Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011 - PowerPoint PPT Presentation

klima og energiplan for hemne kommune 2008 2011 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011

play fullscreen
1 / 68
Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011
141 Views
Download Presentation
dexter
Download Presentation

Klima- og energiplan for Hemne kommune 2008-2011

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Klima- og energiplanfor Hemne kommune2008-2011

  2. Innholdsfortegnelse 0. Innledning • Befolknings- og næringsstruktur • Energibruk i Hemne • Energikilder i Hemne • Distribusjon av energi i Hemne • Skogbruk og CO2-opptak i Hemne • Klimautslipp i Hemne • Viktige utfordringer • Strategi, mål og tiltak • Iverksetting Vedlegg

  3. 0.1 Innledning - Bakgrunn • Hemne kommune har ca 4.300 innbyggere, hvorav ca. 2.700 bor i tettstedet Kyrksæterøra. • Totalt kommunalt bygningsareal er estimert til 24.000 m2. Tabell over bygningsmassen er vist i vedlegg 1. Hemne kommunes Økonomiplan 2008 – 2011: • Hemne kommune har i Økonomiplan for 2008 – 2011 vedtatt investeringer i nybygg, ombygging og renovering av skolebygg, omsorgsboliger og kommunehus på ca 117 MNOK • For å sikre at riktige beslutninger treffes mht tekniske løsninger, energiforsyning, vannbårne anlegg, energibærere og styringssystemer, ønsker kommunen å etablere ”kjøreregler” for investeringsprosjektene. Dette skal gi føringer til hvordan man organiserer planleggingen og gjennomføringen av byggeprosjektene, prioriteringer ved alternativsvalg, bruk av energi/effektbudsjett, årskostnadsvurderinger etc. I bunn ser man for seg at det må ligge en bevissthet i forhold til hvordan kommunen tenker energi totalt sett og hvordan man områdevis planlegger energiforsyning/-bruk. • Ønsket om å utarbeide Klima- og energiplan for Hemne er politisk og administrativt forankret.

  4. 0.2 Innledning - Energi og miljø lokalt • Hemne kommune har en industri og næringsvirksomhet med lang historie, fra oppgangs-sagenes storhetstid til nåtid med et vidt spekter energikrevende næringsvirksomheter. • Eksempler på større industrivirksomheter i kommunen er Fesil Holla Metall, Lian Trevarefabrikk, Aqua Gen, Lernes Fiskeindustri, Svanem og Øra Produkter. • Dette er svært positivt for kommunen, men det ligger samtidig store utfordringer i å bidra til å sikre tilfredsstillende rammebetingelser, ikke minst nok, miljøriktig bærekraftig energi, og til konkurransedyktig pris. I tillegg har kommunen uutnyttede energikilder som kan gi spennende muligheter. • Hemne Fjernvarme AS forsyner industri og yrkesbygg på Kyrksæterøra med vannbåren varme, og er i gang med en utbygging av fjernvarmenettet i området. • De siste årene er det i Hemne arbeidet mye med å utvikle ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder og spillvarme. Det planlegges realisering av 5-10 småkraft-prosjekter, og det arbeides med å nyttiggjøre seg av over 200 GWh/år varme fra røykgassene ved Fesil Holla Metall. • Hemne kommune ønsker å ha en aktiv rolle i denne utviklingen. En energiplan vil kunne med utgangspunkt i lokal energiutredning, bidra til langsiktig og bevisst tenking innen energi, noe som vil ha stor betydning for næringsutviklingen i kommunen. En mer strategisk forankring vil stimulere til vesentlig styrket prioritering av energi- og miljøhensyn i kommunens planarbeid, saksbehandling og daglig virke.

  5. 0.3 Innledning - Enøk-arbeid i Hemne kommune • Hemne kommune utviklet, som en av få kommuner i landet, på 1980-tallet en energiplan for kommunen. • Kommunen har siden den tid vært påpasselig med å installere vannbårne varmesystem i sine nye og rehabiliterte bygg. Det er også investert i et system for sentral driftskontroll av kommunale bygninger. • Gjennom en energiplan, vil man søke å realisere vesentlig enøk-potensial i de mer investeringskrevende prosjektene, og sikre at det i byggeprosjekt legges til rette for energiøkonomisk drift i planlagte bygg.

