1 / 43

Kapittel 10: Investeringer og skatt

Kapittel 10: Investeringer og skatt . I dette kapitlet skal vi se på lønnsomhetsanalyser hvor vi også tar hensyn til skatt Norske skatter - en kort oversikt Lønnsomhet av finansinvesteringer etter skatt Lønnsomhet av realinvesteringer etter skatt Lønnsomhet for egenkapital etter skatt.

raja
Download Presentation

Kapittel 10: Investeringer og skatt

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 10: Investeringer og skatt • I dette kapitlet skal vi se på lønnsomhetsanalyser hvor vi også tar hensyn til skatt • Norske skatter - en kort oversikt • Lønnsomhet av finansinvesteringer etter skatt • Lønnsomhet av realinvesteringer etter skatt • Lønnsomhet for egenkapital etter skatt

  2. Norske skattesatser 2013 - 2014

  3. Finansinvesteringer • Eksempler på finansinvesteringer • Bankinnskudd • Aksjer og aksjefond • For de fleste banklån/innskudd har vi at: • r = p • (1 - s), hvor r = rente etter skatt, p = rente før skatt, og s = skattesatsen på alminnelig inntekt; 28 % • Hvis p = 8 %, blir r = 8 • (1 - 0,28) = 5,76% • Ved sparing i aksjer/aksjefond og ved realinvesteringer vil denne sammenhengen som regel ikke holde • Vi skal nå se på skattlegging av aksjesparing

  4. Avkastning og skatt på aksjer • En investor som anskaffer en aksje, kan i prinsippet tjene penger dersom følgende skjer: • Aksjekursen stiger, og investoren realiserer med gevinst. • Selskapet betaler ut dividende (utbytte). • Aksjonærmodellen for personlige skatteytere og fritaksmodellen for selskapsaksjonærer • Fra 2006 er det en viss skattlegging av aksjeutbytte for personlige investorer (aksjonærmodellen) • Selskapsaksjonærer skattlegges ikke (fritaksmodellen), men i 2008 ble det innført en skatt på 3%

  5. Aksjonærmodellen – en viss skattlegging • Modellen legger opp til at det bare er utbytte og gevinster som overstiger en viss avkastning, som skal beskattes på aksjonærens hånd. • Dersom utbytte overstiger en avkastning tilsvarende kostpris ● risikofri rente, vil den overskytende delen bli beskattet på aksjonærens hånd med 28%. Den risikofrie renten settes lik rente på statskasseveksler etter skatt. • Ved beregning av skattepliktig utbytte/gevinst benyttes begrepene "skjermingsgrunnlag", "skjermingsrente" og "skjermingsfradrag".

  6. Aksjonærmodellen - eksempel • Du investerer for kr 5 000 i en aksje tidlig i år 1, og at du selger aksjen for kr 6 000 i løpet av år 4. Du eier altså ikke aksjen den 31.12 år 4, slik at det blir ikke noe skjermingsfradrag da. • Vi antar at skjermingsrenten etter skatt er 4 %, og du mottar aksjeutbytte for år 1, 2 og 3 som vist under:

  7. Aksjonærmodellen - eksempel

  8. Aksjonærmodellen - eksempel

  9. Realinvesteringer etter skatt • Vi har tidligere sett bort fra avskrivninger fordi de ikke medførte utbetaling • I en etter skatt kalkyle blir avskrivningene relevante fordi de påvirker resultat og dermed kontantstrømmen gjennom ilignet skatt • Vi skal alltid forutsette at en bedrift er i skatteposisjon totalt, slik at avskrivningene blir effektive • Vi må derfor: • Beregneresultatbudsjett for å finne skatt • Korrigere for avskrivningene for å finne kontantstrømetter skatt

  10. Avskrivninger • Skattemessige avskrivninger skal gjøres etter saldometoden, mens lineære avskrivninger ofte er best egnet bedriftsøkonomisk. • Vi skal som en innledning først se på lineære avskrivninger, og deretter saldoavskrivninger. • Eksempel: • En entreprenør kjøper en brukt lastebil for kr 300 000. • Levetiden er 3 år, og bilen avskrives lineært medkr 100 000 pr. år • På grunn av bilkjøpet sparer entreprenøren utgifter til transport med kr 140 000 i år 1 og 2, og kr 149 000 i år 3. • Skattesatsen er 28 %, avkastningskravet før og etter skatt hhv 0,10 (10 %) og 0,07 (7 %).

  11. Nåverdi før og etter skatt

  12. Internrente etter skatt • Internrente (r) etter skatt finnes med følgende uttrykk: Internrenten etter skatt kan finnes enten ved interpolering eller ved prøving og feiling til å være 14,7 %, mens den var 20 % før skatt. Avkastningen er redusert med (0,20 - 0,147)/0,20 = 0,265 dvs. med 26,5 %. Den effektive skattesatsen er dermed 26,5 %.

