fagdag levanger 23 09 09 l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Fagdag Levanger 23.09.09 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Fagdag Levanger 23.09.09

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 74

Fagdag Levanger 23.09.09 - PowerPoint PPT Presentation


  • 168 Views
  • Uploaded on

Fagdag Levanger 23.09.09. Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst . Forventninger/bestilling fra Lillian. Hvilke punkter i St. Meld 16 dere prioriterte i arbeidet Prosessen i arbeidet, hvordan kom dere fram til prioriterte områder? Presentere planen (e)

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Fagdag Levanger 23.09.09' - nowles


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
fagdag levanger 23 09 09

Fagdag Levanger 23.09.09

Hvorfor, hva og hvordan ? Erfaringer fra Verdal, innenfor oppvekst .

Lars Einar Karlsen, Ressurssenter Oppvekst – Verdal kommune

forventninger bestilling fra lillian
Forventninger/bestilling fra Lillian
  • Hvilke punkter i St. Meld 16 dere prioriterte i arbeidet
  • Prosessen i arbeidet, hvordan kom dere fram til prioriterte områder?
  • Presentere planen (e)
  • Hvilke praktiske konsekvenser planen har fått/får /påpeke endringer i fht tidligere praksis
  • Erfaringer så langt
  • Hvordan implementere planen i organisasjonen jf arbeidet med Webster Stratton og vridning av ressurser til spesped
verdal kommune
Verdal kommune

Kort presentasjon:

  • Bykommune med litt over 14 000 innbyggere.
  • En av landets største landbrukskommuner.
  • Midt-Norges ledende industrikommune.

( ca 70 % jobber i privat næringsliv og 30 % i offentlig )

  • Vekst kommune – demografiske utfordringer
innherreds stkant
”Innherreds Østkant ?”
  • Ved tusenårsskiftet
    • Omdømme utfordringer
    • Robekk kommune
    • Krisa i leverandør industrien

Store sosial utfordringer bl.a rus, høy arbeidsledighet, kriminalitet og hjemløse. Bl.a. knyttet til de stor samfunnsendringene som følge av etableringen av Aker Verdal for 35 år siden.

  • Men vi er også

- ”Doer” kommunen

- Samarbeidskommunen

- Identitet og tilhørighetskommunen.

  • Politiske ambisjoner

- vi må snu utviklingen

– forebygge framfor å reparere

– alle skal med.

Ressurssituasjonen i barnehagene – stadige kutt

Ressurssituasjonen i skolene preges i økende grad av at flere og flere får spesialundervisning.

verdal kommune5
Verdal kommune

Kommunens over ordnede mål og visjon er:

”Livskvalitet og vekst” .

I vår kommunale strategiplan for oppvekst sektoren står det bl.a:

”Barn og ungdom skal, ut fra sine evner, interesser og forutsetninger, oppleve et likeverdig og inkluderende oppvekstmiljø der alle blir respektert for den de er, ingen føler at de er satt på sidelinjen, alle får faglige utfordringer, spesielt i skriving, lesing, regning og bruk av digitale verktøy”.

verdal kommune6
Verdal kommune

Oppvekst i Verdal.

  • 11 private barnehager
  • 9 kommunale barnehager
  • 8 sfo - tilbud
  • 10 grunnskoler/ 2 ungdomsskoler
  • Elevtall på ca 2100 (svakt synkende - fødselstall under 200)
  • 1 Videregående skole med ca 600 elever
  • Blir Fokuskommune i 2008 – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ( NAFO )
  • Eksempel kommune KS for organiseringen innen oppvekst.
  • Vi er organisert i virksomhetsområder
      • 5 av disse reine skole/sfo/barnehageområder/fritid ( geografi )
      • 1 område er Ressurssenter Oppvekst som består av bl.a:

Barnevern, Helsestasjon, PPT, Ungdomskontakt, Rådgivere ifht

skole, barnehage og minoriteter, forebyggingsprosjekter og MOT.

virksomhetsomr dene etableres i 2003
Virksomhetsområdene etableres i 2003.
  • Virksomhetsområdenes ansvar er, barnehager, sfo og skole innenfor geografiske områder og de oppvekstfaglige utfordringer i området som områdene har kartlagte.

- Vinne og Ness har fritidstilbud og miljøterapeut.

- Vuku, Garnes og Volden har hatt fritidskubb.

- Verdalsøra og Ørmelen har ungdomsklubben

” Kinokjelleren” .

- Verdalsøra U er et eget virksomhetsområde.

