kan man unng gikt ved ta i bruk ikt 1 eldrepedagogikk 2 eldre og ikt n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT? 1) Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT? 1) Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 75

Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT? 1) Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT - PowerPoint PPT Presentation


  • 195 Views
  • Uploaded on

Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT? 1) Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT. Øyvind N.Nøhr Høgskolen i Lillehammer Avdeling for helse- og sosialfag. Mer info:. http://ansatte.hil.no/oyvindn Oyvind.nohr@hil.no Øyvind Nøhr, HiL 2626 Lillehammer Tlf: 61288089. Litteratur/kilder.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT? 1) Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT' - nonnie


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kan man unng gikt ved ta i bruk ikt 1 eldrepedagogikk 2 eldre og ikt
Kan man unngå Gikt ved å ta i bruk IKT?1)Eldrepedagogikk 2) Eldre og IKT
  • Øyvind N.Nøhr
  • Høgskolen i Lillehammer
  • Avdeling for helse- og sosialfag
mer info
Mer info:
  • http://ansatte.hil.no/oyvindn
  • Oyvind.nohr@hil.no
  • Øyvind Nøhr, HiL
  • 2626 Lillehammer
  • Tlf: 61288089
litteratur kilder
Litteratur/kilder
  • Kurt Wissendorf Møller: Ældrepædagogikk – et postindustrielt design
  • Loeng m.fl: Voksenpedagogikk i kompetansesamfunnet. Læringsforlaget
  • Oddgeir Synnes: Hva er eldrepedagogikk? Norsk pedagogisk tidskrift 1/2002
disposisjon
Disposisjon
  • Om pedagogikk,andragogikk og gerogogikk
  • Begrepet eldrepedagogikk, modeller og definisjoner
  • Hvorfor eldrepedagogikk?
  • Trenger eldre en egen pedagogikk?
  • Om Prosjekt eldrepedagogikk i Bergen
  • Eldres opplæringsbehov
  • De kompetente eldre – GIKT prosjektet
  • Den digitale kløften
  • Hva skal eldre bruke IKT til?
  • Opplæringspakker
    • Nettbaserte studier
    • sommerskoler
slide6

Gamle mennesker har mer erfaring. De forstår ting som sitter langt inni sjelen og lyser på en måte opp hverdagen.Anna 7 årHvor lang er rugetiden?Gamle damer legger ikke egg. Når man er sånn førti eller femti år, slutter damene å legge egg. Det vil si at de ikke lenger kan produsere folk. Hekkingen begynner sånn i fjortenårsalderen og varer til middelalderen. Johannes, 8 år

slide7
Pedagogikk
  • Andragogikk
  • Gerogogikk
  • (3 sider av samme sak?)
pedagogikk
PEDAGOGIKK
  • Lede eller være en leder for barn i læringsprosessen
  • Læreren i fokus
    • Den ledende
    • Har kunnskapen
l rerstyrt l ring
LÆRERSTYRT LÆRING
  • Å bli undervist
  • En følelse av å:
    • Motta noe
    • Få noe tilført
selvstyrt l ring
Selvstyrt læring.

Selvstyrt læring beskriver en prosess der det enkelte

individ tar initiativet til å diagnostisere sitt lærebehov -

sette læringsmål, identifisere menneskelige og materielle

ressurser for læring, velge og implementere lærings-

strategier og evaluere læringsutbyttet – alene eller med

hjelp av andre (Knowles 1975).

andragogikk
ANDRAGOGIKK
  • Lede mennesker, voksne = hjelpe voksne å lære
  • Likeverdige partnere
gerogogikk eldrepedagogikk

Gerogogikk-Eldrepedagogikk

Den del av voksenpedagogikken som er rettet inn mot eldre

barn har lyst til l re hva som helst eldre hvorfor skal vi n l re dette her dr ft
Barn har lyst til å lære hva som helst

Eldre: Hvorfor skal vi nå lære dette her?

