1 / 29

Kapittel 10: Dividende

Kapittel 10: Dividende. Kapittel 10: Oversikt Varianter Praksis Irrelevans Likviditet Signalfunksjonen Interessekonflikter Skattekonsekvenser. 1. Varianter. Dividende: Utdeling (i en eller annen form) av midler fra selskapet til eierne.

stefan
Download Presentation

Kapittel 10: Dividende

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kapittel 10: Dividende

  2. Kapittel 10: Oversikt • Varianter • Praksis • Irrelevans • Likviditet • Signalfunksjonen • Interessekonflikter • Skattekonsekvenser

  3. 1. Varianter • Dividende: Utdeling (i en eller annen form) av midler fra selskapet til eierne • Dividendepolitikk: Retningslinjer for utbetaling av dividende • Ex-dividende dag/dato: Dagen etter det siste tidspunkt som gir eieren rett til • dividende Siste rights-on dag Ex-dividende dag

  4. 1. Varianter (forts.) • Kontantdividende Utbytte i form av kontanter • Tilbakekjøp av aksjer Selskapet kjøper aksjer fra nåværende eiere • Opphørsdividende Salgsverdi av eiendeler – gjeld ved avvikling • Utbytteaksjer Aksjonærene kan velge mellom å motta kontanter eller nyutstedte aksjer • Naturalier Varer eller tjenester (kan betraktes som form for dividende)

  5. 2. Praksis • Styret vedtar dividendepolitikken og de årlige utbetalinger. Begrensninger: • Lovreguleringer • Pris- og lønnsstopp • Regnskapsmessige forsiktighetsregler • Låneavtaler Eksempel på utbyttepolitikk: DNB«DNBs overordnede mål er å skape aksjonærverdier gjennom en attraktiv og konkurransedyktig avkastning i form av verdistigning på aksjen og utdeling av utbytte. Konsernets ressurser skal forvaltes på en slik måte at aksjonærene oppnår en avkastning i form av utbytte og kursstigning som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare plasseringer. DNB legger til grunn at om lag halvparten av konsernets overskudd vil utbetales som utbytte, forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet vil det bli tatt hensyn til forventet resultat i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser samt behov for kjernekapital.»

  6. 2. Praksis (forts.) Eksempel på utbyttepolitikk: HydroGjennom lønnsomhet og vekst skal Hydro skape økonomiske verdier for aksjonærene, de ansatte og samfunnet. Selskapet stiller høye krav til lønnsomhet og finansiell styrke. Hydro skal utnytte og utvikle posisjonene innenfor kjerneområdene. Aksjonærenes langsiktige avkastning bør gjenspeile verdiskapingen i selskapet og vil komme til uttrykk som utbytte og kursstigning på aksjen. Utbyttet bør vise en jevn utvikling i takt med veksten i Hydros resultater, samtidig som det tas hensyn til muligheter for verdiskaping gjennom nye, lønnsomme investeringer. Over tid forventes verdiskapingen i større grad å komme til uttrykk i kursstigningen enn gjennom utdeling av utbytte. Hydros styre anser det naturlig at utbyttet i gjennomsnitt over noen år utgjør omkring 30 prosent av selskapets nettoresultat.

  7. 2. Praksis (forts.) Eksempel – Et selskap med 1 mill. utestående aksjer hadde pr. 1.1 en aksjekurs på 200,-. Selskapet utbetalte en dividende pr. aksje i løpet av året på kr 10. Aksjekursen pr. 31.12 var kr 220. Hva var eiernes avkastning før skatt i løpet av året? Formuesøkning pr. aksje = Utbytte + Kursgevinst = Avkastning =

  8. 2. Praksis (forts.) • Lintner-modellen • Målsatt dividende pr. aksje bestemmes direkte fra årsresultatet gjennom fastsettelse av utdelingsforholdet (dividende/overskudd pr. aksje). • Selskapet ønsker stabilt utbytte over tid. Endringer i utbytte pr. aksje i henhold til pkt. 1 justeres i henhold til en justeringsfaktor. DPAt= DPAt-1+ a . [(b . OPAt) - DPAt-1] hvor: DPA = dividende pr. aksje OPA = overskudd (resultat pr. aksje) a = justeringsfaktor b = målsatt utdelingsforhold