- Stiklestad og Leksdal har brukt midlene som de

fikk til fritidstilbud til å støtte aktivitet i lokale

lag og foreninger.

virksomhetsomr dene
Virksomhetsområdene
  • Hvert område ledes av en virksomhetsleder som er personal og budsjettansvarlig innenfor sitt område. Virksomhetsleder er enten rektor på en skole eller styrer i en barnehage.
    • Hver skole og barnehage har sin rektor og styrer.
    • De private barnehagene skal inviteres med i ledermøtene i områdene. Viktig for å få til et godt samarbeid i fht overgangen barnehage – skole.
  • Forum oppvekst
ressurssenter oppvekst ros det 6 virksomhetsomr det innen oppvekst p verdal
Ressurssenter Oppvekst (ROS) – det 6. virksomhetsområdet innen oppvekst på Verdal.
  • Innehold

01.01.07 blir Ressurssenter oppvekst etablert. Dette er en enhet som ”samorganiserer” barnevernet, PPT, helsestasjon, jordmødre, ungdomskontakten, psykolog, rådgivere i fht skole, barnehage og minoriteter og ulike prosjektstillinger.

  • Oppgaver

Vår oppgave er å være en pådriver for utviklingsarbeid innen oppvekst i kommunen og vi blir et lokomotiv i arbeidet med å sette i verk innholdet i oppvekstplanene - med skoler, barnehager, foreldre/foresatte og andre aktører - som viktige vogner på toget.

m l for ressurssenter oppvekst
Mål for ressurssenter oppvekst !
  • Styrke det sosiale nettverket rundt barn og foreldre.
  • Støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle
  • Styrke samordning og utvikling innad i oppvekstsektoren.
  • Bidra til å øke tverrfaglig kompetanse og samarbeid i kommunen.
  • Bidra til at ressursinnsatsen dreies mot tidligforebyggende tiltak på sikt.
  • Utarbeide, rullere, gjennomføre og evaluere planer for tverrfaglig forebygging.
  • Være utviklings- og utredningsorganisasjonen for oppvekstsektoren.
  • Samarbeide med Ressurssenter helse, omsorg og velferd og NAV om å gi riktige tjenester for brukerne.
  • Utvikle godt samarbeid mellom enhetene i ressurssenteret uten at lovmessige begrep som f.eks. taushetsplikt er til hinder for dette

Familieperspektiv, samordning og samarbeid, tidlig forebygging, og utvikling /utredning !

Tverrfagliglighet – vårt mantra.

bakgrunn for arbeidet med planene hvorfor kom vi i gang
Bakgrunn for arbeidet med planene, hvorfor kom vi i gang ?

Robekk lista

Situasjonen i barnehagene

Skolene sliter med knappe ressurser, flere og flere får spesialundervisning.

Store sosial utfordringer bl.a rus og hjemløse m.m.

verdal kommune det startet i 2002 konomisk smalhans barnehagene merket det spesielt
Verdal kommune , det startet i 2002.. Økonomisk smalhans – barnehagene merket det spesielt .
  • Dette var situasjonen – dette var hverdagen vår.
barnehage initiativ hva gj r vi
Barnehage initiativ – hva gjør vi ?

Våren 2006 tok barnehagestyrerne sammen med PPT tak i situasjonen, og diskuterte hva de skulle gjøre.

  • Media ?
  • Mobilisere forelder ?
  • Gjøre noe med situasjonen ?

Vi valgte å prøve å lage en samlet oversikt over de utfordringene som barnehagene sto overfor, hvor mange barn det dreide seg om og konsekvenser av de sparetiltakene som vi hadde gjennomført.

Økonomiavdelingen begynte å tenke på:

Alternative kostnader - > påfører vi oss framtidige utgifter?

0 6 rsplanen
0 – 6 årsplanen

Det ble nedsatt (31.08.06) en arbeidsgruppe som skulle lage en plan.

  • Bakgrunn er at det finnes en gruppe barn ( gråsonebarn ) som vi i dag ikke gir et godt nok tilbud. Ulike kjennetegn på denne gruppa er; språkvansker, fysiske og psykiske problem, omsorgssvikt ( ?), konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjon.
  • I tillegg valgte man å se på minoritetsspråklige og tospråklige barn som

har behov for ekstra oppfølging i fht språk og språkutvikling før de begynner på skolen.

  • En ”erkjennelse” i gruppa var dersom man ikke fikk snudd tendensen, så

ville utviklingen med at andelen av undervisningsressursene som blir brukt til

spes. ped i grunnskolen i Verdal fortsette å øke. I dag bruker vi 21 % av undervisningsressursene i grunnskolen til spesialpedagogiske tiltak etter enkelt vedtak.

  • Mandatet til arbeidsgruppa var å utforme forslag til beskrivelse av hva satsningen skal omhandle, aktuelle deltagere, tidsperspektiv, organisering, økonomi samt framdriftsplan for stasningen.
  • Planen legges fram og vedtas i kommunestyret mai/juni 2007.
arbeidsgruppa som laget planen
Arbeidsgruppa som laget planen
  • 1 rep fra private barnehager
  • 1 rep fra kommunale barnehager
  • 1 rep fra helsesøstrene
  • 1 rep fra barnevern
  • 1 rep fra jordmødrene
  • 1 rep fra PPT
  • 1 rep fra økonomienheten
  • Rådgiver for barnehage saker

Planen legges fram i april 07, og behandles av kommunestyret i juni 07.

m lgruppen er gr sonebarna hvem er de
Målgruppen er gråsonebarna – hvem er de ?

