1 / 74

Fagdag Levanger 23.09.09

Fagdag Levanger 23.09.09. Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst . Forventninger/bestilling fra Lillian. Hvilke punkter i St. Meld 16 dere prioriterte i arbeidet Prosessen i arbeidet, hvordan kom dere fram til prioriterte områder? Presentere planen (e)

nowles
Download Presentation

Fagdag Levanger 23.09.09

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Fagdag Levanger 23.09.09 Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst . Lars Einar Karlsen, Ressurssenter Oppvekst – Verdal kommune

  2. Forventninger/bestilling fra Lillian • Hvilke punkter i St. Meld 16 dere prioriterte i arbeidet • Prosessen i arbeidet, hvordan kom dere fram til prioriterte områder? • Presentere planen (e) • Hvilke praktiske konsekvenser planen har fått/får /påpeke endringer i fht tidligere praksis • Erfaringer så langt • Hvordan implementere planen i organisasjonen jf arbeidet med Webster Stratton og vridning av ressurser til spesped

  3. Verdal kommune Kort presentasjon: • Bykommune med litt over 14 000 innbyggere. • En av landets største landbrukskommuner. • Midt-Norges ledende industrikommune. ( ca 70 % jobber i privat næringsliv og 30 % i offentlig ) • Vekst kommune – demografiske utfordringer

  4. ”Innherreds Østkant ?” • Ved tusenårsskiftet • Omdømme utfordringer • Robekk kommune • Krisa i leverandør industrien Store sosial utfordringer bl.a rus, høy arbeidsledighet, kriminalitet og hjemløse. Bl.a. knyttet til de stor samfunnsendringene som følge av etableringen av Aker Verdal for 35 år siden. • Men vi er også - ”Doer” kommunen - Samarbeidskommunen - Identitet og tilhørighetskommunen. • Politiske ambisjoner - vi må snu utviklingen – forebygge framfor å reparere – alle skal med. Ressurssituasjonen i barnehagene – stadige kutt Ressurssituasjonen i skolene preges i økende grad av at flere og flere får spesialundervisning.

  5. Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: ”Livskvalitet og vekst” . I vår kommunale strategiplan for oppvekst sektoren står det bl.a: ”Barn og ungdom skal, ut fra sine evner, interesser og forutsetninger, oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø der alle blir respektert for den de er, ingen føler at de er satt på sidelinjen, alle får faglige utfordringer, spesielt i skriving, lesing, regning og bruk av digitale verktøy”.

  6. Verdal kommune Oppvekst i Verdal. • 11 private barnehager • 9 kommunale barnehager • 8 sfo - tilbud • 10 grunnskoler/ 2 ungdomsskoler • Elevtall på ca 2100 (svakt synkende - fødselstall under 200) • 1 Videregående skole med ca 600 elever • Blir Fokuskommune i 2008 – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ( NAFO ) • Eksempel kommune KS for organiseringen innen oppvekst. • Vi er organisert i virksomhetsområder • 5 av disse reine skole/sfo/barnehageområder/fritid ( geografi ) • 1 område er Ressurssenter Oppvekst som består av bl.a: Barnevern, Helsestasjon, PPT, Ungdomskontakt, Rådgivere ifht skole, barnehage og minoriteter, forebyggingsprosjekter og MOT.

  7. Virksomhetsområdene etableres i 2003. • Virksomhetsområdenes ansvar er, barnehager, sfo og skole innenfor geografiske områder og de oppvekstfaglige utfordringer i området som områdene har kartlagte. - Vinne og Ness har fritidstilbud og miljøterapeut. - Vuku, Garnes og Volden har hatt fritidskubb. - Verdalsøra og Ørmelen har ungdomsklubben ” Kinokjelleren” . - Verdalsøra U er et eget virksomhetsområde. - Stiklestad og Leksdal har brukt midlene som de fikk til fritidstilbud til å støtte aktivitet i lokale lag og foreninger.