  9. 3. Irrelevans • Dividendepolitikk under idealiserte betingelser • Vi forutsetter: • Nøytral EK – beskatning • Perfekte kapitalmarkeder • Alt annet enn dividendepolitikk holdes konstant Bedriften må alltid ha kontantstrømsbalanse, dvs. pengetilgang må være lik pengebruk: Tilgang: KS fra drift + ny gjeld + nytegnet EK = Bruk: Renter + avdrag + nyinvesteringer + dividende Forutsetning 3 over medfører at nytegnet EK må tilsvare endring i dividende

  10. DVD ASA (markedsbasert) AM 450 Kontanter 50 500 EK 0 Gjeld 3. Irrelevans (forts.) • Eksempel – Selskapet DVD ASA er 100 % EK-finansiert. • Markedsverdienaveiendeleneer 500 mill., hvorav 50 mill. er • kontanter. Antalluteståendeaksjerer 10 mill. ogsisteårsoverskudder • 50 mill. Selskapetharplanlagt en investeringpå 50 mill. med nåverdi = 0. • DVD vurdererogså å endre sin dividendepolitikkfradagens • praksis med 0 idividende til å utbetaleheleoverskuddet. • Hvablireffekten for selskapetdersom • Prosjektetfinansieres med selskapetskontantbeholdning?, eller • Overskuddetutbetalessomutbytteogprosjektetfinansieres med nytegnetaksjekapital? Kurs pr. aksje:

  11. DVD ASA AM 450 Prosjekt 50 500 EK 0 Gjeld 3. Irrelevans (forts.) Eksempel – DVD ASA Alternativ a): Prosjektet finansieres med selskapets kontantbeholdning Kurs pr. aksje: 500 mill./10 mill. = 50 M.a.o. ingen endring for selskapets eiere

  12. DVD ASA etter utbytte DVD ASA etter emisjon AM Kontanter AM Kontanter EK Gjeld 500 EK 0 Gjeld 3. Dividendens irrelevans (forts.) Eksempel – DVD ASA • b) Overskuddet utbetales som utbytte og prosjektet finansieres med nytegnet aksjekapital Aksjonærenes formue: Kurs pr. aksje: 450/10 = + utbytte 50/10 = Formue pr. aksje = Formue alle aksjonærer: Aksjonærenes formue: Emisjon til kurs Antall nye aksjer: Formue alle aksjonærer:

  13. 3. Dividendens irrelevans (forts.) Dividendepolitikk er irrelevant Eksemplet holder generelt • Hvis gjeldsgraden holdes konstant • Uavhengig av tegningskursen ved nyemisjonen Hva med: a) Likviditetseffekt? - Transaksjonskostnader - Regnskapsmessig behandling for investor b) Signal om økt inntjening? c) Agentteori/interessekonflikter? d) Skatt?

  14. 4. Likviditet Dividendepolitikk er irrelevant, men hva med: Likviditetseffekt? Signal om endret inntjening? Agentteori/interessekonflikter? Skatt? Transaksjonskostnader • Påstand: Uten transaksjonskostnader er dividende bra fordi investors likviditet bedres Nei: Likviditet kan skaffes ved salg av aksjer. Transaksjonskostnadene ved investors salg må sammenlignes med emisjonskostnader ved utstedelse av nye aksjer. Investors egne transaksjonskostnader er derfor ikke argument for høy dividende i børsnoterte selskaper • Unoterte selskaper: Høyere transaksjonskostnader for investor tilsier høyere dividende Regnskapsmessig behandling for investor • Dividende teller positivt i resultatregnskapet, mens urealisert kursgevinst ofte ikke inntektsføres. I den grad aksjer prises etter regnskapstall er dette et argument for høy dividende.

  15. 5. Signalfunksjonen Dividendepolitikk er irrelevant, men hva med: Likviditetseffekt? Signal om endret inntjening? Agentteori/interessekonflikter? Skatt? Dividende som signal om endret framtidig inntjening? • I praksisdetasymmetriskinformasjonmellomselskapog investor Selskapet vet meromblantannetstrategiske planer. • I henhold til signalteorienbrukerselskapetendringeridividende for å signaliserevarigeendringeriinntjening. Stemmer signalteorien?

