3XFJORDBYEN PBEs VURDERING AV 3 FREMTIDSBILDER Årsseminar om Fjordbyen 1. april 2005

1. 3XFJORDBYEN PBEs VURDERING AV 3 FREMTIDSBILDER Årsseminar om Fjordbyen 1. april 2005 Prosjektleder Stein Kolstø

2. Rapporten innholder: • Vurdering av resultatene • fra Oslo-charretten • Anbefalinger for videre • utredninger og planlegging • Temaer og planelementer • for videre arbeid

3. Fremtidsbildeprosessen generelt • Bidrar resultatene videre? • 3 fremtidsbilder utfyller hverandre, vi skal ikke velge ett • Tydeliggjort byplanmessige spørsmål (f eks rollediskusjonen for delområdene) • Eksponert utredningsbehov (f eks sikkerhetssone og arealbehov til ferge og cruise) • Gitt bredere og mer konkret diskusjonsgrunnlag (f eks bystrand på Kongshavn) • Er målene nådd? • Kreativ prosess: innsats og ideer finnes i stort monn • Håndtere usikkerhet: er ikke blitt mindre, men kanskje mer forståelig? • Offentlig debatt: mye innspill under uka pga aktivt internettsted, svakt besøkt utstilling, tilløp til debatter i media.

4. Interessante innspill fra PARK: • Filipstad: synergi park-fergeterminal, og park-by • Kongshavn: bystrand i samspill med øyene • Landskapsanalysen: hovedstad og periferi, nes, vik, øy • Vippetangen: kultur og næring, vårt viktigste bynes i etappevis utvikling • Sjursøya nord som bysone

5. Interessante innspill fra NETWORK: • Offentlige byrom som bindeledd og generator • Nye kanaler gir sikkerhetssoner og kvaliteter • Selvstendige bydeler • Fleksible og generelle planer • Medvirkning og dialog

6. Interessante innspill fra LARGE: • Store multifunksjonelle arealer styrker Oslo som næringsby. • Samling av terminalene på Sjursøya øker sikkerhet og gir nye muligheter for sjøfronten. • Filipstad som sentrumsutvidelse • Revierhavnas byutvikling revitaliserer byen bak • Byutvikling langs Ekeberg

7. PBEs anbefaling på bakgrunn av fremtidsbildene: Oslo Park: Hvordan lage arenaer for bredt spekter av aktiviteter? Oslo Network: Hvordan skape en dialogbasert planprosess for reelt mangfold? Oslo Large: Hvordan lage strukturer som utløser nyskaping for økt konkurranseevne? • Fremtidsbildene gir gode innspill til videre planlegging • Fremtiden skaper vi nå; vi gjør valg av strategi for langt tidsperspektiv, generalitet • og robusthet er nødvendig • Fjordbyarealene er strategisk viktige brikker for utvikling av Oslo

8. Regionalt / overordnet nivå: • Fjordbyen ses i sammenheng med utvikling av Osloregionen, arealene ses i perspektiv utover enkelttomtene • Fjordbyen har potensial for programmer av regional og nasjonal betydning • Bærekraftig byutvikling ved nye kollektivtilbud, sosialt mangfold og natur • Fjordbyen utvikles gjennom planlagte etapper

9. By-nivå: • Delområdene skal spille sammen med hverandre og den øvrige by • Offentlig tilgjengelighet: Fjordbyen må sikres en bymessig funksjonsblanding, offentlige uterom, og blandet befolkningssammensetning • Romslige park- og byromsarealer gir Oslo nytt kraftfullt image: • Den grønne hovedstad • Destinasjonspunkter for publikum etableres på tomter med særlige • landskapskvaliteter • Strategisk lokalisering av HUBs som gir synergi mellom områder, funksjoner og transport utpekes. • Boliger bør være et likeverdig supplement til publikumsrettede funksjoner.

10. Ferge- og cruiseterminaler PARK: Samling på Filipstad NETWORK: Ferger på Filipstad Cruise på Vippetangen LARGE: Samling på Sjursøya • Konsekvenser for tilstøtende områder når det gjelder • støy, luft og arealbehov for sikkerhetssoner må utredes • Terminaløyer skilt fra land med kanaler eller pirer bør vurderes • Samlokalisering av ferge- og cruiseterminalene er best på sikt

11. Gang-, sykkel- og kollektivsystemet PARK NETWORK LARGE • Skinnegående kollektivsystem og Fjordbåter bør vurderes • Gang- sykkel og kollektivreiser prioriteres. Redusert lokaltrafikk • er viktig for å redusere lokal støy og luftforurensing • Høy bymessig tetthet gir best markedsgrunnlag for passasjerbåter

