Tilpasset oppl ring og inkludering Anne-Lise Arnesen

1. Tilpasset opplæring og inkluderingAnne-Lise Arnesen Innlegg ved Nettverk for tilpasset opplæring Kristiansand 29. mai 2007

2. Begreper og fenomener “In academic discourse it is sometimes assumed that in order to have a meaningful discussion it is necessary to define terms. This may sometimes be a useful starting point, but more often forming stipulative definitions results in the drawing of artificial, hermetically sealed boundaries which do not reflect the subtle twists and nuances of language in use. An approach which starts with definitions may serve to circumscribe concepts and be unduly prescriptive. The meaning of concepts is not fixed: language derives its meaning in shared social contexts so it is often more illuminating to look at possible meanings and how these overlap and interrelate”. (Mike Fleming 2006)

3. TILPASSET OPPLÆRING OG INKLUDERING Hvordan forstås begrepene i forhold til hverandre – hvordan kan de forstås? Hva er utfordringene? Kan /bør vi komme fram til en konsensus?

5. Analytiske kategorier for å ordne begrepene Mikro- eller makroperspektiver Bred eller smal forståelse Med utgangspunkt i den vanlige skolen og undervisningen (mainstream) Med utgangspunkt i spesialpedagogikken (inclusive education) Inkludering og tilpasset opplæring forstås og benyttes på mange ulike måter og gis ulikt innhold avhengig tid, sted og av sammenhengen det blir brukt i hvilke elev-og gruppekjennetegn det tas utgangspunkt i (kjønn, etnisitet, funksjonshemning, kultur, språk, sosial bakgrunn etc.) Ta hensyn til forskjeller eller aktivt arbeid for å verdsette mangfold

6. Hvordan forstås begrepene i forhold til hverandre – hvordan kan de forstås? Inkludering - et overordnet samfunnsmål: visjonen om et inkluderende samfunn, et pluralistisk og demokratisk samfunn som verdsetter mangfold og gir den enkelte tilgang til sentrale samfunnsgoder Tar utgangspunkt i kollektivet Tilpasset opplæring er knyttet spesifikt til utdanning og (god) opplæring og ”er et grunnleggende prinsipp og virkemiddel i realiseringen av opplæringen” (Dale, Wærness & Lindvig 2005) Utgangspunktet er individet NOU 2003: I Kvalitetsutvalgets innstilling vektlegges inkluderingsbegrepet som en rettesnor for tilpasset. opplæring og det å skape en skole for alle. Integrering - inkludering Likeverdig og tilpasset opplæring På hvilket grunnlag?

7. Mangfoldsbegrepet Ut fra en økonomisk rasjonalitet: mangfold som en konkurransefordel: utnyttelse av hele befolkningens talenter Som et annet ord for forskjell, som understreker kompleksitet og en mulighet for å krysse grenser mellom forskjellsdimensjoner Kritikk: eksisterer en (naiv) forestilling om harmoni og fellesskap som ikke analyserer de strukturelle forskjellene i samfunnet

8. Noen nivåer for å vurdere tilpasset opplæring (tilpasning) med konsekvenser for en likeverdig og inkluderende opplæring Hva som kan bidra til å minske skjevheter og forskjeller som i utgangspunktet gir elevene ulike sjanser til aktiv deltakelse og delaktighet i samfunnsressursene (politiske, strukturelle) Hva som kan bidra til å ta vare på og utnytte gruppemessige og kulturelle ressurser og særtrekk som kan komme fellesskapet til gode, og gi grunnlag for identitet, selvaktelse og selvtillit (i forhold til sitt kjønn, sin sosiale tilhørighet, sin kultur, sin funksjonshemning)(institusjonelle, faglige, pedagogiske) Hva som kan bidra til å understøtte individuelle ressurser, interesser og individuell egenart når det gjelder måter å lære på, måter å formidle og gi uttrykk for tanker, meninger og følelser på og valg og prioriteringer når det gjelder aktiviteter (faglige, pedagogiske)(Arnesen og Sollie 2003) Det omfatter alle sider av opplæringen og bygger på generelle prinsipper for undervisning; helhet og sammenheng, kontinuitet, relevans, variasjon og fleksibilitet. Basert på innsikt i et bredt repertoar av arbeidsmåter og metoder som kan utnyttes på grunnlag av godt pedagogisk skjønn.

