1 / 23

Kunnskapsflyt i globale verdikjeder

Kunnskapsflyt i globale verdikjeder. Lise L. Halse Ove Bjarnar Rolv Petter Amdam. Marco w orkshop hos Jets, 27. august 2012. Innhold. Motivasjon for studien Teori Kunnskapstyper Innovasjonens geografi Betydningen av globalisering for kunnskap og innovasjon

zeal
Download Presentation

Kunnskapsflyt i globale verdikjeder

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kunnskapsflytiglobaleverdikjeder Lise L. Halse Ove Bjarnar Rolv Petter Amdam Marco workshophos Jets, 27. august 2012

  2. Innhold • Motivasjon for studien • Teori • Kunnskapstyper • Innovasjonens geografi • Betydningen av globalisering for kunnskap og innovasjon • Funn fra intervju og spørreundersøkelse • Hypoteser/forklaringsmodeller for testing blant tilhørerne • Diskusjon

  3. Motivasjon • Gjennom globalisering er klyngebedrifter i større grad del av globale produksjons- og kunnskapsnettverk • En betydelig del av litteraturen ser på globalisering av klynger som positivt (Bathelt, Malmberg and Maskell, 2004 Simmie, 2003; MacKinnon and Cumbers, 2011, Belussi and Sedita, 2012) • Vi ønsker å se hva som faktisk skjer når vellykkede klynger blir globale: • Hvordan drar klyngeselskaper nytte av kunnskap de får gjennom sine globale operasjoner? • Hvilke konsekvenser har globalisering for kunnskapsutveksling mellom bedrifter internt i klyngen?

  4. Kunnskap • Knowledge: • “Dynamic framework or structure, from which information can be stored, processed and understood” (Howells, 2002, p. 872) • Informasjon tolkes av individet i en kontekst • Kulturbakgrunn spiller en viktig rolle for kunnskapsdeling

  5. Det ”binære” synet på kunnskap • Taus kunnskap • Vanskelig å kodifisere, overføres gjennom observasjon og prøving/feiling, fysisk • Relasjonell – ”Buzz” • ”The key determinant ofthegeographyof innovative activity (Gertler, 2003, p. 79) • Eksplisitt kunnskap: • Mulig å skrive ned (kodifisere) • Antas å kunne overføres over lengre avstander og mellom ulike kulturer

  6. Kunnskap som et isfjell.. Eksplisitt Kunnskap i isolasjon (lever i bøker og hoder) Ku Kunnskap i interaksjon (lever i mennesker og deres praksis) Taus (Fra Luc Galoppin, 2010)

  7. Men… • Kunnskapsproduksjon og utnyttelse av kunnskap krever et samspill mellom taus og eksplisitt kunnskap (Malerba 2005) • Ny kunnskapstypologi (Asheim og Gertler 2005): • Syntetisk kunnskap: Innovasjon finner sted gjennom anvendelse av nye kombinasjoner av eksisterende kunnskap, gjerne i en problemløsnings-prosess i interaksjon mellom kunde og produsenter • Analytisk kunnskap: Vitenskapelig kunnskap, men lokal ”buzz” er nødvendig for å overføre denne kunnskapen

  8. Konsekvens av globalisering • Klynger kan ”blande” lokal taus kunnskap med global eksplisitt kunnskap for å øke innovasjonsevnen • Utbredt syn innen klyngelitteraturen : • ”the more developed the pipelines between the cluster and distant sites of knowledge, the higher the quality of local buzz benefiting all firms in the local cluster” (Bathelt et al, 2004, p. 46) • ”Romantisk” bilde?

  9. Alle klynger er ikke like.. • Klynger er ulike mhp hvilken type kunnskap som er dominerende (Asheim og Gertler 2005) • Klynger med syntetisk kunnskapsbase kan i mindre grad nyttiggjøre seg analytisk kunnskap fra globale linker (pipelines)? • Vår maritime klynge?

  10. Spørsmål som må adresseres • Hvilken type kunnskap flyter gjennom de globale linkene? (ledelse/produksjon/teknisk/forskning/..) • Hvilken del av klyngens verdikjede er kunnskapen relatert til? • Hvilken del av verdikjeden er sentral for innovasjon? • Hvordan blir kunnskap som tilbys av de globale linkene utnyttet i klyngen? • Hvilke hindre for kunnskapsflyt finnes?

