1 / 42

Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2005 Sondre Dyrland og Herman Bruserud

Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2005 Sondre Dyrland og Herman Bruserud. Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning . Hva er pengekravsrettens gjenstand? Pengefordringers liv og død Hvordan fordringen blir til, behandles i andre sammenhenger

sovann
Download Presentation

Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2005 Sondre Dyrland og Herman Bruserud

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Manuduksjoner i obligasjonsrettfor 3. avdeling høsten 2005Sondre Dyrland og Herman Bruserud

  2. Pengekravsrettslige problemstillinger – Innledning • Hva er pengekravsrettens gjenstand? • Pengefordringers liv og død • Hvordan fordringen blir til, behandles i andre sammenhenger • Hvilke problemstillinger som blir behandlet i denne sammenheng • Overdragelse av ikke-negotiable krav • Foreldelse • Motregning • Erstatningsansvar for misligholdelse av pengeforpliktelser

  3. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav Forpliktelsers ordinære liv og oppfyllelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

  4. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Innledning (Kravets opprinnelige kreditor) Cedent Cesjon Cesjonar (Kravets nye kreditor) Kravet Kravet (Kravets debitor) Debitor cessus

  5. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cedent og cesjonar • I alminnelighet • Hovedsynspunktet: Kreditorbeføyelsene og den øko. interesse går over fra cedent til cesjonar Cedent C Cesjonar Debitor cessus

  6. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Veritasansvar – gbl. § 9 • Veritasansvaret • Hovedregelen: Cedenten svarer for at kravet eksisterer – gbl. § 9 første pkt. • Unntak: Ikke ved gaver eller hvor cesjonaren visste at kravet ikke eksisterte eller hadde grunn til mistanke om det – gbl. § 9 andre pkt. • Omfatter at fordringen helt eller delvis ikke er til, total og partiell vanhjemmel og når fordringen mangler rettslige egenskaper den etter cesjonsavtalen skulle ha • Omfatter både opprinnelige og etterfølgende ”mangler” • Kort om forholdet til kjl. §41 • Regel om rettsmangler – vil i mange tilfeller gi samme resultat som gbl. §9 • Gbl. §9 går lengre enn jkl. § 41 i enkelte henseender • Rent objektivt erstatningsansvar for etterfølgende ”mangler” følger ikke av kjl. § 41, men av gbl. §9 innenfor dens rammer

  7. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Bonitasansvar – gbl. § 10 • Cedenten har som utgangspunkt intet ansvar eller risiko for debitor cessus’ betalingsevne eller –vilje • Cedenten kan påta seg slikt ansvar (bonitasansvar) • Får samme stilling som kausjonist – de nærmere vilkårene ansvaret kan gjøres gjeldende under må avgjøres ved tolking av ansvars-/risikopådragelsen • Kan omfatte bare betalingsevnen – får nogenlunde samme stilling som en simpel kausjonist • Kan omfatte både betalingsevnen og –viljen – får nogenlunde samme stilling som en selvskyldnerkausjonist • Enkelte særlige regler om avhendelse av vekselobligasjon ved endossement i gbl. § 10 siste pkt. • Analogisk anvendelse av gbl. §§9 og 10 på muntlige fordringer? • Trolig grunnlag for dette

  8. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann • Gbl. § 25 – pro forma-tilfellene, jf. avtl. §34 • Erververen oppnår som utgangspunkt ikke bedre rett enn overdrageren • Pro forma-tilfellene (forarbeidene til gbl.) Hjemmelsmann Cedent C Cesjonar Debitor cessus

  9. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Analogisk anvendelse av gbl. §25 på muntlige fordringer • Synes å være enighet om at bestemmelsen skal anvendes analogisk

  10. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Dobbeltsuksesjon • Forholdet mellom cesjonaren og cedentens avtaleparter – gbl. §29 (2) • Første erverver oppnår normalt rett, men rom for godtroekstinksjon Annen avtalepart med cedenten Cedent Avtale C Cesjonar Debitor cessus

  11. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cesjonaren og cedentens kreditorer • Hvor kreditorbeslaget er eldst • Utlegg • Synes å være noe uenighet i teorien om hvorvidt utleggstakers rettigheter kan ekstingveres av godtroende avtaleerverver hvor utlegget ikke er notifisert til debitor cessus Cedentens kreditor Cedent C Cesjonar Debitor cessus