9. Inkluderingsaspekter Hva som skal til for å bygge opp relasjoner basert på engasjert pluralisme Tilhørighet Fellesskap - Kontaktsone Lære å leve sammen på grunnlag av gjensidig anerkjennelse og respekt Sosial rettferdighet, solidaritet og omsorg Legge til rette for livet etter skolen, bl.a. med utvikling av sosiale nettverk (mot yrkesliv, foreningsvirksomhet, kurs, speidern, tilknytning til lokalmiljø) Skole-hjemsamarbeid Kortsiktig og langsiktig arbeid Tilrettelegging og forebygging

10. Noen assosierte begreper til tilpasset opplæring og inkludering Differensiering (organisatorisk, pedagogisk) Evner og forutsetninger Interesser, muligheter, oppvekstvilkår, sosial og kulturell bakgrunn, erfaringer. Spesialundervisning Antisegregering Normalisering Assimilering Integrering likestilling og sosial rettferdighet mellom individer og grupper når det gjelder tilgang til samfunnsgoder og ressurser og mulighet for deltakelse og opplevelse av tilhørighet i samfunnet og i sosiale og faglige fellesskap i skolen (Arnesen 2007).

11. Inkludering, mangfold og tilpasset opplæring i lys av noen dimensjoner

12. Politisk-legal dimensjon Samlet politikk og ulike politikkområder Visjoner, intensjoner og prinsipper på utdanningsområdet Lov og regelverk: Tilpasses evnene og føresetnadene til den einskilde eleven Politiske dokumenter som gir bakgrunn for tolkning Politiske kompromisser Læreplaner Kritisk vurdering av konkurrerende hensyn og motstridende mål basert på retorikk og rammebetingelser

13. Utdanningspolitiske modeller

14. Institusjonell-normativ dimensjon Institusjonene er sentrale når det gjelder funksjoneringen av komplekse samfunn Sosiale strukturer Visjoner, mål, tolkning av politiske intensjoner Rammer (objektive, subjektive) Ressurser Arbeidsdeling Profesjonsutøvelse og etikk Prosedyrer Tradisjoner Kultur Læringsmiljøet Undervisnings- og organiseringsformer Undervisningens innhold Arbeidsmåter Prosedyrer ved problemer Klassifiseringene, kategoriseringen

15. Ytring fra skolen Og en annen sak er jo at du alltid (har) elever som faller utenom, og mistrives, ikke liker seg. [Det] kan være både av miljø de føler på eller fag, trives ikke med all den teorien og forskjellige sånne ting, hjemmeforhold osv. Så vi har faktisk en del elever ute. Nå er jo spesialskolene svært redusert med den nye integreringsloven som kom for en del år siden, og vi har jo fått, som du har sett sjøl, integrerte elever som ville vært spesialskoleelever tidligere. Men vi har også gått litt den andre veien igjen, at elever er ute av skolen, at det opprettes heller muligheter for litt alternativ skole igjen, kan du si. (IntL17m K164)

