Arbeid og psykisk helse

1. Arbeid og psykisk helse VTA-seminar 23 mai 2007, 0900-1500 Pål Nystuen

2. Hva er målet? • At dere vet litt mer om psykiske problemer og betydningen av god håndtering • At dere får anledning til å utforske litt om hverandres erfaringer • At dere finner noen personlige nøkler til gode samtaler

3. Hva er nyttig? - summing • Er det spesielle temaer innen arbeid og psykisk helse som dere tenker er nyttig og viktig å få dekket i dag?

4. Plan for dagen • Innledning • Diagnoser og psykisk helse • Omvisning 1030 - 1100 • Lunsj kl 1200 • Stresshåndtering evt Praktiske grep i samtaler • Eventuelt • Slutt

5. Stikkord om Pål • Embedsstudiet i Oslo fra 1986 • Pappapermisjon våren 1991 –Ylva! • Ferdig psykolog 1992 • Vernepliktig psykolog Sessvollmoen 1993 • Aetat arbeidsrådgivning 94 – 98 (prosjektarbeid 95-96, familiekontor 97) • Pappapermisjon våren 1995 – Vilde! • Begynte med prosjektet løsninger i arbeid i 1999 • Pappapermisjon høsten 1999 – Mia! • Psykologbistand fra 2003 • Disputerte 2005 • Fast ansatt Psykologbistand fra mars 2005 ”Tilfeldigheter veves alltid i et nett av nødvendigheter”

6. Gode fagbøker og magasiner • Galskapens historie, Michel Foucault • Trange rom og åpne plasser (Angst) og Lykketyvene (Depresjon), Repål og Berge • Lykkeformelen, Stefan Klein • Evnen til helbred, David Servan-Schreiber • Temahefter fra Rådet for psykisk helse • Psykisk helse, månedsmagasin fra Rådet for psykisk helse

7. God skjønnlitteratur • Jeg lovet deg aldri en rosenhave, Hanna Green • Tilbakereisen: om forandring gjennom terapi / Eva Axelsen og Sissel Bakke. • Elling-trilogien, Ingvar Ambjørnsen

8. Galskapens historie (1500-1800) • I Europa overtok sinnslidende rollen som syndebukk etter de spedalske • Mange kvinner og noen menn ble brent på bål (Europa ca 1500) • Pinel startet arbeid med å bedre forholdene i Frankrike (ca 1800)

9. Historien fortsetter (1800-1960) • 18 asyl ble bygget for å huse sinnslidende i Norge (1855-1961) • Hydroterapi og rotasjonsterapi • Medisiner og kirurgi: beroligende barbiturater lanseres (1903) • Antibiotika mot syfilis (1940) • Lobotomi (Nobelpris 1947)

10. Psykisk helsevern (1970-i dag) • Massiv nedbygging av institusjoner på 70- og 80-tallet i Norge • Ikke tilsvarende oppbygging av polikliniske eller hjemmebaserte tilbud • Nye og mer effektive former for behandling gjennom samtaler, familiemøter, pedagogikk og medikamenter

11. Diagnostisering • Diagnoser er deskriptive og konsensusbaserte • Fordeler ved diagnoser: • Begrepsapparat som muliggjør kommunikasjon • Tydeliggjør behov for beste tilgjengelige behandling • Ulemper ved diagnoser: • Stigmatiserende • Variasjon i hvordan man setter diagnoser • Reduksjonistisk- diagnoser reduserer mangfoldet • Beskriver ikke ressurser, funksjonsnivå og utviklingsmuligheter

12. Psykiske lidelser er årsak til: • Hver 5. sykefraværsdag • Hver 4. nye som blir uføretrygdet • Hver 3. som er varig uføretrygdet • Hver 2. uførepensjonist under 40 år Kilde: Statistisk sentralbyrås oversikter; Trygdestatistisk årbok 2005

13. 97 000 sykmeldinger knyttet til psykisk helse i 2005 Kilde: basert på tall fra RTVs sykefraværsregister

14. Utvikling i sykmeldinger og uførepensjon grunnet psykiske lidelser

15. Antagelse om at: • Flere er sykmeldt grunnet psykiske lidelser enn strengt tatt nødvendig • Flere kunne vært i jobb dersom vi var bedre på å forebygge, kommunisere og tilrettelegge • Utfordringene er særlig store når tilstanden er relatert til forhold på arbeidsplassen

16. Kostnader • Tapt arbeidstid største kostnad, dernest trygdeutgifter, til slutt utgifter til behandling • Depresjon alene koster 44 mrd i året • Effektiv behandling finnes • Bare en av fire får behandling • Halvparten kan hjelpes for 15000,-

17. Hippokrates’ (460-377 f kr) hovedinndeling • Freni (gresk frenes=forstand) ble brukt om hallusinerte tilstander • Mani (mania) var betegnelsen når det handlet om ukontrollert raseri eller storhetsvannvidd • Melankoli (melancholia) ble brukt om alle grader av depresjon • I tillegg: fobos (fobier), hysterai (hysteri), panakeia (panikkangst) og epilepsis