  12. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Konkursbeslag • Konkursboets rettigheter kan ikke ekstingveres av godtroende avtaleerverver – kkl. §100 • Hvor avtaleervervet er eldst • Utlegg • Utleggstaker vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus før utlegget sikres rettsvern – gbl. §29 (1) • Konkursbeslag • Konkursboet vil ekstingvere tidligere avtaleerverv som ikke er sikret rettsvern ved notifikasjon til debitor cessus forut for konkursåpningen – gbl. §29 (1) • Analogisk anvendelse av gbl. §29 på muntlige fordringer? • Bestemmelsens andre ledd – Rt. 1957 s. 778 (Sirkusteltdommen) • Bestemmelsens første ledd – uenighet i teorien om den kan anvendes analogisk

  13. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus • Debitors stilling normalt uberørt (men endring av betalingssted vil ofte foreligge) – gbl. § 25 Cedent C Cesjonar Debitor cessus

  14. Overdragelse av ikke-negotiable pengekrav • Må cesjonaren finne seg i at debitor cessus fortsatt behandler cedenten som kreditor? • Forsinkelse med betalingen som oppstår fordi cesjonaren ikke har fremskaffet fyldestgjørende bevis for sitt erverv av fordringen må regnes som forhold på cesjonarens side – medfører ikke mislighold av betalingsforpliktelsen fra debitor cessus • Cedenten kan være legitimert til å motta oppfyllelse (kvitteringslegitimasjon) • Den aktsomt godtroende debitor cessus kan oppfylle med frigjørende virkning overfor cedenten

  15. Foreldelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

  16. Foreldelse • Lovgrunnlaget • Lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr. 18 (fl.) (det som behandles her) • En del spredte særlige bestemmelser om foreldelse i lovgivningen • Bestemmelsene i fl. supplerer de særskilte bestemmelsene – fl. §30

  17. Foreldelse • Gjenstand for foreldelse – fl. §1 nr. 1 • ”Fordringpåpenger eller andre ytelser (…)” • Grunnlaget for fordringen er som utgangspunkt uten betydning • Må skille mellom fordringen og rettsgrunnlaget for fordringen • Penger • Både norsk og utenlandsk valuta • Ikke bare fordringer på penger som foreldes, men må være ”ytelse” • Fordringer på unnlatelser eller at noen andre skal tåle noe foreldes ikke

  18. Foreldelse • Tinglige rettigheter foreldes ikke • Fordringer som utelukkende bygger på eiendomsrett • Sikkerhetsretter foreldes som utgangspunkt ikke, men kan inntre som sidevirkning av foreldelse av den fordring som sikkerhetsretten skal sikre – fl. § 27

  19. Foreldelse • Foreldelsesfristen • De grunnleggende begreper Utgangspunkt Utløp Tidslinje Fristens lengde

  20. Foreldelse • Utgangspunktet • Hovedregelen – fl. § 3 nr. 1 • Den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse – normalt forfallsdag ved fortidig fastsatt forfall • Misligholdskrav – fl. § 3 nr. 2 • Den dag da mislighold inntrådte • Normalt leveringen ved mangler og avtalt leveringstidspunkt ved forsinkelse • Mislighold av ”immaterielle oppdrag” – tapet må ha inntrådt før foreldelsesfristen kan begynne å løpe • Hvor kravet forutsetter at kreditor har hevingsrett som utnyttes – foreldelsesfristen begynner først å løpe når hevingsretten inntrer • Ekstraordinært forfall – fl. § 3 nr. 3 • Hvor fordringen bringes til førtidig forfall ved heving og lignende • Den dag da fordringshaveren varsler debitor at han gjør hevingsgrunnen el.l. gjeldende

  21. Foreldelse • Garantikrav – fl. § 3 nr. 4 • Selger eller tidligere omsetningsledd har påtatt seg garanti for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar • Foreldelsesfristen løper fra den dag da kjøperen gir varsel om det forholdet fordringen grunner seg på – senest utløpet av garantitiden • Fordringen må bygge utelukkende på garantien og ikke også på deklaratoriske misligholdsregler • Krav på skadeserstatning m.v.– fl. §9 nr. 1 • Foreldelsesfristen begynner å løpe når skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige • Bestemmelsen gjelder ikke krav som springer ut av kontrakt med mindre det gjelder krav på erstatning for personskade– fl. § 9 nr. 3 • Enkelte særregler fl. §§4-8

  22. Foreldelse • Utløp • På en dag som tilsvarer den dagen som er fristens utgangspunkt – fl. §29 nr.1 • Helgedag eller dag som er likestilt med helgedag – den nærmest påfølgende virkedag – fl. §29 nr. 2

  23. Foreldelse • Foreldelsesfristens lengde • Hovedregelen – fl. §2 • Den alminnelige fristen er 3 år • Særskilte foreldelsesfrister – fl. §§4-9 • Den eneste vi går inn på her - §9 for krav på skadeserstatning m.v. • I utgangspunktet 3 års frist, men annet utgangspunkt enn det regulære • Lengstefrist på 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte – fl. § 9 første pkt. • Enkelte unntak fra lengstefristen ved personskade som er voldt i ervervsvirksomhet eller tilsvarende virksomhet – fl. § 9 nr. 2 andre pkt.