16. Relasjonell-i-praksis dimensjon Praktisk klasseromsarbeid med mange barn og få voksne og krav om å handle her-og-nå, bidrar til at lærere kan komme til å handle annerledes enn ’teoriene’ de kjenner, skulle tilsi. Praksistvangen krever umiddelbar handling i et meget komplisert sosialt og faglig landskap. Lærerne setter opp mål og legger planer, men selve den praktiske virksomheten ser ut til å følge en annen logikk enn den rent målstyrte og analytiske. Denne kaller jeg en relasjons- og praksislogikk. Innenfor en slik logikk, kan læreres arbeid og læringsmiljøet sees på som et kompromiss mellom lærerens plan og bevisste handlinger og den handlingstvang som ligger i den sosiale strukturen, av materielle og sosiale relasjoner. I et slikt perspektiv fremheves den konteksten lærerens arbeid er innvevd i som krever orden og oversikt, kontroll, fleksibilitet og improvisasjon (Arnesen 2007). Tilpasset opplæring får en instrumentell og begrenset funksjon når ulike hensyn og motstridende krav og forventninger konkurrerer: Kunnskapsløft, basisferdigheter i forhold til den enkelte vs. videre kompetansemål i læreplanen (demokratisk oppdragelse, lære å leve sammen med andre og bli i stand til å få kontroll over eget liv).

17. Etisk-eksistensiell dimensjon Både nødvendig utredning av elever som grunnlag for å tilpasse opplæringen best mulig til den enkelte og den daglige klassifiseringen i måten elevene omtales på kan bli ledd i en inkluderende eller ekskluderende prosess. Harmonisering og homogenisering Ekskludering og segregering ser ut til å være del av den måten lærere tenker eller snakker om elever på. Det ser ut som oppdelingen i ”det vanlige” og ”det spesielle” opprettholdes og vedlikeholdes som tankemønster, og i liten grad lar seg rokke ved, selv om deler av terminologien forandres. Elever og familie overtar skolens vurdering av eleven Hvis erfaringer har legitimitet?

18. Historisk gjennomgang av tilpasset opplæringÅr, offisielt mangfold, forståelse av tilpasset opplæring

21. St.meld.nr. 30 (2002- ”Tilpasset opplæring innebærer at alle sider av læringsmiljøet ivaretar variasjoner mellom elevenes forutsetninger og behov. En inkluderende opplæring krever at også elever med behov for spesiell tilrettelegging skal tilhøre et inkluderende fellesskap og møte utfordringer tilpasset deres behov og forutsetninger. Dette er en krevende oppgave som gjør det nødvendig med et godt samarbeid med elevenes foresatte, samarbeid og samordning mellom en rekke instanser i grunnopplæringen, samt aktiv bruk av ressurser utenfor skolen” (s. 86). ”Departementet foreslår en nasjonal satsing for å sikre en bedre tilpasset opplæring. Satsingen har som mål å sørge for at alle elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter og får positive utfordringer gjennom en grunnopplæring som gir likeverdige muligheter for alle, uavhengig av kjønn og sosial og etnisk bakgrunn. Satsingen vil kreve en langsiktig og målrettet innsats der ulike virkemidler tas i bruk” (s. 90)

22. Ny reform: Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Generell del: ”Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre menneskelighet for et samfunn i utvikling” (s. 20) Prinsipper for læring: Gi alle like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og sammen med andre Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter ”Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen” (s. 33)

23. Og ingen sto igjen…. St.meld.nr. 16 (2006-2007) ”Utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet” (i forordet) Stortingsmeldingen er ett av flere tiltak i regjeringens helhetlige satsning mot fattigdom og marginalisering” (s. 9) ”Utdanningssystemet er basert på prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle og muligheter for livslang læring” (s. 9)

24. MANGFOLD

25. Visjon om mangfold ”Vi skal ruste skolen for et større mangfold av elever og foresatte. Skolen er allerede et forbilde for resten av samfunnet, fordi den inkluderer alle. Men i fremtiden må vi, enda mer enn før, verdsette forskjellighet og håndtere ulikhet. Skolens ambisjon må være å utnytte og tilpasse seg dette mangfoldet på en positiv måte”. (St.meld.nr. 30 (2003-04) Kultur for læring)