  8. Virksomhetsområdene • Hvert område ledes av en virksomhetsleder som er personal og budsjettansvarlig innenfor sitt område. Virksomhetsleder er enten rektor på en skole eller styrer i en barnehage. • Hver skole og barnehage har sin rektor og styrer. • De private barnehagene skal inviteres med i ledermøtene i områdene. Viktig for å få til et godt samarbeid i fht overgangen barnehage – skole. • Forum oppvekst

  9. Virksomhetsområdene - Geografi

  10. Ressurssenter Oppvekst (ROS) – det 6. virksomhetsområdet innen oppvekst på Verdal. • Innehold 01.01.07 blir Ressurssenter oppvekst etablert. Dette er en enhet som ”samorganiserer” barnevernet, PPT, helsestasjon, jordmødre, ungdomskontakten, psykolog, rådgivere i fht skole, barnehage og minoriteter og ulike prosjektstillinger. • Oppgaver Vår oppgave er å være en pådriver for utviklingsarbeid innen oppvekst i kommunen og vi blir et lokomotiv i arbeidet med å sette i verk innholdet i oppvekstplanene - med skoler, barnehager, foreldre/foresatte og andre aktører - som viktige vogner på toget.

  11. Mål for ressurssenter oppvekst ! • Styrke det sosiale nettverket rundt barn og foreldre. • Støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle • Styrke samordning og utvikling innad i oppvekstsektoren. • Bidra til å øke tverrfaglig kompetanse og samarbeid i kommunen. • Bidra til at ressursinnsatsen dreies mot tidligforebyggende tiltak på sikt. • Utarbeide, rullere, gjennomføre og evaluere planer for tverrfaglig forebygging. • Være utviklings- og utredningsorganisasjonen for oppvekstsektoren. • Samarbeide med Ressurssenter helse, omsorg og velferd og NAV om å gi riktige tjenester for brukerne. • Utvikle godt samarbeid mellom enhetene i ressurssenteret uten at lovmessige begrep som f.eks. taushetsplikt er til hinder for dette Familieperspektiv, samordning og samarbeid, tidlig forebygging, og utvikling /utredning ! Tverrfagliglighet – vårt mantra.

  12. Bakgrunn for arbeidet med planene, hvorfor kom vi i gang ? Robekk lista Situasjonen i barnehagene Skolene sliter med knappe ressurser, flere og flere får spesialundervisning. Store sosial utfordringer bl.a rus og hjemløse m.m.

  13. Verdal kommune , det startet i 2002.. Økonomisk smalhans – barnehagene merket det spesielt . • Dette var situasjonen – dette var hverdagen vår.

  14. Barnehage initiativ – hva gjør vi ? Våren 2006 tok barnehagestyrerne sammen med PPT tak i situasjonen, og diskuterte hva de skulle gjøre. • Media ? • Mobilisere forelder ? • Gjøre noe med situasjonen ? Vi valgte å prøve å lage en samlet oversikt over de utfordringene som barnehagene sto overfor, hvor mange barn det dreide seg om og konsekvenser av de sparetiltakene som vi hadde gjennomført. Økonomiavdelingen begynte å tenke på: Alternative kostnader - > påfører vi oss framtidige utgifter?

  15. 0 – 6 årsplanen Det ble nedsatt (31.08.06) en arbeidsgruppe som skulle lage en plan. • Bakgrunn er at det finnes en gruppe barn ( gråsonebarn ) som vi i dag ikke gir et godt nok tilbud. Ulike kjennetegn på denne gruppa er; språkvansker, fysiske og psykiske problem, omsorgssvikt ( ?), konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjon. • I tillegg valgte man å se på minoritetsspråklige og tospråklige barn som har behov for ekstra oppfølging i fht språk og språkutvikling før de begynner på skolen. • En ”erkjennelse” i gruppa var dersom man ikke fikk snudd tendensen, så ville utviklingen med at andelen av undervisningsressursene som blir brukt til spes. ped i grunnskolen i Verdal fortsette å øke. I dag bruker vi 21 % av undervisningsressursene i grunnskolen til spesialpedagogiske tiltak etter enkelt vedtak. • Mandatet til arbeidsgruppa var å utforme forslag til beskrivelse av hva satsningen skal omhandle, aktuelle deltagere, tidsperspektiv, organisering, økonomi samt framdriftsplan for stasningen. • Planen legges fram og vedtas i kommunestyret mai/juni 2007.

  16. Arbeidsgruppa som laget planen • 1 rep fra private barnehager • 1 rep fra kommunale barnehager • 1 rep fra helsesøstrene • 1 rep fra barnevern • 1 rep fra jordmødrene • 1 rep fra PPT • 1 rep fra økonomienheten • Rådgiver for barnehage saker Planen legges fram i april 07, og behandles av kommunestyret i juni 07.

