kurs i rettskildel re 4 avdeling l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
PowerPoint Presentation
Download Presentation

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 71

- PowerPoint PPT Presentation


  • 1143 Views
  • Uploaded on

Kurs i rettskildelære 4. avdeling. Advokat Ola Ø. Nisja. Innledning I. Hva er rettskildelære? Hva man bygger på Hvordan man resonnerer Når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata Den juridiske metode - håndverket. Innledning II.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about '' - JasminFlorian


Download Now An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
innledning i
Innledning I
  • Hva er rettskildelære?
    • Hva man bygger på
    • Hvordan man resonnerer
    • Når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata
    • Den juridiske metode - håndverket
innledning ii
Innledning II
  • Metodelæren redegjør for hvordan man går frem for å ta standpunkt til juridiske spørsmål
  • Juridisk tenkemåte
innledning iii
Innledning III
  • Hvem bestemmer innholdet i rettskildelæren?
  • Rettspluralisme
  • Hvorfor rettskildelære er viktig (juristlivet og eksamen)
  • Hvordan den skal anvendes aktivt; sammenhengen med de øvrige fagene
perspektiver i
Perspektiver I
  • Perspektiver
    • Common law og kontinentaleuropeiske sivilrettssystemer
      • Bruk av rettspraksis
      • Forarbeider
      • Lovtekst
    • Norske rettskildelærer
      • Om Eckhoffs rettskildelære
      • Kritikk
      • Utviklingstendenser
perspektiver ii
Perspektiver II
  • Norsk rettskildelære synes å hente elementer fra begge de to store systemene
    • Common law:
      • Prejudikatslære
    • Sivilrettssystemene:
      • Lovgivningsteknikk
      • Bruk av forarbeider, formålsbetraktninger
  • En tilnærming blant de europeiske systemene, særlig på grunn av implementering av EF/EØS-lovgivning
  • Principles of European Law
perspektiver iii
Perspektiver III
  • Eckhoff er en representant for det dominerende rettskildesyn de siste tiår: rettsrealismen
    • Formålet med Eckhoffs rettskildelære var å beskrive rettanvendelsesprosessen slik den faktisk fant sted – i første rekke i domstolene
    • Inndeling i syv rettskildefaktorer:
      • Lovtekster
      • Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiver uttalelser
      • Rettspraksis (dvs. domstolenes praksis)
      • Andre myndigheters praksis
      • Privates praksis
      • Rettsoppfatninger (særlig i juridisk litteratur)
      • Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet)
perspektiver iv
Perspektiver IV
  • Bjarte Askeland hevder i JV 2003 nr. 1 at norsk rettskildelære er i en brytningstid
    • Særlig angripes Eckhoffs lære ved rettskildefaktoren reelle hensyn som en blanco fullmakt til selv å bestemme innholdet av en regel
  • Knut Bergo har fremmet en skarp kritikk i sin doktoravhandling ”Tekst og virkelighet i rettskildelæren” og i ”Høyesteretts forarbeidsbruk”
perspektiver v
Perspektiver V
  • Fleischer: konsekvensene av en uholdbar (dårlig) juridisk metode kan forårsake ulykke for enkeltmennesker og for samfunnet.
    • Kontroll over naturressurser (olje og fisk – økonomisk sone)
    • Vern av naturen (erstatning til skogeiere)
pensumsituasjonen
Pensumsituasjonen
  • Torstein Eckhoff/Jan E. Helgesen: Rettskildelære (5. utg., 2001)
  • Andre bøker: Andenæs x 2, Fleischer, Boe, Nygaard mv.
  • Artikler i tidsskrifter
  • Fagbøker som ikke går på metode spesifikt?
  • Er det bedre å lese mye forskjellig enn det samme flere ganger?
eksamensoppgaver
Eksamensoppgaver

”JURIDISK EMBETSEKSAMEN – VÅREN 1999 - 4. AVDELING

Oppgave nr. 2 - torsdag 27. mai 1999

Eksamenstid: Kl. 10.00-16.00

Fra rettskildelæren:

Om harmonisering av rettskildefaktorer og av rettsregler.”

eksamensoppgaver ii
Eksamensoppgaver II
  • Teorioppgaven
  • Gjennomgås kort hvis ønske (kurs dag 2)
eksamensoppgaver iii
Eksamensoppgaver III

”PROFESJONSSTUDIETS FELLESDEL - VÅREN 2001

Oppgave nr 3 - fredag 11. mai 2001

Eksamenstid: 0900-1700

Fra rettskildelæren (metodelæren):

Analyser og vurder rettskildebruken i Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt 1994 s. 721.