  6. 0.4 Innledning - Mål for arbeidet • Det overordnede målet for arbeidet var å utvikle gode og miljøvennlige energiløsninger for eiere og brukere av boliger og yrkesbygg, industrivirksomheter og energiprodusenter, til nytte for Hemnesamfunnet og i tråd med nasjonale og internasjonale krav og planer. • Målet for energiplanarbeidet var å påvirke ”vårt tenkesett” i retning riktige energi-strategiske valg, sikre gode løsninger i nybygg og rehabiliteringsprosjekter i egen virksomhet, samt å jobbe planmessig for energirelatert infrastruktur og næringsutvikling i kommunen. Planen skal gi grunnlag for utredning og realisering av anlegg og tiltak for konvertering og energiøkonomisering. • Viktige delmål i energiplanarbeidet var å få: • beskrevet status for energibruk og energikilder i kommunen • samlet inn og analysert energidata og annen relevant informasjon • utviklet og definert konkrete og realistiske mål for arbeidet med å utvikle gode og framtidsrettede energiløsninger • utarbeidet en praktisk plan for iverksetting av prioriterte tiltak • forankret ”Energiplan for Hemne” i Hemnesamfunnet og sikre forankring og nødvendige beslutninger i administrative og politiske fora

  7. 0.4 Innledning - Omfang og avgrensing • Planarbeidet har pågått over en periode på 8 måneder, fra sommeren 2007 og til avslutning i mars 2008. • I arbeidet har tatt utgangspunkt i informasjon fra Hemne Kraftlag ”Energiutredning 2006 for Hemne kommune” og relevante planer, utredninger og prosjektrapporter. • Analyser og konklusjoner har i stor grad vært basert på kunnskaper, data og nettverk til prosjektleder og medlemmer i Prosjektgruppen og Styringsgruppen. • Forprosjektet hadde en økonomisk ramme på kr 244.000,-, som har dekket kostnader til innleid prosjektleder, egen innsats og kostnader knyttet til møter og reiser.

  8. 0.5 Innledning - Prosjektorganisering • Prosjekteiere var: • Hemne kommune og Hemne Kraftlag (A-eiere) • Næringsaktører i Hemne (B-eiere) • Hemne kommune var prosjektets oppdragsgiver • Oddbjørn Berg i Hemne kommune var prosjektansvarlig og har hatt: • det totale økonomiske ansvar for prosjektet • ansvar for at prosjektplan og mål samsvarer • overordnet ansvar for kvalitetssikring for og oppfølging av prosjektet • Aktive i Prosjektgruppen var: • Olav Hunnes (koordinator), Magne Jøran Belsvik, Arnt Victor Hansen, Ove T. Nesbø og Oddbjørn Berg • Energirådgiver Ove Taranger Nesbø i FJORD consulting AS var prosjektleder / prosessleder i prosjektet og hadde: • det utøvende ansvaret for prosjektet og rapporterer direkte til prosjektansvarlig • ansvar for forberedelser, møteledelse og dokumentasjon i forbindelse med møtene i arbeidsgruppene • ansvar for den faglige rapporteringen i forprosjektet

  9. 0.6 Innledning - Hovedaktiviteter Beskrive status og strategiske utfordringer Samle inn data og gjennomføre analyser Foreta vegvalg og definere mål og strategier Utvikle plan for iverksetting av prioriterte tiltak Forankre planen og foreta adm. / politiske vedtak I prosjektet har en gjennomført følgende hovedaktiviteter: • Beskrivelse av status for energisituasjonen i Hemne og strategiske utfordringer • Samlet inn data relatert til energibruk og energikilder i Hemne og analysere disse • Foretatt vegvalg og definere mål og strategier for det videre arbeidet (prosess) • Utviklet plan for iverksetting av prioriterte tiltak • Forankret mål og strategier i Hemesamfunnet og foretatt administrative og politiske vedtak Internt og eksternt kommunikasjonsarbeid (Styringsgruppe, PA og PL) Overordnet styring / kvalitetssikring (Styringsgruppe og Prosjektansvarlig) Prosjektledelse (Prosjektleder) Rapportering (Prosjektleder)

