Kurs i rettskildelære 4. avdeling - PowerPoint PPT Presentation

JasminFlorian
kurs i rettskildel re 4 avdeling l.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Kurs i rettskildelære 4. avdeling PowerPoint Presentation
Download Presentation
Kurs i rettskildelære 4. avdeling

play fullscreen
1 / 71
Download Presentation
Kurs i rettskildelære 4. avdeling
1176 Views
Download Presentation

Kurs i rettskildelære 4. avdeling

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Kurs i rettskildelære 4. avdeling Advokat Ola Ø. Nisja

  2. Innledning I • Hva er rettskildelære? • Hva man bygger på • Hvordan man resonnerer • Når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata • Den juridiske metode - håndverket

  3. Innledning II • Metodelæren redegjør for hvordan man går frem for å ta standpunkt til juridiske spørsmål • Juridisk tenkemåte

  4. Innledning III • Hvem bestemmer innholdet i rettskildelæren? • Rettspluralisme • Hvorfor rettskildelære er viktig (juristlivet og eksamen) • Hvordan den skal anvendes aktivt; sammenhengen med de øvrige fagene

  5. Perspektiver I • Perspektiver • Common law og kontinentaleuropeiske sivilrettssystemer • Bruk av rettspraksis • Forarbeider • Lovtekst • Norske rettskildelærer • Om Eckhoffs rettskildelære • Kritikk • Utviklingstendenser

  6. Perspektiver II • Norsk rettskildelære synes å hente elementer fra begge de to store systemene • Common law: • Prejudikatslære • Sivilrettssystemene: • Lovgivningsteknikk • Bruk av forarbeider, formålsbetraktninger • En tilnærming blant de europeiske systemene, særlig på grunn av implementering av EF/EØS-lovgivning • Principles of European Law

  7. Perspektiver III • Eckhoff er en representant for det dominerende rettskildesyn de siste tiår: rettsrealismen • Formålet med Eckhoffs rettskildelære var å beskrive rettanvendelsesprosessen slik den faktisk fant sted – i første rekke i domstolene • Inndeling i syv rettskildefaktorer: • Lovtekster • Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiver uttalelser • Rettspraksis (dvs. domstolenes praksis) • Andre myndigheters praksis • Privates praksis • Rettsoppfatninger (særlig i juridisk litteratur) • Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet)

  8. Perspektiver IV • Bjarte Askeland hevder i JV 2003 nr. 1 at norsk rettskildelære er i en brytningstid • Særlig angripes Eckhoffs lære ved rettskildefaktoren reelle hensyn som en blanco fullmakt til selv å bestemme innholdet av en regel • Knut Bergo har fremmet en skarp kritikk i sin doktoravhandling ”Tekst og virkelighet i rettskildelæren” og i ”Høyesteretts forarbeidsbruk”

  9. Perspektiver V • Fleischer: konsekvensene av en uholdbar (dårlig) juridisk metode kan forårsake ulykke for enkeltmennesker og for samfunnet. • Kontroll over naturressurser (olje og fisk – økonomisk sone) • Vern av naturen (erstatning til skogeiere)

  10. Pensumsituasjonen • Torstein Eckhoff/Jan E. Helgesen: Rettskildelære (5. utg., 2001) • Andre bøker: Andenæs x 2, Fleischer, Boe, Nygaard mv. • Artikler i tidsskrifter • Fagbøker som ikke går på metode spesifikt? • Er det bedre å lese mye forskjellig enn det samme flere ganger?

  11. Eksamensoppgaver ”JURIDISK EMBETSEKSAMEN – VÅREN 1999 - 4. AVDELING Oppgave nr. 2 - torsdag 27. mai 1999 Eksamenstid: Kl. 10.00-16.00 Fra rettskildelæren: Om harmonisering av rettskildefaktorer og av rettsregler.”