Vurder rekkevidden av kjennelsen.

Vedlagt: Utskrift av Rt 1994 s. 721 (4 sider).”

eksamensoppgaver iv
Eksamensoppgaver IV
  • Domsanalysen
  • Vil gjennomgås kort (kurs dag 3)
l ringskravene i
Læringskravene I
  • God forståelse
      • Begreper: ”rettskilde”, ”rettskildefaktor”, ”argument”
      • Hvordan man finner disse
      • Hvordan man anvender disse
        • Relevans
        • Slutning
        • Vekt (viktig, vektlegges veldig sterkt)
l ringskravene ii
Læringskravene II
  • God forståelse:
      • Komparative metodespørsmål (sammenligning), eksempelvis
          • Privatrettslige/offentligrettslige metodespørsmål
          • Sammenhengen mellom tolkning av generelle rettsakter (normer) og individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt, forvaltningsvedtak, dom o.s.v.)
          • Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten/EØS/EF-retten
l ringskravene iii
Læringskravene III
  • Kjennskap
      • Hovedtrekk ved prosesser hvorigjennom de viktigste rettsreglene skapes
      • Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede nasjonale rettssystemers metodelære (også komparativ metode)
grunnleggende metode i
Grunnleggende metode I
  • Rettsanvendelsens tre steg:
    • Tolkning (relevans, slutning, vekt => rettsregelen); rettskildelæren
    • Bevisbedømmelse (vurdering av sakens faktum); praksis
    • Subsumsjon (faktum henføres under rettsregelen)
grunnleggende metode ii
Grunnleggende metode II
  • Relevans
    • Selvstendig (isolert sett) og uselvstendig (belyse andre kilder) relevans
    • Generell (uten hensyn til faktum) og spesiell (i forhold til det konkrete faktum) relevans
    • Hvorfor er en rettskildefaktor relevant?
grunnleggende metode iii
Grunnleggende metode III
  • Slutning
    • Hva kan vi slutte ut i fra den enkelte rettskildefaktor – tolkning i snever forstand
    • Slutningsprinsipper
grunnleggende metode iv
Grunnleggende metode IV
  • Vekt
    • Harmonisering, avveining
    • Dersom alle faktorene trekker i samme retning blir det ikke tale om noen vektomgang
    • Vekt er relativt; egenvekt og relativ vekt
kursets videre opplegg i
Kursets videre opplegg I
  • Kursdag 2: Betydningen av internasjonale faktorer i norsk rett
      • Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) forberedes grundig
        • Avgjørelser om samme tema: Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) og Høyesteretts dom av 31. januar 2006 (Abrahamsen m.fl. Mot SAS)
      • Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen)
        • Må også kunnes: Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen), Rt. 1997 side 580 (OFS-saken)
      • Teorioppgaven
kursets videre opplegg ii
Kursets videre opplegg II
  • Kursdag 3: Tolkning av generelle rettsakter sammenlignet med tolkning av individuelle rettsakter; standardvilkår
      • Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) forberedes grundig
        • For øvrig: Rt. 1991 side 635, Rt. 1973 side 967 og Rt. 1998 side 1951
      • Domsanalysen
utdelt materiale
Utdelt materiale
  • Side fra Contracts – Nutshells
  • Side fra Craig/de Burca: EU Law
  • To oversikter over støttelitteratur
kursdag 2
Kursdag 2
  • Betydningen av internasjonale faktorer i norsk rett
      • Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) forberedes grundig
        • Avgjørelser om samme tema: Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) og Høyesteretts dom av 31. januar 2006 (Abrahamsen m.fl. Mot SAS)
      • Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen)
        • Må også kunnes: Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen), Rt. 1997 side 580 (OFS-saken)
