Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis

1. Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis • Bakgrunn - før og etter NOU 1998:16 • Case fra helsesektoren - HD • Case fra tiltak og reformer innrettet mot å få flere ledige, uføre og sykemeldte i arbeid – SOS/AAD • Kost- nytteanalyser av store reformer og kostnadsoverskridelser i petrol.sektoren - OED • Case fra samferdselssektoren – SD • Case fra forskning og høyere undervisning - UFD • Case fra ”mini- og megaprosjekt” på kulturområdet (OL og festivaler) – KKD • Case fra regional/næringspolitikk – NHD/KRD

2. Teoretisk plattform • Velferdsteori • Nytte-kostnadsanalyser måler effektivitet i samfunnsøkonomisk forstand med fokus på å synliggjøre fordelingsvirkninger • Mer fokus på risiko var viktig budskap NOU 1998:16 • Lite om implementeringsproblemet • Kontraktsteori fokuserer informasjons- og incentivproblemene ved implementering • Kontraktsteori bør fokuseres mer

3. Case helsesektoren • Beslutningen av landsomfattende mammografi ble fattet med basis i nytte-kostnadsanalyse (Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr. 24 1999) • Lønnsomhet bestemt av andel sparte liv(30%?) og ikke belastning avkreftet funn eller påført skade • Nytte- kostnadsanalyser er først og fremst verktøy bak ”usynlighetens slør” og løser ikke det etiske problem med betalingsvillighet for enkeltskjebner. • ”Helsegapet” løses i marked eller rettighet hvor nytte-kost verktøy for helseeffekt fra nye reformer medisiner/behandlingsmetoder/infrastrukturtiltak

4. SOSIAL- OG ARBEIDSMARKEDSTILTAK • Tiltaksmåling på endret sannsynlighet for å være i jobb med og uten tiltak er den faglige utfordring • Neddiskontert verdi av sannsynlighet for endret forventet jobbdeltakelse multiplisert med bruttolønn med tillegg for skattekostnaden på å finansiere trygd fratrukket tiltakskostnad • SATS reformen gir høy nytte når jobbetaten får signifikante verdi på flere i jobb raskere. • Rehabiliterings tiltak som Bergensprosjektet svært lønnsomme hvis de virker mot vekst uførestønad

5. Sosial ..fortsatt -Formel for nytte-kostnadsberegninger • Eget formelark for nytte-kostberegninger sosial- og arbeidsmarkedstiltak

6. Regneeksempler fra SATS-reformen(kap.8 St.meld.nr.14 • 1% flere av de 80000 yrkeshemmede i populasjonen pr år akkumulert over 10 år gir nåverdi på 7 mrd kr ut fra formel (transparant 5). • En reduksjon i ventetiden i kø på 1 måned raskere ut i arbeidstyrken gir en gevinst akkumulert over 10 år på 3 mrd kr • Besparelsene på å samle den regelstyrte delen til en pensjonsetat vil med god margin dekke opp for samlede reformkostnader • Problem fortrengningseffekt og tiltakets effekt

7. Bergensprosjektet • Bratberg,Grasdal og Risa i Helse,økonomi og politikk red. Askildsen og Haug. • Helhetlig intensiv rehabilitering for randomisert utvalg • I design 1 av Bergensprosjektet var det ingen signifikante effekter på økt jobbsannsynlighet • I design 2 ble utvalget stratifisert ex ante og med ulik behandling fant de signifikant sammenheng • Det kontrafaktiske effektmålingsproblemet er faglig kritisk i denne analysen og i int. litt. rehab.

8. NOU 2001:22. Fra bruker til borger (nytte-kost vedlegg) • Eksempel nytte-kostnadsanalyse for lavgulvbusser. • Kan være lønnsomt hvis vi tar med kvalitetsforbedring for 20% av 200 mill brukere med betalingsvillighet 5 kr, red. tidsbruk pårørende samt sparte TT kostn. og lavere pris hvis standardutstyr nye busser • Andre transportmidler og bygninger svært kostbart ex post, men rimelig ex ante og lovregulert • Sett standarder reflektert med nytte-kostperspektiv og still krav ved alle nyinvesteringer

9. Petroleumssektoren • Mye økonomianalyser bak den store reformen salg av SDØ/delpriv. Statoil/gassinfrastruktur • Komiteinnlegg ga inntrykk av for mye spek. konsulentmat og for lite uavhengige faglige analyser i forkant og nå i etterkant av reformen. • Kaasenutvalget NOU 1999:11vedlegg samfunnsøk perspektiv overskridelser hvor hovedrådet med bedre analyser tidligfase blir fulgt opp • Håndbok nytte-kost påbegynt men ikke i bruk (Snøhvit og Ormen Lange i samfunnsøkon. per.) • Opsjonsverdier, pris gassinjeksjon og risikotillegg gassinfrastruktur viktig gassbruk i Norge

