Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Klima for klimaplanlegging! Innlegg på KOMMUNESTRATEGIKONFERANSEN 2009 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Klima for klimaplanlegging! Innlegg på KOMMUNESTRATEGIKONFERANSEN 2009

Klima for klimaplanlegging! Innlegg på KOMMUNESTRATEGIKONFERANSEN 2009

88 Views Download Presentation
Download Presentation

Klima for klimaplanlegging! Innlegg på KOMMUNESTRATEGIKONFERANSEN 2009

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Klima for klimaplanlegging! Innlegg på KOMMUNESTRATEGIKONFERANSEN 2009 Rica Sunnfjord Hotell, Førde Torsdag 12. februar 2009 Carlo Aall caa@vestforsk.no

  2. Kva skal eg seie noko om? • Kva er klimautfordringa? • Korleis kan vi tilnærme oss klimautfordringa? • Kva kan kommunal planlegging bidra med i dette? • OBS Beklager språkblanding!

  3. 1) Kva er klimautfordringa?

  4. Klimautfordringa • Følgjande er det no etablert brei politisk semje om • Menneskeskapte utslepp har ei avgjerande rolle i den pågåande klimaendringa • Vi må unngå meir enn 2 grader global oppvarming i forhold til dagens temperatur for å unngå dramatiske konsekvensar av klimaendringar • Vi må uansett tilpasse oss klimaendringar – også i Noreg – sjølv om vi klarar 2 gradarsmålet • For å halde 2 gradarsmålet må den rike del av verda redusere utsleppa med opp mot 80% innan 2030 • Energiforbruket globalt må halde fram med å auke for å gje rom for auka materiell levestandard i den fattige del av verda • Teknologiske tiltak kan løyse klimaproblema • Forbruket i den rike verda kan halde fram om lag som før • Fagleg usikkerheit • Klarer teknologiske tiltak (pkt 6) å løyse både (4) og (5)? • Er det realistisk å tru at vi klarer 2 gradsersmålet (pkt 2)? • Om ikkje det er tilfelle, inneber det at vi truleg må gjere noko også med vårt forbruk (pkt 7)!

  5. Statlig klimapolitikk Barne- og Likestillingsdep., FIVH, noen foregangskommuner Miljøbevegelsen Hvordan tilpasse seg til lokale ”dramatiske” klimaendringer? Hvordan tilpasse seg til lokale ”gradvise” klimaendringer? ”Beredskaps-Norge” Ingen? Spredt på en rekke departementer Den oppdelte klimapolitikken: også ei utfordring!

  6. Krav om lokal energiutgreiing • Forankra i energilova Nettselskapa • Er pålagt ei årleg kartlegging av energiforbruk og potensiale for produksjon av ny fornybar energi lokalt • Ingen koplingar til klimagassutslepp eller klimasårbarheit/-tilpassing Krav om klima-ROS • Venteleg forankra i planlova Fylkesmannen/DSB • Kommunekurs i klimatilpassing (NUSB) • Arealplanar utan klima-ROS vert sendt i retur • Ingen koplingar til klimagassutslepp eller energi OG den fragmenterte staten …..

  7. Fra Lavutslipp til post carbon society (-100%) Fra Kyoto- til Lavutslipps-samfunnet (-50%) Avviklingshorisont Omstillingshorisont Sårbarhet i forhold til klimapolitikken ? Grønnlandsisen smelter + 2 grader Sårbarhet i forhold til klimaet Klima: kor stort er endringsbehovet? Avvikling av berørte samfunn Omstilling av berørte samfunn Justering av berørte samfunn ?

  8. 2)Korleis kan vi tilnærme oss klimautfordringa?

  9. (Endra) klimaprosessar Klimascenario Klima-sårbarheit Klima-sårbarheit Klima-tilpassing Klima-tilpassing Klimagass-utslepp Eksponering for klimapåverknad (Endra) samfunns-prosessar Samfunnsscenario I dag I framtida Eit utvida systemperspektiv Klimaprosessar Samfunnet Samfunnet Samfunns-prosessar

  10. Forbruk: Andre typar utslepp på dagsorden (t.d. flytransport utalands; import av forbruksvarer) To perspektiv på utslepp (1) Utslepp Noreg 2005 • Andre kjelder på dagsorden (t.d. forbruk, ikkje berre produksjon av mat)

  11. To perspektiv på utslepp (2) Forbruk Produksjon

  12. Fem perspektiv på tilpassing • Sårbarheit lokalt for klimaendringar som skjer lokalt • Eks snøras på ”nye” stader som skader bygningar som ligg på historisk ”rassikre” stader • Sårbarheit lokalt for klimaendringar som skjer i andre land • Eks redusert global matvareproduksjon aukar verdien av dyrka mark i fylket • Sårbarheit lokalt for samfunnsendringar • Eks etterslep i vedlikehald av offentlege bygningar kan gje auka sårbarheit for råteskade på trebygningar • Sårbarheit lokalt for klimapolitikk i form av utsleppstiltak • Eks framhald i utvikling av eit reiseliv i fylket som er avhengig av turistar som kjem med fly eller cruiseskip • Sårbarheit for klimapolitikk i form av tilpassingstiltak • Eks byggjeforbod i nye rasutsette område

  13. 3)Kva kan kommunal planlegging bidra med i dette?

