faktaark n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Tusenårsmålene PowerPoint Presentation
Download Presentation
Tusenårsmålene

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 14

Tusenårsmålene - PowerPoint PPT Presentation


  • 132 Views
  • Uploaded on

Faktaark. Tusenårsmålene. Faktaark 1 -Jordbruk.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

Tusenårsmålene


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
    Presentation Transcript
    1. Faktaark Tusenårsmålene

    2. Faktaark 1 -Jordbruk For mange i Usukuma er jordbruk hovednæringen. De fleste dyrker ris, kassava, poteter og mais. I tillegg dyrker enkelte bomull for eksport. På landsbygda er jordbruket (”shamba” på kiswahili) en stor del av dagliglivet. I dyrkningssesongen, når jorda forberedes for utplanting, jobber hele familien sammen for å sikre en god avling. Mannen i familien leder arbeidet i følge tradisjonene. De fleste er avhengige av regn for å få vannet jordene sine. Sukumafolket driver også kvegdrift, og noen har sauer, geiter høns, katter og hunder. Sukumafolket er ikke bare jordbrukere, de er også musikere og dansere. Naboer, kvinner og menn danner frivillige arbeidsgrupper og arbeider sammen for å dyrke og luke hverandres jorder. De bruker hakker, danner rekker og slår hakkene i jorda rytmisk og samstemt mens de synger og danser. Sangen ledes av en ningi, en sangleder som synger de første ordene i en strofe. Jordbrukerne svarer så med å synge hele strofen tilbake til ham. Det er mange stilarter innen musisk jordbruk i Usukuma. Mange bruker tromme til å slå rytmen, andre bjeller eller horn, noen har ”kadete fele”, noen synger a cappella, og andre bruker kombinasjoner av dette. Magungulu er en dans der jordbrukerne fester 15 bjeller til håndleddet og slår dem mot stanga på hakka når de løfter hakka over hodet for å slå den i jorda.

    3. Faktaark 2- Menn, kvinners og barns arbeid Mennene på landsbygda er bønder om de ikke søker betalte jobber i byene og bor hjemmefra. De arbeider på jordene, bygger nye hytter i landsbyen og deltar i styret av landsbyen gjennom de gamle eller de unge mennenes råd. De er ansvarlige for å melke kuene. For de fleste kvinnene på landsbygda starter en vanlig dag med en tur for å samle ved, så en tur til brønnen for å hente vann, videre å koke ”uguali” en slags stiv maisgrøt som er hovednæring i dietten deres. Så går de på markedet for å kjøpe varer eller til mølla for å knuse mais. Kvinnene jobber også med jorda. Kvinnene er ansvarlige for hoveddelen av familiens arbeid. Barna hjelper moren sin med dagens arbeidsoppgaver som for eksempel å hente vann eller koste gården og huset. De bærer vann i store kanner på hodet og det kan være langt å gå til nærmeste vannkilde. Gutter er gjetere for kvegflokkene. Ofte må de gå langt for å finne godt beite og vannhull og kommer hjem først på kvelden. Dersom det ikke er noen gutter i familien er det jentene som passer kveget.

    4. Faktaark 3 - Vann 7 prosent av landarealet i Tanzania er dekket av tre innsjøer: Victoriasjøen, Tanganyikasjøen og Nyasasjøen. I tillegg kommer mange andre sjøer og store elver. Det er også tilgang på grunnvann. Men en tredjedel av landarealet i Tanzania får mindre enn 800 mm nedbør i året. Det er veldig lite. I tillegg har landet en lang tørr sesong, normalt fra juni til oktober. Så mens deler av landet har god tilgang, har mange områder blant annet Usukuma, dårlig tilgang på vann. Det er mulig å bedre vannsituasjonen, men en stor andel av befolkningen er i dag likevel avhengige av kilder til vann som kommer fra elver, sjøer, små vann og åpne brønner. Det jobbes for å hjelpe folket med vannsituasjonen. I 1999 hadde bare 45 prosent av befolkningen på landsbygda (som utgjør 80 prosent av befolkningen) tilgang til rent vann, mens 68 prosent av bybefolkningen hadde tilgang til rent vann. Bare 7 prosent av folk på landsbygda var tilknyttet et kloakksystem. I dag er situasjonen mye bedre. Befolkning med tilgang til rent vann i byområder er 92 prosent, befolkning med tilgang til rent vann på landsbygda er 62 prosent, bybefolkning med tilgang til velutbygde kloakkanlegg 54 prosent og på landsbygda har 41 prosent tilgang til velutbygde kloakkanlegg. Tilgang til rent drikkevann er særlig viktig for å få nedgang i fattigdommen og helseproblemene. De fleste fattige bor på landsbygda og har begrenset tilgang til rent vann både til husholdningen, til sanitære forhold og til jordbruket. Mange må bære vann over lange distanser. Helsen ville bedre seg dersom rent vann var tilgjengelig. Sykdommer er mest utbredt der folk bruker forurenset vann eller har lite vann til daglig bruk.