Gråsonebarn defineres i denne sammenhengen som barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene.

  • Disse barnas vansker er vanskelig å beskrive, vanskene er ikke – definerte, det kan være mye rundt dem som skurrer. Ulike kjennetegn på at barn karakteriseres som gråsonebarn er;

Språkvansker, atferdsvansker, fysiske og psykiske problem, usikkerhet i fht omsorgen, konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjoner.

  • I tillegg så ønsket man et særskilt fokus på minoritetsspråklige og tospråklige barn, ikke fordi de er gråsonebarn, men fordi manglende språk utvikling kan føre til ….
st melding 16 06 07
St. melding 16 06/07

”I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen har greid å utjevne dem helt. Internasjonale sammenlikninger viser imidlertid at det er en rekke land som i større grad enn Norge lykkes med sosial utjevning i utdanningssystemet. Dette viser at det er et potensial for forbedring i vårt system. ”

De som omtales her, de som ikke lykkes i utdanningssystemet – noen av dem er nok de samme som vi kaller gråsonebarn.

De finnes i alle kommuner.

m lene i planen for 0 6
Målene i planen for 0 – 6.
  • God koordinering av og økte ressurser til tverrfaglig forebyggende satsning på

barn fra fødsel og fram til skolealder.

  • Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet.
  • Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter i 1. trinn på skolen.
satsningsomr dene i 0 6 rsplanen
Satsningsområdene i 0 – 6 årsplanen.
  • Tidligst mulig innsats
  • Språk i vid forstand
  • Foreldreveiledning
behov for tidlig spr kstimulering avdekking og oppf lging st melding 16
Behov for tidlig, språkstimulering, avdekking og oppfølging ( St. melding 16 )
  • Helsestasjonen er den eneste institusjonen som møter alle barn i førskolealder.
  • Stor mangel på systematisk tilnærmingsmåte til språkvurdering på helsestasjonen.
  • Språkkartleggingsverktøyet Språk 4
  • Språk 4 er en grovmasket kartlegging av fireåringers språkferdigheter.
  • Hensikten er å identifisere barn med behov for oppfølging av språkutviklingen i god tid før skolestart. Helsestasjonen foretar kartleggingen og sørger for at oppfølging iversettes.
  • Erfaringene fra kommunene som har tatt i bruk Språk 4, tyder på at rundt 15 prosent av alle fireåringene i Norge har behov for ekstra hjelp til språkutviklingen før skolestart.
6 16 rsplanen
6 – 16 årsplanen

Arbeidsgruppa som lager den:

1 fra barneskole

1 fra ungdomsskole

1 fra ppt

1 fra Sfo

1 fra ergo/fysioterapi

1 fra barnehagene

1 fra utdanningsforbundet

Leder ressurssenter oppvekst

mandatet til arbeidsgruppa
Mandatet til arbeidsgruppa:

- Tiltak som er tverrfaglige og forebyggende.

- Tiltak som på sikt skal føre til at kurven for spesialundervisning i grunnskolen avtar.

- Tiltak settes i verk tidligst mulig i grunnskolen, slik at vi gir riktig hjelp til riktig tid til barn,unge og foresatte.

denne planen inviterer til et felles l ft
Denne planen inviterer til et felles løft:

- for å snu tendensen med at stadig flere barn og unge lever under livsforhold som gjør at de burde blitt meldt til barnevernet.

- for å snu bruken av ressurser i skolen fra mer ressurser til spesialundervisning og mindre til tilpasset opplæring

– for at færre barn utvikler livsstil sykdommer som overvekt og psykiske problem.

- for å gi ungdommer som sliter med det ordinære opplæringsløpet et godt tilbud.

de viktigste utfordringene i fht aldersgruppen 6 16 r i et tidsperspektiv fram mot r 2020
De viktigste utfordringene i fht aldersgruppen 6-16 år i et tidsperspektiv fram mot år 2020.
  • Mer ressurser tidligst mulig i skoleløpet
  • Bedre resultatene i de nasjonale prøvene og styrking av det faglige nivået hos elevene i grunnskolen gjennom et godt forebyggende arbeid. Fagnettverk der alle grunnskolene er representert.
  • Økt innsats i fht klassemiljø/mobbing/ sosialkompetanse.
  • Økt innsats i fht barn og unge med minoritetsbakgrunn.
  • Heving av kvaliteten på det tilbudet vi gir i Sfo – spesielt for barn med særskilte behov.
  • Et godt skole – heim samarbeid.
  • Økt satsning på jevnlig fysisk aktivitet for å forebygge livsstils baserte helseplager. Satsning på daglig fysisk aktivitet på skolen.
basisteam
Basisteam
  • Vi etablerer et team på u-skolene i kommunen som skal ta fatt i de risikoutsatte ungdommene.
  • Vi henter ideen fra Kristiansund.
  • Det overordna målet er å bidra til å forebygge at det utvikler seg alvorlige atferdsproblem som rus og kriminalitet.
  • Basisteam er forankra i feltet mellom skole og barnevern.
  • Teamet skal jobbe fleksibelt i fht skole, hjem og fritid.
  • Målgruppe: - de som dropper gym, stadig har smerter i mage/hode, timeskulk, ukonsentrert, blir hjemme overtid, skifter vennemiljø,lite motiverte, endring i stemningsleie, de som ikke følger opp, de som er slappe og giddeløse..
  • Hvem henviser til basisteam: sosiallærer, barnevern, helsesøster, foreldre og elever.
m lgruppene for planene
Målgruppene for planene:
  • Barn og unge
  • De foresatte
  • Ansatte i barnehager, skole og sfo
  • De kommunale tjenestene som samhandler med barnehager, skoler, foreldre og barn og unge.
  • Lokalsamfunnet
slide29
O -6 årsplanen.