12. Overgang vann - land PARK: strand NETWORK: øyer LARGE: utstikkere og vannkiler • Sammenhengende havnepromenade langs hele Fjordbyen • Det må skapes variasjon i utformingen av møtet land og vann • Havnepromenade og byromsstruktur er bærende for delområdenes • identitet og utvikling og gir adkomst og sammenheng med nabobydelene • Vannflaten aktiviseres

13. Filipstad illustrert i fremtidsbildene • PARK: • Fjordpark langs Filipstadbukta • Samlet ferge- og cruiseterminal med park på taket • Urban entertainment • Utvidelse av sentrum • NETWORK: • Park/arena som overgang mellom eksisterende og ny by • Fergeterminal på egen øy • Egen bydel med småskalig boligkarakter • LARGE: • Park som avslutning av Frognerkilen etter flytting av fergeterminalen • Energipark: innovasjon og næringsutvikling • Utvidelse av sentrum

14. Anbefalinger for Filipstad: • Utvikles som en utvidelse av sentrum med internasjonal destinasjon • Filipstad bør inneholde stor offentlig park langs Filipstadbukta pga områdets størrelse og fremtidige befolkningstetthet, samt nabobydelens behov • Parken bør lokaliseres langs Filipstadbukta fordi den ivaretar vannkontakten og kan realiseres i en tidlig fase • Samlokalisering av cruise og ferger, slik at størstedelen av byutviklingsarealet opprettholdes, vurderes • Fergeterminalens areal og sikkerhetsbehov må utredes før endelig arealbruk fastlegges • Kanaler og øyer kan vurderes for å løse sikkerheten for fergeterminalen • Filipstad siktes inn mot særlig innovative næringer • som kan markedsføre Oslo internasjonalt

15. Vippetangen/Revier illustrert i fremtidsbildene • PARK: • Stor park og moderate bygg • En del av utfyllingene fjernes • Nasjonal kulturpark • Siloen beholdes • NETWORK: • Park delvis på lokk skaper avstand mellom festning og bygg • Passasjertrafikk uten gods beholdes • Siloen beholdes • LARGE: • Kraftige bygg / høy tetthet med variert vannlinje • Bred forlengelse av Skippergata skaper avstand til festningen • Byrekreativt område • Siloen beholdes

16. Anbefalinger for Vippetangen / Revier: • Fremtidig nasjonal kulturhavn • Utvikling av området er viktig for sammenknytning av Bjørvika og Pipervika, og styrking av Kvadraturen • Utvikling av området gjennom frigiving, konsentrasjon eller overbygging av fergeterminalen bør studeres • Hensynet til festningsområdet må ivaretas og tilsier moderat bebyggelse. Lokk over trafikkområder vurderes • Skippergata utvikles som områdets sammenbindende byrom • Kornsiloens fremtid vurderes etter avholdt arkitekt- eller idékonkurranse • Parker og byrom gis funksjoner som aktiviserer havnepromenaden, og byrommenes formmessige tilknytning til fjorden gis variasjon

17. Sydhavna illustrert i fremtidsbildene • PARK: • Bystrand / rekreativt område i samspill med øyene • Attraksjon ytterst på Sjursøya • Sjursøya nord som by- / sone • NETWORK: • Kongshavn utvikles med strand og boliger • Ormsund som lokalt senter med park i bakkant • LARGE: • Bystrand ved Alnas utløp med kobling mot Ekeberg • Oslo fjordterminal på Sjursøya • Bebyggelse på Kneppeskjær og Ormsund skaper lokalt tyngdepunkt

18. Anbefalinger for Sydhavna: • By møter havn og hovedstad møter bydel • Området på begge sider av Alnas utløp sikres for rekreative funksjoner, og er et naturlig sted der Ekeberg kan forbindes til fjorden • Tilgjengelighet, attraksjoner og bystrand fra Kongshavn til Sjursøyneset vurderes, som maritimt rekreasjonsområde i samspill mellom fjordrommet og øylandskapet • Grepet med bystrand på Kongshavn koblet med lave punkthus langs Ekeberg • vurderes nærmere • Avgrensing mot Sjursøya vurderes i lys av Sjursøyas langsiktige arealbruk • Ormsund har potensial som lokal boligbydel

19. Fjordbyprogrammet: • Tema for videre planarbeid • Identitet og roller, for helhet og delområder • Offentlige byrom og byens møte med vannet • Transportsystemet • Arealbruk og grad av utnyttelse

20. Særlig interessante fysiske planelementer for Oslo sjøfront • Allmenninger • Knutepunkter (HUBs) • Havnepromenade • Oppholdssted • Rekreativ sone, park • Sjørekreativ sone • Kontaktpunkter • Destinasjoner • Orienteringspunkter og identitetsgivere

21. debatt