  16. Kursstigning på 3,4 % etter at selskapet offentliggjør sin første dividende Offentliggjøring av økt dividende gir 0,8 % kursstigning Offentliggjøring av redusert dividende gir 2,3 % kursnedgang Kursnedgang på 7 % etter at selskapet offentliggjør å sløyfe dividende 5. Signalfunksjonen (forts.) Dividendepolitikk er irrelevant, men hva med: Likviditetseffekt? Signal om endret inntjening? Agentteori/interessekonflikter? Skatt? Kursreaksjon 3 dager etter overraskende endringer i dividende

  17. 5. Signalfunksjonen (forts.) Dividendepolitikk er irrelevant, men hva med: Likviditetseffekt? Signal om endret inntjening? Agentteori/interessekonflikter? Skatt? Figuren støtter signalteorien. MEN: Det kan ikke påvises sammenheng mellom endret dividende og fremtidig inntjeningsendring Det kan påvises sammenheng mellom årets/ fjorårets inntjening og årets dividende Dividenden er således ikke signal om framtidig inntjening Etter a) og b): Dividendepolitikk er fortsatt irrelevant

  18. 6. Interessekonflikter (agentteori) Dividendepolitikk er irrelevant, men hva med: Likviditetseffekt? Signal om endret inntjening? Agentteori/interessekonflikter? Skatt? Agentteori (se også kapittel 8): Det er asymmetrisk informasjon mellom ledelse og eiere Ledelse og eiere har ikke sammenfallende mål • Agentkostnader – reduksjon i selskapsverdi skapt av overforbruk og ulønnsomme investeringer gjort i ledelsens, ikke eiernes, interesse • Finansieringskilde for agentkostnader er fri kontantstrøm: Likvide eiendeler ved årets begynnelse + KS fra driften etter skatt - Utbetaling til lønnsomme investeringer + Ubrukte lånetilsagn

  19. Dividendepolitikk er irrelevant, men hva med: Likviditetseffekt? Signal om endret inntjening? Agentteori/interessekonflikter? Skatt? 6. Interessekonflikter (agentteori) (forts.) 1. Minimaliser fri kontantstrøm 2. Betal høy dividende 3. Gå ofte til kapitalmarkedene etter ny egenkapital (oppdragende effekt, info må gis) • I signalteorien formidler høy dividende gode nyheter om noe annet • I agentteorien er høy dividende gode nyheter i seg selv

  20. 7. Skattekonsekvenser Dividendepolitikk er irrelevant, men hva med: Likviditetseffekt? Signal om endret inntjening? Agentteori/interessekonflikter? Skatt? Alt. I: Utbetalt overskudd Eiernes og kreditorenes samlede kontantstrøm etter all skatt: KTd = (OFRS – r . PG) . (1 – sB) . (1 - sEd) + r . PG . (1 – sK) Til eierne Til kreditorene sB = bedriftsskattesats sEd = dividendeskattesats sEg = kursgevinstskattesats sK = kreditorskattesats Alt. II: Tilbakeholdt overskudd Eiernes kontantstrøm: KEu = (OFRS – r . PG) . (1 – sB) .(1 - sEg) Eiernes og kreditorenes samlede kontantstrøm etter all skatt: KTu = (OFRS – r . PG) . (1 – sB) . (1 - sEg) + r . PG . (1 – sK)

  21. 7. Skattekonsekvenser (forts.) KFd = KTd - KTu Kontantstrømsfordel ved dividende: KFd = (OFRS – r . PG) . (1 – sB) . (1 - sEd) + r . PG .(1 – sK) - [(OFRS – r . PG) . (1 – sB) . (1 - sEg) + r . PG .(1 – sK)] = (OFRS – r . PG) . (1 – sB) .(sEg - sEd) Dividendeskattefaktor = nd* = (1 – sB) . (sEg - sEd) Årlig skattefordel ved dividende pr. krone EK-strøm før skatt

