tilpasset oppl ring seniorr dgiver spesialpedagog kirsten skram l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram PowerPoint Presentation
Download Presentation
Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 30

Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram - PowerPoint PPT Presentation


  • 209 Views
  • Uploaded on

Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram. Vi vil, men hvordan skal vi få det til?. Tilbudet til det enkelte barn er avhengig av hvor godt de ulike aktører spiller sammen

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram' - errin


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
tilpasset oppl ring seniorr dgiver spesialpedagog kirsten skram
Tilpasset opplæring

Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram

vi vil men hvordan skal vi f det til
Vi vil, men hvordan skal vi få det til?
  • Tilbudet til det enkelte barn er avhengig av hvor godt de ulike aktører spiller sammen
  • Holdninger og kunnskap fra de besluttende myndigheter vil være avgjørende for hvilke rammer som gis de ulike opplæringsarenaer.

Kirsten Skram 2006

vi m sette fokus p
Vi må sette fokus på
  • Organisatoriske tiltak på ulike nivå
  • Metodiske tiltak på ulike nivå
  • Samarbeidsrutiner på ulike nivå
  • Kartleggingsmetodikk på ulike nivå

Kirsten Skram 2006

grunnleggende faktorer m ordnes f rst
Grunnleggende faktorer må ordnes først
  • Overganger og samarbeid mellom ulike nivå
  • Klassestørrelse/gruppestørrelse
  • Timeplanlegging.

(En rigid timeplan låser det meste)

Kirsten Skram 2006

et positivt l ringsmilj ivaretar viktige behov hos elevene
Et positivt læringsmiljø ivaretar viktige behov hos elevene.

Følgende sider bør vektlegges:

  • Tilpasning av opplegget/undervisningen til elevenes forutsetninger
  • Sosial sammenligning
  • Struktur og oversikt
  • Medansvar for egen læring
  • Vurdering
  • Sosialt miljø

(Skaalvik og Skaalvik 1996)

Kirsten Skram 2006

hvilket tempo skal vi ha hvordan skal progresjonen v re
Hvilket tempo skal vi ha?Hvordan skal progresjonen være ?

Hva slags kunnskap trenger vi?

  • Håndens kunnskap
  • Åndens kunnskap
  • Erfaringskunnskap
  • Informasjonskunnskap
  • Abstrakt kunnskap
  • Konkret kunnskap

Hvilken plass har skolefaglig læring i barnets totale læring?

Kirsten Skram 2006

nevropedagogikkens grunnsyn susanne freltofte
Nevropedagogikkens grunnsyn(Susanne Freltofte)
  • Å legge til rette et læringsmiljø hvor det er mulig å kompensere for de vanskene et individ har
  • Å finne frem til barnets beste læringskanal i den hensikt å formidle læring på en slik måte at barnets læringsmuligheter optimaliseres
  • Erfaring viser at satsing på de læringskanaler som er best hos barnet, bidrar til styrket kognitiv utvikling også på andre områder

Kirsten Skram 2006

l ringens situasjonsvariabler
Læringens situasjonsvariabler
  • Øvelse og praktisering
  • Utforming av undervisningsmateriale
  • Fysiske omgivelser og hvordan de er tilrettelagt
  • Relasjoner

Kirsten Skram 2006

effektiv l ring er avhengig av
Effektiv læring er avhengig av:
  • Forkunnskaper og hvor godt disse er organisert
  • Mental aktivitet ( elevens indre liv)
  • Hvordan stoffet er organisert og tilpasset
  • Læringens kontekst
  • Samspill mellom kognitive ferdigheter og læringsatferd
  • Samspill med omgivelsene

Kirsten Skram 2006

utsatte barn
Utsatte barn
  • Barns kompetanse kan trues av risikofaktorer, men kan styrkes når de får muligheter til å utvikle seg innenfor rammen av et stimulerende miljø
  • Utviklingsmulighetene ligger i alle former for materiell og emosjonell støtte, mens risikofaktorene er knyttet til konstitusjonelle faktorer (utseende, temperament, sykdom, lærevansker)

(Garbarino1990)

Kirsten Skram 2006

prefrontale hjernefunksjoner
Prefrontale hjernefunksjoner
  • Fokus på de oppgaver som skal løses
  • Analyse av impulser fra sanseapparatet
  • Planlegging - programmering - både enkelt og sammensatt
  • Målrettet atferd
  • Forberedelse av motorisk aktivitet
  • Evne til å forutse konsekvenser av handlinger
  • Evne til å gjenkjenne og forstå feil
  • Selvkontroll

På ulike måter kan vansker i prefrontale områder, hver for seg eller sammen, påvirke læringsprosessene negativt

Kirsten Skram 2006

slide12
Ulike funksjonshemminger kan virke inn på individuelle ferdigheter som har betydning for sosialt samspill
  • Selektiv oppmerksomhet
  • Vedvarende oppmerksomhet
  • Pragmatiske språkvansker
  • Nonverbale vansker

Kirsten Skram 2006

nonverbale l revansker
Nonverbalelærevansker
  • Høyre hjernehalvdel spiller en viktig rolle for individets evne til å orientere seg sosialt.
  • Problemer i dette området synes å gi individet redusert evne til fleksibel situasjonsforståelse

”De synes å bruke overlærte strategier på en stereotyp måte uten å være i stand til å vurdere om strategien passer for situasjonen”

(Rourke og medarbeidere 1995)

Kirsten Skram 2006

fungere i kontekst
Å fungere i kontekst
  • Forstå hvilken situasjon man er i
  • Forstå hvilke regler som gjelder
  • Forstå hva denne situasjonen krever av meg
  • Forstå hva som kan kreves av situasjonen
  • Hver gang et individ skifter miljø, kreves det tilpasning ogdets kompetanse settes på prøve.