18. Sant den gang, like sant nå… • Primum est non nocere • (det viktigste er ikke å skade).

19. Overskrifter fra dagens diagnosesystem • Depresjonstilstander • Angsttilstander • Bipolare lidelser • Psykosetilstander • Personlighetsforstyrrelser

20. Hva er psykisk helse og uhelse? Ytre press – påkjenning livshendelser Vår oppfatning av situasjonen Symptomer Psykologbistand as

21. Psykisk helse som et kontinuum frisk mening lykke helse harmoni uflaks syk meningsløshet ulykke uhelse kaos flaks

22. Kognitiv modell Reaksjoner, følelser Handling Tanker Psykologbistand as

23. Utbrenthet • Preges av følelsesmessig utmattelse, sviktende engasjement for andre mennesker og opplevelse av å gjøre en dårlig jobb • Utvikles ofte som en følge av langvarige belastninger knyttet til yrkesutøvelsen • Stort arbeidspress, konflikter og uforutsigbarhet bidrar, store og hyppige omstillinger • Utbrenthet er ingen diagnose i seg selv; det er mer et «syndrom» som beskriver en tilstand som kan ha ulike årsaker. • Hvis tilstanden varer over tid, er det stor risiko for å utvikle depresjon og/eller psykosomatiske plager.

24. Pia, om det å ikke vite ”…Jeg har vært i en prosess der jeg har vært til masse undersøkelser, de har liksom ikke funnet helt ut hva som feiler kroppen min. Og da sliter det litt på psyken, det å fly rundt fra person til person og det er ingen som finner noe, og så alle sitter med litt sånn i øyekroken at det her er kjempepsykisk; ”du innbiller deg dette her du”. Så det er litt vanskelig.”

25. Negative sirkler Analyser av årsaker EKS; Ensidig fokus på sykdom og problemer Depersonifiserende forklaringer og beskrivelser Økt avmakt Behov for forsvar, verdighetsprosjekt Nye årsaksforklaringer Mangel på ønsker om forandring Dårlige vilkår for utvikling av godt samarbeid Mangel på gode løsningsforslag

26. Pia fra sted til sted ”...Så det er vanskelig å få denne herre trygghetsfølelsen når du springer fra plass til plass. Du har ingen å forholde deg til, du blir ikke kjent med noen som du kan snakke litt ordentlig med. Alle vil jo helst at du skal være frisk og rask. Og det å oppleve å gå til lege, lege, lege i mange år med overbelastninger og til slutt så har det bygd seg opp til det ikke går lenger.”

27. Kvalitetssykemelding ”Det gikk opp ei lyspære på en måte. Det hadde jo gått noen måneder der det eneste jeg hadde konsentrert meg om det var å bli frisk så jeg kunne begynne å jobbe, for det er jo det som er normalt. Så så jeg et ord på tavla der det sto ”kvalititetssykemelding”, jeg bare så det ordet og så tenkte jeg at jeg må bruke denne tida på å stresse ned, prøve å slappe av. For en blir ikke frisk av å stresse. Jeg blir mer avbalansert på en måte, ved å fokusere på å finne små gode ting i hverdagen som man kan pusle med og gjøre fordi man skal ha det bra sjøl.”

28. Pia’s visdom ”... Ja, jeg vet nå at jeg kommer aldri til å gjøre det jeg gjorde igjen.. til å overarbeide meg og stresse meg på den måten. Jeg kommer til å lytte til kroppen, jeg kommer til å si nei når det ikke passer å gjøre ting. Ikke stille opp for alt og alle.”

29. Depresjonstilstander • Rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet med ulik styrke og ulike symptomer • Problemer som kan gjøre det vanskelig å jobbe er særlig konsentrasjonssvikt, vanskelig for å ta avgjørelser, manglende energi • Andre symptomer: verdiløshet, skyldfølelse, håpløshet, lite glede, manglende interesse for ulike aktiviteter, forstyrret søvn • Noen vil helst trekke seg tilbake og være alene, andre reagerer med å bli unormalt urolige og opphisset. • Selvmordstanker kan være til stede • Depresjonen følges ofte av symptomer på angst

30. Utløsende faktorer • Langvarig stress i jobbsammenheng eller privat kan utløse depresjon • Brå omveltinger i livet (fødsel, tap, død) • Trøtthet og energimangel knyttet til sesongvariasjoner omtales ofte som vinterdepresjon

31. Depresjon og arbeid • Konsentrasjon og oppmerksomhet påvirkes • Mange opplever at de ikke lenger mestrer arbeidet. • Redusert evne til å prioritere og sluttføre oppgaver • De opplever ofte selv at de mister oversikten og blir mindre effektive, og de strever med skyldfølelse på grunn av dette. • Mange opplever at kravene i arbeidslivet er høyere enn de er i stand til å innfri. • Dette påvirker selvbildet og kan forsterke depresjonen.