Drøft!

slide15

Definisjoner av eldrepedagogikk – gerogogikkEva Bonde Nielsen – Vagn Rabøl Hansen (1993)1) Almenn pedagogikk – medvirke til at eldre skal fortsette sin personlige utvikling gjennom tilrettelegging av meningsfulle psykiske og fysiske aktiviteter2)Spesialpedagogikk – kompensatoriske tiltak for å muliggjøre en fortsatt utvikling, og som bryter med forestillingen om at alderdommen er sykdom og forfall3)Sosialpedagogikk – Fungere som psykisk støtte i krisesituasjoner og store rolleforandringer som eldre kan oppleve

slide16

Supplert av Kurt Wissendorf Møller (2000)

Kulturbasert eldrepedagogikk – pedagogikk som tar hensyn til eldres levde liv, og de kulturer de har vært en del av

”Eldrepedagogikk er et forsøk på å anvende hva en til enhver tid vet om aldring og utdanning for å øke antall sunne og produktive år og bedre livskvaliteten for eldre.”

(Peterson 1990)

barnepedagogikkens innsatsomr der
Barnepedagogikkens innsatsområder
  • Allmenn pedagogikk

(kollektivt innrettet)

  • Utvikling av normativitet gjennom

Utdannelse og Oppdragelse

Nytte moral

Ferdigheter verdier

Spesialpedagogikk Sosialpedagogikk

slide21

Synnes 2002:

Utvidet eldrepedagogikk begrep

Eldrepedagogikk på 2 plan:

1En pedagogikk som kan forløse og framelske eldre sine evner, talent og muligheter. Def. av eldrepedagogikk med inndeling i alemennpedagogikk,sosialpedagogikk og spesialpedagogikk fungerer oki til dette.

EEn eldrepedagogikk som er innrettet overfor samfunnet og de yngre generasjonene. En oppdragende pedagogikk overfor de som ikke evner å se eller ikke evner å prioritere potensialet og mulighetene i de eldre generasjonene.

hvorfor eldrepedagogikk
Hvorfor eldrepedagogikk?
  • Den demografiske utviklingen
  • Eldre har store muligheter for læring og utvikling
  • Vellykket aldring
  • Oppfyller det menneskelige potensialet
  • De fleste universitet i Kina er lagt opp for at eldre skal studere der
perspektiv
Perspektiv
  • Eldrepedagogikken skal forholde seg til livslang læring
  • Enkelte har behov for vedlikeholdelse av allerede innlærte ferdigheter eller gjenlæring av ferdigheter
  • Eldrepedagogikken oppgave er å støtte opp under eldres fortsatte utvikling
horisontalt og vertikalt perspektiv
Horisontalt og vertikalt perspektiv
  • Vertikalt – læring på mange nivåer, fra uformelle kurs til universitetsstudier
  • Horisontalt – omsorgsmessige forhold som inngår som vilkår i forbindelse med læringen
pedagogiske utfordringer

Pedagogiske utfordringer

Vedlikehold av eksisterende viten er et avgjørende fundament for at ny læring skal forbindes med eksisterende hukommelsesspor

Jo mer man vet jo lettere er det å lære enda mer

Hjernen må utfordres med stadig ny læring

Fysiologiske forandringer og kulturbestemte forutsetninger er avgjørende for mulighetene for livslang læring

Må man da lære hele tiden?

4 omr der for l ring
4 områder for læring
  • Learning to know
  • Learning to do
  • Learning to live together
  • Learning to be
  • Eldrepedagogikken må arbeide for å skape arenaer for kontakt mellom eldre og resten av samfunnet (Hagestad 1998)
trenger vi eldrepedagogikk
Trenger vi eldrepedagogikk?
  • Kritikk:
    • Ingen kobling mellom alder og kognitive forhold, eldre trenger ingen egen didaktikk
    • Bør se på alderskohorter som hele tiden vil endre seg mht. sosial og kulturelle bakgrunn etc.
    • Svensson mener at eldrepedagogikken må være å undersøke eldre sine muligheter for læring med basis i kohortene, eldre sine kognitive muligheter, eldre sine interesser for læring, motivasjon etc.
motkritikk
Motkritikk:
  • Kritikk kommer ikke fra pedagoger men fra psykologer og gerontologer
  • Pedagogikk er ikke det samme som didaktikk, om didaktikk er pedagogikk
  • Pedagogikken som disiplin inneholder pedagogisk filosofi,pedagogisk sosiologi,praktisk pedagogikk, pedagogisk psykologi
  • Samfunnet trenger en eldrepedagogikk for å sette fokus på eldres evner, potensiale og interesse.
intelligens hukommelse og l ring
Intelligens, hukommelse og læring

