flerkulturell utfordring og r dgivning l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING PowerPoint Presentation
Download Presentation
FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 33

FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING - PowerPoint PPT Presentation


  • 194 Views
  • Uploaded on

FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING. En flerkulturell skole Rasisme Kulturforståelse Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Nye læreplaner.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
flerkulturell utfordring og r dgivning
FLERKULTURELL UTFORDRING OG RÅDGIVNING
  • En flerkulturell skole
  • Rasisme
  • Kulturforståelse
  • Innlemmingsstrategier
  • Foreldresamarbeid
  • Nye læreplaner
en flerkulturell skole
En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant barna, foreldrene og lærerne som normaltilstand og som bygger på dette i sin skoleutvikling

De voksne ivaretar barnets rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet

Kunnskapsdepartementet

En flerkulturell skole
begrepsbruk
Begrepsbruk
  • Hvilke begreper bør vi bruke?
  • Hva menes med verdinøytrale begrep?
  • Veileder – Inkluderende språk

Kari Spernes - HiØ

innvandring
INNVANDRING
  • Innvandrerbefolkningen inkluderer førstegenerasjons innvandrere, som selv har innvandret, og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre

SSB

  • Andregenerasjons innvandrer eller førstegenerasjons nordmann?

Kari Spernes - HiØ

hvorfor innvandring
Hvorfor innvandring?
  • Pull- og Pushfaktorer
    • Arbeidssøking
    • Utdanning
    • Gjenforening
    • Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig

Kari Spernes - HiØ

migrasjonsprosesser
Migrasjonsprosesser

Kari Spernes - HiØ

barn som har flyktet fra forf lgelse og krig
Barn som har flyktet fra forfølgelse og krig
  • Egne traumatisk krigsopplevelse
  • Foreldre med traumer
  • Atskillelse – familie og venner
  • Reisen – usikkerheten
  • ”Det nye landet” – usikkerheten
  • Ikke bearbeidede traumer
  • Familien som ble igjen
  • Usikkerheten om tilbakevending

Kari Spernes - HiØ

pionerer i norge ung svart norsk omod rapport 2006 organisasjonen mot offentlig diskriminering
Pionerer i NorgeUNG, SVART & NORSKOMOD-rapport 2006(organisasjonen mot offentlig diskriminering)

OMOD har som mål å bedre tilbudet til minoritetsbefolkningen

Gjennomførte en undersøkelse i 2005/2006

Problemstilling: hvorvidt opplever minoritetsungdom at deres etniske bakgrunn gir dem en tilleggsdimensjon, og hvorvidt er dette en styrke eller en utfordring?

Ni ungdommer ble dybdeintervjuet og ”fulgt” gjennom ett år

Temaer:

Skole

Politi

Rasisme

Nettverk

erfaringer
ERFARINGER

Man er selvfølgelig aldri helt inkludert. Man skiller seg ut bare ved å være seg selv. Det er ofte slik at når du er utlending – generelt – ikke bare svart – så er det litt sånn: Ja da er du bråkete i klassen. Da klarer du liksom ikke å forstå norske regler selv om du er født og oppvokst her og spiser grøt og alt mulig.

Jeg forstår ikke alt de sier men jeg forstår at de

ikke er greie. Jeg sier det til læreren og så sier kanskje

læreren noe men de slutter jo ikke og lærer sier ikke noe hver gang.

erfaringer10
ERFARINGER

Så var det en episode til – på skolen var jeg ordenselven i 10. klasse. Så var det finale i forballkamp på skolen. Så sa læreren til meg – kan du gå ned til hallen å passe på. Så sa jeg – ja det kan jeg jo. Så gikk jeg ned, så en gutt jeg kjenner. Det var sånne benker. Så står han der og dytter jentene ned fra benken. Dytter de av ikke sant. Så tok jeg hånda på skulderen hans og sa at nå må du slutte eller så må jeg skrive deg opp.