  22. 7. Skattekonsekvenser (forts.) Dividendeskattefaktor = nd* = (1 – sB) . (sEg - sEd) nd* > 0 Dividende favoriseres sEg > sEd Dividende favoriseres sEg = sEdDividendenøytralt sEg < sEd Tilbakeholdt overskudd favoriseres • Dersom skattesystemet favoriserer dividende for noen av eierne og tilbakeholdt overskudd for andre, vil ulike selskaper tiltrekke seg ulike skatteklientell • Selskap med mye tilbakeholdt overskudd (vekstaksjer) vil tiltrekke seg klientell (investorer) med lav gevinstskatt sammenlignet med dividendeskatt Selskap med høy dividende vil tiltrekke seg investorer med høy gevinstskatt

  23. Oppgaver Oppgave 1 Et selskap har ex-utbyttedato 15.4. Kursen denne dagen er 215. Den 30.4 utbetales utbytte med 10 kr/aksje. Kurs denne datoen er 250,-. Den 15.4 kjøper du 10 aksjer. Hvor mye mottar du i utbytte 30.4.? Oppgave 2 A/S Alfa og A/S Beta er like. Skatt på kursgevinst er 0 mens dividende-skattesatsen er 28%. Den 1.1 var aksjekursen 300,- i begge selskapene. A/S Alfa betaler ikke utbytte og har en forventet aksjekurs pr. 31.12 på 360,-. A/S Beta betaler utbytte og har en forventet aksjekurs pr. 31.12 på 340,-. Hva er forventet utbytte for A/S Beta?

  24. Oppgaver, forts. Oppgave 3 Et selskap betaler 10,- i dividende (som forventet). Hvor mye faller aksjekursen dersom kursen er 100,- på siste dag med dividenderett? a) ved offentliggjøring av dividenden? b) på ex-dividendedato i et perfekt kapitalmarked uten skatt? c) på ex-dividendedato hvis dividendeskatten er 20%? d) på ex-dividendedato hvis dividendeskatten er 20% og skatt på kursgevinst er 8%?

  25. Oppgaver, forts. Oppgave 4 Koble disse datoene med tilsvarende hendelser: A) Tirsdag 18.3 a) ex - dividende dato B) Torsdag 17.4 b) utbetalingsdato C) Fredag 18.4 c) siste dato med dividenderett D) Mandag 14.5 d) kunngjøringsdato

  26. Oppgaver, forts. Oppgave 5 Selskap A har omløpsmidler på 5.000 og anleggsmidler på 10.000, begge vurdert til markedspris. Selskapet er 100 % EK-finansiert og har 3.000 utestående aksjer. Selskapet har besluttet å betale ut et utbytte på 0,50 pr. aksje. • Hva er aksjekursen på ex-utbyttedato? • Hvor mange aksjer må selskapet minimum utstede for å finansiere en nyinvestering på 1.500 etter at dividenden er utbetalt?

  27. Oppgaver, forts. Oppgave 6 Et selskap har følgende økonomiske data: Overskudd før avskrivninger, renter og skatt: 3 000’ Gjeld: 10.000’, rente 5% Årlige avskrivninger: 700’ Årlige avdrag: 500’ Bedriftsskattesatsen er 28%, dividendeskattesatsen er 20% og skatt på kursgevinst er 28%. Hva er maksimalt utbytte selskapet kan betale utfra årets resultat?

  28. Oppsummering • Dividende - utdeling (i en eller annen form) av midler fra selskapet til • eierne • Under idealiserte betingelser er dividendepolitikk irrelevant • Forhold som kan gjøre dividendepolitikk verdiskapende: • - Transaksjonskostnader: Ikke argument for høy dividende • - Dividendens signalfunksjon: Ikke empirisk overbevisende • - Interessekonflikter (agentteori): Betal høy dividende • - Skatt: Avhengig av skattesystem • Dividendeskattefaktor: nd* = (1 – sB) . (sEg - sEd) • Dersom skattesystemet favoriserer dividende for noen og tilbakeholdt overskudd for andre: Ulike skatteklientell tiltrekkes selskapet. • Dividendenøytralt skattesystem i Norge f.o.m. 2006

More Related