  • Teorioppgaven
kursdag 227
Kursdag 2
  • Folkeretten som rettskildefaktor
    • EØS
      • EF-domstolens metode
    • Menneskerettigheter
      • EMDs metode
    • Øvrig folkerettslig metode
    • Ulike domstoler – ulike holdninger?
      • Eksempel: EFTA-domstolen og EF-domstolen kommer til ulike resultater, Maglite-saken, Keck (EF) og Nille (EFTA)
      • I hvilken grad vil EFTA-domstolen overprøve norske Høyesterett? Forholdet til foreleggelser.
rt 1997 side 1965 eidesunddommen i
Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) I
  • Hva gjaldt dommen (faktum/bakgrunn)?
  • Hva sa Høyesterett?
  • Metodespørsmål
rt 1997 side 1965 eidesunddommen ii
Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) II
  • Tema: arbeidstakers krav om at en ny arbeidsgiver skal opprettholde innbetalingen av premie til arbeidstakerens tjenestepensjonsforsikring, på grunnlag av reglene i arbeidsmiljøloven kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse.
  • Forholdet til Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune)
rt 1997 side 1965 eidesunddommen iii
Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) III
  • Foreleggelse for EFTA-domstolen (Gulating)
  • Foreligger en virksomhetsoverdragelse som faller inn under aml. § 73 A?
    • Forhistorien: bygger på EF-direktiv
    • Rettspraksis fra EF-domstolen
    • Uttalelser fra EFTA-domstolen
    • Forarbeidene: hva sier disse?
rt 1997 side 1965 eidesunddommen iv
Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) IV
  • Høyesterett deler EFTA-domstolens syn
  • Forskjellene fra Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune)  ”distinguishing the case”
rt 1997 side 1965 eidesunddommen v
Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) V
  • Spørsmål 2: omfattes pensjonsforpliktelsen?
  • Språkversjoner (spesielt metodespørsmål)
  • EFTA-domstolens uttalelser om ”forarbeider”
  • Engelsk rettspraksis: Relevans? Slutning? Vekt?
  • Reelle hensyn?
rt 1997 side 1965 eidesunddommen vi
Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) VI
  • Går aml. videre enn direktivet?
  • Bruk av forarbeider
  • ” Jeg viser dessuten til at slike hensyn som er fremhevet i EFTA-domstolens uttalelse, har klar relevans også for forståelsen av de norske reglene. ”
  • ” Jeg finner det klart at den noe uklare forarbeidsuttalelsen på ett punkt i spesialmerknadene ikke kan føre til at norsk rett på dette punkt skal gi et videre vern enn direktivet. ”
rt 1997 side 1965 eidesunddommen vii
Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) VII
  • ”Saken har reist prinsipielle rettsspørsmål. Selv om anken har ført frem, har den ankende part ikke vunnet frem når det gjelder det sentrale spørsmålet om det foreligger en overføring av virksomhet. Jeg er kommet til at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans.”
rt 1997 side 1954 l ten kommune i
Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) I
  • Tema: Arbeidstakeres rett til å fortsette i stilling ved virksomhetsoverdragelse, jf. aml. kap. XII A
  • Folkerett/EØS-rett og norsk rett
  • HR foretar en redegjørelse for rettskildene
  • Spesielle metodespørsmål?
    • EØS Art. 6, skillet 2. mai 1992
    • Forholdet til rådgivende uttalelser
rt 1997 side 1954 l ten kommune ii
Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) II
  • Bruken av EF-domstolens praksis
  • Bruk av obiter dictum? Betydning?
  • Kommisjonens forslag til endring av et direktiv: hva viser det at dette nevnes?
rt 2000 side 996 b hlerdommen i
Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) I