  10. 0.7 Innledning - Forankring i ”Kommuneplanens handlingsdel” 2.3.1. Energi • Det skal utarbeides en Energiplan for Hemne kommune som skal bidra til at det utvikles gode og miljøvennlige energiløsninger for eiere og brukere av boliger, næringsbygg og industrivirksomheter og for energiprodusenter i Hemne, i tråd med nasjonale og internasjonale krav og planer. • Ved hjelp av holdningsskapende arbeid og informasjon, skal kommunen bidra aktivt til et redusert energiforbruk generelt, og til omlegging fra bruk av olje og elektrisitet til bruk av bioenergi og fjernvarme til oppvarming. • Hemne kommune skal ha et bevisst forhold til energiøkonomiserende tiltak i sin daglige virksomhet, gjennom å vise god praksis både som driftsenhet og som innkjøper: • Det vurderes utarbeidet en ENØK-plan for kommunale bygg. • Hemne kommune skal ta i bruk fjernvarme til oppvarming i kommunale bygg. • Hemne kommune skal legge til rette for produksjon av fornybar energi, eksempelvis vannkraft (småkraft), bioenergi og vindkraft der dette er formålstjenlig.

  11. 0.8 Innledning - Innholdsfortegnelse • Befolknings- og næringsstruktur • Stasjonært energibruk i Hemne • Energikilder i Hemne • Distribusjon av energi i Hemne • Skogbruk og CO2-opptak i Hemne • Klimautslipp i Hemne

  12. 1.1 Befolknings- og næringsstruktur - Befolkning og bosetting Befolkningsutvikling Perioden 1990 – 99 • har økt med 0,9 % (kystregionen, inkl Hemne, - 2,3%) • fra klart kvinneunderskudd til overskudd (96 og 98) og tilnærmet ballanse • uvanlig stor utflytting blant kvinner • befolkningsframskrivningene indikerer vekst i folketall og redusert andel i yrkesaktiv alder Perioden 2000 – 05: • stabilt folketall 4.295 (2000) – 4.293 (2006) • kvinneoverskudd (2006) De siste tallene • ved inngangen av 2007 hadde folketallet i Hemne falt til 4.247 (- 46 fra 2006) • bo- og arbeidsmarkedsregionen Aure, Hemne og Snillfjord – 146 til sammen

  13. 1.1 Befolknings- og næringsstruktur - Befolkning og bosetting Antall Hemnværinger har vært relativt stabil siden den store veksten på 60- og 70-tallet flatet ut rundt 1980.

  14. 1.2 Befolknings- og næringsstruktur - Bygningsmasse Over tre fjerdedeler av Hemnværingene bor i eneboliger, som er over 30 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i Sør-Trøndelag. Dette er typiske tall for trønderske landkommuner. Det er grunn til å tro at hver Hemnværing også disponerer et større antall kvadratmeter boligareal enn en gjennomsnitt Sørtrønder og gjennomsnitts nordmann. Kilde: SSB

  15. 1.3 Befolknings- og næringsstruktur - Næringsliv Endringer i bedriftsstruktur Perioden 1990 – 99: • antall bedrifter økt med over 50% (differansen mellom nyetableringer – nedlegginger) • nyetableringer – nedlegginger har gitt et sysselsettingsoverskudd på 100 • på nasjonalt nivå er det; • dobbelt så mange nyregistreringer i forhold til folketall som i Hemne • fire ganger så mange deregistreringer i forhold til folketall som i Hemne For 2005: • gjennomsnittsstørrelse på bedriftene faller, men langt mindre enn før tusenårsskiftet

  16. 1.3 Befolknings- og næringsstruktur - Næringsliv Det er mange registerte virksomheter i Hemne. De fleste virksomhetene er enkeltpersonsforetak og andre juridiske bedriftsenheter uten ansatte, der eiere gjerne har annet lønnet arbeid. Det er over 80 virksomheter med 1-4 ansatte, ca 40 virksomheter med 5-9 ansatte og få store virksomheter.

