kapittel 5 n verdi og internrente n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kapittel 5: Nåverdi og internrente PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kapittel 5: Nåverdi og internrente

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 56

Kapittel 5: Nåverdi og internrente - PowerPoint PPT Presentation


  • 163 Views
  • Uploaded on

Kapittel 5: Nåverdi og internrente. Hovedmomenter i kapitlet: Beregning av nåverdi (NPV) Økonomisk tolkning av nåverdi Beregning av internrente (IRR) Problemer med internrentemetoden Sammenligning av NPV og IRR Modifisert internrente (MODIR) Verdsetting av obligasjoner.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Kapittel 5: Nåverdi og internrente' - woody


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kapittel 5 n verdi og internrente
Kapittel 5: Nåverdi og internrente
  • Hovedmomenter i kapitlet:
    • Beregning av nåverdi (NPV)
    • Økonomisk tolkning av nåverdi
    • Beregning av internrente (IRR)
    • Problemer med internrentemetoden
    • Sammenligning av NPV og IRR
    • Modifisert internrente (MODIR)
    • Verdsetting av obligasjoner
pengenes tidsverdi og avkastningskrav
En krone i fremtiden er mindre verdt enn en krone i dag på grunn av:

Man taper rente.

Inflasjonenspiser opp pengeverdien.

Risiko.

Pengenes tidsverdi må tas hensyn til i investeringsanalysen ved å diskontere kontantstrømmer med et avkastningskrav som tar hensyn til disse elementene.

Avkastningskrav består av:

Risikofrirente for å ta hensyn til rentetap og inflasjon i pengenes tidskostnad.

Risikopremie for å ta hensyn til risiko.

Pengenes tidsverdi og avkastningskrav
n verdi hvilken kontantstr m
Nåverdi – hvilken kontantstrøm?
  • Nåverdi kan beregnes ut fra flere kontantstrømmer
    • Kontantstrøm til prosjektet (betalinger til kapitalyterne tas ikke med)
    • Kontantstrøm til egenkapitalen (eierne) – viser hva som er igjen til eierne etter at renter og avdrag er betalt
  • Hvis vi bruker prosjektets kontantstrøm, skal avkastningskravet reflektere et veid gjennomsnitt av kostnadene for egenkapital og gjeld
  • Bruker vi kontantstrøm til egenkapitalen, skal egenkapitalkostnad brukes som avkastningskrav
  • Korrekt gjennomført blir nåverdi uansett den samme
hvordan beregne n verdi npv
Hvordan beregne nåverdi (NPV)?
  • Verdien av et prosjekt eller en bedrift er teoretisk lik nåverdien av alle fremtidige kontantstrømmer.
  • La oss bruke følgende symboler:NPV = (netto) nåverdi (Net Present Value)CF0 = investering på tidspunkt 0CFt= prosjektets kontantstrøm på tidspunkt ti = avkastningskrav totalkapitalenn = totalt antall perioder
n verdi beslutningsregel
Nåverdi - beslutningsregel
  • Nåverdi viser aksjonærenes formuesendring dersom et prosjekt gjennomføres
  • Aksepter alle prosjekter med positiv nåverdi, under forutsetning av at:
    • Prosjektene er uavhengige
    • Vi har ubegrenset med kapital
  • Hvis prosjektene ikke er uavhengige men gjensidig utelukkende, velger vi prosjektet med høyest nåverdi
  • Hvis det er begrenset med kapital, må reglene justeres noe – mer om dette i neste kapittel
netto n verdi npv eksempel
Netto nåverdi (NPV) - eksempel
  • En bedrift analyserer et prosjekt med levetid på 3 år
    • Investeringsutgift 10 000 000
    • Omsetning er 7 000 000, 12 000 000 og 9 000 000 i år 1, 2 og 3
    • Lønnskostnader er 25 % av omsetningen, og materialkostnader er 15 % av omsetningen
    • Betalbare faste kostnader er 700 000, 1 200 000 og 900 000 i år 1, 2 og 3
    • Prosjektet skal finansieres med 50 % egenkapital og 50 % gjeld
    • Egenkapitalkostnad er 14 % og gjeldskostnad er 6 %
npv rentetabell 2
NPV – rentetabell 2
  • Det er også mulig å beregne NPV ved hjelp av rentetabell 2:
n verdi av egenkapitalen
Nåverdi av egenkapitalen
  • Vi kan også beregne NPV av kontantstrømmen til egenkapitalen og bruke egenkapitalens avkastnings-krav på 14 %
  • For å få konsistente verdier, må egenkapitalandelen i prosjektet hele tiden utgjøre 50 % av prosjektets markedsverdi
as trevare kontantstr m og npv
AS Trevare – kontantstrøm og NPV