Så går jeg bort og møter noen fra klassen. Så ser jeg han dytter noen av jentene igjen, så sier jeg beklager

men jeg må skrive deg opp. så sa han sånn – åh din svarte jævel. Hva faen er det med han, for jeg kjenner

han ikke så godt. Så reiser han seg opp og dytter meg ned trappa, jeg har vondt i ryggen enda. Da hører jeg

at hele skolen sier bare ohhhh ikke sant – de vet hvem jeg er så dytter han meg liksom. Da fikk jeg et kick –

det må jeg gjøre noe meg så jeg reiser meg opp og drar til han. Så fikk jeg tre dager utvisning for det og

han fikk ingenting. Da – det tenkte jeg var rasistisk.

reaksjoner
REAKSJONER

Jeg har ikke tenkt så mye på det før at jeg er svart. Men hvis du

møter rasister så … jeg visste ikke hvordan ting var egentlig …

jeg kunne jo ikke noe om det landet jeg kom fra, jeg visste nesten

ingenting så det ble så rart når de sa reis der du kommer fra –

jeg visste ikke noe om hvordan det var der.

Alle er jo rasistiske mot alle – pakkis mot neger liksom – alle er jo

det. Men det har jo mye å si om du kjenner han. Hvis en jeg ikke

kjenner sier pakkis eller neger eller sånn, da gir jeg han juling.

Men hvis jeg har kjent han et par år og han sier jævla utlending

så kan jeg jo bare si jævla potet ikke sant. Sånn er det jo.

Jeg skal jo være takknemlig – jeg fikk jo lov til å komme her – jeg var knøttliten da men mamma og pappa fikk komme og fikk jobbtillatelse og sånn, så vi skal jo være takknemlige vi utlendinger da.

hovedfunn
HOVEDFUNN

Alle har refleksjoner rundt den virkningen deres bakgrunn har på deres hverdag

Dette gjelder ikke egen kulturbakgrunn, men hvordan de møtes i samfunnet

Alle forteller at de har opplevd mobbing på skolen

De opplever både gode og dårlige lærere

De ser den gode lærer som en som ”bryr seg”

Alle sier de har opplevd rasisme. De sier også at rasismen ikke blir tatt på alvor

De opplever seg selv som ”annerledes” i forhold til det tradisjonelle norske, men at voksenverden ikke takler denne annerledesheten

konklusjon
KONKLUSJON:

Problemstilling:

Hvorvidt opplever minoritetsungdom at deres etniske bakgrunn gir dem en tilleggsdimensjon, og hvorvidt er dette en styrke eller en utfordring?

”Svar”:

Ungdommen ser seg selv som norske ungdommer, men med en tilleggsdimensjon som de mener det må være rom for, og som de ønsker å utnytte positivt

veien videre
VEIEN VIDERE

Skolen må tørre å ta opp rasisme som tema

Skolen må få et positivitetsfokus på det å ha en mangfoldig elevgruppe

Skolen må ha nulltoleranse for diskriminerende adferd og rasistiske ytringer

Lærerne må ta seg tid til å høre elevens forklaringer før de gjør seg opp en mening

rasisme
Rasisme

Begrunnelse og rettferdiggjøring av forskjellsbehandling av enkeltpersoner eller grupper med utgangspunkt i deres ”rase”, hudfarge, trosbekjennelse, avstamming, nasjonal eller etnisk opprinnelse

St.meld.nr.17(1996/97)

diskriminering rasediskriminering
Diskriminering -rasediskriminering
  • Diskriminering:

Å gjøre forskjell, en handlingsstrategi

Forskjellsbehandling – konsekvens

Aasen 2005 s. 43f

Ifølge St.meld.nr.17(1996/97) bør ikke handlingen være tilsiktet. Det er virkningen som avgjør om handlingen er diskriminerende

  • ”Rase”:

Uenighet om bruk av begrepet ”rase” for å skille ulikheter blant grupper av mennesker

Aasen 2005 s. 46f

  • Rasediskriminering:

Negativ diskriminering, uakseptabel

forskjellsbehandling knyttet til hudfarge

og andre biologisk betingede trekk

Aasen 2005 s. 46

felles kjennetegn ved rasistiske diskurser
Felles kjennetegn ved rasistiske diskurser
  • Minoritetene - en økonomisk og samfunnsmessig byrde
  • Etniske minoriteter mindre verdt
  • Etniske minoriteter innehar dårlige genetiske og/eller kulturelle egenskaper
  • Trussel mot folkehelsen og velferdsstaten
rasisme satt i system nazismen
Rasisme satt i system - nazismen
  • 1.500 fangeleire
  • Opp til 20.000 kremasjoner i løpet av ett døgn
  • Målet var ”en ren arisk rase”
  • Drepte jøder: 4 - 5 mill.
  • Norske jøder: 735
  • Polske jøder: 1.700.000
  • Totalt drepte: 17-18 mill.
rasisme i mediene
Rasisme i mediene?