  17. 1.4 Befolknings- og næringsstruktur - Sysselsatte i Hemne kommune og pendlere Sysselsatte Perioden 1990 – 99: • samlet sysselsetting opp 5% • ledigheten ned mot fylkesgjennomsnittet, men kraftige svingninger • sysselsettingsandelen i hovednæringene relativt stabil i perioden • inn- og utpendling mer enn doblet, men fallende utpendling fra 1996 Perioden 2000 – 05 • svært lav ledighet < 1,5 % (2006) – høy etterspørsel etter arbeidskraft • den samlede sysselsettingen er redusert – netto utpendling økt fra 137 til 313 • sterk nedgang i primærnæringen

  18. 1.4 Befolknings- og næringsstruktur - Sysselsatte i Hemne kommune og pendlere • Det er i 2005 totalt 1656 sysselsatte i Hemne, som er fordelt på: • Landbruk / fiske 12 % • Industri 17 % • Kraft / vann 2 % • Bygg / anlegg 10 % • Handel / restaurant 13 % • Transport 6 % • Finans og KIFT 5 % • Off. / privat TY 34 % • Uoppgitt 1 %

  19. 1.4 Befolknings- og næringsstruktur - Sysselsatte i Hemne kommune og pendlere • Det er en relativt stor inn- og utpendling til og fra Hemne, og trenden viser en relativt sterk økning i utpendling og sterk reduksjon av innpendling: 2000 2005 • Innpendling 230 150 • Utpendling 370 460 Antall sysselsatte Hemnværinger som arbeider utenfor kommunen øker år for år.

  20. 1.5 Befolknings- og næringsstruktur - Kommunikasjon med omverden Hemne er lokalisert ved fylkesgrensa Sør-Trøndelag / Møre og Romsdal, i reisetid om lag midt mellom Kristiansund Lufthavn og Trondheim Lufthavn. Pendling og annen nødvendig persontransport foregår med privatbil og buss. Det er ca 30 minutters kjøring til Tjeldbergodden, 50 minutter til Orkanger og 80 minutter til Trondheim.

  21. 2.1 Energibruk i Hemne - Stasjonær energibruk (ekskl. Holla Metall) Den stasjonære energibruken i Hemne er i endring, og vi kan måle en betydelig (-6,4 %) reduksjon av brukt energi til stasjonære formål i perioden 1995 til 2005. Bruken av parafin og fyringsolje til oppvarming avtar sterk, men det er en vekst i bruken av ved til fyring.

  22. 2.2 Energibruk i Hemne - Energi- og bygningsdata for kommunale bygg Energibruken i kommunale bygninger i Hemne har hatt en sterkt økende trend de siste årene, og med økte energipriser har energikostnadene hatt en enda høyere vekstrate. I disse årene er mange av byggene oppgradert og utvidet. En skole med nytt og tilfredsstillende ventilasjonsanlegg kan eksempelvis bruke mer energi før eller etter oppgraderingen. Det er likevel grunn til å anta at energibruken ved kommunale bygg kan effektiviseres.

  23. 2.2 Energibruk i Hemne - Energi- og bygningsdata for kommunale bygg Den spesifikke energibruken (kWh/kvm) i de kommunale byggene varierer i stor grad. Dette kan for en stor del skyldes naturlige forhold som byggets alder, art og brukstid. En høy spesifikk energibruk kan likevel være en indikasjon på at det er mulig å effektivisere energibruken, og at det er grunnlag for lønnsomme enøk-tiltak.

