1 / 28

Sparing eller forbruksvekst – Ja takk begge deler.

Sparing eller forbruksvekst – Ja takk begge deler. Lars E Haartveit, sjeføkonom i Virke. Mye ligner på i fjor. Internasjonalt: Fortsatt usikkerhet og risiko – selv om frykten for Euro-sammenbrudd er klart redusert

kemal
Download Presentation

Sparing eller forbruksvekst – Ja takk begge deler.

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sparing eller forbruksvekst – Ja takk begge deler. Lars E Haartveit, sjeføkonom i Virke

  2. Mye ligner på i fjor.. • Internasjonalt: Fortsatt usikkerhet og risiko – selv om frykten for Euro-sammenbrudd er klart redusert • Vi legger svak vekst hos våre handelspartnere (resesjon i Europa) til grunn for våre prognoser • Fortsatt ”annerledeslandet”, med vekst i forbruk, produksjon og sysselsetting • Uroen internasjonalt legger en demper på forbruk og investeringer i Norge

  3. Det er fint å være norsk arbeidstaker og forbruker • Høy sysselsetting og lav ledighet – fortsatt høy innvandring • God realinntektsvekst • Sterk krone • Fortsatt høy sparerate – for 5. år på rad • Ser ikke tegn til at den høye sparingen avtar – legger til grunn at den fortsetter

  4. Høy aktivitet i boligmarkedet

  5. Høy sparing

  6. Sterk krone demper prisveksten

  7. Sammen med knallhard kamp om forbrukernes gunst: • Aktørene mener prispress er den største utfordringen for 2013 • Det har vært sterkt lenge – i mange bransjer • Hard konkurranse innen bransjer: • Stor forskjell i vekstrater mellom aktører i samme bransje, vi ser det i dagligvare, sport, el-hushold, møbler, sko, klær. • Hard konkurranse mellom bransjer: • De kjemper om de samme forbruker-kronene • Bredt vareutvalg ellers: En lavpriskanal med sterk vekst som fører varer som tradisjonelt har vært solgt gjennom andre kanaler • Internett • En konkurrent og pris-presser

  8. Du får mye for pengene: Andelen i faste priser har vært stabil lenge selv om andelen i løpende priser faller

  9. Detaljomsetningen: Svak høst i fjor

  10. Dagligvarer: Sterk priskonkurranse • Korrigert for økt matmoms i 2012 har prisene falt de senere årene • -samtidig som produsentpris-indeksen og jordbruks-oppgjøret i fjor trekker i retning av økte priser • God vekst etter en litt svak periode rundt årsskiftet 2010/2011

  11. Dagligvarer: 40 prosent av detaljomsetningen • Fortsatt satsing på egne varer • Ferskvarer viktig – også i lavpriskjeder • Ikke bare lavpris som gjelder lenger – supermarkedene kommer mer og mer Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  12. En sportsbransje i endring • Høyt nivå etter mange år med sterk vekst – mer enn 50 prosents økning fra 2005 til 2011 • Det etableres fortsatt nye stormarkeder • Leverandørene etablerer stadig flere egne butikker –”brand-stores” • Netthandelen øker

  13. Sportsbransjen: Moderat vekst fra høyt nivå • Nyetableringer trekker opp • Har fortsatt trendene på sin side • Vareutvalget utvides – tar trolig markedsandeler fra andre bransjer • På den annen side møter de økt konkurranse fra salg over nett • Service vokser fortsatt Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  14. Klesbransjen: Store forskjeller mellom aktørene • Høye volumer etter kontinuerlig prisfall siden midt på 90-tallet • Vekst – men lavere enn detaljomsetningsindeksen viser • Sterk krone bidrar til at prisene faller fortsatt

