Valutarisiko i EU-prosjekter

1. Valutarisiko i EU-prosjekter Ingunn Wergeland Seniorkonsulent Økonomiavdelingen 15.mars 2011

2. Valutarisiko i EU-prosjekter • Hva er valutarisiko? • Hvorfor er det så stor fokus på valutarisiko i EU-prosjekter? • Typer valuta usikkerhet og risiko • Hvordan behandle valutarisiko • Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk • Eksempler underveis

3. Begreper • Valuta = - Gjeldende pengesort i et land - Betalingsmiddel - Pengeverdi Når vi snakker om valuta, tenker vi gjerne på et annet lands pengesort enn vår egen • Valutakurs: For Norge er dette prisen i norske kroner pr enhet utenlandsk valuta (100 eller 1 utenlandsk pengeenhet)

4. Svingninger i valutakurs - valutarisiko • Svingninger i valutakurs: Resultat av etterspørsel etter et lands valuta: etterspørsel etter NOKøker → valutakursen synker → betyr at kroneverdien øker → den norske kronen blir sterkere • Svingninger i valutakurs er ikke helt tilfeldig, det kommer an på hvilket valutakursregime/valutakurs politikk et land har Norge: slags styrt flyt der en ønsker å holde valutakursen innen for en øvre og nedre grense. Ulike virkemiddel for å regulere valutakursen

5. Svingninger i valutakurs - valutarisiko • Valutarisiko er ofte et negativt ladet ord, men det kan være like mye positivt som negativt • Ståsted viktig om svingninger i valutakurs er positiv eller negativ Eksempler: 1) Venninnene på shoppingtur til Brussel vs Belgiske turister som kjøper husflidsvarer i butikken til din mor på Bryggen 2) EU prosjekter ved UiB: valutakurs på rapporteringstidspunkt vs valutakurs når pengene blir overført til UiB fra EU

6. Hvorfor fokus på EU-prosjekter og valutakurs ved UiB? • Uheldige valutasvingninger kan medføre tap for organisasjonen • IKKE bruke mer midler enn en har tilgjengelig! • Nivåene i organisasjonen og tidsperspektivet viktig: • UiB som en enhet: mange EU-prosjekter, vil over tid ha liten valutarisiko. Noen prosjekter går i plus, andre i minus, i sum ca 0 • Institutt er en mindre enheter: antall EU prosjekter vil variere men gjennomsnitts-instituttet vil over tid ha middels valutarisiko • Forskningsgrupper: et max to EU-prosjekter samtidig. Har liten mulighet til å velge tidshorisont og vil ha større valutarisiko

7. Hvorfor fokus på EU-prosjekter og valutakurs ved UiB? • I EUs 7.rammeprogram er valutarisikoen lagt til instituttene • All inndekning til indirekte kostander tilfaller instituttene • Fokus på instututtnivået • Hvem har ansvar? • Hvem dekker et evt valutatap? • Hvem får en evt valutagevinst? • To typer usikkerhet rundt valuta

8. To typer valutausikkerhet • Uoversiktlighet som følge av fast kurs på 9 i PA. Har til nå betydd manuelt merarbeid og en kilde til feilkakuleringer. Ellen Ingeborg skal skissere løsning på denne problemstillingen • Reell valutarisiko som følge av forskjellig kurs på rapporteringstidspunkt og tidspunkt for overføring av penger fra EU

9. Eksempel Rapport Godkjent 29.okt Rapportering01.jun Rapport godkjent 7.jan

10. Generelt eksempel i NOK • Et prosjekt rapporterer for første prosjektperiode (01.jun) 400.000NOK til kurs 7,94= 50.378EUR • Prosjekt-rapporten blir raskt godkjent, og penger blir overført fra EU 29.okt til kurs 8,192 = 412.688NOK (First interim payment) • Eller, det tar lang tid å få godkjent rapporten, og penger blir overført fra EU 7.jan til kurs 7,726 = 389.213NOK

11. Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? Valutakurs NOK/EUR for siste år hentet fra ECB

12. Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? Bånd på 0,4 siste år

13. Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? • Bånd på 0,4 for siste år: min 7,75 og max 8,15 • 16 dager under båndet – 15 dager over båndet • 100.000EUR i en tenkt periode på 1 år betyr • max 815.000NOK • min 775.000NOK • Differanse på 40.000NOK → Er dette mye eller lite? Fra høyeste til laveste kurs: 8,208 til 7,702 Differanse: 50.600NOK

14. Hvor mye svinger valutakursen NOK-EUR? Differanse på 2,243NOK fra max til min

15. Konkret eksempel, prosjekt Z Reelt valutatap er basert på volum for rapporterte kostnader: Differanse mellom snittkurs penger inn og rapporterte kostnader i forhold til volum rapporterte kostnader, dvs (8,168-7,997)* (65.359+367.388)= -73.841 → -73841NOK er et agiotap – hva skal vi gjøre med det?