Kontroller`n hos rådmannen

Styrer i privat barnehage

Styrer i kommunal barnehage

Leder ergo/fysio tjenesten

Rådgiver – barnehagesaker

Leder barnevernet

Leder helsestasjon

Leder Ressurssenteret

Satt av 2,2 mill

6 – 16 årsplanen

Kontroller`n hos rådmannen

Representant barnetrinn

Representant u-trinn

Leder ergo/fysio tjenesten

Rådgiver – skolesaker

Leder PPT

Leder helsestasjon

Leder Ressurssenteret

Satt av 1,2 mill

Arbeidet med hver plan styres av egne styringsgrupper.Styringsgruppa forvalter pengene som er satt av til arbeidet med planene, behandler søknader om penger og planlegger kompetansehevende tiltak.

sammenhengen i planene ser slik ut
Vi starer arbeidet høst 09

Vedtatt enstemmig juni 08

Vedtatt enstemmig juni 07

Sammenhengen i planene ser slik ut!
slide31

Kvalitetskommuneprogrammet 2007-2009Innsatsområder Levanger og Verdal

    • Redusert uønsket deltid
    • Redusert sykefravær
    • Myndiggjøring – medarbeiderskap
    • Helhetlige, forebyggende oppvekstplaner (Verdal)
    • System for kvalitetsvurdering i skolen
    • Innføring av et helhetlig kvalitetssystem for begge kommuner
stortingsmelding 16 peker p f lgende hovedutfordringer
Stortingsmelding 16 peker på følgende hovedutfordringer:
  • Hovedutfordringen er å sikre at alle barn og unge faktisk lærer det de trenger
  • Hver fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig grunnleggende ferdigheter
  • En av fire avbryter videregående opplæring
  • Over 400 000 voksne har svake lese- og regneferdigheter
  • Svakhetene i utdanningssystemet rammer særlig de barn, unge og voksne som stiller svakest i utgangspunktet ( de vi har valgt å kalle ”gråsonebarna” )
et konomisk argument for at dette er en klok satsning
Et økonomisk argument for at dette er en klok satsning.

Stortingsmelding 16 – 2006/2007 henviser til forskning som viser følgende:

”For hver krone fellesskapet bruker på slike tiltak, får samfunnet mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, noe som gir avkastning på mellom 40 og 350 %. Det laveste anslaget tar bare hensyn til positive inntektseffekter for individene som deltar i tiltakene, mens det høyeste anslaget også tar hensyn til positive effekter for samfunnet, som eksempel mindre kriminalitet og lavere utgifter til spesialundervisning, sosialhjelp og helsetjenester. Effektene av tiltakene øker jo tidligere de blir satt inn, og jo mer omfattende de er. Effekten er størst for barn som i utgangspunktet har lav sannsynlighet for å lykkes i utdanningssystemet.”

tiltak som vi er i gang med
Tiltak som vi er i gang med:
  • Foreldreforberedende kurs - jordmødrene
  • Tigris ( tidlig intervenering i fht graviditet og rus) - jordmødre, helsesøstre, barnevern og rustjenesten
  • Språk 4 ( samarbeid, helsestasjon, foreldre og barnehager )
  • Økte ressurser til helsestasjon
        • Spesialpedagog ½ stilling
        • Miljøterapeut ½ stilling
        • Fysioterapeut 0,2 stilling
        • Helsesøster 0,8 stilling
        • Jordmor 0,3 stilling
tiltak som er i gang
Tiltak som er i gang.
  • Nettverk - mellom barnehagene.
        • Språk – spesialpedagog i samarbeid med logoped
        • Manglende omsorgsevne/barnevern - barnevernspedagog
        • Sosialkompetanse/atferd - Vernepleier
        • Minoritetsspråklige – Sosionom med minoritetsfaglig kompetanse.
  • Foreldreveiledningsgrupper – DUÅ (Webster Stratton).
  • DUÅ skole- og barnehageprogram.

Vi innfører skole og barnehageprogrammet fom høsten 2009.