  11. Globalisering av klyngen • Markedsvekst hovedsakelig utenfor Nordsjøen (Hervik et al 2000, Hervik 2001, Hervik 2003, Oterhals et al 2008, Hervik et al 2011) • Rederi: 66% av skip engasjert i Nordsjøen i 2002, i 2006 56%, 2008 50% - veksten har skjedd på utemarkedene • Design: 33% i 2001, 55% i 2003 (?), 51 % i 2011 (til rederi utland) • Skipsverft: 12% i 2000, 14 % i 2011 (salg til utenlandske rederi ) • Utstyrsleverandører: 36% eksport i 2003, 49% i 2009, 40 % i 2011 • Innkjøp (utstyr) • Verft: 18 % i 2001, 26% i 2003, 29% i 2011 • Outsourcing av produksjon til lavkostland • Skrogproduksjon og komplette skip • Utstyrsproduksjon • Spørreundersøkelsen: 50 % har ikke sourcet ut aktiviteter som tidligere var utført i klyngen (2003: 67-82%) • Økt tilstedeværelse av multinasjonale selskaper (MNC’s)

  12. Outsourcing - globalt (aktiviteter tidligere utført i klyngen) %

  13. OutsorcingutenforNorge Antall ”ja”

  14. Hvorfor sourcer klyngen ut? (1: Ikke enig, 5: Helt enig)

  15. Hovedfunn fra intervju • Syntetisk kunnskapsbase • Deling av kunnskap internt i klyngen • Relasjoner • Jobbrotasjon • Felles prosjekt • Designfasen (konsept, prekontrakt) er sentral for innovasjon • Tett interaksjon mellom ulike typer bedrifter/kompetanse (rederi, designselskap, verft, leverandører) • Kreative prosesser med fokus på nye løsninger • Liten grad av kunnskapsflyt inn til klyngen • Kunnskapsflyt ut av klyngen • Økt grad av formalisering i klyngen –> bevegelse mot analytisk kunnskap?

  16. Hovedfunn fra spørreundersøkelse

  17. Type kunnskap (Påstander - 1: Ikke enig, 5: Helt enig)

  18. Kanaler for kunnskapsinnhenting • Mer lokalt enn globalt • Men respondentene angir likevel at betydelig kunnskap hentes ute

  19. Relasjoner • De fleste uenige i at relasjoner har fått mindre betydning i klyngen • Tillit og relasjoner er viktigere lokalt enn globalt • Men langsiktige relasjoner anses å også å være viktig i globale operasjoner • Kontrakter er generelt viktige, men mer viktige globalt enn lokalt • Økende omfang av kontrakter mot regionale leverandører

  20. Påstander – til diskusjon

  21. Klyngen nyttiggjør seg i liten grad kunnskap fra sine globale operasjoner - Hvorfor? • ”Vi er verdensledende på vårt område – vi har intet å lære fra andre, de andre kan lære av oss” • ”Lokale kunder har kunnskap som kan benyttes i utvikling, globale kunder er mest opptatt av pris” • ”De innovative prosessene (konseptuelt design) skjer lokalt” • ”Kulturforskjeller gjør det vanskelig å kommunisere. Vi må spesifisere til minste detalj og ha tilstedeværelse for å sikre at jobben blir gjort” • Hvilke kulturelle forskjeller er sentrale? • Hierarki • Kvalitetsfokus • Jobbe selvstendig • Andre …

  22. Påstander • ”Motivasjonen for å gå globalt danner grunnlaget for om kunnskap spres internt” • Kunnskapsinnhenting er ikke den primære motivasjonen • ”Det er kulturen i klyngen som har vært viktig og som er viktig for innovasjon og fremtidig konkurranseevne” • Hvilke trekk ved kulturen er viktig for innovasjon?

  23. Mulige konsekvenser – til diskusjon • Clusterlock-in, eller trenger ikke klyngen kunnskap utenifra? • ”Innovasjonsprosesser skjer lokalt, konsepteneeksporteres” • Men: • Globale kunder og øktprisfokus svekker innovasjonsevnen? • Fragmenterte verdikjeder svekker kunnskapsflyt og innovasjonsevne? • Standardisering svekker innovasjonsevne? • Overlever vi ved å være ”lokal” i fremtiden? • Hvilke strategier må velges (på bedrifts- og klyngenivå)?

More Related