    5. Faktaark 4 - Klima Usukuma ligger sør for ekvator, og temperaturen ligger mellom 15 og 38 grader celsius. Det er to årstider, tørkeperiode og regntid, og ikke sånn som her i Norge hvor vi har fire årstider. Det er korte regnperioder mellom september og november og en lengre regnperiode fra februar til mai. Etter regnperioden på høsten stiger temperaturen til varmen igjen avbrytes i februar. Menneskene er avhengige av regnet for vanning av jorda og for drikke til dyrene. Landskapet i Usukuma har steinformasjoner, ”kopje”. Landet er fruktbart i nord og nær Victoriasjøen. Lenger mot sør er det tørt. Får området en god regnperiode kan en familie produsere nok mat for årets forbruk, men kommer det tørke er det fare for at avlingen blir ødelagt og at de ikke greier å skaffe nok mat til familien.

    6. Faktaark 5 - Utdanning Tanzania har to offisielle språk, kiswahili og engelsk. I barneskolen undervises det på kiswahili og alle har undervisning også i engelsk. Når barna begynner på ungdomsskolen er engelsk undervisningsspråket, men det undervises også i kiswahili. I 2003 gikk 9 av 10 barn i Tanzania på skole. Av disse fullfører ca. 8 av 10 barneskolen. Det er omtrent like mange gutter og jenter i barneskolen, også blant dem som fullfører. 91,6 prosent av unge mennesker i Tanzania kan lese og skrive, mens 67, 8 prosent av den totale befolkningen kan lese og skrive. Elevene bruker vanligvis skoleuniform. Uniformen og kladdebøker og blyanter må foreldrene vanligvis betale. I Usukuma er det noen barn som ikke går på skole fordi foreldrene mener at de må arbeide hjemme på gården eller fordi de ikke synes utdanning er så viktig som arbeidet hjemme. Foreldreløse barn får ofte ikke gå på skole fordi de må tjene penger. For noen barn er skoleveien veldig lang.Ti til femten km er ikke uvanlig.

    7. Faktaark 6 - Styresett En vanlig misforståelse er at Afrika er et kontinent uten en lang historie og at det ikke var politiske strukturer før kolonitiden. Det er ikke riktig. Gjennom mange århundrer blomstret afrikanske sivilisasjoner. Fra gammelt av har folk bodd i landsbyer og tilhørt et område som en høvding styrte. Det var rundt 50 lokale samfunn i Usukuma, hver styrt av en høvding som hadde magisk-religiøs og politisk makt. Høvdingene styrte ikke alene. De måtte styre i overensstemmelse med folkets vilje. Grupper hadde makt til å påvirke. De viktigste av disse var valgmenn (bananghoma) som var slektninger av ”høvdingene”, men ikke selv kunne stille til valg, ledere for de eldre (banamhala) og ledere for de unge mennene (basumba batale). Sukumafolket utviklet sin egen sosiale organisering som er unik i Øst- Afrika. Den ble organisert Slik at de unge hadde en forening, de eldre en, menn en og kvinner en. Gifte hadde organisert seg og ugifte også. Alle familier var representert i styre og stell. De hadde en overflod av samarbeidende jordbrukere, danse- og sangforeninger og interesseorganisasjoner.

