Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 20. november 2009 (basert på tall fra uke 46)

1. Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1)20. november 2009 (basert på tall fra uke 46) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

2. Situasjonen i Norge • Forekomsten av influensalignende sykdom som blir registrert på landets legekontor og legevakter var i uke 46 på 11,4 %. • Over 1500 pasienter fikk laboratoriepåvist influensa i uke 46. • 38,2% av laboratorietestene er positive for influensavirus, noe som er en liten økning fra uken før. Alle nærmere identifiserte influensavirus i uke 46 var det nye A(H1N1)-viruset. • Beregninger gjort med en rekke forbehold og anslag, antyder at om lag 680 000 personer kan ha blitt syke med ny influensa A(H1N1) i Norge til nå. • Både forekomsten av influensaliknende sykdom og antallet laboratoriebekreftede sank for landet som helhet fra uke 45 til 46, men økte i region Nord og Midt.

3. Utviklingen i antall som testes og andelen som tester positivt Kilde: FHI/MSIS

4. Andel legekonsultasjoner (%) hvor diagnose ”influensaliknende sykdom” (ILS) ble satt Kilde: FHIs vakttårnsystem (201 legekontorer over hele landet).

5. Alvorlig syke og dødsfall i Norge • 89 personer er innlagt i norske sykehus (pr.181109) hvorav 24 i intensivavdeling • Siden 1. september viser rapportering 916 innleggelser, hvorav 108 i intensivavdeling. • Totalt knyttes A(H1N1) til 23 dødsfall per 20.november 2009. Kilde: Rapportering fra RHF til FHI. For geografisk nedbrutte data, kan FHI kontaktes.

6. Foreløpige undersøkelser av dødsfall • Helsemyndighetene har opprettet et nytt nasjonalt individbasert register over intensivpasienter med influensa A(H1N1). Hensikten er å få bedre kunnskap om sykdomsutvikling i pasientgruppen med alvorlig influensasykdom. • En foreløpig gjennomgang av 15 pasienter • (14 i risikogruppe) som døde viser at: • Fire har fått Tamiflu, langt flere har fått antibiotika • Ingen var vaksinert

7. Funn undersøkelser av virus • Folkehelseinstituttet overvåker og analyserer virus fra mange pasienter • Det er påvist store likheter, men også enkelte mutasjoner i noen av virusene • En spesiell mutasjon er funnet hos to pasienter som er døde, samt hos en pasient med alvorlig influensasykdom. Mutasjonen kan tenkes å påvirke virusets evne til å feste seg dypere ned i luftveien og dermed føre til alvorligere sykdom. • Basert på det vi vet så langt ser det ikke ut til at det muterte viruset sirkulerer i befolkningen • I tillegg er det analysert ca 70 andre virus fra norske pasienter med påvist influensa. • Det er ingen indikasjoner på at denne endringen i viruset betyr noe for effekten av vaksinen eller effekt av antiviralia/Tamiflu

8. Gjeldende planforutsetninger fra 070909 • Det blir trolig flere bølger, kanskje en hovedbølge • Ca 20 % blir syke i hovedbølgen • Sykdomsvarighet 7 dager • Andel syke som kontakter lege 20 % • Andel syke som får utskrevet antiviralia 15 % • Andel syke som legges inn i sykehus 0,6 prosent • Innleggelsesvarighet 5 dager • Andel innlagte som trenger intensivbehandling 20 % • Gjennomsnittlig oppholdstid i intensivavdeling 12 dager • Andel syke som dør 0,05 %

9. Informasjon – Om influensa A(H1N1) • Ny influensa A vil for de fleste av oss være en ubehagelig, men mild sykdom. • Enkelte får komplikasjoner, særlig de som har underliggende sykdom. • Komplikasjoner ser også ut til å forekomme hos noen uten kjent underliggende sykdom. • For noen kan sykdommen føre til dødsfall. • Symptomer på ny influensa A er akutt innsettende feber over 38 grader, hoste, vond hals, kroppsverk, hodepine, frysninger og tretthet. En del får også diaré og oppkast.