  12. Eksamensoppgaver II • Teorioppgaven • Gjennomgås kort hvis ønske (kurs dag 2)

  13. Eksamensoppgaver III ”PROFESJONSSTUDIETS FELLESDEL - VÅREN 2001 Oppgave nr 3 - fredag 11. mai 2001 Eksamenstid: 0900-1700 Fra rettskildelæren (metodelæren): Analyser og vurder rettskildebruken i Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt 1994 s. 721. Vurder rekkevidden av kjennelsen. Vedlagt: Utskrift av Rt 1994 s. 721 (4 sider).”

  14. Eksamensoppgaver IV • Domsanalysen • Vil gjennomgås kort (kurs dag 3)

  15. Hvordan leser man dommer? • Eksempel

  16. Læringskravene I • God forståelse • Begreper: ”rettskilde”, ”rettskildefaktor”, ”argument” • Hvordan man finner disse • Hvordan man anvender disse • Relevans • Slutning • Vekt (viktig, vektlegges veldig sterkt)

  17. Læringskravene II • God forståelse: • Komparative metodespørsmål (sammenligning), eksempelvis • Privatrettslige/offentligrettslige metodespørsmål • Sammenhengen mellom tolkning av generelle rettsakter (normer) og individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt, forvaltningsvedtak, dom o.s.v.) • Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten/EØS/EF-retten

  18. Læringskravene III • Kjennskap • Hovedtrekk ved prosesser hvorigjennom de viktigste rettsreglene skapes • Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede nasjonale rettssystemers metodelære (også komparativ metode)

  19. Grunnleggende metode I • Rettsanvendelsens tre steg: • Tolkning (relevans, slutning, vekt => rettsregelen); rettskildelæren • Bevisbedømmelse (vurdering av sakens faktum); praksis • Subsumsjon (faktum henføres under rettsregelen)

  20. Grunnleggende metode II • Relevans • Selvstendig (isolert sett) og uselvstendig (belyse andre kilder) relevans • Generell (uten hensyn til faktum) og spesiell (i forhold til det konkrete faktum) relevans • Hvorfor er en rettskildefaktor relevant?

  21. Grunnleggende metode III • Slutning • Hva kan vi slutte ut i fra den enkelte rettskildefaktor – tolkning i snever forstand • Slutningsprinsipper

  22. Grunnleggende metode IV • Vekt • Harmonisering, avveining • Dersom alle faktorene trekker i samme retning blir det ikke tale om noen vektomgang • Vekt er relativt; egenvekt og relativ vekt

  23. Kursets videre opplegg I • Kursdag 2: Betydningen av internasjonale faktorer i norsk rett • Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) forberedes grundig • Avgjørelser om samme tema: Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) og Høyesteretts dom av 31. januar 2006 (Abrahamsen m.fl. Mot SAS) • Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) • Må også kunnes: Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen), Rt. 1997 side 580 (OFS-saken) • Teorioppgaven

  24. Kursets videre opplegg II • Kursdag 3: Tolkning av generelle rettsakter sammenlignet med tolkning av individuelle rettsakter; standardvilkår • Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) forberedes grundig • For øvrig: Rt. 1991 side 635, Rt. 1973 side 967 og Rt. 1998 side 1951 • Domsanalysen

  25. Utdelt materiale • Side fra Contracts – Nutshells • Side fra Craig/de Burca: EU Law • To oversikter over støttelitteratur

  26. Kursdag 2 • Betydningen av internasjonale faktorer i norsk rett • Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) forberedes grundig • Avgjørelser om samme tema: Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) og Høyesteretts dom av 31. januar 2006 (Abrahamsen m.fl. Mot SAS) • Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) • Må også kunnes: Rt. 2000 side 1811 (Finangerdommen), Rt. 1997 side 580 (OFS-saken) • Teorioppgaven

  27. Kursdag 2 • Folkeretten som rettskildefaktor • EØS • EF-domstolens metode • Menneskerettigheter • EMDs metode • Øvrig folkerettslig metode • Ulike domstoler – ulike holdninger? • Eksempel: EFTA-domstolen og EF-domstolen kommer til ulike resultater, Maglite-saken, Keck (EF) og Nille (EFTA) • I hvilken grad vil EFTA-domstolen overprøve norske Høyesterett? Forholdet til foreleggelser.