    8. Faktaark 7a- Sykdommer De mest vanlige sykdommene i Tanzania er alminnelige smittsomme sykdommer, ikke som her i Norge hvor mange sykdommer er velferdssykdommer. Det er vanskelig å kontrollere utbrudd i et fattig land som Tanzania. I Norge ville myndighetene gripe raskt inn dersom det oppstod et tilfelle av en alvorlig, smittsom sykdom, men Tanzania har ikke penger nok til det. I Tanzania er mange sykdommer også forårsaket av underernæring eller feilernæring ( for lite mat eller feil sammensatt mat). Det rammer særlig kvinner og barn og kan være verre i deler av året fordi det i så-perioden noen ganger ikke er nok mat igjen fra forrige sesong. Forventet levealder i Tanzania er 43 år. 44 prosent av befolkningen er underernært og nesten 30 prosent av barna er undervektige. Barnedødelighet er stor: 165 barn dør per 1000 levendefødte og den er økende. Hovedårsaker til dette er sykdom, spesielt malaria, tuberkulose og hiv/aids. Utbredelse av hiv i aldersgruppen 15-49 år er 8,8 prosent og flere kvinner enn menn blir smittet. Epidemien sprer seg raskt. En regner med at en ny person blir smittet hvert femte minutt. Hva er forventet levealder og hva er barnedødelighet? Sjekk på www.globalis.no og finn ut hva som er forventet levealder i Norge og hvor stor barnedødeligheten er her?

    9. Faktaark 7b - Malaria Malaria overføres til mennesker av mygg og er parasitter som lever i blodet. Symptomer kan være en influensaliknende sykdom med frysetokter, hodepine, muskelsmerter, feber og utmattethet. Mange har kronisk malaria, det vil si at den blusser opp igjen og igjen. Malaria tar livet av 1,8 millioner mennesker hvert år. 90 prosent av disse er barn under 5 år. I Afrika sør for Sahara dør 2000 barn hver dag av malaria. Men malaria kan behandles slik at pasienten blir frisk og forebygges slik at sykdommen ikke oppstår. Malariakontroll innebærer bruk av sengenett med insektsmiddel, vindusnett, myggspray, bruk av beskyttende klær m.m. Man kan også redusere antallet mygg gjennom biologisk kontroll som å spraye vannoverflater der larvene utvikler seg. Når sykdommen har brutt ut, er det svært viktig at pasienten får behandling og medisiner i løpet av 24 timer fra symptomene viser seg, for å hindre at sykdommen utvikler seg til å bli svært alvorlig eller fører til for tidlig død.

    10. Faktaark 7c - Diaré Diaré skyldes først og fremst hygieniske forhold og er så vanlig at de fleste ikke går til doktor for det. Likevel dør hvert år 1,8 millioner mennesker i verden av diaré. 90 prosent av dem som dør av diaré er barn under 5 år. De fleste tilfeller av diaré skyldes urent drikkevann, manglende eller utilfredsstillende sanitæranlegg og manglende hygiene. Gode kilder for drikkevann, rensing av vann og generelt å forbedre kvaliteten på drikkevannet vil gi en øyeblikkelig virkning og forbedre livsvilkårene til de mennesker som nå er avhengige av vann fra forurensede elver, sjøer og i noen tilfeller utrygge brønner. Gode sanitæranlegg reduserer dødeligheten av diaré med 32 prosent, og opplæring i håndvask og hygiene kan redusere sykdomstilfellene med opp til 45 prosent i følge Verdens Helseorganisasjon, WHO. Diaré behandles med rehydrasjonssalter. Hva er hygieniske forhold? Hva er sanitæranlegg? Tror du mange barn i Norge dør av diaré?

    11. Faktaark 7d -Tuberkulose Tuberkulose er en smittsom lungesykdom. Den spres gjennom lufta på samme måte som forkjølelse. Når en som er smittet av tuberkulose hoster, nyser, spytter eller snakker sendes bakterien ut i lufta. Man trenger bare å inhalere en liten mengde av disse bakteriene for å bli smittet. Dersom en ikke får behandling vil en person med tuberkulose smitte mellom 10 og 15 personer hvert år. Selv om man er smittet av tuberkulose kan en være frisk selv, men om immunforsvaret, kroppens forsvar mot sykdom svekkes kan sykdommen blusse opp. Så mange som 1/3 av jordas befolkning er smittet av tuberkulose nå. Mellom 5 og 10 prosent av disse blir syke en gang i løpet av livet. Mennesker som har hiv i tillegg har en mye større sjanse for å bli syke. Ca 1, 7 millioner mennesker dør hvert år av tuberkulose. De høyeste tallene og den høyeste dødeligheten finner vi i Afrika. I Norge får alle barn tilbud om BCG-vaksine og det er relativt få tilfeller av tuberkulose. Sykdommen kureres vanligvis med antibiotika. Før antibiotikaen ble oppdaget var tuberkulose en vanlig dødsårsak også her i landet.