  24. Foreldelse • Tilleggsfrister – fl. §§10-13 • Den viktigste: Uvitenhet og andre hindringer – fl. § 10 • Løper et selvstendig løp ved siden av de ordinære frister • Manglende kunnskap om fordringen eller skyldneren – fl. §10 nr. 1 • Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at fordringshaveren fikk eller burde skaffet seg slik kunnskap • Terskelen – hovedsynspunktet: Foranledning til å forfølge kravet • Hindringer for å gjøre kravet gjeldende som ikke skyldes kreditor selv – fl. § 10 nr. 2 • Uovervinnelig hindring – force majeure-situasjoner • Foreldelse inntrer tidligst 1 år etter at hindringen opphørte • Ingen av bestemmelsens tilleggsfrister kan forlenge foreldelsestiden med mer enn 10 år – fl. § 10 nr. 3 • 20 års fristen etter fl. § 9 nr. 2 forlenges ikke etter bestemmelsen – fl. § 10 nr 3

  25. Foreldelse • Avbrytelse av foreldelsesfristens løp – fl. §§14-19 • De mest praktiske avbrytelsesmetodene (de eneste vi behandler her) • Erkjennelse – fl. §14 • Uttrykkelig eller ved handling • Ikke tilstrekkelig at kravet beskrives, men ikke nødvendig at erkjennelsen fremstår som selvstendig grunnlag for kravet • Rettslige skritt og tvangsfullbyrdelse – fl. §§15 og 17 • Rettslige skritt for å få materiell avgjørelse av kravet • Normalt ved forliksklage eller stevning • Fremsettelse eller påberopelse av kravet til motregning under sak som er reist mellom partene • Begjæring om tvangsfullbyrdelse hvor fordringshaveren har tvangsgrunnlag for kravet • Krav om utlegg eller dekning

  26. Foreldelse • Virkninger av inntrådt foreldelse • Tap av retten til oppfyllelse – fl. §24 • Mister normalt motregningsrett – fl. §26 • Unntak • Hvis motregningsrett er avtalt • Hovedkrav og motkrav er konnekse, og hovedkravet er oppstått før motkravet ble foreldet • Noen særskilte bestemmelser – fl. §§25 og 27

  27. Motregning Forpliktelsers liv og oppfyllelse Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? Kontraktsbrudds-sanksjoner

  28. Motregning • Innledning og kort om begrepsbruken A (Den som erklærer motregning) A B Krav Hovedkrav (Den som erklærer motregning) (Den som erklærer motregning) (Den motregning erklæres overfor) Krav Motkrav Motregningserklæring

  29. Motregning • Motregning er en oppgjørsmetode • Virkningen av motregning • Motkravet og hovedkravet blir gjort opp i den grad de dekker hverandre • Virkning ex nunc fra motregningserklæringen har kommet frem • Mulig virkning ex tunc ved konnekse krav i enkelte henseender

  30. Motregning • Motregningserklæringen • Motregningserklæringens karakter • Kan forhåndsavtales at motregning skal skje automatisk • Motregningserklæringen har både påbuds- og løftevirkninger • Det felles virkningstidspunktet må være etter den alminnelige påbudsregelen – når den er kommet frem til hovedkravets kreditor • Hvem kan motregne overfor hvem? • Normalt motkravets kreditor som kan erklære motregning • Kan imidlertid erklæres av en som er legitimert til å råde over motkravet, såfremt den det er erklært motregning overfor er i god tro

  31. Motregning • Motregning må erklæres overfor den som har retten til å gjøre hovedfordringen gjeldende (normalt kreditor etter hovedfordringen) • Kan imidlertid fremsettes overfor den som er legitimert til å gjøre hovedkravet gjeldende, såfremt motregneren er i god tro

  32. Motregning • De alminnelige motregningsvilkår (tvungen motregning) • Gjensidighet • Kravene må stå mellom de samme parter • Motkravet må være et rettslig krav • I motsetning til en ”naturlig forpliktelse” • Komputabilitet • Må ikke foreligge kvalitativ forskjell mellom forpliktelsene – enkelte særlige problemstillinger reises hvor kravene er i forskjellig valuta • Kravene må være oppgjørsmodne • Motkravet må være forfalt • Hovedkravets frigjørelsestid må være kommet