  24. 2.3 Energibruk i Hemne - FESIL Holla Metall Ved fabrikken på FESIL Holla Metall AS bruker en ca. 700 GWh elektrisk kraft årlig. Det er over det tidobbelte av øvrig kraftforbruk i Hemne. På Holla er det 4 ovner, og elektrisk input varierende fra 12 til 35 MW. I den kjemiske prosessen brukes store mengder treflis, trekull og steinkull. Energi frigjøres, og energiinnhold i røykgassen er derfor høyere enn elektrisk input. Effektene i røykgassene er målt til ca 130 % av elektrisk input (MW). Temperatur i røykgassene på ovnene varierer, grunnet tekniske valg i forbindelse med renseanlegg. Nedre grense for røykgass-temperatur er 200oC før filter, slik at kondensasjon av svovel unngås. Brukstid for de fire ovnene varierer i forhold til vedlikehold og revisjoner, men beregnes til å være minst 8000 timer/år i gjennomsnitt over tid.

  25. 2.4 Energibruk i Hemne - Større energibrukere – sortert etter område De største forbrukerne av elektrisk kraft i Hemne er her listet opp. Disse bruker til sammen ca. 17,5 GWh/år elektrisitet. Det er grunn til å tro at en del av disse i tillegg har betydelig forbruk av varme, omformet fra fyringsolje, varme-pumper eller bioenergi. Større energibrukere kan være gode objekter for investeringer i enøk-tiltak, eller kan konverteres til oppvarming via fjernvarme, bioenergi eller varmepumpe.

  26. 2.5 Energibruk i Hemne - Stasjonært forbruk - oppsummering • Det brukes (2005) ca. 69 GWh/år energi til stasjonært forbruk, og vi kan måle 6,4 %) reduksjon av brukt energi til stasjonære formål i perioden 1995 til 2005. • Bruken av parafin og fyringsolje til oppvarming avtar sterk, men det er en vekst i bruken av ved til fyring. • I 2007 var energibruken i kommunale bygg ca. 5,5 GWh. • Energibruken i kommunale bygninger i Hemne har hatt en sterkt økende trend de siste årene, og med økte energipriser har energikostnadene hatt en enda høyere vekstrate. • De 46 største forbrukerne av elektrisk kraft i Hemne bruker til sammen ca. 17,5 GWh/år elektrisitet • FESIL Holla Metall AS er likevel den suverent største energibrukeren i Hemne, og har et elbehov på ca. 700 GWh/år

  27. 2.6 Energibruk i Hemne - Energibruk til transportformål Energibruk til transportformål i Hemne er i svært sterk endring, og vi kan måle en eksplosiv vekst av forbrukt energi til transportformål i perioden 1995 til 2005. Forbruket av diesel øker mest (+ 59 %), men også bensinforbruket øker sterkt (33 %) den siste tiårsperioden. Det er grunn til å tro at økt mobilitet i arbeid og fritid, samt flere kjøretøy pr husholdning er direkte årsak til dette.

  28. 2.7 Energibruk i Hemne - En oversikt over den totale energibruken • Hemne har en høy energibruk pr innbygger relatert til nabokommunen. Dette kan i sin helhet forklares med den energiintensive industrivirksomheten ved Holla. Av den totale energibruken i Hemne utgjør: • Forbruket ved Holla Metall 79 % og varierer med produksjonsvolum • Øvrig stasjonært forbruk 8 % og er i svak nedgang • Energi til transportformål 13 % og er sterkt økende Transport 8 % Øvrig stasjonært 13 % Holla Metall 79 %

  29. 3.1 Energikilder i Hemne - Dagens energiproduksjon i Hemne Produksjon av elektrisk kraft: Produksjon av varme:

  30. 3.2 Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft I dag er det i drift 3 småskala vannkraftverk i Hemne kommune. Hemne kommune har i samarbeid med Hemne Kraftlag og aktuelle interessenter de siste årene tilrettelagt for gjennomføring av forstudier av potensial for produksjon og lønnsomhet i en rekke av kommunens vassdrag. Grunneiere og tiltakshavere er i ulike faser av beslutnings- og planleggingsprosessen. Det er utviklet en oversikt over de aktuelle vannfallene som planlegges utviklet til vannkraftproduksjon. På de følgende sider vises en (anonymisert) oversikt over disse. Det er på samme grunnlag beregnet et potensial for energiproduksjon fra småskala vannkraft i kommunen. I Hemne er den potensielle energimengden fra nye småkraftanlegg estimert til 65 GWh/år. Energi fra småkraft i Hemne kan dekke behovet for elektrisk energi i kommunen (ekskl. Holla Metall).