  • Tema: Er tilleggsskatt å anse som straff etter EMK art. 6 nr. 1, var bestemmelsen krenket, jf. også 7. TP art. 4 nr. 1
  • Legg merke til den metoden HR legger til grunn når EMK-rett vurderes; stiller Høyesterett seg ”friere” ved vurderingen av internasjonal rett?
  • Situasjonen: FR gjelder som norsk lov (inkorportert)
rt 2000 side 996 b hlerdommen ii
Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) II
  • Rt. 1994 side 610 (Bølgepappkjennelsen): ”tilstrekkelig klar og entydig” (klarhetsdoktrinen)
  • Rt. 1999 side 961 (Rest Jugoslavia-kjennelsen) (dissens 4:1): ”verken ønskelig eller nødvendig å markere avstand til det som er sagt i bølgepappkjennelsen”, men: ”[d]et kan nok reises tvil om rekkevidden og den nærmere betydning av rettsoppfatningen”
  • Hvordan behandler Høyesterett disse prejudikatene? Forholdet til prejudikatlæren.
rt 2000 side 996 b hlerdommen iii
Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) III
  • Ny doktrine: ”rimelig klart”?
  • Norske domstoler skal ikke være for dynamiske, og heller ikke bygge inn sikkerhetsmarginer
  • Bruk av EMD-praksis i vurderingen (metoden)
rt 2002 side 557
Rt. 2002 side 557
  • ” Det er videre i denne dommen på side 1007 flg. og i Rt-2001-1006 på side 1015-16, gitt uttrykk for at norske domstoler i tilfeller hvor det er tvil om hvordan en inkorporert menneskerettskonvensjon skal forstås, må foreta en selvstendig tolking av konvensjonen. Norske domstoler skal ved tolkingen av EMK benytte samme metode som EMD, men med den reservasjon at det i første rekke er EMD som skal utvikle konvensjonen. Dersom den tolking av en inkorporert konvensjonsbestemmelse som ut fra en slik bedømmelse har de beste grunner for seg, kommer i strid med annen norsk lovgivning, skal konvensjonsbestemmelsen gå foran, jf. menneskerettsloven §3. Når lagmannsretten har lagt til grunn at konvensjonstolkingen må være « rimelig klar » for at annen norsk lovgivning skal kunne settes til side, bygger den således på en misforståelse av Høyesteretts uttalelser i plenumsdommen fra 2000. ”
  • Se også Rt. 2002 side 509
rt 2000 side 1811 finangerdommen i
Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) I
  • Tema: krav om erstatning etter bilansvarsloven og oppgjør etter ulykkesforsikring.
  • Metode: Hvor langt en norsk lovbestemmelse kan tolkes innskrenkende for å unngå motstrid med EØS-retten, dersom lovgiveren uriktig har forutsatt at lovbestemmelsen er i samsvar med EØS-direktiv
rt 2000 side 1811 finangerdommen ii
Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) II
  • Saken gikk fra avdelingplenum
  • Gjelder et tilfelle hvor det i utgangspunktet er tale om at folkeretten er gjort til norsk rett
rt 2000 side 1811 finangerdommen iii
Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) III
  • Vekten av EFTA-domstolens uttalelse
  • Bruken av praksis fra EF-domstolen
  • Direktivers og forordningers stilling i norsk rett, uttalelser om presumsjonsprinsippet (dommen er inntatt i domssamlingen)
  • Skal vi ha direkte virkning i norsk rett?
  • Forholdet mellom domstoler og lovgiver (over pkt. 8)
rt 2000 side 1811 finangerdommen iii44
Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) III
  • Mindretallet ved dommer Lars Oftedahl Broch:
  • Går langt i å si at domstolene bør rette opp feilen til lovgiver
  • (Mrk. Justitiarius Carsten Smiths votum, jf. hans artikkel i LoR fra 1978)
  • Mrk Høyesteretts resultat i Finnanger II
rt 2000 side 1811 finangerdommen iii45
Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) III
  • Er det gitt at resultatet ville vært det samme dersom det ikke var to private parter?
rt 1997 side 580 ofs dommen i