  28. Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) I • Hva gjaldt dommen (faktum/bakgrunn)? • Hva sa Høyesterett? • Metodespørsmål

  29. Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) II • Tema: arbeidstakers krav om at en ny arbeidsgiver skal opprettholde innbetalingen av premie til arbeidstakerens tjenestepensjonsforsikring, på grunnlag av reglene i arbeidsmiljøloven kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse. • Forholdet til Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune)

  30. Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) III • Foreleggelse for EFTA-domstolen (Gulating) • Foreligger en virksomhetsoverdragelse som faller inn under aml. § 73 A? • Forhistorien: bygger på EF-direktiv • Rettspraksis fra EF-domstolen • Uttalelser fra EFTA-domstolen • Forarbeidene: hva sier disse?

  31. Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) IV • Høyesterett deler EFTA-domstolens syn • Forskjellene fra Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune)  ”distinguishing the case”

  32. Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) V • Spørsmål 2: omfattes pensjonsforpliktelsen? • Språkversjoner (spesielt metodespørsmål) • EFTA-domstolens uttalelser om ”forarbeider” • Engelsk rettspraksis: Relevans? Slutning? Vekt? • Reelle hensyn?

  33. Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) VI • Går aml. videre enn direktivet? • Bruk av forarbeider • ” Jeg viser dessuten til at slike hensyn som er fremhevet i EFTA-domstolens uttalelse, har klar relevans også for forståelsen av de norske reglene. ” • ” Jeg finner det klart at den noe uklare forarbeidsuttalelsen på ett punkt i spesialmerknadene ikke kan føre til at norsk rett på dette punkt skal gi et videre vern enn direktivet. ”

  34. Rt. 1997 side 1965 (Eidesunddommen) VII • ”Saken har reist prinsipielle rettsspørsmål. Selv om anken har ført frem, har den ankende part ikke vunnet frem når det gjelder det sentrale spørsmålet om det foreligger en overføring av virksomhet. Jeg er kommet til at saksomkostninger ikke bør tilkjennes for noen instans.”

  35. Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) I • Tema: Arbeidstakeres rett til å fortsette i stilling ved virksomhetsoverdragelse, jf. aml. kap. XII A • Folkerett/EØS-rett og norsk rett • HR foretar en redegjørelse for rettskildene • Spesielle metodespørsmål? • EØS Art. 6, skillet 2. mai 1992 • Forholdet til rådgivende uttalelser

  36. Rt. 1997 side 1954 (Løten kommune) II • Bruken av EF-domstolens praksis • Bruk av obiter dictum? Betydning? • Kommisjonens forslag til endring av et direktiv: hva viser det at dette nevnes?

  37. Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) I • Tema: Er tilleggsskatt å anse som straff etter EMK art. 6 nr. 1, var bestemmelsen krenket, jf. også 7. TP art. 4 nr. 1 • Legg merke til den metoden HR legger til grunn når EMK-rett vurderes; stiller Høyesterett seg ”friere” ved vurderingen av internasjonal rett? • Situasjonen: FR gjelder som norsk lov (inkorportert)

  38. Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) II • Rt. 1994 side 610 (Bølgepappkjennelsen): ”tilstrekkelig klar og entydig” (klarhetsdoktrinen) • Rt. 1999 side 961 (Rest Jugoslavia-kjennelsen) (dissens 4:1): ”verken ønskelig eller nødvendig å markere avstand til det som er sagt i bølgepappkjennelsen”, men: ”[d]et kan nok reises tvil om rekkevidden og den nærmere betydning av rettsoppfatningen” • Hvordan behandler Høyesterett disse prejudikatene? Forholdet til prejudikatlæren.