  14. Overordna innretning • Ambisjonsnivå • Ikkje berre justering; i nokre tilfelle ta høgde for at vi må gjere store omstillingar av samfunnet (i alle fall på litt sikt) • Samordne ulike statlege initiativ og pålegg om planlegging (energi, utslepp, tilpassing) • Tema • Redusere • Utslepp frå produksjon • Utslepp frå forbruk • Energiforbruk • Tilpasse • Klimaendringar • Samfunnsendringar • Klimapolitikk • PÅ LANG SIKT • PLANLEGGE FOR DET KARBONFRIE SAMFUNNET (? )

  15. Energi • Uutnytta potensial knytt til dei årlege Lokale energiutgreiingane (LEU) laga av nettselskapa • Dokumenta i stor grad ”klipp og lim” og dei hamner i ”skuffa”! • Kva kan gjerast annleis? • Betre data: gode data om energibruk i offentlege bygg manglar ofte • Endra fokus: berre ca5% av LEU har fokus på energisparing; 95% har fokus på utbygging av ny fornybar energi! • Kopling til plan: svært få LEU blir brukt aktivt i kommunal areal- og samfunnsplanlegging • Kopling til klima: få LEU blir brukt aktivt i kommunale klimaplanar

  16. Klimautslepp: konkurrerande kunnskapsbasar • Enova • Sit på ”pengane” og gjev ut rettleiing om lokal klimaplanlegging (www.enova.no/kommune) • SFT (Statens forureiningstilsyn) • Sit på den reelle faglege kompetansen om utslepp frå produksjon – gjev også rettleiing om lokal klimaplanlegging (http://www.sft.no/artikkel____40817.aspx) • Miljøverndepartementet • Har bygd seg opp kompetanse om forbruksrelaterte utslepp – gjev også rettleiing om lokalt klimaarbeid (www.klimaloftet.no)

  17. Klimautslepp: planleggingsutfordringar • Fokus nasjonalt • Produksjonsutslepp og teknologiske tiltak • Ikkje kopla direkte med tilpassingsdelen av klimapolitikken • Kommunale verkemiddel • vel så mykje retta mot forbruksutslepp • Dei tre store B-ane i forbruksrelaterte utslepp • ”Bil”: transportreduserande planlegging og restriksjonar på privatbilbruk • ”Bustad”: styring av storleik på bustad, val av byggjematerial og val av energiløysingar • ”Biff”: omlegging til lokal og økologisk mat i offentlege kjøken, kantiner og skule • Viktig å sjå tilpassing og utsleppsreduksjonar i samanheng • Mogelege målkonfliktar, t.d. knytt til vern av dyrka mark

  18. Tilpassing • Datautfordring • Korleis få fram og tolke data om lokale klimaendringar (jf http://www.senorge.no/mapPage.aspx)? • Korleis utvikler lokalsamfunnet seg m.o.t. om det blir meir eller mindre sårbare i høve klima? (eks på analysemodell: http://www.vestforsk.no/www/download.do?id=925) • Kor avhengig er lokalsamfunnet av fossil energi? (jf indikatormodell http://livskraftig.bedrekommune.no/more/reports/) • Fokus og verktøy • Naturskade: ROS-analyse og arealplanlegging • Gradvise klimaendringar: Næringspolitikk, arealplanlegging, offentleg byggherre • Sårbarheit for klimapolitikk: Næringspolitikk • Datautfordring • Korleis få fram og tolke data om lokale klimaendringar (jf http://www.senorge.no/mapPage.aspx)? • Korleis utvikler lokalsamfunnet seg m.o.t. om det blir meir eller mindre sårbare i høve klima? (eks på analysemodell: http://www.vestforsk.no/www/download.do?id=925) • Kor avhengig er lokalsamfunnet av fossil energi? (jf indikatormodell http://livskraftig.bedrekommune.no/more/reports/)

  19. Kilde: Vestlandsforsking 2008 sin evaluering av programmet Livskraftige kommuner Og til sist: den praktiske utfordring knytt til Sogn og Fjordane som ”småkommunefylke” der kommunane har for få hender til å drive med overordna samfunnsplanlegging

  20. Kontaktinformasjon: Carlo Aall Tel: 991 27 222 E-post: caa@vestforsk.no Vestlandsforsking Postboks 163 6851 Sogndal www.vestforsk.no