Kirsten Skram 2006

struktur som pedagogisk virkemiddel
Struktur som pedagogisk virkemiddel

Hensikten med struktur i undervisningen, er å hjelpe eleven til å gjøre så få feilvalg som mulig.

Dette oppnås gjennom:

  • Forutsigbar læreratferd
  • Tydelig kommunikasjon
  • Struktur i tid og materiell
  • Sekvensering av oppgaver

Kirsten Skram 2006

god struktur skaper
God struktur skaper
  • Trygghet hos elevene og personalet
  • Gir oversikt over hva som forventes
  • Viser hvordan man skal handle i ulike situasjoner
  • Påvirkes av bl.annet regler, tydelighet, rutiner og hvordan disse følges opp

Kirsten Skram 2006

er vi enige om hvordan vi skal definere god struktur
Er vi enige om hvordan vi skal definere god struktur?
  • Det er forskjell på stram struktur og klar struktur.
  • Strukturen må ha en hensikt
  • Rigiditet vs. fleksibilitet

Kirsten Skram 2006

ustrukturerte situasjoner
Ustrukturerte situasjoner
  • Løs struktur uten tydelige oppgaver
  • Mulig å velge mellom flere alternativ
  • Lav grad av voksen involvering
  • Nye og ukjente situasjoner

Kirsten Skram 2006

strukturerte situasjoner arenaer for jevnbyrdighet
Strukturerte situasjoner - arenaer for jevnbyrdighet
  • Stram og klar struktur
  • Voksen involvering
  • Individet har de ferdigheter som kreves for å delta

Kirsten Skram 2006

totalplanlegging med fokus p oversikt og struktur
Totalplanlegging med fokus på oversikt og struktur
  • Hvor skal jeg være?
  • Hva skal jeg gjøre?
  • Hvor lenge skal jeg jobbe?
  • Hvem skal jeg være sammen med?

Kirsten Skram 2006

samspillsteorier legger vekt p
Samspillsteorier legger vekt på:
  • Den voksnes rolle
  • Tilrettelegging av ytre miljø
  • Bekreftelse
  • Veiledning
  • Anerkjenning
  • Relasjonsbygging

(Garbarino1990)

Kirsten Skram 2006

eleven trenger hjelp til lette l ring
Eleven trenger hjelp til å lette læring:
  • Hjelpe eleven til å organisere sin kunnskap
  • Samle i mapper/permer strukturere og gjennomgå, repetere,overlære
  • Bruke ulike dataprogram som power-point, tekstbehandling osv.
  • Svaralternativ
  • Rask tilbakemelding
  • Rammefortellinger
  • Nærhet mellom planlegging,gjennomføring bearbeiding og evaluering

Kirsten Skram 2006

vi kan lette l ring forts
Vi kan lette læring (forts.):
  • Ta alltid utgangspunkt i barnets beste læringskanaler
  • Forenkle oppgavestrukturer
  • Lær barnet om egne sterke og svake sider i forhold til læringsstrategier
  • Sjekk ut om barnet takler multisensorisk stimulering, eller om det har fordel av å bruke ensidig satsing på en sansekanal om gangen

Kirsten Skram 2006

viktige l reforutsetninger av strukturell art
Viktige læreforutsetninger av strukturell art:
  • Første nivå
  • Skille ut relevant og viktig informasjon
  • Klassifisere og organisere
  • Se sammenheng mellom det en lærer i øyeblikket og det en har lært før

Kirsten Skram 2006

viktige l reforutsetninger av prosessuell art
Viktige læreforutsetninger av prosessuell art:
  • Andre nivå
  • Nyttiggjøre seg tilbakemelding ogveiledning for å komme over/forbi vanskene både kognitivt og emosjonelt. Veiledning i stedet for retting
  • Planlegge lærings-og problemløsningsaktiviteter. Lære strategier for å lære
  • Organisere og kategorisere informasjon slik at den inngår i en meningsfylt helhet. Før-nå-framover

Kirsten Skram 2006

viktige l reforutsetninger i et metaperspektiv
Viktige læreforutsetninger i et metaperspektiv:
  • Tredje nivå
  • Vite hva en kan
  • Huske hva en kan
  • Formidle det en kan

Kirsten Skram 2006

rammer for aktivitet
Rammer for aktivitet
  • Planlegges av barn og voksne sammen
  • Temaet og rollene er lagt på forhånd
  • Skal bygge på barnas interesser og ønsker
  • Barna må ha innsikt og opplevelser i forbindelse med tema
  • Barna skal selv skape lekens/aktivitetens rammer
  • De voksne skal delta aktivt og inspirere til lek
  • Krever en aktiv støttende voksenrolle

Kirsten Skram 2006

metodiske tips
Metodiske tips
  • Vis først hvordan
  • Vis etterpå hvorfor
  • Fokuser på kompensering fremfor ”svikt-trening”
  • Gi nødvendige modeller
  • Gi nødvendige hjelpebetingelser
  • Gi ros
  • Øv deg selv i å ta positive henvendelser

Kirsten Skram 2006

suksessfaktorer i l ring
Suksessfaktorer i læring:
  • Det skal være lett å lære
  • Ulike læringsstrategier må være likeverdige
  • Først øve så forstå
  • Svaralternativ
  • Fasit
  • Forklarende evaluering

Kirsten Skram 2006

slide30
Tre viktige forutsetninger må ligge til grunn for at læring og utvikling kal finne sted: Selvtillit, glede, vennskap

Kirsten Skram 2006