  31. 3.2 Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft • Fiskåe • Leneselva • Eidsfossen • Grytvatnet • Djupedalsbekken • Rørobekken • Fjelna • Kvennabekken • Kulbekken • Sagfossen • Storfossen • Fjellbekken • Kårbekken • Haukvik • Staursetelva • Barhals

  32. 3.2 Energikilder i Hemne - Småskala vannkraft – Planlagte småkraftverk

  33. 3.3 Energikilder i Hemne - Bioenergi / biogass Bioenergi / fjernvarme i Kyrksæterøra • Hemne Fjernvarme AS foredler biomasse fra Lian Trevarefabrikk til biobrenselbriketter, og omformer energien til varme i en fyringssentral. Varme distribueres til flere energibrukere i Kyrksæterøra. Beregnet leveranse fra fyringssentralen er satt til 4,5 GWh/år. Foredling av biobrensel basert på spillvarme fra Holla Metall • Store mengder spillvarme fra Holla Metall kan utvikle en ideel symbiose med virksomhet som kan nyttiggjøre seg varme i sin prosess, som for eksempel tørking og foredling av biobrensel og produksjon av biopellets. Uttak og omsetning av ved i Hemne • I følge SSB fyres det med ved i Hemne tilsvarende ca. 8 GWh årlig. Biogass fra husdyrgjødsel • Husdyrgjødsel er en stor kilde til utslipp av klimagasser. Gjødsel kan sammen med energivekster omformes til nyttbar biogass som igjen kan omformes til varme, elektrisitet og biodrivstoff.

  34. 3.4 Energikilder i Hemne - Spillvarme fra Holla Metall • En kan ta ut 30 - 60 MW effekt varme i form av energi fra røykgassene fra ovnene på Holla • Energien i røykgassen omformes først til damp og så til elektrisk kraft og varme i en dampturbin • En har energitap i energiomformingene, og en kan estimere det elektriske effekten til ca 9 – 18 MWe, tilsvarende en kraftproduksjon på 75-150 GWh/år • Store mengder varme fra dampturbinene kan utnyttes til Industriell virksomhet som trenger store mengder varme som innsatsfaktor Damp Grønn kraft Turbin Varme

  35. 3.4 Energikilder i Hemne - Spillvarme fra Holla Metall • FESIL Holla Metall pr 2008: • er en klimaeffektiv fabrikk ved at en bruker rein norsk vannkraft og store mengder treflis / trekull som to av de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen • bidrar positivt til de globale klimaballansen ved at sluttproduktene bidrar til reduserte klimautslipp i neste ledd i verdikjeden • har store mengder spillvarme i form av varmeenergi i røykgasser og kjølevann, og begrensede muligheter for gjenbruk av disse ressursene i egne prosesser • Ved andre rammebetingelser kan en ved FESIL Holla Metall: • produsere 75 – 150 GWh grønn kraft hvert år • utvikle en ideell symbiose med virksomhet som kan nyttiggjøre seg varme i sin prosess • øke sin konkurransekraft ved å utvikle sine ressurser til nye produkter knyttet til gjenvinning av biproduktet høytemperert varme • bidra positivt til energi- og effektbalansen i Midt-Norge