26. Mangfoldsdimensjoner Språk Hjemsted Tilhørighet Nasjonalitet Kjønn Evner Forutsetninger Oppvekstvilkår Funksjonshemning Etnisitet Familie Alder Utdannelse Arbeidssted Livsstil Klasse Sosioøkonomisk stilling Religion Politikk Individualitet ? Valgt identitet Tildelt identitet Spørsmål til lærerstudenter i Stockholm: Ord de bruker for å karakterisere kjønnene: Ord de bruker om seg selv: Valgt identitet Tildelt identitet Spørsmål til lærerstudenter i Stockholm: Ord de bruker for å karakterisere kjønnene: Ord de bruker om seg selv:

27. Elevmangfold Elevmangfold ligger som en premiss for omtale av en tilpasset og inkluderende skole. Mens mangfold kan henvise til en ønsket pluralitet av menneskelige egenskaper, uttrykk og personligheter, kan det samtidig skjule eller nedtone forskjeller og ulikhet som har en strukturell karakter som innebærer diskriminering (kjønn, språklige, kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller m.m.). (Arnesen 2007)

28. Mangfold eller ulikhet? ”Naturlig” mangfold og sosialt skapte forskjeller Tendens til essensialisering Kategorisering og markering av avvik, ”problemelever”, ”svake elever”, ”ressurssvake hjem” Problematisere mekanismer som skiller og differensierer elever

29. Engasjert pluralisme forstått som … Aksept av en uendelighet av forskjeller Anerkjennelse av at hvert enkelt menneske er sammensatt og unikt. Erkjennelse av at vi ikke bare er forskjellige, men blir forskjellige gjennom ulike oppvekstvilkår, kulturelle betingelser og erfaringer vi gjør gjennom livet – og vi ser og opplever virkeligheten forskjellig. Erkjennelse av at vi ikke bare er forskjellige, men også like ”Engasjert pluralisme” er et aktivt engasjement i forhold til elevvariasjonen, men et engasjement som er næret av omtanke for de elevene som er mest utsatt for risiko for ekskludering og maktesløshet (Maxine Greene (1995), i Arnesen 2004)

32. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring ”Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. Det betyr at opplæringen må være tilgjengelig for alle, og at alle skal få gode muligheter for læring, mestring og utvikling. Elever og lærlinger er ulike, og derfor har de ulike behov og forutsetninger. Et likt tilbud til alle gir ikke et likeverdig tilbud. For å gi et likeverdig tilbud, må skolen gi en variert og differensiert opplæring. Det er dette som ligger i opplæringslovens bestemmelser om at opplæringen skal tilpasses elevenes og lærlingenes forutsetninger. Retten til tilpasset opplæring kan ivaretas innenfor opplæringens ordinære rammer eller i form av spesialunder visning. Spesialunder visning er en rettighet for elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen” (St.meld.nr. 30: 85).

33. Inkludering Inkludering forstås og benyttes på mange ulike måter og gis ulikt innhold avhengig tid, sted og av sammenhengen det blir brukt i. Inkludering involverer to prosesser: det å styrke elevenes deltakelse i kulturen, fellesskapet og den vanlige undervisningen og aktivt motvirke forhold eller faktorer som virker ekskluderende. Både empirisk og teoretisk må begreper som kultur, fellesskap og vanlig undervisning behandles kritisk (Arnesen 2002, 2004). Inkludering kan sees i sammenheng med sin motsetning, ekskludering. Spenninger mellom inkludering og ekskludering finner vi de fleste sosiale sammenhenger, og vi finner alle avskygninger fra full deltakelse og selvfølgelig tilhørighet som det ene ytterpunktet og fysisk og organisatorisk eksklusjon som det andre (Arnesen 2007).