10. UTVIKLING OG BRUK AV HÅNDBØKER SAMFERDSEL • Håndbok veg og ferje oppdatert og brukes løpende, men 8% kalkulasjonsrente gir problem. • Valg av kalkulasjonsrente kritisk hvor eks. evigv. vegprosjekt med årlig nytte 24 mill kr ”tåler” invest. 600 mill kr mot 300 mill kr med 8% versus 4% kalkylerente (nyttevekst 2% pr. år øker tålegrensen til 1,2 mrd kr med laveste rente 4%). • Håndbok for kollektivtransport og flysektoren utv. • Case for nytte-kost anbud ferje og nedlegging ulønnsomme kortbaner fly

11. 6 case anbud ferjer - nytte-kostberegninger av konk.utsetting Høy gevinst ved fornyelse ferjer og økt kvalitet gir 80 mill kr årlig mot 20 mill kr økte off kostnader • Subsidiene øker med 20 mill kr uten at man har vurdert nytten av kvalitetsforbedring pr. samband • Økt frekvens og større ferjer samt nattferjer gir tidsgevinster for næringsliv og privatreiser som mål på om kvalitetsforbedringen var lønnsom • Anbud overførte risiko på investering og drift til selskap som driver med tap (feil risikoprising) • 100 relasjoner skal nå på anbud innenfor 10 år

12. Case nedlegging ulønnsomme kortbaner-Stortingsbehandling • Subsidierer årlig drift med 400 mill kr og kortbaner 250 mill kr • Nye og forbedrede veier knytter flyplasser bedre sammen som gjør at 4-5 flyplasser kan legges ned i et nytte-kost perspektiv • Lave tilleggskostnader som tidstap målt mot besparelsene på nedlegging drift. • Beslutningsproblem

13. Mega- og miniprosjekt på kultursektoren • Samfunnsøkonomisk analyse av OL’94 viser samfunnsøkonomisk nettokostnad på 1 mrd kr pr OL-ring eller rundt 1000 kr pr innb. • Faglitteraturen om økonomiske OL-analyser viser små utslag som økt verdiskaping i etterkant • Kontraktsteori indikerer at denne megabegivenhet i Tromsø heller vil koste 23 mrd kr som i Italia enn dagens budsjett på 11 mrd kr • Dyr nærings- og regionalpolitikk men ”gøy fest” • Miniprosjekt som de mange festivalene gir god samfunnsøkonomisk verdi pr off kr

14. Høyere undervisning og forskning • Kostnadsberegningsutvalget laget NOU for Høyskolereformen • Gjennomgang etter samme mønster universitetenes økonomi 2003 • 25% realvekst og 30% pr student 98-03 • Prioritering grunnforskning kostnadsdriveren • Benchmark viser høye kostnader pr stud. Tromsø • Et samfunnsøkonomisk perspektiv på tilb. Tromsø • Samfunnsøkonomisk avkastning underv. og FOU

15. Regionalpolitikk • Effektutvalget NOU 2004:2 vurderer samfunnsøkonomisk effektivitet statlige tiltak med regionale effekter • SND virkemidlene vurderes ut fra kostnader pr arbeidsplass samt innholdet av kompetanse og innovasjonsnivå og halvert siste 10 år • Differensiert arbeidsgiveravgift vurderes som mest treffsikkert for måloppnåelse • Nytte-kost utplassering statlige arbeidsplasser • En sektor ett mål gir press på den smale reg.p

16. Næringspolitikk • NOU 2000:16 Ny giv for nyskaping, blir til SkatteFUNN • Er denne ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom og hva var vurderingen ex ante ? • Innovasjonsmeldingen og virkemidler for å vurdere innovasjon må vurderes ut fra et nytte-kostperspektiv (innspill fra starten) • Skipsfartsmeldingen blir en ”skattemelding”? • En vellykket økonomisk politikk er viktigste næringspolitikk

17. Oppsummering • Måleproblem må tas på alvor, men ikke som unnskyldning på å styre unna nytte-kostanalysen • Nytte-kostnadsanalyser ex ante og evalueringer ex post er et nødvendig faglig grunnlag som bidrag for å skape en mer effektiv fungerende økonomi • Anvendelsene synes nå å være mye bredere enn før og på viktige områder • Flere analyser bør gjøres internt med ekstern støtte hvor dette kan bedre beslutningsgrunnlaget • Kontraktsteori bør bli en integrert del av prosessen