Rt. 1997 side 580 (OFS-dommen) I
  • Tema: Gyldigheten av et streikeforbud gitt ved provisorisk anordning
  • Gjelder de tilfellene der folkeretten ikke er inkorporert
  • Spørsmål om tilsidesettelse basert på ”alminnelige rettsprinsipper”
rt 1997 side 580 ofs dommen ii
Rt. 1997 side 580 (OFS-dommen) II
  • Først vurderes hvorvidt det foreligger en folkerettsregel – legg merke til de kilder HR trekker inn
  • Deretter obiter dictum. Hvorfor?
  • Regelen: Ved klar motstrid går norsk rett foran
oppsummering
Oppsummering
  • Tilfelle der folkeretten er inkorporert (Bøhlerdommen)
  • Tilfelle der folkeretten ikke er inkorporert (OFS-dommen)
  • Tilfelle der folkeretten er inkorporert, men det er gjort feil (Finnanger-dommen)
  • Folkerettslig metode; hvorledes har Høyesterett sagt at vi skal anvende EMK og folkeretten for øvrig (hvilke kilder er relevante, hvor tungtveiende etc., jf. Eksempelvis Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen)).
ruth nielsen retskilderne
Ruth Nielsen: Retskilderne
  • Nasjonalstatene må respektere sine folkerettslige forpliktelser under henvisning til det grunnleggende prinsippet om pacta sunt servanda, jf. Wien-konvensjonen om traktaters oppfyllelse art. 26. Derfor forrang.
    • København, 2002 (7. utg) s. 52
hvorfor skal b r kan vi se hen til internasjonale og utenlandske faktorer
Hvorfor skal/bør/kan vi se hen til internasjonale (og utenlandske) faktorer?
  • De kan være en del av et norsk rettskildebilde, eksempelvis EØS-retten (kvalifikasjon)
  • De gir gode bidrag til hvordan norsk rett bør være (bidrag)
  • Harmonisering kan være et gode i seg selv (harmonisering)
utdelt materiale51
Utdelt materiale
  • Arnesen, Sejersted m.fl.: EØS-rett (Oslo, 2004) s. 201-203
  • Finn Arnesen: Fra tidevannsbølge til rettskildeflom i LoR 2000 s. 513
  • Gjennomgang av teorioppgave om prejudikatlæren
tilleggslitteratur
Tilleggslitteratur
  • Finn Arnesen: Statens erstatningsansvar ved lovgivning i strid med EØS-avtalen i Tidsskrift for erstatningsrett nr 3-4 (2005)
kursdag 3
Kursdag 3
  • Kursdag 3: Tolkning av generelle rettsakter sammenlignet med tolkning av individuelle rettsakter; standardvilkår
      • Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen)
        • For øvrig: Rt. 1991 side 635, Rt. 1973 side 967 og Rt. 1998 side 1951
      • Domsanalysen
perspektiver
Perspektiver
  • Hva er forskjellen på en lov og en standardkontrakt?
  • Agreed document?
  • Er kontrakten en rettskilde? Eller faktum?
  • Hva med standardvilkår?
  • Hva blir betydningen av om vi anser kontrakten for å utgjøre en rettskilde?
perspektiver55
Perspektiver
  • Finnes det en egen ”kontraktsrettslig metode”?
  • Hva innebærer i så fall denne?
rt 1991 side 719 hardhausdommen i
Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) I
  • Hva gjaldt dommen (faktum/bakgrunn)?
  • Hva sa Høyesterett?
  • Metodespørsmål
rt 1991 side 719 hardhausdommen ii
Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) II
  • Tema: Ansvar for skader på skip forårsaket ved mangler
  • Standard skipsbyggingskontrakt av 1981
  • Oljelekkasje => brann => betydelige skader
  • Verkstedet bestred ansvar under henvisning til standardkontrakten
rt 1991 side 719 hardhausdommen iii
Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) III
  • Standardkontrakt: ”kontraktsvilkår utarbeidet på forhånd, og som tilsiktes anvendt i et ubestemt antall fremtidige, konkrete kontraktsforhold av en nærmere bestemt type” (Haaskjold, 2002)
rt 1991 side 719 hardhausdommen iv
Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) IV
  • Utgangspunkt: kontraktens ordlyd, ”direkte og umiddelbar”