  15. Klesbransjen: Forsiktig optimisme • Mange nyetableringer • Butikker/kjeder med store merkevareinnslag har sterkere vekst enn gjennomsnittet • Tendens til at forbrukerne velger færre og dyrere plagg • Tradisjonelle ”ungdomsbutikker” får kunder fra en stadig bredere aldersgruppe Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  16. Skobransjen: Taper markedsandeler • Med unntak av en veldig god start på 2012 har det godt mye på det jevne, men med • Store svingninger fra måned til måned (vær og sesong) • Bransjen selger nå om lag 2 av 3 sko som selges i Norge • 5 store kjeder dominerer bransjen

  17. Sko: Nettsalget øker her også • Som klær: • Prisene har falt her også – om enn ikke i samme grad • Forbrukerne velger litt dyrere produkter • Viktig å treffe moten om bransjen skal gjenvinne markedsandeler Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  18. Bredt vareutvalg ellers (”lavpris”) • Bransjen domineres av lavpriskonsepter som: • Europris, Clas Ohlson, Nille, Smart Club • Høye vekstrater over flere år – tar markedsandeler fra nær sagt alle andre bransjer • Dobbelt så høy veksttakt som detaljhandelen totalt de siste tre årene

  19. Lavpris: Fortsatt god vekst • Vi ser ingen tegn til at markedet for lavpris er mettet • 100 nyetableringer 3 siste år for Clas Ohlson, Nille og Europris samlet • Åpnes mange nye butikker også i år • Vareutvalget utvides – gode på sesongvarer – tar markedsandeler i nær sagt alle bransjer Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  20. En møbelbransje i god vekst • God vekst i fjor – store forskjellene mellom aktørene helt siden finanskrisen • Den høye aktiviteten i boligmarkedet en viktig driver bak utviklingen • Samlet sett sto prisene nær sagt stille i fjor, etter to år med prisfall

  21. Møbler: Veksten fortsetter • Boligmarkedet trekker fortsatt opp • ”Urbane” konsepter kommer mer og mer – også på hytta. • Nyetableringer trekker opp Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  22. Svak høst for elektrobransjen • Prisras på audiovisuelt utstyr. Prisene ligger under 40% av 1998-nivå. Hvitevarene faller også i pris. • En økende andel selges over nett • Kjedene tilbyr både butikk- og netthandel • 2012 litt men ikke mye bedre enn 2011

  23. Elektrobransjen: Nettbrett og nettsalg • Nettbrett i kraftig vekst på bekostning av PC • Smarttelefoner: Færre men dyrere mobiler • Også småelektriske produkter kan bli vekstdrivere • Boligmarkedet positivt for hvitevarene, og en viss bedring i radio/TV • Internett-salget øker Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  24. Byggvarehandelen: Godt år samlet sett • Etter et meget godt 1. halvår ble de siste månedene av året noe skuffende • Fortsatt høy aktivitet i boligmarkedet • Sterkere vekst enn detaljomsetningsindeksen viser – får de ikke med seg den sterke veksten på vestlandskysten?

  25. Byggvarehandelen: God vekst også fremover • Fortsatt høy befolkningsvekst • Fortsatt sentralisering • Høyt vedlikeholdsbehov og strenge byggeforskrifter • Mye av det som omsettes her oppfattes som sparing/investering av forbruker Beregnet på grunnlag av varehandelsstatistikk 2010 (SSB) oppdatert med endring fra terminstatistikk(SSB) og detaljomsetningsindeksen (SSB)

  26. Lavpris og byggvarer med sterkest vekst

  27. Våre prognoser: • For året totalt ser det ut til at 2013 kommer ut med en vekst om lag som i 2012 – men med et helt annet forløp: • Begynnelsen på året vil vise lave – til dels negative - vekstrater målt mot samme periode i fjor • mens dette tas igjen utover høsten og vinteren • Risiko begge veier – men kanskje mest på oppsiden: • Sparingen har vært høy lenge – dette kan fort snu selv om vi ikke har sett tegn til det ennå

  28. Takk for oppmerksomheten

More Related