16. Konkret eksempel, prosjekt Z Hva tror vi om valutakursen for 2nd interim payment? Endring i veid snitt for penger inn endrer seg ikke så mye

17. Konkret eksempel – prosjekt Z • Valutakursen på rapporteringstidspunktet for 3.rapportering blir avgjørende • Hva tror vi om valutakursen frem til 01.april 2012? • Skal en være forsiktig i sin tro? • Ekspansiv? • Vurdert beregning som følges nøye opp når prosjektslutt nærmer seg? (også avhengig av volum) • Gitt valutakurs på 8,00..

18. Konkret eksempel, prosjekt Z Reelt valutatap er basert på volum for rapporterte kostnader Kontraktssum: 857.545EUR = rapporteret beløp i prosjektperioden Dvs 6.933.249NOK

19. Konkret eksempel, prosjekt Z Med foreventet kurs for final payment: Reelt valutatap er basert på volum for rapporterte kostnader, er nå likt volum for innbetalinger Kontraktssum: 857.545EUR = rapporteret beløp i prosjektperioden Dvs 6.933.249NOK

20. Hvordan behandle valutarisiko? • Oppfølging og rekalkulering ved hver rapporteringsperiode • Alltid kalkulere ut fra kontraktsum i EUR • Finne gjennomsnittlig kurs (veid) for penger inn til prosjektet vs kurs for å få en grei oversikt som kan brukes internt • Vurdering av fremtidig valutakurs • Vil alltid være usikkerhet forbundet med de siste 10% av finansiering fra EU som blir overført etter godkjent sluttrapport for prosjektene

21. Hvordan behandle valutarisiko - OBS! • Samme tidspunkt for start og slutt for flere prosjekt • Samme rapporteringsperioder for flere prosjekt • Et stort prosjekt (stort volum/pengebeløp) • Lite spredning over tid for disponible midler → Lage akkumulert oversikt over netto disponering i EUR

22. Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk? • Sikring av valutaposisjoner et vanlig verktøy, dvs sikringskjøp/sikringssalg av tilsvarende valuta (nettobeløp) • Ikke mulig ved UiB da dette blir betraktet som spekulasjon – noe UiB ikke har lov til • Andre muligheter for instituttet: • Oppfølging for å minimere tap/gevinst • Avsetning til et “valutafond” for å dekke evt tap • Ikke gjøre noe • Kombinasjoner • Hjelp fra UiB sentralt: • Overvåking av valutasvingninger, varsler dersom utenfor et definert bånd? %-vis endring innenfor en tidsperiode?

23. Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk? • Oppfølging: - Vil uansett være en nødvendig del av prosjektstyring, men særlig når annen valuta er involvert - Vil være med på å ha så god kontroll med potensielt valutatap som mulig for det enkelte prosjekt • Avsetning til “valutafond”? - Andel av overhead fra EU-prosjekter og andre midler skal øremerkes til å dekke tap/gevinst som følge av valutasvingninger for instituttets EU-prosjekter? →Binder midler for å dekke fremtidige kostnader • Ingen avsetningner, håper på det beste etter god oppfølging av prosjektene underveis? →Tar kostanden når den oppstår

24. Hvilke tiltak bør organisasjonen sette i verk? • Nødvendig med god kommunikasjon mellom alle de involverte i et EU-prosjekt • Nødvendig med god kunnskap om prosjektadministrasjon og valutarisiko • Gjelder for • Instituttledelse • Prosjektleder • Prosjektøkonom • Fakultet • Nødvendig å ta valg og fatte beslutninger

25. Arbeidet med EU-prosjekter og valuta er ikke enkelt, men slett ikke uoverkommelig!