10. Informasjon – råd til syke • Befolkningen blir bedt om å følge disse rådene: • Når du er influensasyk - hold deg/barn hjemme til du/de har vært symptomfri i minst 24 timer • For helsepersonell gjelder fremdeles anbefalingen om å holde seg hjemme i 7 dager etter at de er syke. • Hvis du trenger kontakt med helsetjenesten, ta først kontakt via telefon så du ikke smitter andre • Syke kan bruke munnbind når de kommer nær andre, for eksempel hvis de må på sykebesøk. Dette gjelder også friske som kommer nær syke de pleier hjemme. Det er viktig med god hygiene rundt munnbindet. • Personer i risikogruppe som blir syke anbefales Tamiflu-behandling, også forebyggende hvis nærkontakter blir syke. Andre syke kan også bruke Tamiflu for å dempe symptomer og forkorte sykeperiode. Kontakt helsetjenesten hvis: • du føler deg veldig syk • du har symptomer og du selv, eller andre du bor sammen med, tilhører risikogruppene

11. Behandling med antiviralia • Behandling med Tamiflu kan forkorte sykdomsperioden og redusere risikoen for komplikasjoner. • Det er nå innført en midlertidig ordning som også gir farmasøyter i apotek rett til å skrive ut de antivirale legemidlene Tamiflu og Relenza ved levering av et egenmeldingsskjema. • Personer i risikogruppe som har feber og andre symptomer som tørrhoste, muskelsmerte, sår hals eller snue, anbefales å starte behandling med Tamiflu så fort som mulig. • Også personer utenfor risikogruppene som har influensasymptomer kan få behandling med Tamiflu hvis de ønsker det. • Helsemyndighetene anbefaler forebyggende behandling med Tamiflu til personer i risikogruppene dersom noen av deres nærkontakter får influensa. Gravide anbefales Relenza forebyggende. • Hvis Tamiflu-behandling skal ha effekt er det viktig at behandling startes tidlig og innen 48 timer etter første symptomer.

12. Tilbud om vaksinering til alle • Helsemyndighetene anbefaler at hele befolkningen vaksineres mot influensa A(H1N1), etter at risikogruppene har fått tilbud. • Myndighetene har vurdert risiko ved å bli syk av influensa A(H1N1) som større enn risikoen ved å la seg vaksinere. • Det foreligger internasjonale data om at alvorlig sykdom i større grad enn tidligere antatt rammer personer utenfor risikogruppene; en av tre med alvorlig sykdom hadde ikke kjent underliggende sykdom. • Det er ikke mulig å forutse sikkert hvem som får alvorlig sykdom og derfor anbefales vaksinering av alle etter at risikogruppene har fått.

13. Vaksinering – noen presiseringer • Når en har fått vaksine skal en vente i 20 minutter for å fange opp om vedkommende får allergiske reaksjoner. • Vi vet fortsatt lite om varigheten av immunitet etter bare en dose. Det kan derfor fortsatt bli aktuelt å tilby flere i befolkningen en dose til. Endelig beslutning vil bli tatt når det foreligger mer data om effekt og varighet av den første dosen, antagelig i løpet av et par måneder. • Vaksinering anbefales personer fra 6 måneders alder. • Yngre personer skal prioriteres foran eldre fordi de er mer utsatt for smitte. Dette gjelder både blant de som tilhører risikogruppene og de som ikke gjør det. • Det er kommunen som har ansvar for vaksineringen og det er opp til kommunen å involvere bedriftshelsetjenesten i vaksineringen. • Bedriftshelsetjenestens bemanning og roller gjør at det kan være gode grunner for å trekke inn denne ressurs i den pågående massevaksinasjonen. • Det er viktig at kommunen sørger for at alle aktører, særlig innen helsetjenesten, er kjent med kommunens planer for massevaksinasjon.

14. Prioritert rekkefølge for vaksinetilbud • Risikogrupper og helsepersonell har førsteprioritet. Deretter: • Husstandsmedlemmer eller nærkontakter til personer i risikogruppene, særlig dem med økt risiko som ikke er anbefalt vaksine (gravide i 1.trimester og barn under 6 mnd) • Personer med kontakt med svinebesetninger • Ytterligere prioritering er at man vaksinerer de yngste før man gir tilbud til eldre. Tilgangen på vaksiner og befolkningens størrelse vil avgjøre hvor finmasket kommunene velger å gjøre aldersprioriteringene. • Det anbefales at alle får én dose vaksine før noen blir tilbudt dose to. Barn under 10 år og personer med nedsatt immunforsvar bør få tilbud om dose to minst tre uker etter første. Det er ingen hast med å sette dose to.