32. Solomons ”ukebladtips” (s 29): • Lytt til mennesker som er glad i deg • Let fram minnene depresjonen har tatt fra deg og skyv dem over i framtida • Vær tapper, vær sterk, ta pillene dine • Sørg for å få mosjon, selv om hvert skritt veier et tonn • Spis, selv om synet av mat får det til å velte seg i deg • Snakk fornuft med deg selv når fornuften er borte

33. Vanligste behandlingsformer • Antidepressiva • Elektrosjokk • Samtaleterapier (individuelt og gruppe) • Kombinert behandling

34. Sagt om depresjon og angst • ”Depresjon er en reaksjon på tap i fortiden, angst er en reaksjon på framtidig tap” – George Brown

35. Angsttilstander • Har mange uttrykk: panikkangst, sosial angst, tvangslidelser, klaustrofobi, agorafobi, helseangst • Vanlige symptomer: nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet • God behandlingsprognose ved riktig behandling

36. Mer om angst • Naturlig og nødvendig følelse: stress, aktivering, uro, vaktsomhet, beredskap • Varierende intensitet/plage • Noen har mer enn andre: gener, livshistorier og –hendelser/traumer • Onde sirkler kan føre til angstlidelse: kropp-tanke-løkker, angst for angsten, unngåelsesatferd • 1 av 4 oppsøker hjelp pga angstplager (Rådet for psykisk helse)

37. Angst og arbeid • Mennesker med angsttilstander kan fungere svært godt i jobb, men de opplever ofte at de bruker mye krefter på å kontrollere og dempe angstsymptomene • Kan ha store vansker med å snakke for forsamlinger eller å ta ordet i litt større grupper • De vil ofte forsøke å finne måter å unngå slike situasjoner på, og skjule sine begrensninger • De kan også ha vanskeligheter med sosiale anledninger på arbeidsplassen • Dette kan i perioder påvirke konsentrasjon og oppmerksomhet • De vil ofte gjøre mye for å skjule angsten og for eksempel å begynne å ta med seg arbeid hjem

38. Stress - stor belastning over tid • Økt sykefravær og sykenærvær • Spenninger, flatt batteri og ”vondter” • Medarbeiderne syke i helger og ferier • Søvnvansker • Konflikter • Sutring

39. Flere tegn… • Problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon • Mer sårbar for negative tanker • Kynisk holdning til kolleger og kunder • Små eller store hendelser og feil

40. Stress-surfing Psykologbistand as

41. Hva er stress? Ytre press, livshendelser Opplevelsen Av stress Stress- reaksjoner Psykologbistand as

42. Stressbalanse Prestasjon Reaksjoner - + Press Psykologbistand as

43. Riktig belastning over tid • God stemning • Evne til fokus, konsentrasjon • Hyppig følelse av mestring • Inkluderende, vennlig innstilling • Lav feilprosent, økt sikkerhet • Dere ler skikkelig med magen

44. Sammenheng mellom tanker, reaksjoner og handling Reaksjoner, følelser Handing Tanker Psykologbistand as

45. Situasjon Leveregler Negative automatiske tanker Selvbilde Strategier: VIRKER IKKE! Frykt, sinne, skyld, tristhet, skam, sjalusi Psykologbistand as

46. Snakke til en forsamling “Å snakke til en forsamling gjør meg redd” Tenk om jeg klikker og ikke klarer å si noe Ser seg selv som ubrukelig, rød, Stakkato STRATEGIER: Holde seg fast, Øve inn setninger Unngå kontakt Spenning, skjelving, varm, pustevansker, mister fokus, frykt, flau, sint, Psykologbistand as

47. Kartlegge tanker, reaksjoner og handlinger Jeg må sove! Spent, anspent Det er bra nok! Stod opp, lagde te Våkner kl 0300 Blir liggende får ikke sove Jeg er ikke forberedt Svetter i hendene Jeg kan dette bedre enn dem Varm Noterte dette Dette er så typisk Jeg har gjort dette bra før Nervøs Jeg er ikke bra nok Spiste et eple Håpløshet Hvis jeg ikke sover nå vil alle merke det

48. Psykosomatiske lidelser • Kroppslige plager i samspill med følelser • Traumatiske livserfaringer kan «sette seg i kroppen» og gi smerter og utmattelse • Psykiske lidelser og stress kan også forverre kroppslige sykdommer • Fysiske sykdommer kan sette i gang en vond sirkel med bekymringer, grubling og økte muskelspenninger, utmattelse og smerter

49. Hvordan påvirkes arbeidsevnen? • Omfattende smerteopplevelse bidrar til at mange får et kraftig redusert funksjonsnivå • De vil oppleve at de tåler mye mindre, og vil lett føle seg presset • Mange er engstelige for å ikke bli trodd, og for å bli presset til å gjøre en jobb de ikke synes de mestrer

50. Spiseforstyrrelser • Spiseforstyrrelser rammer oftest jenter og kvinner • Finnes i to hovedformer: anoreksi og bulimi • Lidelsen får ofte alvorlige somatiske konsekvenser • Ofte opptatt av å fremstå som perfekte, de vil derfor strekke seg langt for å gi et svært godt inntrykk