  39. Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen) III • Ny doktrine: ”rimelig klart”? • Norske domstoler skal ikke være for dynamiske, og heller ikke bygge inn sikkerhetsmarginer • Bruk av EMD-praksis i vurderingen (metoden)

  40. Rt. 2002 side 557 • ” Det er videre i denne dommen på side 1007 flg. og i Rt-2001-1006 på side 1015-16, gitt uttrykk for at norske domstoler i tilfeller hvor det er tvil om hvordan en inkorporert menneskerettskonvensjon skal forstås, må foreta en selvstendig tolking av konvensjonen. Norske domstoler skal ved tolkingen av EMK benytte samme metode som EMD, men med den reservasjon at det i første rekke er EMD som skal utvikle konvensjonen. Dersom den tolking av en inkorporert konvensjonsbestemmelse som ut fra en slik bedømmelse har de beste grunner for seg, kommer i strid med annen norsk lovgivning, skal konvensjonsbestemmelsen gå foran, jf. menneskerettsloven §3. Når lagmannsretten har lagt til grunn at konvensjonstolkingen må være « rimelig klar » for at annen norsk lovgivning skal kunne settes til side, bygger den således på en misforståelse av Høyesteretts uttalelser i plenumsdommen fra 2000. ” • Se også Rt. 2002 side 509

  41. Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) I • Tema: krav om erstatning etter bilansvarsloven og oppgjør etter ulykkesforsikring. • Metode: Hvor langt en norsk lovbestemmelse kan tolkes innskrenkende for å unngå motstrid med EØS-retten, dersom lovgiveren uriktig har forutsatt at lovbestemmelsen er i samsvar med EØS-direktiv

  42. Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) II • Saken gikk fra avdelingplenum • Gjelder et tilfelle hvor det i utgangspunktet er tale om at folkeretten er gjort til norsk rett

  43. Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) III • Vekten av EFTA-domstolens uttalelse • Bruken av praksis fra EF-domstolen • Direktivers og forordningers stilling i norsk rett, uttalelser om presumsjonsprinsippet (dommen er inntatt i domssamlingen) • Skal vi ha direkte virkning i norsk rett? • Forholdet mellom domstoler og lovgiver (over pkt. 8)

  44. Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) III • Mindretallet ved dommer Lars Oftedahl Broch: • Går langt i å si at domstolene bør rette opp feilen til lovgiver • (Mrk. Justitiarius Carsten Smiths votum, jf. hans artikkel i LoR fra 1978) • Mrk Høyesteretts resultat i Finnanger II

  45. Rt. 2000 side 1811(Finangerdommen) III • Er det gitt at resultatet ville vært det samme dersom det ikke var to private parter?

  46. Rt. 1997 side 580 (OFS-dommen) I • Tema: Gyldigheten av et streikeforbud gitt ved provisorisk anordning • Gjelder de tilfellene der folkeretten ikke er inkorporert • Spørsmål om tilsidesettelse basert på ”alminnelige rettsprinsipper”

  47. Rt. 1997 side 580 (OFS-dommen) II • Først vurderes hvorvidt det foreligger en folkerettsregel – legg merke til de kilder HR trekker inn • Deretter obiter dictum. Hvorfor? • Regelen: Ved klar motstrid går norsk rett foran

  48. Oppsummering • Tilfelle der folkeretten er inkorporert (Bøhlerdommen) • Tilfelle der folkeretten ikke er inkorporert (OFS-dommen) • Tilfelle der folkeretten er inkorporert, men det er gjort feil (Finnanger-dommen) • Folkerettslig metode; hvorledes har Høyesterett sagt at vi skal anvende EMK og folkeretten for øvrig (hvilke kilder er relevante, hvor tungtveiende etc., jf. Eksempelvis Rt. 2000 side 996 (Bøhlerdommen)).

  49. Ruth Nielsen: Retskilderne • Nasjonalstatene må respektere sine folkerettslige forpliktelser under henvisning til det grunnleggende prinsippet om pacta sunt servanda, jf. Wien-konvensjonen om traktaters oppfyllelse art. 26. Derfor forrang. • København, 2002 (7. utg) s. 52

  50. Hvorfor skal/bør/kan vi se hen til internasjonale (og utenlandske) faktorer? • De kan være en del av et norsk rettskildebilde, eksempelvis EØS-retten (kvalifikasjon) • De gir gode bidrag til hvordan norsk rett bør være (bidrag) • Harmonisering kan være et gode i seg selv (harmonisering)