Den satsningen vil skje gjennom kunnskapsløftet ( for skolens

del ) og være knyttet opp mot arbeidet i fht læringsmiljø

  • Basisteam 1,8 stilling + det skolene hadde fra før.

.

foreldreveiledning
Foreldreveiledning.
  • Vi hadde flere runder i fht hva vi skulle velge av de ulike programmene som finnes.
  • Vi falt ned på DUÅ – Webster Stratton.
carolyn webster stratton
CAROLYN WEBSTER-STRATTON
  • Har utarbeidet en programserie for å redusere og forebygge atferdsvansker hos barn.
  • Programmene har sterk empirisk støtte og anbefales fra sosial- og helsedirektoratet, og i stortingsmelding 16 06/07.
  • ”De utrolige årene” er ett av tre program som ble tatt inn fra USA til Norge i 2000. De andre to programmene er MST og PMT-O
  • Det er utført forskning på programmet i over 20 år, som viser at 2/3 av barna får betydelige reduserte vansker etter at foreldrene har gjennomført ”De utrolige årene”.
  • I Norge utført en studie som viser at 5-6 år etter behandling, er det fortsatt slik at 2/3 ikke innfrir til en atferdsdiagnose.
slide40

De Utrolige Årenes - programserie

Lærer-program

Barn:DinosaurusSkolenBehandling

Barn:DinosaurusSkolenKlasserom

ACADEMIC Foreldre-program

ADVANCE Foreldre- program

BASIC Foreldre- program

The Incredible Years Training Series

n kkelprinsipper
NØKKELPRINSIPPER
  • Barns atferd endres ved at den voksnes atferd endrer seg.
  • Modellæringsprinsippet.
  • Oppmerksomhetsprinsippet.
  • Utviklingspsykologi – hva forventes av barn i ulik alder.
hvorfor de utrolige rene
HVORFOR ”DE UTROLIGE ÅRENE”?
  • Forskning viser at 2/3 av barna får betydelig reduserte atferdsvansker.
  • Foreldres oppdragelsesmetoder blir mer positive.
  • Stressnivået i familien går ned.
  • Relasjonen mellom familiemedlemmene blir mer positive.
  • Mulighet for å jobbe sammen på ulike arenaer.
hvem er det for
HVEM ER DET FOR?
  • Foreldre som har barn i aldersgruppen 3-8 år.
  • Barn som utfordrer foreldrene ved å ha sterkt temperament, mye trass.
  • Familier i en fastkjørt negativ spiral.
  • Foreldre som ønsker støtte i en sårbar periode, som har behov for hjelp og støtte i enkelte situasjoner.
hvordan jobber vi
HVORDAN JOBBER VI?
  • Får rekruttert familier fra barnehager, skoler, helsestasjonen, barneverntjenesten, PPT, foreldre.
  • Starter opp kurs hver september og februar.
  • Inntaksintervju.
  • Ukentlige samlinger over 12 uker á 2 timer.
  • Gruppebasert tilbud.
  • Hjemmeoppgaver mellom gruppemøtene.
  • Telefonisk oppfølging mellom gruppemøtene.
  • Tilbyr samtale dersom foreldrene er hindret fra å komme på et gruppemøte.
  • Tilbyr barnevaktsordning.
hvordan jobber vi45
HVORDAN JOBBER VI?
  • Fast møtestruktur.
  • Praktisk orientert.
  • Veiledning ut fra problemstillinger medlemmene støter på.
  • Benytte gruppedynamikk.
  • Videovignetter med påfølgende drøfting.
  • Praktiske øvelser med påfølgende refleksjon.
  • Utvikler prinsipper som kobles mot navn.
helhetlig satsning
HELHETLIG SATSNING
  • Foreldreprogrammet.
  • Skole- og barnehageprogrammet.
  • Tilbud til ungdomsskolene ( Klasseledelse )
  • Forankret i planer:
    • 0-6
    • 6-16
    • Strategiplan for oppvekst
  • Skole- og barnehageprogrammet skal evalueres i Norge.
  • Tilbud om å være med i forskninga.
  • Starter med 1 skole og 2 barnehager høsten 2009 og fortsetter med samme antall enheter høsten 2010.
  • Plan for implementering i alle skoler og barnehager i kommunen.
hvordan innf rer vi du i verdal n
Hvordan innfører vi DUÅ i Verdal `n.
  • Alle ansatte i barnehager og skoler, samt SFO.
  • I første omgang trinn 1-4 og SFO, samt alle ansatte i bhg.
  • Trinn 5-7 får tilbudet når programmet er ført inn i alle 1-4 trinn.
  • Det er utdanne 6 gruppeveiledere i kommunen:
    • 2 fra PPT.
    • 2 fra Verdalsøra barneskole.
    • 2 fra de forsterkede barnehagene.
  • Vi kommer til å videreføre satsningen på

klasseledelse i ungdomsskolen.