Eierne har oppnådd en avkastning på 15 %, plusskr 913 439, regnet i dagens verdi. Formuesøkningener kr 913 439

n verdibegrepet
Nåverdibegrepet

Man kan ta opp et lån på kr 3 715 939, av dette setteskr 2 802 500 i prosjektet og det resterende kr 913 439kan disponeres av aksjonærene (formuesøkning = NPV)

Kontantstrøm fra prosjektet kan tilbakebetale lånet med15 % rente (= avkastningskravet)

annuitetsmetoden
Annuitetsmetoden
  • Nåverdi (NPV) er nåverdien i løpet av hele prosjektets levetid
  • Nåverdi pr. år i levetiden betegnes årlig nåverdiannuitet
  • Et prosjekt er lønnsomt hvis den årlige kontantstrømmen overskrider årlig kapitalforbruk + renter, og differansen kalles nåverdiannuitet
  • Årlig kapitalforbruk + renter:

Lønnsomt hvis

eksempel annuitetsmetoden
Eksempel - annuitetsmetoden

Er prosjektet lønnsomt hvis avkastningskravet er 15 %

Hva er prosjektets nåverdi og den årligenåverdiannuiteten?

annuitetsmetoden1
Annuitetsmetoden
  • Årlig kapitalforbruk + renter for anleggsmidlene er dermed 1 000 000 • 0,4380 = 438 000
  • Årlig nåverdiannuitet = 450 000 – 438 000 = 12 000
  • Prosjektets nåverdi kan vi finne slik:
    • NPV = - 1 000 000 + (450 000 • A3,15) =- 1 000 000 + (450 000 • 2,2832) = 27 440
  • Sammenheng mellom årlig nåverdiannuitet og nåverdi:
    • NPV = 12 000 • A3,15 = 12 000 • 2,2832 = 27 440
internrentemetoden irr
Internrentemetoden (IRR)
  • Internrenten (IRR) er et relativt avkastningsmål og viser hvilken avkastning (%) som oppnås på kapitalen som er investert i prosjektet
  • Prosjekt er lønnsomt hvis IRR > avkastningskrav
  • IRR er definert som det avkastningskravet som gir nåverdi lik0:

Intuitivt er det kanskje enklere å forholde seg til et

relativt avkastningsmål (%) enn et absolutt lønnsomhets- mål som NPV, men det kan være enkelte problemer med IRR metoden (som vi skal komme tilbake til om litt)

internrente eksempel to perioder
Internrente – eksempel to perioder
  • Anta at vi har et prosjekt som medfører en investeringsutgift på 100, og årlig kontantstrøm på 60 i 2 år
  • IRR kan finnes vha abc-regelen, men ofte enklere å finne fra følgende uttrykk:
n verdi ved ulike avkastningskrav
Nåverdi ved ulike avkastningskrav

Fra tabellen ser vi at nåverdien går fra positiv til negativ mellom 12 % og 14 %, internrenten er derfor mellom 12 % og 14 %