  33. Motregning • Unntak fra gjensidighetsvilkåret Cedent Cesjon Cesjonar M H H Debitor cessus

  34. Motregning • Særskilt regulering i gbl. § 26 • Debitor cessus kan motregne overfor det overdratte krav (hovedkravet) med krav (motkrav) på cedenten under visse vilkår • Han har ervervet motkravet på cedenten før han fikk kunnskap om eller noen tanke om overdragelsen av hovedkravet • Må være en situasjon hvor debitor cessus kan påregne å motregne uten at dette betinger mislighold av egen forpliktelse (hovedkravet) • Analogisk anvendelse av bestemmelsen for muntlige fordringer? • Synes å være lagt til grunn i teorien og Rt. 1992 s. 504 (Factoring Finans) • Konnekse krav • Alminnelig antatt at begrensningene i gbl. §26 ikke kommer til anvendelse

  35. Motregning • Innskrenket motregningsrett i forh. til de alm. vilkår • Avtalte begrensninger • Lovbestemte begrensninger • Uttrykkelige begrensninger • Eks. finansavtl. §29, aml. §55 nr. 3, kommunel. §53 nr. 1 og 3, asl. og asal. § 2-12 (2) • Begrensninger pr. analogislutninger • Mulig analogi etter reglene om beslagsfrie midler i deknl. • Motregningsposisjon ervervet ved utilbørlig opptreden • Eks. forsettelig mislighold av egen forpliktelse for å kommer i motregningsposisjon

  36. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser Tilblivelse Innholdet i forpliktelsene Opphør og endring av forpliktelser Oppfyllelsessvikt og kontraktsbrudd Hvor er vi nå? (Kontraktsbrudds-) sanksjoner

  37. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Innledning Debitor Kreditor Pengeforpliktelse Misligholdes – hvilket tap for kreditor? Rentetap e.l. Kurstap Annet tap

  38. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Hvor grunnlaget for pengeforpliktelsen er en kontrakt • I prinsippet gjelder de samme sanksjonsreglene for mislighold av pengeforpliktelser som ved mislighold av andre forpliktelser • I gjensidig bebyrdende kontraktsforhold kan for eksempel vesentlig mislighold av pengeforpliktelser gi pengekreditor hevingsrett • En del misligholdssanksjoner er enten ikke aktuelle eller må ”tilpasses” pengeforpliktelsens karakter • Imidlertid en del særregulering av erstatningsspørsmålet – pengeforpliktelser har en del særtrekk man ikke finner ved andre forpliktelser

  39. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for rentetap • Forsinkelsesrenteloven av 17. des. 1976 nr. 100 • Anvendelsesområde - §1 • ”pengekrav på formuesrettens område” • Utelukker f.o.f. typiske offentligrettslige krav og typiske familierettslige krav • Loven er deklaratorisk med unntak for lovens §4 (særlige regl. i forbrukerforhold) • Vilkårene for renteplikt etter loven - §2 • De to gruppetilfellene • Hvor forfall er fastsatt i forveien – renten løper fra forfallsdag • Hvor forfall ikke er fastsatt i forveien – renten løper fra én måned etter at fordringshaveren har sendt skriftlig påkrav med oppfordring om å betale

  40. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Betalingsforsinkelsen må ikke være fremkalt ved forhold på fordringshaversiden • Intet krav om økonomisk tap for kreditor for ileggelse av ordinær forsinkelsesrente • Forsinkelsesrentens størrelse – §3 • Fastsettes halvårlig av Finansdepartementet • Pr. dags dato: 9% • Rentetap e.l. utover forsinkelsesrenten – §3 siste ledd • Hjemmel for å gi erstatning for rentetap eller lignende som ikke dekkes av forsinkelsesrenten • Fastsettes ”under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers” – skal generelt mye til • Særlige regler i forbrukerforhold – §4 • Rentetap som ikke faller inn under forsinkelsesrentel. – avsavnsrente • Rt. 2001 s. 71

  41. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for kurstap • Lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939 nr. 1 §7 (2) • Ansvarsregel som oppstiller en presumsjon for at kreditor har lidt kurstap hvor kursen på gjeldsbrevets pålydende har sunket i forhold til betalingsstedets myntenhet – tilsvarende kursfallet • Oppstilles en del unntak fra utgangspunktet i gbl. §7 (3) • Gjeld som ikke er knyttet til gjeldsbrev • Usikkert om presumsjonsregelen i gbl. §7 kan anvendes analogisk

  42. Erstatningsansvar for mislighold av pengeforpliktelser • Erstatning for annet tap enn rentetap og kurstap • Mulig man kan operere med en alminnelig regel om objektivt ansvar med unntak for oppfyllelseshindringer for mislighold av pengeforpliktelser • Argumenteres for av Hagstrøm • Uansett en del begrensninger i et slikt eventuelt prinsipp i lovgivningen

More Related