MIDTØSTENKONFLIKTEN

1. MIDTØSTENKONFLIKTEN

2. HVA ER MIDTØSTEN? • Israel og Palestina ligger i et område kalt Midtøsten. • Midtøsten binder de tre verdensdelene Afrika, Europa og Asia i sammen. • Det er litt uklart hvilke land som hører til Midtøsten. • Men Midtøsten er sånn cirka fra Egypt til Iran.

4. NATUR OG KLIMA • Midtøsten er et er meget flat område og det er flust med ørken og steppelignende områder. • Men det finnes også fjellkjeder vest i Saudi-Arabia, og i Tyrkia mot grensen til Russland. • Knapt nok noe sted i verden har så stor mangel på vann som det Midtøsten har. • Noe som selvfølgelig fører til at det ikke vokser så veldig mye planter og trær. • Nettopp mangelen på vann har skylden for mange av striden i Midtøsten i nyere tid. • På grensen mellom Irak og Iran, langs Eufrat og Tigris, derimot er det så frodig at trær og planter kan trives. • Bosetningen i Midtøsten er også preget av vannmangelen. Der hvor tilgangen er størst på rent vann året rundt bor det flest folk. • En annen ting som bestemmer bosetningen er arbeidsplassene til oljeindustrien.  • Den største delen av Midtøsten har under 125 millimeter nedbør i året.

6. NÆRINGSLIV • Olje er uten tvil den største næringsveien i Midtøsten. • Verden største, oppdagede, oljefelter finnes i Midtøsten. De fleste av oljefeltene ligger rundt Persiabukta. Men det finnes også oljekilder i Egypt, Israel og Tyrkia.   • Oljen har naturligvis gjort mange av landene utrolig rike. • Derfor finner man i disse landene et utrolig godt utdanningstilbud og bra helsevesen. • Økonomien hos de oljeproduserende landene er omtrent som i Norge.

8. RELIGION • Midtøsten domineres av arabere. Det vil si at de fleste beboerne er muslimer. • Bortsett fra Israel som er jødisk. • I motsetning til Norge og mange andre vestlige land har religionen en enorm betydning i dagliglivet. • Blant annet bestemmes klessdrakten, kjønnsrollen og lovverket av muslimsk tro.

10. DET LOVEDE LAND • Konflikten mellom Israel og Palestina har røtter langt bakover i tiden, faktisk helt tilbake til rundt 2000 f.kr. • Da ble Israelittene (jødene) ifølge bibelen lovet sitt eget land: Kanaan (det hellige land) som ligger der hvor Israel ligger i dag. • Og etter flere generasjoners kamp (les: Abraham til Moses) og etter en ørkenvandring på 40 år endte jødene til slutt ved sitt hellig land. • De var kommet til Jeriko, en by som ligger øst i Israel.   • I år 1000 f. kr. ble Israel grunnlagt av Kong Saul.

12. ROMERRIKET • Fra år 63 f.kr hørte Israel til Romerrike. • Men etter ca. 100 år under Romerriket blir forholdet mellom jødene og de romerske soldaten dårlig noe som fører til en voldsom krig mellom Israel og verdens største krigsmakt. • Etter 7 år var den jødiske oppstanden slått.   • Etter krigen sørget romerne for masse innvandring av ikke-jøder for å svekke jødenes stilling i Israel.

14. Men i 135 skjedde den store katastrofen. Igjen prøvde jødene seg på å slå romerne og etter først å hatt litt framgang, ble jødene slått ned til jorden. • Nesten alt jødisk liv var borte (bare 10%av befolkningen var jøder). • Svært mange ble drept og hundretusener ble drevet på flukt. • Fra disse dagene av har jødene måtte nøye seg med å være et folk på vandring.

16. Hundreårene etter kjempet alle land rundt Israel for at jøder ikke skulle få etablere seg i Israel. • Noen hundre år etter romernes fall red arabiske korsfarere inn i Israel som militære okkupanter og slo seg ned. • Etter en stund så korsfarerne i Israel på seg selv som Palestinere og ville ikke flytte hjem lenger. • Palestina ble et samfunn bestående hovedsakelig av muslimer.

18. DRAP PÅ JØDER • Rundt år 1100 da de få gjenlevende jødene i Palestina hadde ganske gode kår, startet den kristne verden en heksejakt på jøder ledet av pave Urban II. • Under slagordet ”Drep en jøde og frels din sjel” ble titusenvis av jøder drept og utallige jødesamfunn rundt omkring i Europa lagt i grus. • Grunnlaget for denne forfølgelsen var at muslimske hærer hadde påført kristne korsfarere stor ødeleggelser. • Ironisk nok ble derfor en av tidenes største jødemassakre utført i navnet til en av de (om ikke den) største jøder gjennom alle tider, nemlig snekkeren fra Nasaret: Jesus.  • Utover hundreårene fram til 1900-tallet var Palestina under innflytelse av Tyrkia (Det ottomanske imperiet).

