1 / 51

Joseph Haydn 1732-1809

Joseph Haydn 1732-1809. Mål med dette kurset:. Mål med dette kurset:. Få et inntrykk av bredden og spennet i Haydns musikk, forhåpentligvis også verdsette noe av den. Mål med dette kurset:. Få et inntrykk av bredden og spennet i Haydns musikk, forhåpentligvis også verdsette noe av den

tori
Download Presentation

Joseph Haydn 1732-1809

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Joseph Haydn 1732-1809

  2. Mål med dette kurset:

  3. Mål med dette kurset: • Få et inntrykk av bredden og spennet i Haydns musikk, forhåpentligvis også verdsette noe av den

  4. Mål med dette kurset: • Få et inntrykk av bredden og spennet i Haydns musikk, forhåpentligvis også verdsette noe av den • Forstå hvorfor Haydns biografi er en av de mest interessante i vestlig kulturhistorie

  5. Mål med dette kurset: • Få et inntrykk av bredden og spennet i Haydns musikk, forhåpentligvis også verdsette noe av den • Forstå hvorfor Haydns biografi er en av de mest interessante i vestlig kulturhistorie • Krever en evne og vilje til å lytte på en annerledes måte

  6. Mål med dette kurset: • Få et inntrykk av bredden og spennet i Haydns musikk, forhåpentligvis også verdsette noe av den • Forstå hvorfor Haydns biografi er en av de mest interessante i vestlig kulturhistorie • Krever en evne og vilje til å lytte på en annerledes måte • Krever en interesse for litt andre spørsmål og problemstillinger enn musikkhistorieforskningen tradisjonelt har operert med

  7. Joseph Haydn: Symfoni nr. 6 ”Le Matin” (1761) • Første symfoni i en trilogi som skildrer de ulike tidene på dagen (nr. 7 C-dur ”Le Midi”, nr. 8 G-dur ”Le Soir”) • Antagelig de første symfoniene Haydn komponerte for fyrst Paul Anton Esterházy, som angivelig selv foreslo dette temaet for Haydn

  8. Joseph Haydn:”In vollem Glanze steiget jetzt die Sonne strahlend auf”, fra oratoriet Skapelsen (1798) • Verket som i størst grad sikret Haydn status som symbol på tyske verdier og kulturell identitet

  9. Hvem var Haydn?

  10. Hvem var Haydn? Aktiv som komponist over en periode på over 50 år (fra slutten av 1740-tallet til 1803)

  11. Hvem var Haydn? Aktiv som komponist over en periode på over 50 år (fra slutten av 1740-tallet til 1803) Over 100 symfonier, over 60 klaversonater, 70-talls strykekvartetter, 170 verker for baryton, etc.

  12. Hvem var Haydn? Aktiv som komponist over en periode på over 50 år (fra slutten av 1740-tallet til 1803) Over 100 symfonier, over 60 klaversonater, 70-talls strykekvartetter, 170 verker for baryton, etc. Levde i en tid preget av omfattende politiske og kulturelle endringer (f.eks. den franske revolusjon)

  13. Hvem var Haydn? Aktiv som komponist over en periode på over 50 år (fra slutten av 1740-tallet til 1803) Over 100 symfonier, over 60 klaversonater, 70-talls strykekvartetter, 170 verker for baryton, etc. Levde i en tid preget av omfattende politiske og kulturelle endringer (f.eks. den franske revolusjon) Oppnådde en berømmelse og kulturell status som var ny i musikkhistorien

  14. Georg August Griesinger: Biographische Notizen über Joseph Haydn, Leipzig: 1810. Joseph Haydn har avsluttet sin ærefulle løpebane. Gjennom hans død lider Tyskland et nasjonalt tap, for Haydn var grunnlegger av en ny epoke innenfor musikken. Klangen av hans universelt forståelige harmonier har styrket utlandets aktelse for den tyske kunstbegavelse mer enn all vår litteratur tilsammen. Haydns kvartetter og symfonier, hans oratorier og kirkemusikk, behager like mye ved Donau som ved Themsen, ved Seinen som ved Neva, ja, de aktes like mye på den andre siden av havene som i vår verdensdel.