  17. Målgruppen er gråsonebarna – hvem er de ? Gråsonebarn defineres i denne sammenhengen som barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene. • Disse barnas vansker er vanskelig å beskrive, vanskene er ikke – definerte, det kan være mye rundt dem som skurrer. Ulike kjennetegn på at barn karakteriseres som gråsonebarn er; Språkvansker, atferdsvansker, fysiske og psykiske problem, usikkerhet i fht omsorgen, konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjoner. • I tillegg så ønsket man et særskilt fokus på minoritetsspråklige og tospråklige barn, ikke fordi de er gråsonebarn, men fordi manglende språk utvikling kan føre til ….

  18. Tverrfaglig forebyggende satsning på barn – fra før fødsel til skolealder.

  19. St. melding 16 06/07 ”I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system. ” De som omtales her, de som ikke lykkes i utdanningssystemet – noen av dem er nok de samme som vi kaller gråsonebarn. De finnes i alle kommuner.

  20. Målene i planen for 0 – 6. • God koordinering av og økte ressurser til tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra fødsel og fram til skolealder. • Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet. • Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1. trinn på skolen.

  21. Satsningsområdene i 0 – 6 årsplanen. • Tidligst mulig innsats • Språk i vid forstand • Foreldreveiledning

  22. Behov for tidlig, språkstimulering, avdekking og oppfølging ( St. melding 16 ) • Helsestasjonen er den eneste institusjonen som møter alle barn i førskolealder. • Stor mangel på systematisk tilnærmingsmåte til språkvurdering på helsestasjonen. • Språkkartleggingsverktøyet Språk 4 • Språk 4 er en grovmasket kartlegging av fireåringers språkferdigheter. • Hensikten er å identifisere barn med behov for oppfølging av språkutviklingen i god tid før skolestart. Helsestasjonen foretar kartleggingen og sørger for at oppfølging iversettes. • Erfaringene fra kommunene som har tatt i bruk Språk 4, tyder på at rundt 15 prosent av alle fireåringene i Norge har behov for ekstra hjelp til språkutviklingen før skolestart.

  23. 6 – 16 årsplanen Arbeidsgruppa som lager den: 1 fra barneskole 1 fra ungdomsskole 1 fra ppt 1 fra Sfo 1 fra ergo/fysioterapi 1 fra barnehagene 1 fra utdanningsforbundet Leder ressurssenter oppvekst

  24. Mandatet til arbeidsgruppa: - Tiltak som er tverrfaglige og forebyggende. - Tiltak som på sikt skal føre til at kurven for spesialundervisning i grunnskolen avtar. - Tiltak settes i verk tidligst mulig i grunnskolen, slik at vi gir riktig hjelp til riktig tid til barn,unge og foresatte.

  25. Denne planen inviterer til et felles løft: - for å snu tendensen med at stadig flere barn og unge lever under livsforhold som gjør at de burde blitt meldt til barnevernet. - for å snu bruken av ressurser i skolen fra mer ressurser til spesialundervisning og mindre til tilpasset opplæring – for at færre barn utvikler livsstil sykdommer som overvekt og psykiske problem. - for å gi ungdommer som sliter med det ordinære opplæringsløpet et godt tilbud.

  26. De viktigste utfordringene i fht aldersgruppen 6-16 år i et tidsperspektiv fram mot år 2020. • Mer ressurser tidligst mulig i skoleløpet • Bedre resultatene i de nasjonale prøvene og styrking av det faglige nivået hos elevene i grunnskolen gjennom et godt forebyggende arbeid. Fagnettverk der alle grunnskolene er representert. • Økt innsats i fht klassemiljø/mobbing/ sosialkompetanse. • Økt innsats i fht barn og unge med minoritetsbakgrunn. • Heving av kvaliteten på det tilbudet vi gir i Sfo – spesielt for barn med særskilte behov. • Et godt skole – heim samarbeid. • Økt satsning på jevnlig fysisk aktivitet for å forebygge livsstils baserte helseplager. Satsning på daglig fysisk aktivitet på skolen.

  27. Basisteam • Vi etablerer et team på u-skolene i kommunen som skal ta fatt i de risikoutsatte ungdommene. • Vi henter ideen fra Kristiansund. • Det overordna målet er å bidra til å forebygge at det utvikler seg alvorlige atferdsproblem som rus og kriminalitet. • Basisteam er forankra i feltet mellom skole og barnevern. • Teamet skal jobbe fleksibelt i fht skole, hjem og fritid. • Målgruppe: - de som dropper gym, stadig har smerter i mage/hode, timeskulk, ukonsentrert, blir hjemme overtid, skifter vennemiljø,lite motiverte, endring i stemningsleie, de som ikke følger opp, de som er slappe og giddeløse.. • Hvem henviser til basisteam: sosiallærer, barnevern, helsesøster, foreldre og elever.