  36. 3.5 Energikilder i Hemne - Andre kilder Avfall Det er mye energi i avfall og slam fra husholdninger og næringsvirksomhet i Hemne. I dag samles dette inn i kommunal regi, og transporteres ut av kommunen for gjenbruk, gjenvinning og energiutnyttelse. Varmepumper (jordvarme, sjøvarme, luftvarme) Fjorden og Rovatnet er et stort varmemagasin, en potensiell varmekilde. På samme måte som varme kan hentes fra jord og luft ved bruk av varmepumper. I dag henter Aquagen varme fra fjorden til sin produksjon. De siste årene har mange husholdninger investert i i luft-til-luft varmepumper, og ved det redusert sitt forbruk av fyringsolje, elektrisitet og ved. Naturgass Naturgass er tilgjengelig i form av LPG (propan), og kan teoretisk skaffes i store mengder fra Tjeldbergodden. Naturgass er i dag en aktuell energikilde for visse typer næringsvirksomhet, og brukes til hytte- og campingliv Vindkraft Det er aktuelle lokasjoner for storskala utvikling av vindkraft i Hemne. Småskala (gårdsbruk) produksjon av vindkraft kan også bli aktuelt i noen områder av kommunen.

  37. 4.1 Distribusjon av energi i Hemne - Status - elkraft Distribusjon av elektrisk kraft: • Hemne kommune forsynes med elektrisitet fra Hemne Kraftlag BA, som har områdekonsesjon for Hemne og Snillfjord. TrønderEnergi leverer strøm til Holla (FESIL). Hemne distribusjonsnett mates fra TrønderEnergis regionalnett, gjennom trafostasjonene Snillfjord, Malnes, Søa, Eidsfossen og Haukvik. • Hemne Kraftlags distribusjonsnett er sammenbygd med flere andre distribusjonsnett, som er NEAS (Kjørsvikbugen), Svorka Energiverk (Engdal), TrønderEnergi (Vaslagvågen, Hemnskjel og Hitratunellen) og Ordal Energi (Hemnkjølen) • Hemne Kraftlag har i dag god kapasitet, for framtidig påkopling av ny produksjon, på strekningene kommunegrense Snillfjord – Hemne Trafostasjon (Myrhaugen) • Hemne Kraftlag har i dag for liten kapasitet, for framtidig påkopling ny produksjon, på strekningene kommunegrense Halsa/Vinjefjorden – Hemne Trafostasjon (Myrhaugen)

  38. 4.2 Distribusjon av energi i Hemne - Status – varme og fossile brensler Distribusjon av varme og fossile brensler: • Hemne Fjernvarme AS distribuerer i dag varme omformet fra bioenergi til noen få bygg i Kyrksæterøra, og utvider nå fjernvarmenettet for distribusjon av varme til Sodin-platået • Gass fra Tjeldbergodden distribueres i dag med bil gjennom kommunen • Fyringsolje og drivstoff distribueres til bensinstasjoner og abonnenter / energibrukere

  39. 4.3 Distribusjon av energi i Hemne - Kraftnettet relatert til utvikling av småkraft • Kapasiteten på kraftnettet i Hemne er stort sett tilfredsstillende sett i forhold til dagens produksjon og forbruk av kraft i distriktet • Ved en større satsing på vannkraft og vindkraft i kommunen, vil derimot dagens kapasitet på kraftnettet være en barriere • Det er særlig strekningen Holla Trafostasjon – Grense til Halsa kommune som har for lav kapasitet for å fase inn ny kraftproduksjon

  40. 4.4 Distribusjon av energi i Hemne - Distribusjon av varme NB! Vi trenger et oppdatert kart fra Hemne Fjernvarme”

  41. 4.4 Distribusjon av energi i Hemne - Distribusjon av varme • Hemne Fjernvarme AS bygger nå ut et distribusjonsnett for fjernvarme i Kyrksæterøra • Ved oppstarten av fyringssesongen 2008-09 vil en levere biobrenselbasert varme til: • Sagasenteret • Hemne videregående skole • Svømmehallen • Sodin skole • Hemnehallen • Det vil være naturlig at andre eksisterende og nye bygg i Kyrksæterøra kan koples på fjernvarmenettet over tid