  15. Joseph Haydn:Missa Brevis F-dur, Kyrie (Wien, ca. 1749) • 2 S, 4 vv, 2 vn, org • S. Gritton (s) et.al, Collegium Musicum 90, R. Hickox, 09.1998 (studio)

  16. Joseph Haydn:Missa Bb-dur (”Harmoniemesse”), Kyrie, (Wien 1802) • S, A, T, B, 4vv, fl, 2 ob, 2 cl, 2 bn, 2 hn, 2 tpt, timp, str, bc (org) • J. lynn (s) et.al., Monteverdi Ch., English Baroque Soloists, J. E. Gardiner • ”symfonisk” stil

  17. Joseph Haydn:Divertimento G-dur (Wien ca. 1758) • Christine Schornsheim, cembalo (William Dowd, rekonstruksjon basert på historiske modeller)

  18. Joseph Haydn: Klaversonate Ess-dur, Hob. XVI 52 (London, 1795) • Christine Schornsheim, hammerklaver (Broadwood, 1804)

  19. Joseph Haydn: Symfoni nr. 1 D-dur(Wien, ca. 1757) • 2 ob, 2 hn, str • The Academy of Ancient Music, Christopher Hogwood (dir.)

  20. Joseph Haydn: Symfoni nr. 104 D-dur(London, 1795) • 2 fl, 2 ob, 2 cl, 2 bn, 2 hn, 2 tpt, timp, str • Orchestra of the 18th Century, Franz Brüggen (dir.)

  21. Det ”tradisjonelle” bildet

  22. Det ”tradisjonelle” bildet ”Symfoniens og strykekvartettens far”

  23. Det ”tradisjonelle” bildet • ”Symfoniens og strykekvartettens far” • Den første ”wienerklassiker”

  24. Det ”tradisjonelle” bildet • ”Symfoniens og strykekvartettens far” • Den første ”wienerklassiker” • Forløper for Mozart og Beethoven

  25. Det ”tradisjonelle” bildet • ”Symfoniens og strykekvartettens far” • Den første ”wienerklassiker” • Forløper for Mozart og Beethoven • Grunnlegger av noe som senere ble fullbyrdet av andre komponister; moderne i form men gammeldags i innhold

  26. Den ”nye” Haydnforsknignen • Komponisten fortolkes på grunnlag av sin egen kulturelle kontekst

  27. Den ”nye” Haydnforsknignen • Komponisten fortolkes på grunnlag av sin egen kulturelle kontekst • Et mer komplekst og flerdimensjonalt bilde av Haydns personlighet

  28. Den ”nye” Haydnforsknignen • Komponisten fortolkes på grunnlag av sin egen kulturelle kontekst • Et mer komplekst og flerdimensjonalt bilde av Haydns personlighet • Større bredde av musikalske sjangre (kirkemusikk og opera)

  29. Den ”nye” Haydnforsknignen • Komponisten fortolkes på grunnlag av sin egen kulturelle kontekst • Et mer komplekst og flerdimensjonalt bilde av Haydns personlighet • Større bredde av musikalske sjangre (kirkemusikk og opera) • Målet er å på ny erfare musikken på dens egne premisser

  30. Leon Botstein: ”Når vi forsøker å forstå Haydn fra 1700-tallets perspektiv i stedet for 1800-tallet, forstår vi raskt at Haydns musikk for sin samtids lyttere formidlet alvor, filosofisk dybde, lidenskap og kompleks skjønnhet.”