Vår viten om eldres læring er ikke særlig omfattende

”Use it or loose it!

Et lite historisk tilbakeblikk

slide30

F

U

N

K

S

J

O

N

Bakketoppsmetaforen

Alder

slide31

Aristoteles

(384 - 322 )

slide32

ARISTOTELES GERONTOLOGI

1. Naturens prosesser er hensiktsmessige og tjener et høyere formål

2. Kroppen når sin høyeste utvikling i 30-35 års alderen

3. Sjelen når sin høyeste utvikling omkring 49 år

4. Sjel og legeme er snevert bundet sammen

5. Med alderen opphopes våre feil

slide33

6. Livskraften (i hjertet) er å sammenligne med en ild som brenner. Å holde ilden live krever en vedvarende nedkjøling av kroppen.

7. Evnen til nedkjøling svekkes med alderen (da

alderdommen i seg selv er kulde

8. Ilden kan gå ut av seg selv (ved naturlig død) eller ved å bli blåst ut økt kraftforbruk)

9. Alderdommen innebærer en uttørring av kroppen.

10. Avsondring av sekreter fører til en raskere uttørring (f.eks. ved seksuell aktivitet)

slide34

Sol Seim

(1913 – 2000)

slide35

F

U

N

K

S

J

O

N

Psykologisk aldring

Før

Alder

eldres oppl ringsbehov
Eldres opplæringsbehov:
  • Det kan være mange årsaker til at eldre har et opplæringsbehov:
  • 1)      Den første er knyttet til søken etter informasjon og kunnskap som kan bidra til mestring Kontroll over egen livssituasjon. informasjon om rettigheter kan falle inn under denne kategori.
  • 2)      Når en søker opplæring ut fra interesse for og glede over selve aktiviteten, forståes dette som uttrykk for ekspressive behov.
slide37
3)  En tredje begrunnelse for kurs og opplæring er knyttet til ønske om å bidra med noe i samfunnet. Dette kan være et argument for ny læring i forbindelse med frivillig arbeid og omsorgsoppgaver.
  • 4)Den fjerde kategorien er knyttet til innflytelse og mulighet til å kunne påvirke verden omkring seg.
slide38
5)Den femte kategorien har med transcendens og selvutvikling å gjøre. Her er økt selverkjennelse og forståelse av hvem en er det sentrale. Dette kan gjelde direkte gjennom det kursene en velger eller ved at en går opp i noe en er interessert i og prøver ut nye veier og flytter grenser. Dersom en tar disse dimensjonene som utgangspunkt for utvikling av kurs og opplæringsopplegg, er det behov for et vidt spekter av tilbud. Læring blir viktig både for å styrke individets evner til å dekke sine behov, fremme mål og ha kontroll over sin tilværelse
  • 6)Den sjette kategori omfatter de eldre som er en resurs for samfunnet, ved at de fortsetter som yrkesaktive i bedriften, og eller som konsulenter innenfor sitt yrke.
gikt prosjektet
GIKT prosjektet
  • 2 år
  • Del av FoU sentret på HiL
  • Fokus på
    • Eldres merverdi ved å bruke IKT
    • Opplæring
    • Seniorportal
    • Tilrettelegge studier på høgsk/Universitet
    • Sommerskoler
    • Samarbeid med Norsk PF
hva er ikt
Hva er IKT?
  • IKT =Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
  • Ulike former for teknologi som kan lagre, bearbeide og overføre tekst-,lyd-, og bildeinformasjon.
  • Teknologien kan være et medium for kommunikasjon mellom mennesker
eks p ikt
Eks. på IKT
  • Datamaskin(PC og Mac)
  • Wap tlf.
    • Brukes til koble seg opp mot internett, bruke epost, delta i disk. Grupper, søke etter info i digitale baser.
    • -overføre bilder,lyd, filmer, forelesninger. Videokonferanseteknologi
eldres bruk av ikt
Eldres bruk av IKT
  • Hva sier tallene oss?
  • Hvordan vil utviklingen bli?
slide50