19. SIONISME • Theodor Herzl var en jødisk ungarsk forretningsmann. Han ble i 1891 utenrikskorrespondent for en tysk avis i Paris, og han hadde en lysende framtid foran seg – inntil den såkalte Dreyfus-saken i 1894. • Dreyfus-saken handlet om en jødisk kaptein i den franske hær som ble funnet skyldig i spionasje og dømt til livstidslaveri. • Under rettsaken ble Herzl klar over tre ting: For det første at Dreyfus var uskyldig, for det andre at han ble dømt fordi han var jøde og for det tredje at jøder kan bare føle seg trygge hvis de får sitt eget land. • Det siste punktet om at jøder bør få sin egen stat akkurat som alle andre folkeslag, skapte en jødisk bevegelse kalt sionisme.

21. DIE JUDENSTAT • Herzl viet resten av livet sitt til sionismen og han skrev blant annet en bok - Die Judenstaat- om opprettelsen av en jødisk stat. (Bare så det er klart: Dreyfus ble åtte år senere frikjent da det ble klart at påtalemyndighetene, med rettens godkjennelse, forfalsket papirene.)  • I 1897 ble den første sionistkongressen avholdt i Basel. Jøder fra hele veden samlet seg. • Herzl talte om ideene sine rundt en jødisk stat og for første gang var det klart hvor den burde ligge. Herzl talte om Palestina. • Deltagerne ble begeistret over tankene hans og organisasjon ble stiftet.

23. Selv om Herzl har fått æren for sionismen er ikke dette helt riktig. • På slutten av 1800-tallet levde sionismen blant de gjenlevende jødene i Palestina. • De ville samle alle jøder i Palestina. • Og fra 1882 til den dagen ”pionerene” i Basel møttes, hadde det allerede komet 50 000 nye jøder til fra Øst-Europa til Palestina.

25. BALFOURERKLÆRINGEN • tiden fram til 1. verdenskrig ble sionismen stort sett drevet fram av den østlige delen av Europa og Palestina. • Etter 1. verdenskrig ble jødene diskriminert på det sterkeste i mange europeiske land og antisemittismen nådde nye høyder.  • Under verdenskrigen hadde Storbritannia tatt over styringen i Palestina, Vestbredden og Jordan. De kalte området: det britiske mandatområdet Palestina. • Allerede året etter krigen kom den såkalte Balfour-erklæringen, som sier at britene støtter oppbygningen av en egen jødisk stat.

27. . • tiden mellom de to verdenskrigene ble brukt på å overbevise jødene i Europa om at denne egne staten var det eneste rette.  •  I 1929 kom vendepunktet i jødenes syn på Palestina. • Det overordnede organet for all jødisk aktivitet i Palestina ble godtatt av alle jødiske organisasjoner. • Dessverre skjedde dette vendepunktet for sent til å redde all de jødiske samfunnene som snart skulle bli utslettet…

28. Etter at araberne i 1936 hadde gått ut i generalstreik mot jødisk innvandring og bosetning forsto britene at noe måtte gjøres. • Og i 1937 offentliggjorde britene nye planer for Palestina. • Det var nå meningen å dele landet i en arabisk og en jødisk del. • Jødene skulle få 20%, araberne skulle få resten. • Men araberne nektet å godta de nye planene ,de ville i motsetning til jødene ha alt eller intet. • Noe som fikk skjebnesvangre følger for begge parter.

30. PALESTINA UNDER KRIGEN • I 1939 rett før den for skjebnesvangre 2. verdenskrigen brøt ut offentligjorde den britiske regjeringen: ”hvitboken”. • Det var en regjeringsrapport som slo fast at bare 70 000 nye jøder skulle få kommet inn i Israel i løpet av en 5års periode og etter det skulle det ikke lenger være noen innvandring. • Noe som i praksis betyr at på grunn av Storbritannia har jødene ingen steder og flykte til når krigen starter. • Storbritannia hadde som eneste land i verden en reel sjanse til å redde jødene - men de lot sjansen gå fra seg.

33. UAVHENGIGHETSKRIGEN • Den 14. mai 1948 kom David Ben-Gurion (Israels første statsminister) ut fra Museet i Kairo og proklamerte opprettelsen av en jødisk stat kalt Palestina med disse knappe ordene: ”Staten Israel er opprettet, møtet er slutt.” • FN hadde delt Palestina i en jødisk og en arabisk stat, noe araberne protesterte kraftig imot. • Alle visste straks hva som var i vente: Israel var i krig med minst fem arabiske land. • Rundt hele Israel var det stilt opp store arabiske styrker som gikk til angrep på Israel rett etter proklamasjonen.

34. Palestinerne i Israel • Delingsplanen ble gjort uten folkeavstemning i området og var i strid med prinsippene for det tidligere Palestina mandatet • Krigen som fulgte førte til at palestinerne måtte flykte. 750 000 palestinere ble flyktninger og 350 landsbyer ble ødelagt

36. Militært sett var Israel underlegne på alle områder. Bare 15% av bare 350 000 soldater var bevæpnet. • På den andre siden sto 5 velutstyrte armeer. Med Jordans velutbygde flyvåpen i spissen. De fleste militære eksperter avsa dødsdommen over den lille nasjon. • Også arabiske offiserer var veldig optimistiske på egne vegne. De lovet både utryddelseskrig og nedslaktning. Men utryddelsene uteble. Bare i Øst-Israel hadde araberne en form for framgang. • Israel hadde en fordel i at de ikke hadde noe sted flykte. De hadde derfor to valg: Døden eller seier.

