Rapport for Postbanken Parforhold og økonomi 2008

1. Rapport for PostbankenParforhold og økonomi 2008 Utarbeidet av Synovate MMI v/ Kathrine Steen Andersen Februar 2008

2. Om undersøkelsen • På vegne av Postbanken har Synovate MMI gjennomført en undersøkelse for å se på forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder økonomi, beslutninger i hjemmet og forsørgeransvar. • Undersøkelsen er gjennomført på en av Synovate MMIs omnibusundersøkelser. En omnibus er en fast undersøkelse der flere oppdragsgivere kan delta med spørsmål. • Intervjuene har foregått på telefon på kveldstid og gjennomføringen har vært i uke 5. • Totalt er 1.005 personer over 15 år intervjuet. • Det er i tillegg gjort 546 ekstraintervju innenfor utvalgte områder; Bodø kommune, Finnmark, Halden, Harstad, Narvik, Rana kommune (Mo i Rana), Romsdal, Sandefjord, Sandnes kommune, Sarpsborg, Sogn og Fjordane, Stavanger kommune, Tromsø kommune og Tønsberg. • Resultatene er vektet i henhold til offentlig statistikk • Kontaktperson i Postbanken har vært Ellen Dokk Holm • Fra Synovate MMI har Kathrine Steen Andersen vært ansvarlig for prosjektet.

3. Forsørgerrollen, økonomiske beslutninger og felles økonomi

4. I 2/3 av tilfellene tjener mannen mest

5. Nesten 9 av 10 gifte/samboende par har felles økonomi • Det er svært vanlig for gifte og samboende å ha felles økonomi. • Jo eldre man blir, jo mer naturlig er det at økonomien er felles. • Resultatene viser også at gifte (92%) i større grad en samboende (65%) har felles økonomi.

6. Gifte par har i større grad en samboere felles økonomi

7. Økonomiske beslutninger tas i stor grad i fellesskap i husstanden

8. Tradisjonelle rollemønstre gjør seg til en viss grad gjeldene når man ser på forskjeller på menn og kvinner • Kvinne bestemmer klart mer når det gjelder de hjemlige forhold, mens mennene er mer involvert når det gjelder de typiske ”pengespørsmålene”.

9. Menn føler i større grad at det er ”sin oppgave” å være hovedforsørger

10. …men begge i et parforhold føler ansvar for å forsørge familien

11. Husarbeid, overtid og redusert arbeidstid Side 11

12. Kvinner bruker 1 time mer på husarbeid pr dag sammenlignet med menn En gjennomsnittlig dag: Hvor mange timer bruker du på husarbeid som matlaging, klesvask, rengjøring og følge opp barn med skolearbeid og aktiviteter? 3t 10m 2t 58m 2t 37m 2t 32m 2t 28m 2t 29m 2t 03m

13. Personer som jobber deltid bruker mer tid på husarbeid En gjennomsnittlig dag: Hvor mange timer bruker du på husarbeid som matlaging, klesvask, rengjøring og følge opp barn med skolearbeid og aktiviteter? 3t 28m 3t 24m 3t 13m 2t 52m 2t 37m 2t 30m

14. Menn jobber i snitt 1,5 time mer i overtid pr uke enn kvinner En gjennomsnittlig uke: Hvor mange timer overtid jobber du?Base: Har betalt arbeid, 69% av total 4t 21m 4t 07m 3t 43m 3t 40m 2t 53m 2t 44m 2t 33m

15. Foreldre med små barn jobber i snitt 4 timer overtid pr uke En gjennomsnittlig uke: Hvor mange timer overtid jobber du?Base: Har betalt arbeid, 69% av total 4t 40m 4t 37m 3t 57m 4t 00m 3t 40m 3t 30m 2t 24m 1t 17m

16. Over halvparten kunne tenke seg å jobbe redusert • Omtrent like mange menn som kvinner oppgir at de kunne tenke seg å jobbe redusert. • Oppslutningen er størst i gruppen 25-39 år der man naturlig nok er mest i press grunnet både familie med små barn og karriere. • Ønsket om å redusere arbeidstiden er da også klart større blant de med barn under 12 år enn blant de med eldre barn.

17. Andel som kunne tenke seg å jobbe redusert

18. 1 fridag er høyeste ønske for de som kunne tenke seg å jobbe redusert • Selv om det er liten forskjell på undergruppene ser man en liten tendens til at kvinner i større grad kunne tenke seg 6-timers dag i stedet for 1 fridag. • Naturlig nok er det noe høyere oppslutning om fri i alle skolens ferier blant de med barn under 12 år.

19. Kortere dager eller en fridag pr uke?

20. 1/3 mener de går glipp av karriereutvikling ved å jobbe redusert • Når man graderer hva man tror at man går glipp av ved å jobbe redusert er det rundt 1/3 som i stor grad føler at redusert arbeidstid påvirker ulike deler av lønns- og karriereutviklingen. • Basert på hva man hører kan dette kanskje synes noe lavt, men det kan kanskje tenkes at folk mener at dette også i stor grad styres av egen innsats eller initiativ i den perioden man faktisk er på jobb.

21. 1/3 er bekymret for at jobb tar for mye tid fra familien • Naturlig nok er det når barna er små denne bekymringen i størst grad gjør seg gjeldende. • Personer som jobber i privat sektor er noe mer bekymret (44%) enn de som jobber i offentlig (33%).

22. Økonomiske konsekvenser ved samlivsbrudd Side 22

23. De fleste forventer at samlivsbrudd vil gi dårligere økonomi • Kvinner føler i større grad enn menn at økonomien vil bli dårligere. • I gruppen 40-59 år og i gruppen med høyere husstandsinntekt er det også flere som mener at de vil komme dårligere ut. • Gifte opplever i større grad enn samboere at de vil komme dårligere ut, dette kan ha med hvordan man har lagt opp økonomien i dag.

24. Kvinner mener i større grad at de vil komme dårligere ut

25. Gifte par forventer i større grad dårligere økonomi enn samboere

26. ¼ av personer over 25 år har selv opplevd samlivsbrudd med sin partner

27. 1/3 fikk dårligere økonomi etter samlivsbruddet, mens 1/3 opprettholdt samme nivå som tidligere • Spesielt personer over 40 år opplevde at samlivsbruddet gav dårligere økonomi. • For personer i alderen 25-39 år som har opplevd brudd sier 75% at økonomien ble som før eller bedre.

28. Menn opplever selv at de kommer noe bedre ut økonomisk sett etter et samlivsbrudd

29. Omtrent halvparten av samboere eier boligen sin sammen

30. Menn eier i noe større grad boligen alene

31. Feilmarginer

32. Feilmarginer Alle resultater som presenteres i denne rapporten er beheftet med en viss statistisk usikkerhet som skyldes at vi har kun observert et utvalg av enheter, og ikke hele populasjonen. Denne usikkerheten kan imidlertid beregnes. Generelt i denne undersøkelsen gjelder at tall i tallkolonnen er beheftet med en feilmargin på +/- 1.4-3.2 prosentpoeng. Feilmarginene for tall i undergrupper er større. Eksempel. Man har stilt et spørsmål med to svaralternativer: ”Ja” og ”nei”. I tabellen finner vi at 20% har svart ”ja” på spørsmålet, mens 80% har svart ”nei”. Er undersøkelsen basert på et utvalg på 1.000 intervju, vil feilmarginen i dette tilfellet være +/- 2,5 prosentpoeng. I praksis vil dette si at det reelle ”ja”-svar i populasjonen vil (med 95% sikkerhet) ligge et sted mellom 17,5% og 22,5%.