oppl ring ute i enhetene
Opplæring ute i enhetene
  • 6 hele dager med gjennomgang av tema.
  • Utprøving ute blant barna.
  • Veiledning mellom, og i etterkant av, opplærings dagene fra kommunens veiledere.
  • Jobber etter samme prinsipper som i foreldreprogrammet.
hva jobber nettverk med eksempel minoriteter
Hva jobber nettverk med ?Eksempel: Minoriteter
  • Mottaksskjema.
  • Innkjøring 3 – 5 dager i barnehage lagt inn i introduksjons programmet.
  • Ikke egne flyktningbarnehager eller grupper.
  • Vi holder av 4 plasser – til barn som kommer i løpet av barnehageåret.
  • Åpen barnehage i sentrum – høst 09.
  • Lite samfunn – barn som ikke går i barnehage blir lett ”oppdaget”.
  • Interkommunalt nettverk mellom Stjørdal, Levanger og Verdal.

Ønske:

  • Statstilskudd for minoritetsspråklige barn – sum for kommunen ikke pr barnehage.
hva jobber nettverket med minoriteter samarbeid med foreldre en del av forebyggingsarbeidet
Hva jobber nettverket med – minoriteter. Samarbeid med foreldre – en del av forebyggingsarbeidet.
  • Barnehage brosjyrer på ulike språk
  • Vi utfordrer Fau på barnehagene til å gjøre en ekstra innsats for å få med flest mulig minorites- språklige foreldre med på dugnader.
  • Økt bruk av tolk i samtaler ( skype )
  • Egen foreldremøter
  • Forbereder overgangen barnehage – skole i god tid.
  • Miljøterapeuter (helsestasjon og barnevern) inn i enkeltfamilier
spr k nettverket spr k 4
Språk nettverket/språk 4
  • I nettverket diskuteres ulike utfordringer.
  • Språkgrupper etablert på flere barnehager.
  • Nettverket har utvikler en egen perm
    • http://www.verdal.kommune.no/helse/sprakvansker_barn.pdf
    • Ulike kartleggingsverktøy
    • Tips og arbeidsmåter
    • Hjelp til den enkelte barnehage
  • I nettverket diskuteres ulike utfordringer.
  • Språkgrupper etablert på flere barnehager.
  • Nettverket har utvikler en egen perm
    • http://www.verdal.kommune.no/helse/sprakvansker_barn.pdf
    • Ulike kartleggingsverktøy
    • Tips og arbeidsmåter
    • Hjelp til den enkelte barnehage
spr knettverket spr k 4
Språknettverket/språk 4
  • Det er utviklet samarbeidsrutiner mellom barnehagene og helsestasjonen om kartlegging av språkutviklingen – det innhentes tillatelse fra foreldrene til informasjonsutveksling.
  • Alle barn kartlegges med språk 4 ved

4 – års kontrollen på helsestasjonen.

  • Det samarbeides om eventuell oppfølging mellom helsestasjon og barnehage.
  • Barn som ikke går i barnehage følges opp av spesialpedagog/miljøterapeut i heimen.
grunnskolen
Grunnskolen
  • Læringsmiljøsatsning fom høst 09 ( DUÅ-lærer programmet )
  • Basisteam etablert fom 1/1-09 – Ungdomsskolene.
  • ”Kult å kunne” på de tre skolene med mange minoritetsspråklige elever.
  • Klasseledelse - ungdomsskolen fom 1/1 -09

Midt – Norsk kompetansesenter for adferd – programmet bygger

på Webster Stratton tankegangen

  • Tester ut bruk av fysioterapeut på en barneskole nå i høst – satt av midler til ca 90 timer.
grunnskolen55
Grunnskolen
  • Undersøkelse om rus og digitalmobbing gjennomføres hver høst på u-skolene. Resultatet brukes på foreldremøtene.
  • Foreldremøter om rus og digitalmobbing – alle 7. klasser, for elever og foreldre.

Deltagere: Politi, Rustjenesten, ungdomskontakten, helsesøstre, ppt, barnevern.

  • Foreldre skole 1. trinn
      • Vinne skole startet høst 08
      • I år er det foreldreskole på følgende skoler
          • Vinne, Leksdal, Stiklestad og Volden
  • Zippys venner prøves ut på noen skoler
  • Helsesøstrene mer tilgjengelig på u-skolene
en tilleggseffekt av 0 6 rsplanen var
En tilleggseffekt av 0 – 6 årsplanen var:
  • Ekstern interesse
    • Fylkesmannen i Nord – Trøndelag ønsket i juni 2007 å bruke de midlene de hadde til ”likeverdig opplæring i praksis” til å støtte oss i arbeidet i fht de minoritstspråklige barn og unge.
    • I november 07 inviterer Fylkesmannen oss til et møte der de kommer med en oppfordring om å søke midler fra UDIR ifht Kunnskapsløftet ( Fra ord til handling ).
    • Etter initiativ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjør NAFO oss i desember 07 til den første fokuskommunen i landet.
    • Snøballen har begynt å rulle..