internrente annuitet
Internrente - annuitet
  • Dersom kontantstrømmen er en annuitet, kan internrenten finnes enklere ved hjelp av annuitetsfaktoren A
  • Eks et prosjekt med investeringsutgift kr 29 900, gir årlig kontantstrøm 10 000 i 5 år
  • 29 900 = 10 000 • A5,IRR, dvs A5,IRR = 29 900/10 000 = 2,99
  • Fra rentetabell 3 ser vi at dette tilsvarer en rente på 20 %
beregning av internrente
Beregning av internrente
  • Hvis kontantstrømmen strekker seg over flere enn to perioder, er det normalt ikke mulig å beregne internrenten direkte
  • Vi kan da:
    • Bruke finansiell kalkulator eller regneark
    • Interpolere evt bruke nåverdiprofil
    • Prøve og feile, som kan være litt arbeidskrevende i starten, men øvelse gjør mester!
problemer med internrentemetoden
Problemer med internrentemetoden
  • Internrente metoden gir som regel korrekte signaler om lønnsomhet, men problemer kan oppstå bl.a. i forbindelse med
    • Gjensidig utelukkende prosjekter
    • Kontantstrøm skifter fortegn mer enn en gang
    • Det er begrenset med kapital
    • Ulik levetid
gjensidig utelukkende investeringer
Gjensidig utelukkende investeringer
  • Gjensidig utelukkende prosjekter er prosjekter hvor man bare kan gjennomføre ett av flere mulige prosjekter.
  • I eksemplet under gir NPV (10 %) og IRR metoden ulik rangering av to ettårige prosjekter A og B:
differanseinvestering
Differanseinvestering
  • Finn prosjektet som gir størst ”netto” kontantstrøm
    • A: - 200 000 + 260 000 = 60 000
    • B: - 400 000 + 500 000 = 100 000
  • Ta kontantstrømmen til prosjektet med størst positiv kontantstrøm (B) og trekk fra kontantstrømmen fra det andre prosjektet (A)
  • Denne kontantstrømmen (B - A) kaller vi differanseinvesteringen
differanseinvestering1
Differanseinvestering
  • Beregn differanseinvesteringens internrente
  • Hvis differanseinvesteringens internrente er større enn avkastningskravet, velges det største prosjektet. Hvis ikke, det minste.

Vi velger B, siden differanseinvesteringens internrente er høyere enn avkastningskravet

prosjekter med ulik levetid
Prosjekter med ulik levetid
  • Prosjekt C og D har ulik levetid, og ulik rangering mellom NPV og IRR metoden. Prosjekt D er mest lønnsomt, siden NPV er høyest
fortegnskifte i kontantstr m
Fortegnskifte i kontantstrøm
  • Et prosjekt har en kontantstrøm med to fortegnskift:
flere internrenter
Flere internrenter

IRR2 = 431%

IRR1 = -5,8%

modifisert internrente modir
Modifisert internrente (MODIR)
  • Et problem med internrente metoden er forutsetningen om at frigjort kapital kan plasseres til en avkastning til internrenten
  • Et alternativ til IRR er modifisert internrente (MODIR), hvor man selv kan spesifisere avkastning på frigjort kapital
    • Beregn prosjektets terminalverdi eller sluttverdi (FV) ved å finne sluttverdien til alle kontantstrømmene etter år 0. Vi bruker en rentesats lik avkastningskravet når sluttverdiene skal beregnes.
    • Deretter finner vi hvilken rente den totale sluttverdien må diskonteres med, for at den skal bli lik investeringsutgiften. Denne rentesatsen er den modifiserte internrenten.
verdsetting av obligasjoner
Verdsetting av obligasjoner
  • En obligasjon er et verdipapir som viser at eieren har lånt ut penger
  • Obligasjoner utstedes både av privat og offentlige foretak
  • Obligasjoner er ofte utstedt med et fast beløp (pålydende), og en fast rente (kupongrente)
obligasjoner
Obligasjoner
  • Obligasjoner er omsettelige verdipapirer og omsettes på børsen
  • Obligasjonskurs er lik nåverdien av kontantstrømmen (rentebetalinger og pålydende)
  • Risiko ved obligasjonsinvesteringer
    • Kredittrisiko (kun private foretak)
    • Kursrisiko (alle obligasjoner)
norske statsobligasjoner
Norske statsobligasjoner

Effektiv rente (internrente) er avkastning som oppnås dersom en investor sitter med obligasjonen til forfall. Betegnes ofte som YTM – Yield to Maturity. YTM må tolkes med varsomhet.

spotrenter og ytm
Spotrenter og YTM
  • Renter som starter i dag og som løpet en bestemt tid inn i fremtiden kalles for spotrenter
  • Renter som starter å løpe en gang i fremtiden og løper i en bestemt periode kalles for terminrenter
  • Spotrentene på et gitt tidspunkt kalles rentenes terminstruktur
eksempel obligasjonsl n alle med p lydende kr 1 000
Eksempel – obligasjonslån, alle med pålydende kr 1 000

Hva er kupongrente på obligasjonene ?