    12. Faktaark 7e- Hiv/aids Hiv/aids: Hiv (Human Immunodeficiency Virus) bryter ned kroppens evne til å forsvare seg mot infeksjoner og sykdom. Når ikke immunforsvaret virker lenger, har man aids (Acquired Immunodeficiency Syndrome). HIV er en seksuelt overførbar sykdom. Smitten kan også mottas gjennom blodoverføring og deling av infiserte sprøyter mellom narkomane. Den kan overføres fra mor til barn under svangerskapet, ved fødsel eller gjennom amming. Er helsen dårlig i utgangspunktet er sjansen for infeksjon høyere. Hiv starter som en mild influensa som går over. Det kan ta flere år før den utvikler seg videre. Uten dyr behandling lever man normalt mellom seks og åtte år før man dør. Mange fattige har ikke råd til behandling. I dag regner en med at 8, 8 % av befolkningen i Tanzania som er i alderen 15 til 49 år er smittet av HIV. I noen av byene snakker forskere om at så mange som 30 % i denne aldersgruppen er smittet. De menneskelige lidelsene er store og det fører også til sosiale og økonomiske problemer. De fleste som dør av aids er unge mennesker. Mange lærere har fått HIV/AIDS og det fører til stor lærermangel. Mange barn må også slutte på skolen for å ta seg av syke slektninger. Aids-epidemien fører til at mange barn blir foreldreløse. Mellom 910 000 og 1 200 000 barn i Tanzania har mistet en eller begge foreldrene på grunn av hiv/aids. De siste årene har Tanzania satset mye på opplysningsarbeid for barn om aids.

    13. Faktaark 8a- Helsetilbud Helsevesenet i Tanzania er bygget opp slik at hver landsby har en til to helsearbeidere som har fått litt trening og som kan hjelpe til med helseopplysning. Blir man syk må man til små helsestasjoner som skal ivareta mellom 6000 og 10 000 mennesker. De har ikke alltid de medisinene man trenger. Større helsesentre ivaretar behovet for rundt 50 000 mennesker. Videre har man i Tanzania distriktssykehus, regionale sykehus og fire sykehus som dekker hver sin fjerdedel av landet og ligger i de store byene.

    14. Faktaark 8b- Helsetilbud Tradisjonelle doktorer spiller fremdeles en hovedrolle og kan være både kvinner og menn. I Usukuma kan du søke medisinsk hjelp fra en tradisjonell doktor, fra helsesenter eller sykehus. Ikke alle i Usukuma bruker en tradisjonell doktor, men mange gjør det. Doktoren bruker urtemedisin og forskjellige spådomskunster som bygger på en lang tradisjon. Disse doktorene blir konsultert for alt fra malaria, psykiske problemer, magesmerter til medisiner for hell og lykke. Doktorene har kunnskap om lokale planter og om forfedredyrking. De har erfaring i å lage medisiner, både urter, amuletter og medikamenter for langvarig pleie. Det er mange forskjellige typer helbredere. Tradisjonelt ville man konsultere en ”ngemi wa mbula” for informasjon og hjelp for å påkalle regn, en ”kylling-spåmann(kvinne)” for å få råd hva gjelder framtida eller en ”manga” for å få hjelp mot besettelse av onde ånder. Hver doktor har sine metoder, men de fleste tror at helbredelse er avhengig av forfedrenes velvilje. De mener at forfedrene gir råd både når det gjelder hva som feiler en pasient og hvilken behandling som ville være den beste. Doktorene ofrer til forfedrene og søker medisinsk veiledning fra avdøde slektninger som også var tradisjonelle doktorer. Mange bruker ”shitongelejo” for å få kontakt med forfedrene. Det er objekter de har arvet fra forfedre og som de mener innehar en overnaturlig kraft fordi åndene til forfedrene bor i dem og gir objektet styrke og spirituell energi. Eksempler på ”shitongelejo” kan være et rangle laget av gresskar eller et pannebånn dekorert med perler. De fleste tradisjonelle doktorer bor i runde hus med stråtak, og selv om stilen til hver enkelt kan variere har de fleste ringet inn eiendommen sin med en tykk, beskyttende hekk. På eiendommen kan det være forskjellige områder for helbredelse, ett for spådommer, ett for å tilberede urter og ett annet for å forskrive medisiner. Mange doktorer tar imot pasienter i et rundt hus som kalles ”iduku”, som har stråtak fra toppen og helt ned til bakken. Dermed kan forbipasserende se at det bor en doktor der. De fleste tradisjonelle doktorer har sin praksis på landsbygda. Byfolk kan ofte reise langt for å få en konsultasjon.