I hvilken grad er mediene med på å fremme rasistiske holdninger?

rasisme i mediene20
Rasisme i mediene?
  • Eksempel på innlegg i nettavis 01.01.06:

Det er andre gangen det er antydning til brann på Kjølberg skole i løpet av kort tid. Kan det være noen med skjulte motiver som prøver å brenne skolen ned? Det er tross alt ganske mange forskjellige folkegrupper representert ved skolen. Neste gang kanskje de lykkes.

Bekymret far!

HaRo

hva er kultur
Hva er kultur?
  • Mat?
  • Klær?
  • Musikk?
  • Religion?
  • Fotball?
  • Teater?
  • Holdninger?

Kari Sperne - HiØ

kultur
KULTUR
  • Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Kari Sperne - HiØ

ulike kulturforst elser
Ulike kulturforståelser
  • Det tradisjonelle samfunnet
  • Kollektiv kulturforståelse
  • ”vi”-kultur
  • Det moderne samfunnet
  • Individuell kulturforståelse
  • ”jeg”-kultur

Kari Sperne - HiØ

kollektiv individuell
Kollektiv Individuell
  • Storfamilie
    • Familien først
  • Friheten snevres inn
  • Styrt utenfra
    • Forventninger
    • Ære/skam
  • Kjønnsforskjeller
  • Hierarkisk
    • Alder
    • kjønn
  • Religion styrende
  • Arrangert ekteskap
  • Non-verbal kommunikasjons-kultur
  • Kjernefamilie
    • Selvhevdelse
  • Friheten utvides
  • Styrt innenfra
    • Samvittighet
    • skyldfølelse
  • Likestilling
  • Egalitært

(jo eldre dess mindre

kunnskap)

  • Religion personlig
  • Kjærlighets-ekteskap
  • Barnesentrert kommunikasjons-kultur

Kari Sperne - HiØ

ulike tilh righeter
Ulike tilhørigheter
  • Religiøs tilhørighet
  • Etnisk tilhørighet
  • Klassetilhørighet
  • Alderstilhørighet
  • Kjønnstilhørighet

Kari Sperne - HiØ

innlemmingsstrategier

Innlemmingsstrategier

Segregering

Assimilering

Integrering

Inkludering

hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat
Hvilken innlemmingsstrategi gir best resultat?
  • Slik lykkes innvandrerbarna
  • Internasjonal undersøkelse – 13 deltakerland deriblant Norge
  • Viser fire ulike ”typer”

Kari Spernes, HiØ

integreringstypen
Integreringstypen
  • Den største gruppen - som jevnt over klarer seg bra - hører til integreringstypen. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent

Kari Spernes, HiØ

den etniske typen
Den etniske typen
  • Den etniske typen. Dette er ungdom som først og fremst orienterer seg mot sin opprinnelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent.

Kari Spernes, HiØ

den diffuse typen
Den diffuse typen
  • Verst ute å kjøre er den diffuse typen - som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur - eller i den norske. Denne gruppen - som scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning - utgjør i Norge 27,1 prosent. - De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon. Men de er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse.

Kari Spernes, HiØ

den nasjonale typen
Den nasjonale typen
  • Den fjerde profilen, som forskerne kaller den nasjonale typen, passer bare 14,6 prosent av ungdommene i den norske delen av undersøkelsen. Det er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra.

Kari Spernes, HiØ

hvorfor foreldresamarbeid i skolen
Hvorfor foreldresamarbeid i skolen?
  • Barneloven fra 1981
  • Barnekonvensjonen 1989 /2003
  • Opplæringsloven1969/1998 § 1-2
    • Formålsparagrafen
  • K-06
    • Generell del
    • Læringsplakaten