15. Bivirkninger og vaksine • I vaksinasjonsregistreringsdatabasen er det pr 19.11 registrert satt 500 000 vaksinedoser. Da det tar noe tid fra vaksinedosen er satt til den blir registrert, er det reelle tallet satte vaksinedoser betydelig høyere enn det registrerte. • Legemiddelverket publiserer hver fredag oversikt over meldte bivirkninger. • De mistenkte bivirkningsreaksjonene registrert så langt er vurdert av Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket. • Reaksjonene avviker ikke i vesentlig grad fra bivirkningene som ble observert i kliniske studier og er derfor som forventet. • Nytte-risikoforholdet til Pandemrix er uendret og rapportene innebærer ingen grunn til å endre i norske helsemyndigheters anbefalinger om vaksinasjon.

16. Vaksinedistribusjon • Ved utgangen av uke 47 var ca 1.218 000 vaksinedoser distribuert til kommuner og helseforetak. • 334 kommuner er ferdig med vaksinering av risikogrupper og helsepersonell • I de kommende ukene vil nye vaksineleveranser i all hovedsak sendes til store og mellomstore kommuner. • I uke 47 fikk Norge den største enkeltforsendelsen hittil med 477 000 vaksinedoser, og de vil bli sendt ut til kommunene nå i uke 48. • Med disse dosene skal alle kommuner og bydeler i landet ha fått nok vaksine til minst 29 % av innbyggerne. • Resten av vaksinene blir sendt ut fortløpende fram mot jul. • Folkehelseinstituttet informerer løpende landets kommuner og helseforetak om status for distribusjonen inkludert distribusjonslistene. • Alle ledd i vaksine­distribusjonen – fra produsent til vaksinatør – gjør sitt ytterste for at det blir satt flest mulig vaksinedoser så raskt som mulig.

17. Vaksinekommunikasjon • Det er nylig publisert tekster på www.pandemi.no som støtte til kommunenes arbeid med vaksinasjon av alle. Det sendes også brev om dette til kommunene: • standardtekst til annonse • standardtekst til plakat • standardtekst til nett • ”infolett”, som eventuelt kan skrives ut til publikum • lang tekst ment for nett • Sentrale helsemyndigheter vil i tillegg utarbeide informasjonsfilm som skal minne folk på å ta vaksinen. Det vil også bli annonsert for www.pandemi.no. • Informasjon om vaksinasjon er oversatt til 17 språk: http://www.pandemi.no/pandemi/informasjonsmateriell/informasjonsmateriell_om_vaksinen_og_vaksinering_p__flere_spr_k_595924 • Helsepersonell kan ringe Folkehelseinstituttets vaksinetelefon 21077000 (13-14.30) • Nasjonale helsemyndigheter henviser folk til sin hjemkommunes sentralbord når det gjelder praktiske spørsmål om vaksinasjon (tid, sted etc).

18. Øvrige kommunikasjonstiltak • Nettstedet www.pandemi.no er oppdatert med publikumsinformasjon. • Brosjyrer både om den nye influensaen og om vaksinen fins på 17 språk og er tilgjengelig for nedlasting. • Forrige uke ble det også publisert informasjon om Tamiflu-behandling på 15 språk. • Pandemiinformasjonen har telefonnr: 815 55 015 (Åpent kl.9-15 alle hverdager) • Telefonen gir generell helseinformasjon om den nye influensaen og skal ikke overta helsetjenestens oppgaver. • Mer info på www.pandemi.no

19. Situasjonen internasjonalt (MÅ OPPDATERES jf.FHI-rapport) • Per 9.11.2009 meldes det om ca. 6 100 dødsfall (herunder 401 i EU/EFTA-land) blant om lag 480 000 bekreftede tilfeller fra ca 200 land • Det er fortsatt økende influensaaktivitet på den nordlige halvkule. I Nord-Amerika (USA, Canada og Mexico) er det høy eller økende influensaaktivitet. • Følgende europeiske land rapporterer høy eller middels høy influensaaktivitet: Belgia, Bulgaria, Island, Irland, Italia, Malta, Norge, Nederland, Spania, Storbritannia , Sverige og Tyskland. • Utenfor EU/EFTA rapporteres det økende aktivitet i blant annet Japan, Ukraina, Tyrkia og Russland. • I tropiske områder i Amerika er det fortsatt en del influensa, særlig i Karibia. På den sørlige halvkule er aktiviteten tilbake på normalnivå.