  28. Målgruppene for planene: • Barn og unge • De foresatte • Ansatte i barnehager, skole og sfo • De kommunale tjenestene som samhandler med barnehager, skoler, foreldre og barn og unge. • Lokalsamfunnet

  29. O -6 årsplanen. Kontroller`n hos rådmannen Styrer i privat barnehage Styrer i kommunal barnehage Leder ergo/fysio tjenesten Rådgiver – barnehagesaker Leder barnevernet Leder helsestasjon Leder Ressurssenteret Satt av 2,2 mill 6 – 16 årsplanen Kontroller`n hos rådmannen Representant barnetrinn Representant u-trinn Leder ergo/fysio tjenesten Rådgiver – skolesaker Leder PPT Leder helsestasjon Leder Ressurssenteret Satt av 1,2 mill Arbeidet med hver plan styres av egne styringsgrupper.Styringsgruppa forvalter pengene som er satt av til arbeidet med planene, behandler søknader om penger og planlegger kompetansehevende tiltak.

  30. Vi starer arbeidet høst 09 Vedtatt enstemmig juni 08 Vedtatt enstemmig juni 07 Sammenhengen i planene ser slik ut!

  31. Kvalitetskommuneprogrammet 2007-2009Innsatsområder Levanger og Verdal • Redusert uønsket deltid • Redusert sykefravær • Myndiggjøring – medarbeiderskap • Helhetlige, forebyggende oppvekstplaner (Verdal) • System for kvalitetsvurdering i skolen • Innføring av et helhetlig kvalitetssystem for begge kommuner

  32. Stortingsmelding 16 peker på følgende hovedutfordringer: • Hovedutfordringen er å sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger • Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter • En av fire avbryter videregående opplæring • Over 400 000 voksne har svake lese- og regneferdigheter • Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet ( de vi har valgt å kalle ”gråsonebarna” )

  33. Punkt fra St. melding 16

  34. Fra St. melding 16

  35. Et økonomisk argument for at dette er en klok satsning. Stortingsmelding 16 – 2006/2007 henviser til forskning som viser følgende: ”For hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe som gir avkastning på mellom 40 og 350 %. Det laveste anslaget tar bare hensyn til positive inntektseffekter for individene som deltar i tiltakene, mens det høyeste anslaget også tar hensyn til positive effekter for samfunnet, som eksempel mindre kriminalitet og lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og helsetjenester. Effektene av tiltakene øker jo tidligere de blir satt inn, og jo mer omfattende de er. Effekten er størst for barn som i utgangspunktet har lav sannsynlighet for å lykkes i utdanningssystemet.”

  36. Tiltak som vi er i gang med: • Foreldreforberedende kurs - jordmødrene • Tigris ( tidlig intervenering i fht graviditet og rus) - jordmødre, helsesøstre, barnevern og rustjenesten • Språk 4 ( samarbeid, helsestasjon, foreldre og barnehager ) • Økte ressurser til helsestasjon • Spesialpedagog ½ stilling • Miljøterapeut ½ stilling • Fysioterapeut 0,2 stilling • Helsesøster 0,8 stilling • Jordmor 0,3 stilling

  37. Tiltak som er i gang. • Nettverk - mellom barnehagene. • Språk – spesialpedagog i samarbeid med logoped • Manglende omsorgsevne/barnevern - barnevernspedagog • Sosialkompetanse/atferd - Vernepleier • Minoritetsspråklige – Sosionom med minoritetsfaglig kompetanse. • Foreldreveiledningsgrupper – DUÅ (Webster Stratton). • DUÅ skole- og barnehageprogram. Vi innfører skole og barnehageprogrammet fom høsten 2009. Den satsningen vil skje gjennom kunnskapsløftet ( for skolens del ) og være knyttet opp mot arbeidet i fht læringsmiljø • Basisteam 1,8 stilling + det skolene hadde fra før. .

  38. Foreldreveiledning. • Vi hadde flere runder i fht hva vi skulle velge av de ulike programmene som finnes. • Vi falt ned på DUÅ – Webster Stratton.

  39. CAROLYN WEBSTER-STRATTON • Har utarbeidet en programserie for å redusere og forebygge atferdsvansker hos barn. • Programmene har sterk empirisk støtte og anbefales fra sosial- og helsedirektoratet, og i stortingsmelding 16 06/07. • ”De utrolige årene” er ett av tre program som ble tatt inn fra USA til Norge i 2000. De andre to programmene er MST og PMT-O • Det er utført forskning på programmet i over 20 år, som viser at 2/3 av barna får betydelige reduserte vansker etter at foreldrene har gjennomført ”De utrolige årene”. • I Norge utført en studie som viser at 5-6 år etter behandling, er det fortsatt slik at 2/3 ikke innfrir til en atferdsdiagnose.

