Enevelde og opplysningstid

1. Enevelde og opplysningstid 1700-tallet

2. Enevelde • En stat der en kongelig eller keiserlig person har all makt. • Arvelig makt. Adelen kunne ikke lenger velge konge (slik de hadde i middelalderen). • Kongelig voldsmonopol. • Kongen styrte ved hjelp av betrodde rådgivere. • ”Staten, det er jeg”. Ludvig 14.

3. Stendersamfunnet • 1.standen (geistlige) • 2.standen (Adelen) • 3.standen (borgere og bønder) 98 % av bef.! • Stendersamfunnet utdatert i forhold til faktiske maktforhold. Innenfor 3. standen var det både rike borgere og fattige bønder • Ingen mulighet for å bevege seg fra en stand til en annen

4. Opplysningsideene • Vokser frem gruppen av utdannede byborgere og noen opplyste adelsmenn. • Økende tro på fornuft og vitenskap. • Makten skulle utgå fra et bredere lag av folket. • Folket skulle opplyses om nye ideer om naturvitenskap og styresett. • Ved hjelp av vitenskap og fornuft skulle et bedre samfunn bygges. • Et sekularisert styre. (dvs. kirken bør miste sin makt)

5. Naturrett og folkerett • Naturrett: felles rettferdighet for alle • Fornuften skulle gi svar på hva som var rettferdig. • Folkerett: at det samme måtte gjelde også for stater. • Tanken om en folkerett har stått sterkt senere; menneskerettigheter og internasjonale domstoler.

6. Viktige tenkere – Locke(1632 – 1704) • Mente at menneskene i naturtilstanden er fornuftige. • Regjeringen skulle styre etter en samfunnskontrakt, der individets rettigheter ble ivaretatt. • Makten skulle utgå fra folket – folkesuvereniteten. • Locke var særlig opptatt av retten til liv, frihet og privat eiendom. • Hvis regjeringen ikke styrer til samfunnets beste, kan folket i siste instans gjøre opprør. www.spaceandmotion.com

7. Viktige tenkere – Voltaire (1694 – 1778) • Hadde ikke noe konsekvent syn på styreform, men mente at folket ikke hadde tid eller evne til åndelig utvikling. • Var mest opptatt av forsvar for tanke og trosfrihet. • Gikk til hardt angrep på kirken. • Mente religion var menneskeskapt og undertrykkende. www.freethinker.nl

8. Spørsmål: • Bør man ha mulighet til å si alt man mener?

9. Viktige tenkere – Montesquieu(1689 – 1755) • Maktfordelingsprinsippet: skille den lovgivende, utøvende og dømmende makten. • Disse skulle være like sterke, og sørge for at folk ble behandlet rettferdig. www.lacentral.com

10. Spørsmål: • Hva er fordelene ved at makten en delt i tre og ikke er samlet hos en person?

11. Viktige tenkere – Rousseau(1712 – 1778) • Radikal samfunnskritikk. • Mente at menneskene i naturtilstanden er fri, hederlig og god, men at privat eiendomsrett og stater hadde ødelagt dem. • Løsningen var små stater hvor man inngikk en samfunnskontrakt. • Opprørsretten var viktig. www.mundodosfilosofos.com

12. Spørsmål: • Er mennesket godt?

13. 1789 – Revolusjon i Frankrike BAKGRUNN: Staten var tom for penger. Hadde brukt mye på krig. Behov for å få adelen til å betale skatt: Kongen innkalte derfor til stenderforsamling. Juni: Stenderforsamlingen møtes, omgjøres til grunnlovgivende nasjonalforsamling. Overfører suverenitet fra kongen til nasjonen

14. 1789 – Revolusjon i Frankrike • 14. juli: Byrevolusjon i Paris og Bastillens fall. • Dette markerer at folket slutter seg til revolusjonen og er derfor fransk nasjonaldag • August: Bonderevolusjon og opphevelse av stendersamfunnet. • 26. august: Menneskerettighets-erklæringen. http://wilsonsalmanac.blogspot.com

15. Spørsmål: • Har folket rett til å gjøre opprør mot en eneveldig hersker?

16. Den franske menneskerettighetserklæringen • Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter. • Opphavet til all suverenitet er etter sitt vesen hos folket. • Friheten består i å kunne gjøre alt som ikke skader andre; utøvelsen av hvert menneskes naturlige rettigheter har altså bare de grenser som sikrer andre medlemmer av samfunnet de samme rettigheter.

17. Spørsmål • Hva mener dere er de viktigste rettighetene vi bør ha som menneske?

18. Kilder • Libæk, Stenersen, Sveen & Aastad (2001) Historie 1: Norge og verden før 1850 (utg. 5). Oslo: Cappelen.