Vi får mer positiv oppmerksomhet. Og det gjør det lettere å

få gjennomslag i egen organisasjon.

for s ke fra ord til handling m vi gjennomf re st stedsanalysen
For å søke ” fra ord til handling”, må vi gjennomføre ståstedsanalysen !
  • I november 07 bestemmer kommunalsjef oppvekst av vi skal gjennomføre ståstedsanalysen.
  • Alle skoler og barnehager gjør en kjempeinnsats og gjennomfører den i løpet av desember og de første dagene i januar 08.
hva er st stedsanalysen
Hva er ståstedsanalysen ?
  • Ståstedsanalysen består av seks deler:
  • Faktaopplysninger om barnehagen/skolen
  • Resultater fra foreldre- eller brukerundersøkelser
  • Informasjon om barnehagen/skolen som pedagogisk virksomhet
  • Ansattes vurdering av barnehagen/skolen opp mot ”tegn på god praksis”
  • Barnehagens/skolens samlede vurdering av egen praksis
  • Vurdering av barnehagen/skolen som organisasjon og arbeidsplass 
  • Ståstedsanalyse (barnehage ) Ståstedsanalyse ( skole )
st stedsanalysen hva viste den
Ståstedsanalysen – hva viste den ?

1. Personalet i barnehagene har behov for mer kompetanse og kunnskap om språkstimulering av barn med to - eller flerspråklig bakgrunn.

2. Personalet i skolen mener at skolenes praksis når det gjelder likeverdig opplæring og det å gi elevene redskap for å få forståelse og deltakelse i det flerkulturelle samfunnet, må bedres.

3. Personalet i skolen mener også det er nødvendig med et økt samarbeid med fagmiljø, for eksempel Ressurssenter oppvekst for å løse utfordringer knyttet til elevenes atferd og sosiale kompetanse.

fra id til prosjekt
Fra idè til prosjekt
  • Fra barnehagestyrernes initiativ til forebyggingsplaner i Verdal kommune.
  • Fylkesmannens henvendelse til Verdal kommune.
  • UDIR sin samling i Molde, veiledning for søknadsprosessen.

Inga A. Hildrum, Viviann S. Rotmo og Håvard Holmen drar til Molde.

  • Ståstedanalysen gjennomføres ved alle enheter i Verdal, analyseres og prioriteres ved den enkelte skole/ barnehage.
  • Ståstedanalysen analyseres deretter på kommunenivå.
  • Prosjekt forankres på kommunenivå.
  • Informasjon til ansatte ved alle involverte enheter (Verdalsøra u, Verdalsøra B, Ørmelen skole, Reinsholm barnehage, Ørmelen barnehage Askeladden barnehage, Ressurssenter oppvekst inkl. helsestasjonen).
  • Prosjektbeskrivelse utarbeidet i januar. Kompetansemiljøene (HINT, NAFO) knyttes til prosjektet.
  • Søknaden innvilges 26.mai 2008.
prosjektet
Prosjektet
  • Visjonen:

”Kult å kunne, fra lappea til vitnemål”.

  • Pedagogisk idè;

Utvikle et flerkulturelt læringsfellesskap med

et majoritetsinkluderende perspektiv.

prosjektm l
Prosjektmål
  • Tidlig innsats for likeverdig opplæring og økt læringsutbytte for minoritetsspråklige barn og unge.
  • Skape en helhetlig organisasjonsmodell med løsningsretta arbeidsmåter, og kollektiv organisasjon som korresponderer med utfordringene i arbeidet med minoritetsspråklige barn og unge
  • Nå definerte pedagogiske mål gjennom utvikling av en mer helhetlig teamorganisering og forpliktende teamarbeid
  • Forpliktende samarbeid mellom enheter som har betydning for opplæringssituasjonen.
delm l
Delmål

Ledelsen:

  • Sikre at prosjektet har tilstrekkelig prioritet.
  • Personalet:
  • Utvikle kompetanse, dele kunnskap og erfaringer, reflektere over egen praksis, iverksette/prøve ut tiltak og evaluere prosess og resultat.
  • Bruke kollegaveiledning/-støtte for å finne fram til løsninger på pedagogiske/ felles utfordringer.
  • Implementere støtte- og hjelpetjenestene (Ressurssenter Oppvekst mfl) i teamene/ nettverkene.
  • Etablere rutiner for overføring av kunnskap mellom institusjonene.
  • Delta i nettverk nasjonalt og regionalt som fokuskommune for NAFO.
delm l67
Delmål
  • Barn og unge:
  • Kartlegge minoritetsspråklige barn systematisk, bl a gjennom bruk av ”Språk 4” i helsestasjon.
  • Registrere tospråklige barn/unge som har en utenlandsfødt forelder.
  • Etablere ”Trygghetsteam” for å bygge tillit og toleranse.
  • Styrke minoritetsspråklige barn og unges deltagelse i fritidsaktiviteter gjennom å styrke det etablerte nettverket vi har med barnehager, skoler, NAV og frivillige organisasjoner.