  31. ”Kunstmusikk før ca. 1800”

  32. ”Kunstmusikk før ca. 1800” • Forestillingen om ”vestlig kunstmusikk” oppstår rundt 1800

  33. ”Kunstmusikk før ca. 1800” • Forestillingen om ”vestlig kunstmusikk” oppstår rundt 1800 • Uttrykket ”kunstmusikk før 1800” innebærer en retrospektiv omtolkning

  34. ”Kunstmusikk før ca. 1800” • Forestillingen om ”vestlig kunstmusikk” oppstår rundt 1800 • Uttrykket ”kunstmusikk før 1800” innebærer en retrospektiv omtolkning • Mye av musikken Haydn komponerte svarer dårlig til dette begrepet

  35. ”På vei mot den wienerklassiske kvartettstil” • Teleologisk perspektiv på stilistisk utvikling • Reduserer Haydns tidlige musikk til ufullkomne forstadier • Gjør det vanskelig å forstå de tidlige verkene på deres egne premisser

  36. James Webster: ”Forestillingen om ’klassisk stil’ er i forbindelse med Haydn anakronistisk, og både forfalsker det essensielle i hans musikk og villeder oss når det gjelder Haydns kunstneriske utvikling. I tillegg forhindrer den en verdsettelse av hans mesterskap før 1781 og utenfor de ”sentrale” instrumentalsjangrene. På det historiografiske plan er den beslektede forestillingen om ”wienerklassisisme” like problematisk. Begge begreper fører med seg skjulte og primært konservative ideologiske implikasjoner for analyse og historiske studier.”

  37. Haydns karriere • 1740-tallet (tenårene): Korsanger og -solist ved St. Stefansdomen i Wien • 1750-tallet: ”Frilans” musiker, musikklærer og komponist i Wien • 1761-1790: Kapellmester for Esterházy-fyrstene • 1791-95: Oppholder seg i London, komponerer bl.a. sine siste symfonier og feires som ”musikkens Shakespeare” • 1795-1809: Bor i Wien, feires som internasjonal kjendis og nasjonal heltefigur

  38. Haydns fødested

  39. St. Stefansdomen, Wien ca. 1700

  40. Johann Joseph Fux (1660-1741): Stabat Mater • Hoffkomponist i Wien • Forfatter av kontrapunktlæreboken Gradus ad Parnassum, som Haydn studerte inngående på 1750-tallet • Fux’ kirkemusikk ble mye fremført ved St. Stephansdomen i perioden hvor Haydn var sanger

  41. Haydns karriere ca. 1749-61

  42. Haydns karriere ca. 1749-61 • Frilansmusiker, musikklærer og komponist

  43. Haydns karriere ca. 1749-61 • Frilansmusiker, musikklærer og komponist • Øke sin kapital (Bourdieu)

  44. Haydns karriere ca. 1749-61 • Frilansmusiker, musikklærer og komponist • Øke sin kapital (Bourdieu) • Økonomisk kapital (frilansjobbing)

  45. Haydns karriere ca. 1749-61 • Frilansmusiker, musikklærer og komponist • Øke sin kapital (Bourdieu) • Økonomisk kapital (frilansjobbing) • Kulturell kapital (selvstudier av Fux’ og Matthesons lærebøker)

  46. Haydns karriere ca. 1749-61 • Frilansmusiker, musikklærer og komponist • Øke sin kapital (Bourdieu) • Økonomisk kapital (frilansjobbing) • Kulturell kapital (selvstudier av Fux’ og Matthesons lærebøker) • Sosial kapital (knyttet kontakter med Metastasio, Porpora)

  47. Haydns karriere ca. 1749-61 • Frilansmusiker, musikklærer og komponist • Øke sin kapital (Bourdieu) • Økonomisk kapital (frilansjobbing) • Kulturell kapital (selvstudier av Fux’ og Matthesons lærebøker) • Sosial kapital (knyttet kontakter med Metastasio, Porpora) • Symbolsk kapital (summen av det som gir fortrinn foran de andre aktørene på samme felt)

  48. Joseph Felix von Kurz (1715-84) • ”Bernardon” • Samarbeidet med Haydn om komedien ”Den krumme djevel” (”Der krumme Teufel”) på 1750-tallet

  49. Ca. 1757-61 • Kapellmester hos grev Morzin • Komponerte trolig mest instrumentalmusikk • Kanskje rundt 13-14 symfonier

  50. Joseph Haydn: Symfoni nr. 4 D-dur, 2. sats Andante (ca. 1757-60) • The Academy of Ancient Music, C. Hogwood, 07.1990 (studio)

More Related