pp tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
PP-tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis PowerPoint Presentation
Download Presentation
PP-tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 28

PP-tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis - PowerPoint PPT Presentation


  • 117 Views
  • Uploaded on

PP-tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis. www.sepu.no. Spesialundervisning. Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet: Vanskelig å definere hva spesialundervisning er Varierer fra 1 % til 20 % av elevene Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'PP-tjenestens rolle i utvikling av god pedagogisk praksis' - csilla


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide2

www.sepu.no

www.sepu.no

spesialundervisning
Spesialundervisning
  • Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet:
    • Vanskelig å definere hva spesialundervisning er
      • Varierer fra 1 % til 20 % av elevene
      • Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing
    • Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert på prinsipper for god undervisning:
      • Reaksjonstid
      • Kompetanse
      • Relasjoner elev - lærer
      • Forventninger / Resultatorientering
      • Evaluering / Justering

Nordahl & Haustätter (2009)

spesialundervisning1
Spesialundervisning
  • Politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring
  • Dennemålsettingenunderstøttesavforskningsompekerpåfellesskapsløsningeneiskolensom de mestbærekraftige(JenssenogLillejord 2009).
    • Prinsipper for god pedagogiskpraksisgjelder for alleelever.

www.sepu.no

spesialundervisning2
Spesialundervisning

Den reelle utviklingen vært en gradvis økning i omfanget av spesialundervisning (Meld. St. 18 (2010–2011)

2011/2012: 8,6 prosent av elevene mottar spesialundervisning(GSI 2011/2012)

Vi har dermed en paradoksal situasjon der omfanget av spesialundervisning er økende, på tross av politiske signaler og forskningsresultater.

Hvaharfåttosstilåtro at spesialundervisninger et rasjoneltsvarpådetåmislykkesiskolen?

www.sepu.no

hvilke tilkoblinger velger vi n r vi st r i pedagogiske utfordringer
Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer?

Eleven

Undervisningen

www.sepu.no

valg av strukturelle tilkoblinger
Valg av strukturelle tilkoblinger

Det økonomiske systemet.

Det ligger økonomiske motiver i spesialundervisningen. Endringer i tildelingsmodell påvirker omfanget av spesialundervisning. Knudsmoenm.fl.(2011), (2012)

I kampen om ressursene skyves enkeltelever fram.

www.sepu.no

valg av strukturelle tilkoblinger1
Valg av strukturelle tilkoblinger

Det juridiske systemet.Det juridiske perspektivet ved forvaltningen er i seg selv en opprettholdende faktor for behovet for spesialundervisning.Markussen m.fl. (2007)Individuelle rettigheter prioriteres foran arbeid med systemet.FyllingogHandegård(2009)

www.sepu.no

valg av strukturelle tilkoblinger2
Valg av strukturelle tilkoblinger

Det vitenskapelig systemet.

Konkurrerende perspektiver:

Sterk kobling til psykiatrisk / medisinsk forskning

Svak kobling til pedagogisk forskning

Sorkmo (2011), Aasen m.fl (2010)

www.sepu.no

valg av strukturelle tilkoblinger3
Valg av strukturelle tilkoblinger

Utdanningssystemet.

Læreregiruttrykk for at innføringavkompetansemåler en viktigårsaktil en økningiomfangetavspesialundervisning. De ønsker å ha ryggenfri.

Knudsmoenmfl. (2011).

www.sepu.no

slide11

I en situasjon der

  • lovfestederettigheterfortolkestilindividnivå
  • økonomiskeressurserutløsespåindividnivå
  • ogdetvelgesindividorientertevitenskapeligeforklaringsmodeller,

blirenkelteleven med særligebehovdetnødvendigesentrum.

Detteførerikkenødvendigvistil at elevens utviklingoglæringkommerisentrum?

www.sepu.no

effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen nordahl 2012
Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen (Nordahl 2012)

Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag

Møte elevenes faktiske problemer

Tydelige forventninger til elevene

Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte

Hjelpen og støtten må justeres

Strategiene må være systematiske

Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile

st meld 18
St. Meld. 18.

Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng:

  • skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer
  • møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring
  • realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen

www.sepu.no

st meld 18 presenterer forventninger til pp tjenesten
St.meld. 18 presenterer forventninger til PP-tjenesten:
  • PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov.
  • PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål
  • PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes.

www.sepu.no

m l for et utviklingsarbeid
Mål for et utviklingsarbeid
  • Det skal realiseres en pedagogisk praksis som gir et bedre læringsutbytte for alle elever i kommunen. Det er et særlig fokus på skolenes arbeid med å fremme elevenes grunnleggende ferdigheter.
  • Skoleeier, skoleledere og lærere ved alle skolene skal ha en grunnleggende resultatorientert kultur og kompetanse i å analysere kompetanse for å forbedre kvalitet og læringsutbytte.
  • Det skal eksistere et nært samarbeid mellom skoleeier, PP-tjenesten og skolene. Skoleeier er ansvarlig for å styre dette arbeidet og fordele ansvar og roller.
tre tiltaksomr der
Tre tiltaksområder
  • Et kvalitetssikringssystem for pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte
    • Måler viktige faktorer i læringsmiljøet
  • Skolebasert kompetanseutvikling for skoleledere, lærere og pp-tjenesten.
    • Felles referanser og felles målsetting
  • Kvalitetssikring av spesialundervisningen.
    • Ivareta prinsipper for god undervisning
evaluering av pp tjenesten i bergen
Evaluering av PP-tjenesten i Bergen

Evalueringen er gjennomført av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

Prosjektleder har vært Professor Thomas Nordahl

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

problemstillinger
Problemstillinger
  • I hvilken grad og på hvilken måte ivaretar PP-tjenestens arbeid i Bergen de kvalitative aspektene i de nasjonale retningslinjene som er gitt tjenesten?
  • Er det en tilstrekkelig likhet i de ulike PP-kontorenes arbeid som sikrer at barn, unge og voksne i Bergen får realisert sine rettigheter uavhengig av hvor de bor i kommunen?
  • Er organiseringen av PP-tjenesten i kommunen hensiktsmessig ut fra skoler og barnehagers behov og ut fra nasjonale retningslinjer?