38. Litt over en måned etter Israel ble opprettet godtok de arabiske landene en våpenhvile. • En måned senere begynte igjen kampene, men denne gangen hadde Israel fått forsyninger og de var derfor langt bedre bevæpnet enn forrige gang. • I løpet av noen måneder var alle arabiske styrker jaget tilbake og Israel hadde utvidet sitt areal med tredjedel. • Bare Vestbredden hadde de tapt til Jordan. • På grunn av intern krangling mellom araberne ble det ingen flere store kamper før på slutten av 60-tallet… 

39. SEKSDAGERSKRIGEN • I 1956 okkuperte Israel Sinai halvøya i flere måneder helt til FN i 1957 bestemte at Sinai skulle demilitariseres, og Sinai, som tidligere var en del av Egypt, ble opprettet som en egen ”stat” mellom Egypt og Israel, en såkalt buffersone. Den nye ”staten” skulle ledes av FN.  • I mai 1967 tilspisset situasjonen seg. • Syria påsto at Israel mobiliserte styrkene og begynte derfor å bombe israelske nybyggere. Deretter oppfordret Syria Egypt til å angripe Israel. • President Nasser, som var president i Egypt, krevde at FN skule trekke seg ut av Sinai, noe som FN forunderlig nok imøtekom. • Få dager senere hadde Egypt besatt hele Sinai med nærmere 80 000 soldater, med utstyr fra Sovjet. • Egypt kunne nå blokkere Suez-kanalen for all skipsfart.

41. Israel hadde fortsatt en altfor liten hær. De visste at hvis de skulle ha noen som helst sjanse mot de arabiske styrkene med Egypt og Syria i spissen, måtte de slå til fort, hardt og uventet…  • Den 5 mai 1967, tidlig om morgenen fløy en mengde av Israelitiske jagerfly inn i Egypt. De fløy akkurat så lavt at de ikke ble sett av egyptisk radar og bombet egypternes fly på bakken med enestående presisjon. • I løpet av dagen var 300 av de egyptiske jagerflyene bombet sønder og sammen. Lignede fly operasjoner ble uført på flybaser i Syria Jordan og Irak, ytterligere 100 fly ble ødelagt. • Dagen derpå hadde Israel plutselig fått herredømme i luften.         

44. Igjen utførte Israel en rask operasjon, denne gangen rykket dem inn i Sinai med nærmere 1000 stridsvogner og 30 000 mann. • Samtidig som disse styrkene angrep og presset egypterne vestover bombet israelske jagerfly stridsvogner litt lenger inn i landet. • I løpet av tre dager hadde israelerne fått kontroll over hele Sinai. • Israel er i første omgang av denne krigen defensive mot Syria, men når trykket letter mot Egypt, går Israel til militæroffensiv mot Golan. • Israel tar Golanhøydene og gjør slutt på 19 års beskytning mot Israelske bosettinger i nord.

46. Å ha besittelsen over Golanhøydene er veldig viktig for Israel fordi denne fjellkjeden kan fungere som en mur mot araberstatene. • Den er omtrent den eneste høyden i et ellers flat land og fordi de da kan forhindre en syriske oppdemming av Jordan elva. • Den 10 juni var både krigen om Golanhøydene og seksdagerskrigen slutt, til Israels fordel. • Israels landareal var nå mer enn tre ganger så stort som før krigen.

47. YOM KIPPUR • Etter støtte fra Sovjetunionen klarte araberstatene å bygge opp igjen hæren sin etter all den ødeleggelsen den ble påført under seksdagerskrigen. • Og den 6. oktober 1973, på den mest hellige dagen for jødene nemlig YomKippur, var tiden igjen moden for et arabisk angrep på jødestaten. • Egypt og Syria hadde bestemt seg for å angripe samtidig. Fordi angrepet kom så uventet ble jødene presset bort fra Suez-kanalen. Men da Israel fikk samlet styrkene sine slo de egypterne helt tilbake igjen, og enda litt til. Nå kunne de konsentrere seg om Syrias hær. • Den 17 oktober det samme året nektet alle oljelandene i Arabia og eksportere olje til land som støttet Israel, deriblant USA og Norge. • I Norge ble det blant annet innført bilstans i helgene for å sparer på oljen.

49. I mai 1974 ble var kampene over. Uten at det hadde skjedd store grenseendringer. • I 1977 så det ut til at Israel og Egypt skulle komme til enighet om en fredsavtale etter press fra USA, men Israel trakk seg fra avtalen da de blant annet ikke godtok opprettelsen av en palestinsk stat.  • Året etter ble derimot en fredsavtale mellom Israel og Egypt signert. • De to respektive statsminstrene fikk Nobels Fredspris samme året. • Mange av de arabiske landene så på Egypt som forræder fordi det underskrev en fredsavtale med Israel.