    • Slutning? Eller tolkning? Sml. lovens ordlyd
  • Kontraktens tilblivelseshistorie (forarbeid/forhistorie?)
    • Tidligere standardkontrakt (tidligere lov)
    • Utkast
    • Brev fra H.R.adv. Brunsvig til Norges Rederforbund
    • Brev, notater mv
    • Brev fra Ole Lund til Norges Redeforbund
    • Brunsvigs foredrag for Skipsbyggeriens Landsforening
rt 1991 side 719 hardhausdommen v
Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) V
  • Advokat Stephen Knudtzon (juridisk teori?)
rt 1991 side 719 hardhausdommen vii
Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) VII
  • Mindretallet (Tjomsland og Langvand):
    • Vektleggingen av forhistorie og korrespondanse – mindretallet/flertallet
    • Advokat Knudtzons artikkel
rt 1991 side 719 hardhausdommen vii62
Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) VII
  • Prejudikatsvurdering:
    • Høyesterett i avdeling
    • Dom i avtalerett fra Høyesterett - et område uten mange høyesterettsavgjørelser
    • Prinsipielt spørsmål
    • Dissens 3:2
    • Fra 1991 – betydning
    • Betydningen av at det gjelder en avtale/standardkontrakt (begrenser det rekkevidden?)
rt 1991 side 635 i
Rt. 1991 side 635 I
  • Tema: skulle saken avgjøres ved voldgift eller for det ordinære domstolsapparat? Prosessforutsetning
  • Krav om avvisning
  • Avtalen (kontrakten) inneholdt en klausul som henviste til NLM 71, hvor art. 67 inneholder en voldgiftsklausul
rt 1991 side 635 ii
Rt. 1991 side 635 II
  • ”Voldgift innebærer at det settes opp en ’privat domstol’ som med bindende virkning avgjør den tvist den får seg forelagt, og er en naturlig konsekvens av det grunnleggende prinsipp om avtalefrihet. Så lenge man med begrensede unntak står fritt til å avtale hva man vil, må man også kunne avtale at visse bestemte personer skal avgjøre en tvist man har kommet opp i og på hvilken måte.”
    • (Ristvedt og Nisja: Voldgiftsloven og tvister i forretningsforhold i TfF 2005 s. 3)
rt 1991 side 635 iii
Rt. 1991 side 635 III
  • Betydning av at det er tale om standardvilkår?
rt 1973 side 967 spedit rdommen i
Rt. 1973 side 967 (Speditørdommen) I
  • Tema: Hadde et spedisjonsfirma tilbakeholdsrett?
  • Ingen uttrykkelig avtale
  • Juridisk teori (Arnholm)
  • Anført hjemmel: alminnelige rettsregler og kutyme
  • Også kjent som (Campingvogndommen)
rt 1973 side 967 spedit rdommen ii
Rt. 1973 side 967 (Speditørdommen) II
  • NSAB § 16 første ledd (standardkontrakt) – uttrykk for kutyme?
  • Juridisk teori (Vinding Kruse)
  • ” Men jeg mener at når det - som her - foreligger innarbeidede bransjeregler, og disse verken kan anses uvanlige eller urimelige - hvilket jeg mener at speditørforbundets regler ikke kan sies å være - må kontrakten i mangel av annen avtale anses inngått på bransjens vanlige vilkår, jfr. Gaarder i TfR-1955-228 flg., særlig side 233, « Om avisenes annonseavtaler ».”
  • Betydning av kommisjonsloven (analogi?)
rt 1973 side 967 spedit rdommen iii
Rt. 1973 side 967 (Speditørdommen) III
  • Er standardkontrakter en rettskilde eller ”uttynnede krav til vedtagelse”?
rt 1998 side 1951 klubbendommen i
Rt. 1998 side 1951 (Klubbendommen) I
  • Tema: krav om erstatning på anbuds- og forvaltningsrettslig grunnlag
  • ”I mangel av avtalte regler legger jeg til grunn at prinsippene i NS 3400 må anvendes”
    • Betydningen av enighet mellom partene?
  • Ikke-vedtatt standardkontrakt
rt 1998 side 1951 klubbendommen ii
Rt. 1998 side 1951 (Klubbendommen) II
  • En rekke bestemmelser i NS 3400
  • Forvaltningsloven
utdelt materiale71
Utdelt materiale
  • Nisja: Standardvilkår – En oversikt i TfF 2003 s. 302 (utdrag)