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

metode
Metode

Kvantitative data:

  • Bemanning ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten.
  • Kompetanseprofil ved de ulike avdelingene i PP-tjenesten.
  • Andelen av barn og elever som henvises til PP-tjenesten.
  • Andelen av henvisninger som fører til sakkyndig vurdering og enkeltvedtak.
  • Levekårsanalyser fra SSB.

Dokumentanalyse

  • Policydokumenter som med vekt på virksomhetsplaner.
  • Interne og eksterne rutine- og prosedyrebeskrivelser inklusive styringslinjer og delegasjonsmyndigheter.
  • 130 sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

metode1
Metode

Intervjuer

  • Byråd for barnehage og skole
  • Ledere i byrådsavdelingen for barnehage og skole på nivå 1
  • Ledere ved alle 8 PP-kontorer,
  • To skoleledere fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer)
  • To styrere i barnehager fra hver bydel (16 stk i fire gruppeintervjuer)
  • Leder for fagsentrene.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

hovedfunn arbeidsprofil i pp tjenesten
Hovedfunn – arbeidsprofil i PP-tjenesten

De individuelle sakene er framtredende i tjenestens arbeid og er av god kvalitet. Det er også en viktig del av det arbeidet som PP-tjenesten skal utføreut fra nasjonale bestemmelser.

Den pedagogiske kompetansen ser ikke ut til å være like fremtredende som den mer psykologiske og individrelaterte kompetansen. Det kommer fram i sakkyndige vurderinger.

Omfanget av det systemiske arbeidet er varierende, og ikke minst i forståelsen av hva systemisk arbeid innebærer for PP-tjenesten.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

bergen systemrettet arbeid
Bergen, systemrettet arbeid
  • Forståelse av systemrettet arbeid som kursvirksomhet / kompetanseheving.
    • Det er liten grunn til å tro at dette alene bidrar til utvikling av praksis.
  • Lite systemarbeid som rettes mot arbeid med sosiale systemer.
  • Individrettet og systemrettet arbeid oppleves som motsetninger.
    • Fare for at individuelle behov forsvinner i en slik forståelse av systemperspektivet.
  • Skole / barnehage sier de ønsker en PP-tjenesten som arbeider mer systemrettet, men tror ikke at de kan prioritere dette.

www.sepu.no

bergen organisering
Bergen, organisering
  • Ikke enhetlig mellom bydeler, PP-tjenesten har en svak organisatorisk tilknytning.
  • Kommunal ledelse og ledere av PP-tjenesten vektlegger en uavhengig PP-tjeneste.
    • Kommunal ledelse skal ikke styre innhold i sakkyndighetsarbeidet, men de skal gi retningslinjer for prioritering av driften i PP-tjenesten.
    • En ”uavhengig” PP-tjeneste kan fort bli irrelevant for utvikling av kvaliteten i praksisfeltet.
  • Vektlegging av relasjoner mellom skole og PP-tjenesten, men denne er i stor grad privatisert.
    • Lite fleksibel bruk av kompetanse
    • Lite felles faglige referanser på kommunalt nivå

www.sepu.no

hovedfunn organseringsmodell
Hovedfunn - organseringsmodell

Vår vurdering er at dagens organisasjonsmodell ikke på en god nok måte sikrer at PP-tjenesten i Bergen dekker de behov barnehager og skoler har og samtidig ivaretar de nasjonale retningslinjene for tjenesten.

Organisering ved at to områdeledere har ansvar for tjenesten er ikke særlig hensiktsmessig.

Det ser ikke ut til at inndelingen i 8 PP-kontorer gir gode nok muligheter for styring av en enhetlig tjeneste i kommunen.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

forslag til endring og utvikling av pp tjenesten
Forslag til endring og utvikling av PP-tjenesten

Det bør være en endring i lederlinjen i kommunen slik at det blir tydelig hvem som leder og er ansvarlig for PP-tjenesten.

Det bør videre være færre enheter enn de 8 kontorene som eksisterer i dag. Vi mener at tre til fire enheter kan være en hensiktsmessig organisering.

Det bør vektlegges en sterkere prioritering av systemrettet arbeid i med fokus på den praksis som foregår der barn og unge er. Dette krever sannsynligvis både aktiv styring av tjenesten og en kompetanseheving av ansatte i PP-tjenesten.

Tidlig innsats og forebygging. PP-tjenesten bør arbeide aktivt for at barn og unge skal få hjelp og støtte så tidlig at de senere ikke får behov for en sakkyndig vurdering.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

hvilken relevans har dette for kommunal ledelse av pp tjenesten i haugalandet
Hvilken relevans har dette for kommunal ledelse av PP-tjenesten i Haugalandet?
  • Hvordan kan kommunene skape felles faglige referanserammer mellom praksisfeltet (barnehage – skole) og PP-tjenesten.
    • Ordinær opplæring
    • Spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning
  • Hvordan involverer kommunal ledelse PP-tjenestes i utvikling av praksisfeltets generelle utviklingsarbeid?
  • Har kommunene felles lederskap knyttet til praksisfeltet og PP-tjenesten?

www.sepu.no

slide28

Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre?

(Dufour & Marzano 2011, s. 208)

SePU, Lars Arild Myhr