DDisse mål peker den svenske IT kommisjonen på:

-         eldre kan bo hjemme lengre

-         det kan bli lettere å bo på landsbygda

-         mennesker med funksjonshemming kan få jobb

-         utnytte den betydning IKT får for helsevesnet

-         lette den offentlige forvaltning ved å ta i bruk IKT

m t ella 80 r

Møt Ella (80 år)

Nyfrelst Databruker!

hva skal eldre bruke ikt til
Hva skal eldre bruke IKT til?
  • Mellommenneskelig informasjon
  • Utveksling av informasjon
  • Informasjonssøking
  • Salg/kjøp over nett
  • Fritidsaktiviteter
  • Utdanning
  • Deltakelse og innflytelse
  • Sikkerhet
  • Helse arbeid
eldres bruk av ikt1
Eldres bruk av IKT:
  • Epost, aviser
  • Spill og underholdning
  • Bruker IKT til færre formål enn yngre
  • Laster ikke ned musikk
  • Deltar ikke så mye i nyhetsgrupper
  • Søker ikke så mye informasjon som yngre
eldre i informasjonssamfunnet
Eldre i informasjonssamfunnet
  • Den digitale kløften
  • Merverdi ved å bruke IKT
    • Epost til barn og barnebarn
    • Informasjon om aktivitet i foreningsliv, -porto
    • Bestilling av varer over nett
    • Hente inn informasjon om helse
    • Direkte kontakt med legen
    • Bruk av IKT øker valgmulighetene
    • Eldre innvandrere kan holde kontakt med hjemlandet
hva er motivet for bruke ikt

Hva er motivet for å bruke IKT?

Livsstilsmotivet. IT muliggjør nye livsmønstre

Nyttemotivet: IT sparer tid og penger

Sosialt motiv: IT kan gjøre det lettere å holde kontakt eller skape nye kontakter

Underholdningsmotiv: IT er gøy!

geromarketing
Geromarketing
  • Brukergrensesnitt. Egen mobil for eldre?
  • Skrift, lay-out, tilpasninger
  • Skjermstørrelse
  • Hjemmeteknologi
min problemstilling
Min problemstilling
  • Hva er eldres motiv for å velge/ikke velge å bruke IKT?
  • Kan man eldes og få en ”Sucessfull ageing” uten bruk av IKT?
  • Er ”aktiviseringshypotesen” de styrende?
slide70
Den klassiske grunndiskusjonen innen sosialgerontologisk teori går mellom et:
  • Indrestyrt perspektiv og et
  • ytrestyrt perspektiv
  • eller mellom primær og sekundær aldring, eller mellom arv og miljø
tre paradigmer
Tre paradigmer
  • Det mekanistiske paradigmet (omgivelsenes kraft)
  • (Mekanistisk - filosofi som hevder at at natur- og livsprosesser har mekaniske årsaker og kan forklares ut fra fysikkens og kjemiens lover.)
slide72
Det mentalistiske paradigmet
  • (endring kommer innenfra)
slide74
De fleste teorier henger ikke fast i et enkelt paradigme
  • Menneskers utvikling gjennom livsløpet formes i et samspill mellom individet og omgivelsene
  • Aldring er variasjon – forskjell mellom individer og mellom kulturer
slide75
All variasjon mellom mennesker kan ikke forklares med en innebygd genetisk styrt aldringsprosess.
  • Den sekundære aldringen, omgivelsenes innflytelse på aldringen er en viktig faktor