34. Inkludering som rettesnor for tilpasset opplæring Hva skaper deltakelse og åpner for medbestemmelse og valg? Rettigheter Sosialt ansvar Sosiale nettverk Redusere forskjellene mellom ulike grupper Skape møteplasser Inkludering, likestilling og likeverd, rettferdighet og akseptering Sårbarhet følt av enkelte grupper (http://policyresearch.gc.ca/page.asp?pagenm=rp_inclu)

35. Perspektiver Adgang til (kvalitativ god/likeverdig) utdanning på alle nivåer – økonomiske ordninger Utdanningens kvalitet som mål i seg selv for elevenes velbefinnende og opplevelse av å lykkes – og som grunnlag for videre utdannings- og yrkesvalg Adgang til arbeidsmarkedet Sosiale sikkerhetsnett – velferdssamfunnet Nye muligheter - voksenopplæring

36. Tilpasset opplæring som inkludering (iflg. Bacmann og Haug 2005) Å øke fellesskapet slik at alle elever blir medlemmer av en klasse eller gruppe, og slik at de får ta del i det sosiale livet på skolen sammen med alle andre Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer. Det forutsetter at en er i stand til å gi et bidrag til det beste for fellesskapet, og at en er i stand til og får lov til å nyte fra det samme fellesskapet, begge deler ut fra den enkeltes forutsetninger Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt. Alle elever og deres foresatte skal ha mulighet til å få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser i utdanningen. Å øke utbyttet. Alle elever skal ha en opplæring som er til gagn for dem både sosialt og faglig. (Bachmann og Haug 2005: s. 90)

37. Kritiske momenter Mangler lovperspektiv og rettigheter Mangler historisk perspektiv som trekker inn samfunnsperspektivet Mangler maktperspektiv Mangler begreper om og forståelse av elevmangfold (nevner spesialundervisning og elever med minoritetsspråklig bakgrunn)

38. Utfordringer på det praktiske plan: Det ideelle og det mulige Stor forskjell i syn på hva som er mulig? Fagkunnskaper, erkjennelse, visdom og evne til refleksjon Hvilke ambisjoner? Gjøre noe litt bedre – på en måte som er gjennomtenkt? Utnytte andres erfaringer og egne ressurser Tilrettelegging av skolemiljøet som helhet Stor kreativitet og oppfinnsomhet i skolen som samlet viser mange muligheter – et godt utgangspunkt for konstruktiv endring Skoleledelse Ressursutnyttelse: Nærmiljø og foresatte

39. Lærerutdanningen: Utvikling av engasjerte og nærværende lærere Selvinnsikt Frihet og ansvar Utvikling av en læreridentitet Å forstå seg selv som profesjonell utøver Holdning til læring og undervisning Å se seg selv som lærende Å utvikle et pedagogisk ståsted Kritisk bevissthet Frigjøring av fantasi og engasjement

40. Drøftingsgrunnlag Uklare eller motstridende politiske signaler - utdanning skal tjene flere ”herrer” Uenighet om verdien av mangfold og ønskelighet av pluralisme Allmennlærer – faglærer Fokus på læringsmiljø snarere enn enkeltelever Skolens prosedyrer og ordning av mangfoldet – normalitet og avvik, hvem tas for gitt som innenfor og utenfor Overbetoning og usynliggjøring av forskjeller – et paradoks? Refleksjon og kritisk blikk på skolen, fagene og kunnskapen - og læringsmiljøet Kan kunnskap stille seg hindrende i veien for utvikling?

41. Tilpasset opplæring i opplæringsloven § 1-2 Formålet med opplæringa ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten” §2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen §2-7 Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn §2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar: ”Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålopplæring”. §2-14 Punktskriftopplæring m.m.

42. Forts. § 5-1 Rett til spesialundervisning ”Elevar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av ordinære opplæringstilbod, har rett til spesialundervisning § 6 Samisk opplæring § 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen § 6-4 Innhaldet i opplæringa § 8 Organisering av undervisninga, § 8-1 Skolen: ”Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til” Unntak. § 8-2 Organisering av elevane i grupper: ” Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for tilhør. Til vanlig skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.”

43. ”Pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarlig” ”Pedagogisk forsvarlig”: elevsammensetning, aldersblanding, arbeidsform, fysiske rammebetingelser, antall voksne, pedagogisk kompetanse, tidsaspektet samt lærers skjønn er momenter som teller med i en vurdering av uttrykket ”pedagogisk forsvarlig”.