Levekår og helse i Bergen

1. Levekår og helse i Bergen Finn Markussen Helsevernetaten Februar 2009 Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

2. Veldokumentert sammenheng mellom levekår og helse • Beskrevet i blant annet • Sosiale ulikheter i helse i Norge – en kunnskapsoversikt (Sosial – og helsedirektoratet 2005) • Gradientutfordringen (Sosial – og helsedirektoratet 2005) • Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St.meld nr 20 (2006-2007) • Gradient gjennom hele befolkningen • risikoen for dårlig helse og tidlig død er jevnt økende med synkende sosioøkonomisk status • Yrke, inntekt og utdanning • Dødelighet, levealder, sykelighet, trygdeytelser, selvopplevd helse • Utsatte grupper med risiko for dårlig helse • Innvandrere, sosialhjelpsmottagere, arbeidsledige, kort utdanning, lavtlønnede, kriminelle, • Ulikhetene er økende, også i Norge Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

3. Levekår og helse • Levekår som • risikofaktor for dårlig helse og • helsefremmende faktor • Hva er levekår? • Sosioøkonomiske faktorer – grupper • Inntekt, yrke, utdanning • Bo-områder • Opphopning av sosioøkonomiske faktorer • Psykososiale forhold • Sosial kontakt og sosial støtte Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

4. Forklaringer Sosial forklaring Psykologisk - biologisk forklaring Levekår Helse Materiell forklaring Livsstil (røyking, mosjon, kosthold) Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

5. EU 2008: Ulikheter i helse knyttet til ulikheter i levekår – en hovedutfordring i folkehelsearbeidet i Europa Strategier for EU: Forbedre dagliglivets levekår Redusere ulikhet i fordeling av makt, penger og ressurser Måle og forstå problemet og evaluere effekt av tiltak Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller (St. meld 2006-2007) Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller (inntekt, oppvekst, arbeid) Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester Målrettet innsats for sosial inkludering Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy Hovedstrategier for å bedre folkehelsen Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

6. Helsetjenesten • Helsetjenesten spiller derfor en underordnet rolle for folkehelsen • 10-90-”regelen” • Aaron Wildavsky, Boston 1979: helsetjenesten (leger, medisiner og sykehus) kan avhjelpe 10 prosent av folks helseproblemer. De øvrige 90 prosent må samfunn og fellesskap ta seg av. Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

7. Folkehelse-Befolkningens helsetilstand og hvordan helse er fordelt i en befolkning Folkehelsearbeid: Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko,og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse Skoler NAV Transportsektor Utbyggere Kommunal plan og byggetat Kulturvirksomheter Fagforeninger Frivillige organisasjoner Naboer Politikere Helse- tjenesten Oversikt over helsetilstand, sykdomsutbredelse og påvirkningsfaktorer • Medvirkning til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer • Informasjon om forhold som har betydning for helsen Boforhold Økonomisk trygghet Arbeidsmulighet Skolegang Medvirkning Ytre miljø- /sikkerhetsrisiko Sosialt liv Livsstil Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

8. Arbeidsledighet Lav utdanning Inntekt Sosialhjelp Overgangsstønad Barneverntiltak Ikke-vestlig innvandring Kriminalitet Sykefravær Uførepensjon Dødelighet Indikatorer forlevekår og helse Levekårsindikatorer valgt ut fra ”målbare” grupper som har høyere forekomst av sykdom og/eller tidlig død, eller opphopning av risikofaktorer mht dårlig helse Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

9. Rangering • For alle indikatorene er laget en rangering 1-10 • Så er det laget en samlet rangering for indikatorene samlet (gjennomsnitt) Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

10. Resultater • Ulikheter • Tendens til opphopning av fordeler og ulemper • De fleste ulempene gjelder et (lite) mindretall av befolkningen • Men likevel slik at inntekten i stor grad følger de andre levekårsindikatorene, slik at ulempene kanskje preger områdene? Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

11. Opphopning av personer med risiko for helseproblemer på sonenivå? Uførhet Sosialhjelp Ikke-vestlige innvandrere 0,4 0,6 Dødelighet 0,4 O,5 0,7 0,3 Overgangs- stønad Arbeidsledighet Lav utdanning -0,4 Sykefravær Inntekt 0,6 0,3 Syke- fravær 0,3 Dette er antagelig delvis de samme personene, delvis ”smitteeffekt” Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

12. Korrelasjoner mellom levekårsfaktorer Sosial- hjelp Overgangs- stønad 0,3 0,9 0,2 -0,3 -0,8 Inntekt Lav utdanning Arbeids- ledighet -0,7 -0,7 0,9 -0,8 0,8 0,6 0,9 0,7 Kriminalitet Barne- vern Ikke-vestl. innvandrere 0,7 0,7 Dette er antagelig delvis de samme personene, delvis ”smitteeffekt” Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

13. Sammenheng mellom levekår og helse Veldokumentert statistisk sammenheng på gruppenivå Helseatferd og inntekt og utdanning Dødelighet og utdanning Levealder og yrke Dødelighet og inntekt Levekår og forekomst av kreft, hjertekarsykdom, tannhelse, psykisk sykdom, selvmord Livsstil, opplevd helse, helse, trygdeytelser og bomiljø (deprivasjon) Ingen hard mosjon i fritiden,menn og kvinner 40-45 år Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune 13

14. Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 20 Menn 25-64 Kvinner 25-64 15 10 5 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

15. Dødelighet og utdanning Dødelighet etter utdanning. Menn, 45-64 år.Aldersjustert, døde pr. 100.000 Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune 15

16. Sammensatte og langvarige levekårsproblemer som svekker helsen er utbredt i enkelte grupper langtidsmottakere av sosialhjelp, tungt belastede rusmiddelavhengige og enkelte innvandrergrupper. innvandrere fra ikke-vestlige land har overhyppighet av psykiske lidelser, og også av en del smittsomme sykdommer og diabetes. barn og unge med kontakt med barnevernet, og deres foreldre, har større helseproblemer enn andre familier. aleneboende, og da særlig skilte og enker/enkemenn har dårligere psykisk helse enn andre, og også høyere dødelighet. I tillegg er forekomst av arbeidsledighet betydelig økt etter skilsmisse. Arbeidsledige har høyere forekomst av psykiske lidelser, og kortere forventet levetid Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

17. Veldokumentert sammenheng mellom levekår og helse Utsatte grupper med risiko for dårlig helse Innvandrere, sosialhjelpsmottagere, arbeidsledige, kort utdanning, lavtlønnede, kriminelle, .. Gradient gjennom hele befolkningen risikoen for dårlig helse og tidlig død er jevnt økende med synkende sosioøkonomisk status Årsakssammenheng I hovedsak levekår som årsak til helse Ulikheter i livsstil Røyking, kosthold, mosjon Ulike materielle muligheter Bolig, fritid, kosthold.. Kronisk stress Bekymringer, underlegenhet, utstøting Sosial ”smitte” Ulikhetene er økende, også i Norge Sammenheng levekår og helse Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

18. Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune

19. Finn Markussen, Helsevernetaten, bergen kommune