  13. Gjeldende saldosatser 2013-2014

  14. Saldoavskrivninger • Vi innfører følgende symboler • Anskaffelseskostnad anleggsmiddel: AM0 • Saldoavskrivningssats: a • Årets avskrivningsbeløp: AVt • Restverdi: RVt

  15. Saldoavskrivninger, talleks. IB = 100 000, a = 30 % Restverdi kan også finnes slik: RVt = AM0 • (1 – a)t

  16. Saldoavskrivninger, talleks. IB = 100 000, a = 30 %

  17. Saldoavskrivninger - geometrisk rekke • Saldoavskrivninger er en geometrisk rekke eller en uendelig vekstrekke, hvor nåverdi kan beregnes enkelt (anta avkastningskrav k = 7 %) • I mange sammenhenger er det tidsbesparende å utnytte dette og beregne nåverdi av avskrivningene og nåverdi av spart skatt pga. avskrivningene isolert

  18. Kontantstrøm etter skatt - saldoavskrivninger a = 0,2 (dvs 20 %) Restverdien vil fortsatt kunne avskrives etter det 3. året.

  19. Nåverdi etter skatt • Nåverdi etter skatt kan generelt finnes med følgende uttrykk:

  20. Nåverdi etter skatt -alternativ beregning

  21. Nåverdi etter skatt, forts. • Summen av skattereduksjonene på grunn av avskrivningene kan med fordel samles i ett ledd. Nåverdi etter skatt kan vi finne slik:

  22. Nåverdi etter skatt - eksempel

  23. Nåverdi etter skatt, nytt eksempel • 5-årig prosjekt med investeringsutgift 2,5 millioner • 20 % avskrivningssats, ingen salgsverdi ved avslutning • Omsetningen er budsjettert slik: • År 1: 1 500 000 • År 2: 1 500 000 • År 3: 3 500 000 • År 4: 3 500 000 • År 5: 3 000 000 • Variable kostnader utgjør 50 % av omsetningen, betalbare faste kostnader er kr 400 000 årlig • Avkastningskrav etter skatt er 7 % • Hva er nåverdi etter skatt?

  24. Eksempel – nåverdi etter skatt Uavskrevet restverdi etter år 5: 2 500 000 ● 0,85 = 819 200

  25. Enklere å samle spart skatt pgaavskr.

  26. Salg av anleggsmidlerSaldogruppe a – d og j

  27. Nåverdi etter skatt - salgssummen nedskrives på saldo PV CF etter skatt, utenkorreksjon for skatte-effekt avskrivninger PV salg anleggsmiddel PV spart skatt pga. avskrivninger PV økt skatt pga. ned-skriving på saldo og redusert avskr. grunnlag

  28. Eksempel 1: AS Cycle

  29. AS Cycle: nåverdi etter skatt

  30. Eksempel 2: AS Trevare (k = 0.11)

  31. Lønnsomhet etter skattSaldogruppe e - i • Ikke svært forskjellig fra gruppe a – d og j • Mest lønnsomt å skrive ned på saldo, men gjenværende negativt eller positivt beløp overføres til særskilt gevinst og tapskonto for videre inntekts- eller fradragsføring. • Er gevinst og tapskontoen positiv ved årets utgang, skal gjenværende saldo skal inntektsføres med minst 20 %, er den negativ kan inntil 20 % føres til fradrag.

  32. Nåverdi etter skatt – saldogruppe e - i Samme eksempel som AS Cycle, men antar a = 14 % (e)

  33. Nåverdi etter skatt – saldogruppe e - i

  34. Internrente etter skatt Husk at internrente er den rente som gir nåverdi lik 0. Internrente etter skatt kan finnes fra følgende uttrykk Dette uttrykket er en sirkelreferanse som det ikke alltid er enkelt å løse, men vi kan beregne nåverdi ved ulike avkastningskrav og interpolere

  35. Internrente og interpolering

  36. Nåverdi av skatt som er spart pga. avskrivninger

  37. Internrente etter skatt

  38. Lønnsomhet egenkapital etter skatt • I noen sammenhenger er det aktuelt å budsjettere kontantstrømmen som tilfaller eierne, dvs. en totale kontantstrømmen fratrukket • R = renter • AD = avdrag • I en etter skatt kalkyle må det tas hensyn til at rentene er fradragsberettiget ved skatteberegningen.

  39. Kontantstrøm til egenkapitalen s+ s AV – (AD + R)

  40. Eksempel - EK analyse

  41. Renter annuitetslån

  42. Kontantstrøm til egenkapitalen før skatt

  43. Egenkapitalavkastning etter skatt

More Related