A, B og C er 7 %, D er 4 % og E = 11 %

Nåverdi (kurs) finnes ved å diskontere kontant-strømmen med YTM.

obligasjonskurser
Obligasjonskurser
  • Anta at spotrentene for 1, 2 og 3 år er henholdsvis 6 %, 7 % og 8 %. Vi kan også finne obligasjonskurs slik:
rentenes terminstruktur 17 februar 2011
Rentenes terminstruktur 17. februar 2011
  • Rentekurven er som regel positivt stigende (premium market), men den kan også være fallende, flat eller pukkelformet
  • Teorier om rentekurvens form:
    • Renteforventning
    • Likviditetspremie
    • Markedssegmentering
  • Rentekurven ligger ikke fast og kan skiftes opp og ned og endre helning, som gir opphav til renterisiko
spotrenter og terminrenter eksempel 1
Spotrenter og terminrenter Eksempel 1
  • Terminrentene er ikke direkte kjent, men de kan beregnes
  • Anta at du har følgende muligheter
    • Plassere kr 1 000 til fast rente i 2 år, rente 7 % p.a., eller
    • Plassere kr 1 000 først i 1 år, rente 6 %, deretter plasseres rente og innskudd 1 år til, til den renten som da måtte gjelde
eksempel 1
Eksempel 1
  • Alternativene må være likeverdige, det vil si at:
    • 1 000 • 1,072 = 1 000 • 1,06 • (1 + 1f2)
    • 1 144,90 = 1 060 • (1 + 1f2)
    • 1 + 1f2 = 1 144,90/1 060 = 1,08009, dvs.1f2 = 8 %
    • Terminrenten fra år 1 til 2 er altså 8 %
spotrenter og terminrenter eksempel 2
Spotrenter og terminrenter – Eksempel 2
  • Anta at du har følgende muligheter
    • Plassere kr 1 000 til fast rente i 3 år, rente 8 % p.a., eller
    • Plassere kr 1 000 først i 2 år, rente 7 %, deretter plasseres rente og innskudd 1 år til, til den renten som da måtte gjelde
eksempel 2
Eksempel 2
  • Alternativene må være likeverdige, det vil si at:
    • 1 000 • 1,083 = 1 000 • 1,072 • (1 + 2f3)
    • 1 259,71 = 1 144,90 • (1 + 2f3)
    • 1 + 2f3 = 1 259,71/ 1 144,90 = 1,10028, dvs. 2f3 = 10 %
    • Terminrenten fra år 2 til 3 er altså 10 %
kursrisiko durasjon
Kursrisiko - durasjon
  • Hvis rentenivået øker, faller kursen, og omvendt øker kursen hvis renten faller
  • Hvor følsom kursen er for endringer i renten kalles for obligasjonens durasjon
  • Anta at spotrentene i eksemplet øker med 1 %-poeng, dvs. til 7 %, 8 % og 9 % - hvordan påvirkes kursene?
durasjon effektiv l petid
Durasjon (effektiv løpetid)
  • Macaulays durasjon kan beregnes slik:
modifisert durasjon volatilitet
Modifisert durasjon (volatilitet)
  • Det er ofte hensiktsmessig å beregne såkalt modifisert durasjon eller volatilitet. Volatiliteten viser hvor følsom obligasjonens verdi er for endringer i rentesatsen
  • Volatilitet er definert slik:
  • For obligasjon C og D fant vi at durasjonen er henholdsvis 2.80 og 2.88, mens yield er henholdsvis 7,91 % og 7,94 %. Volatiliteten blir da:C: 2.80/1,0791 = 2.60 D: 2.88/1,0794 = 2.67Øker yield med 1 %, faller verdien med henholdsvis 2,60 % og 2,67 % (tilnærmet)
volatilitet
Volatilitet
  • Hvordan endres verdien på obligasjon C og D hvis yield endres med + 0,5 % og – 0,5 %
hva p virker durasjonen
Hva påvirker durasjonen?
  • Jo større de periodiske kontantstrømmene er i forhold til de totale kontantstrømmene, jo kortere er durasjonen. En økning i kupongrenten vil derfor redusere durasjonen (kupong effekten), og omvendt vil en reduksjon i kupongrenten øke durasjonen.
  • Hvis antall tidsperioder økes, økes durasjonen, andre forhold like.
  • Durasjonen reduseres hvis diskonteringssatsen reduseres, og omvendt økes durasjonen hvis diskonteringssatsen økes