  40. De Utrolige Årenes - programserie Lærer-program Barn:DinosaurusSkolenBehandling Barn:DinosaurusSkolenKlasserom ACADEMIC Foreldre-program ADVANCE Foreldre- program BASIC Foreldre- program The Incredible Years Training Series

  41. NØKKELPRINSIPPER • Barns atferd endres ved at den voksnes atferd endrer seg. • Modellæringsprinsippet. • Oppmerksomhetsprinsippet. • Utviklingspsykologi – hva forventes av barn i ulik alder.

  42. HVORFOR ”DE UTROLIGE ÅRENE”? • Forskning viser at 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsvansker. • Foreldres oppdragelsesmetoder blir mer positive. • Stressnivået i familien går ned. • Relasjonen mellom familiemedlemmene blir mer positive. • Mulighet for å jobbe sammen på ulike arenaer.

  43. HVEM ER DET FOR? • Foreldre som har barn i aldersgruppen 3-8 år. • Barn som utfordrer foreldrene ved å ha sterkt temperament, mye trass. • Familier i en fastkjørt negativ spiral. • Foreldre som ønsker støtte i en sårbar periode, som har behov for hjelp og støtte i enkelte situasjoner.

  44. HVORDAN JOBBER VI? • Får rekruttert familier fra barnehager, skoler, helsestasjonen, barneverntjenesten, PPT, foreldre. • Starter opp kurs hver september og februar. • Inntaksintervju. • Ukentlige samlinger over 12 uker á 2 timer. • Gruppebasert tilbud. • Hjemmeoppgaver mellom gruppemøtene. • Telefonisk oppfølging mellom gruppemøtene. • Tilbyr samtale dersom foreldrene er hindret fra å komme på et gruppemøte. • Tilbyr barnevaktsordning.

  45. HVORDAN JOBBER VI? • Fast møtestruktur. • Praktisk orientert. • Veiledning ut fra problemstillinger medlemmene støter på. • Benytte gruppedynamikk. • Videovignetter med påfølgende drøfting. • Praktiske øvelser med påfølgende refleksjon. • Utvikler prinsipper som kobles mot navn.

  46. HELHETLIG SATSNING • Foreldreprogrammet. • Skole- og barnehageprogrammet. • Tilbud til ungdomsskolene ( Klasseledelse ) • Forankret i planer: • 0-6 • 6-16 • Strategiplan for oppvekst • Skole- og barnehageprogrammet skal evalueres i Norge. • Tilbud om å være med i forskninga. • Starter med 1 skole og 2 barnehager høsten 2009 og fortsetter med samme antall enheter høsten 2010. • Plan for implementering i alle skoler og barnehager i kommunen.

  47. Hvordan innfører vi DUÅ i Verdal `n. • Alle ansatte i barnehager og skoler, samt SFO. • I første omgang trinn 1-4 og SFO, samt alle ansatte i bhg. • Trinn 5-7 får tilbudet når programmet er ført inn i alle 1-4 trinn. • Det er utdanne 6 gruppeveiledere i kommunen: • 2 fra PPT. • 2 fra Verdalsøra barneskole. • 2 fra de forsterkede barnehagene. • Vi kommer til å videreføre satsningen på klasseledelse i ungdomsskolen.

  48. Opplæring ute i enhetene • 6 hele dager med gjennomgang av tema. • Utprøving ute blant barna. • Veiledning mellom, og i etterkant av, opplærings dagene fra kommunens veiledere. • Jobber etter samme prinsipper som i foreldreprogrammet.

  49. Snur film

  50. Hva jobber nettverk med ?Eksempel: Minoriteter • Mottaksskjema. • Innkjøring 3 – 5 dager i barnehage lagt inn i introduksjons programmet. • Ikke egne flyktningbarnehager eller grupper. • Vi holder av 4 plasser – til barn som kommer i løpet av barnehageåret. • Åpen barnehage i sentrum – høst 09. • Lite samfunn – barn som ikke går i barnehage blir lett ”oppdaget”. • Interkommunalt nettverk mellom Stjørdal, Levanger og Verdal. Ønske: • Statstilskudd for minoritetsspråklige barn – sum for kommunen ikke pr barnehage.

More Related