Foreldre:

  • Utvikle tiltak og rutiner for trygghet og tillit i foreldresamarbeidet (oppstarts- og overgangssamtaler, bruk av tolk og alternative foreldremøter).
  • Oppnå gjensidig og forpliktende foreldresamarbeid.
resultatm l oppstarts ret
Resultatmål, oppstartsåret

Ledelsen:

  • Etablere hensiktsmessige team og nettverk internt i organisasjonen.
  • Legge til rette for at ”team som arbeidsmåte” blir det foretrukne arbeidsmåten på alle enheter.
  • Forbedre eksisterende prosedyrer og skriftlige rutiner for overgangene mellom institusjonene innen 31.12.08.
  • Øke antallet ansatte med minoritetsbakgrunn i skolen og barnehagen.
  • Lage felles prosedyrer og utvikle felles rutiner for mottak av nyankomne barn/elever innen 31.12.08
  • Personalet:
  • Øke kompetansen blant ansatte i barnehage og skole når det gjelder tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål.
  • Øke kompetansen hos ansatte i skole og barnehage om team som arbeidsform for å nå pedagogiske mål
  • Prøve ut en prosedyre for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling samt bruk av kollegaveiledning/- støtte i teamene.
resultatm l oppstarts ret69
Resultatmål, oppstartsåret
  • Barna i barnehagen:
  • 100 % av minoritetsspråklige barn skal være kartlagt innen 31.12.08
  • ”Min utviklingsplan” skal tas i bruk ved alle barnehager innen 31.12.08
  • Elevene:
  • 50 % av minoritetsspråklige elever skal være kartlagt innen 31.12.08
  • Bedre skoleprestasjonene for minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen.
  • Minst to tiltak ved hver enhet som fremmer ”den minoritetsspråklige elev som ressurs”, innen 1.februar 2009.
  • Bedre læringsmiljøet og arbeidet mot rasisme, mobbing og diskriminering.
  • Foreldrene:
  • Gjennomføre to samtaler med gjensidige forventningsavklaringer med foresatte innen 1.februar 2009.
tverrfagligheten
Tverrfagligheten
  • Vi må hjelpe hverandre til å bli god
  • Vi må som førskolelærere ( og lærere ) innrømme at vi ikke kan alt. Det samme gjelder også andre yrkesgrupper.

Det er ingen trussel ifht profesjonaliteten vår.

  • Men for å vite hvordan vi skal gjøre hverandre god må vi trene sammen, vi må bli kjent med hverandres styrker og svakheter.
  • Vi må vite hvem som kan bidra og hvordan de kan bidra – uten den kunnskapen kan vi ikke stille de riktige spørsmålene. Og da kan vi heller ikke hjelpe hverandre til å nå målene våre.
hvordan trene p tverrfaglighet
Hvordan trene på tverrfaglighet ?
  • Ressursteam i det enkelte oppvekstområde
    • Faglige utfordringer, felles satsninger
  • Basisteam for ungdomstrinnet
  • ”Kult å kunne”
  • Nettverk mellom barnehager ifht
        • Språk
        • Minoriteter
        • Sosialkompetanse/atferd
        • ”Omsorg”
  • Felles satsninger
      • Den utfordrende samtalen/den vanskelige samtalen
      • Foreldreveiledning
      • Læringsmiljøsatsningen
        • Barnehage/skole programmet til DUÅ
utfordringer i implementeringen
Utfordringer i implementeringen.
  • Hvordan nå ut til den enkelte ansatte i barnehage, sfo og skole ?

Det er mange ”filtre” i en stor organisasjon.

  • Hvordan opprettholde entusiasmen, når man går fra prosjekt til drift ?
  • Utfordring å ha folk ansatt i prosjekt, hvordan ivareta dem ?
  • Hvilke barnehager og skoler skal prioriteres ?
utfordringer i det videre arbeid
Utfordringer i det videre arbeid:
  • Få satt det vi gjør i barnehagene og skolene i system – vi skal nå alle barn i Verdal – vi må lære av hverandre.
  • Styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom
    • Barnevern, helsestasjon, ppt, rehab, barnehagene og grunnskolene.
  • Overgangene – barnehage/skole og u-skole/videregårende – økt samarbeid også på dette fagområdet.
  • Vi må akseptere at vi har utfordringer før vi kan gjøre noe med dem !
  • Forebygging tar tid – resultatene kommer ikke før om flere år !
forventninger bestilling fra lillian74
Forventninger/bestilling fra Lillian
  • Hvilke punkter i St. Meld 16 dere prioriterte i arbeidet
  • Prosessen i arbeidet, hvordan kom dere fram til prioriterte områder?
  • Presentere planen (e)
  • Hvilke praktiske konsekvenser planen har fått/får /påpeke endringer i fht tidligere praksis
  • Erfaringer så langt
  • Hvordan implementere planen i organisasjonen jf arbeidet med Webster Stratton og vridning av ressurser til spesped
  • Har vi vært innom alt ?