  42. 5.1 Skogbruk og CO2-opptak i Hemne - Mulig CO2-opptak i Hemneskogen • Produktivt skogareal i Hemne er: 180.000 daa • Tilvekst (nyere anslag) er: 42.000 m3 • => tilvekst pr daa = 0,23 m3/daa • Produksjon av 1 m3 trevirke binder til seg CO2 fra 1,5 millioner m3 luft. • => 42.000 * 1,5 = 63.000 • Skogen i Hemne binder: ca 63.000 tonn CO2 ekvivalenter årlig • Kommentarer: • Dette tilsvarer mer enn all klimagassutslipp av CO2 i Hemne, unntatt fra industrien. • Økt avvirkning med påfølgende økt skogkulturinnsats (tettere foryngelse/tettere bestokning) gir økt CO2 binding i Hemne-skogen.

  43. 5.2 Skogbruk og CO2-opptak i Hemne- Tiltak og utfordringer Ca 2/3 av skogen i Hemne består av furu med lite kubikkmasse pr daa. Dette skyldes delvis tidligere tiders plukkhogst. Dersom disse arealene avvirkes, og en klarer å etablere en tettere foryngelse, økes tilveksten i Hemne skogen en får økt CO2 opptak. I tillegg har vi områder som kan skogreises. For å nå dette målet har vi bl.a. følgende utfordringer: • Økt skogsveibygging • Opprettholde veilednings-/rådgivningspersonell, både kommunalt og på organisasjonsnivå • Gode rammevilkår (juridiske og økonomiske) • Tilgang på arbeidskraft • Rekruttering • Hindre ”avskoging” => dvs. at avvirket areal blir forynget, og at produktive skogarealer ikke blir omdisponert til andre formål. Skogeierne er nøkkelpersonene!! Se for øvrig Landbruksplanen for Hemne kommune, vedtatt K-styret 25.09.07

  44. 6.1 Klimautslipp i Hemne - Samlet • I følge SSB er det totale klimautslippet i Hemne (2005) 245 564 CO2-ekvalenter • CO2-ekvivalenter = klimautslipp som metan har mye mer skadelig for klimaet enn CO2 (pr m3), men regnes i denne sammenheng om til CO2-ekvivalenter, og legges sammen med andre utslipp

  45. 6.2 Klimautslipp i Hemne - Fordelt på kilder • Klimautslippene i Hemne fordeles slik (2006): • Stasjonær forbrenning tilnærmet 0% • Mobile kilder ca 7 % • Prosessutslipp ca. 93 % • Hemne er en atypisk kommune i midtnorsk sammenheng, og dette kan forklares med det store punktutslippet av CO2 ved Holla Metall

  46. 6.3 Klimautslipp i Hemne - Utvikling 1973-2006 • Klimautslippene i Hemne varierer rimelig mye over tid. Dette kan trolig forklares med: • Varierende produksjonsvolum av Si-metall ved Holla Metall • Varierende priser på fossilt kull og trekull i verdens markedet påvirker innkjøpet ved Holla metall • Utslipp fra transport har en jevnt økende trend

  47. 6.4 Klimautslipp i Hemne - Utvikling pr kilde: CO2

  48. 6.4 Klimautslipp i Hemne - Utvikling pr kilde: Lystgass og metan

  49. 6.4 Klimautslipp i Hemne - Utvikling pr kilde: HFK, PFK og SF6

  50. 7.1 Viktige utfordringer - Energibruk og klimautslipp Effektiv energibruk: • Reduksjon av energibruken i kommunale bygg • Utfasing av brenselolje til oppvarming / Konvertering til fornybare energikilder • Verdiskaping basert på spillvarme fra Holla • Tilrettelegging av industriområder mht energiløsninger (Holla, Vessøra, Taftøyan Næringspark) Klimautslipp: • På sikt redusere punktutslippene ved Holla Metall uten å redusere konkurransekrafta • Redusere klimautslipp fra private og kollektive kjøretøy • Redusere klimautslipp fra landbruket • Øke CO2-opptaket i skogen Innbyggerne i Hemne: • Kunnskap om og tilgang til mer miljøeffektive løsninger for transport og oppvarming