Forvitring og erosjon

1. Forvitring og erosjon Foto: Anabel

2. Forvitring og erosjon • Landskapet som omgir oss er i stadig forandring. • Nokreendringar skjer over korte tidsrom og er lette å leggje merke til. • Andre forandringar tek lengre tid. Ytre krefter som vann, is, vind og temperatur gjer at jordoverflata stadig blir endra. Foto: Jrjohanson

3. Forvitring og erosjon • Forvitring er ulike prosessar som får bergartar til å smuldre opp. • Over tid vil stein og fjellgrunn brytast ned til mindre einingar. Foto: Prince Roy Forvitring blir delt i to hovudtypar: Mekanisk forvitring og kjemisk forvitring.

4. Forvitring og erosjon • Det finst ei rekkje ulike former for mekanisk forvitring. • Ved mekanisk forvitring sprekk fjell og steinmateriale. • Blant formene for mekanisk forvitring finn vi frostforvitring og solsprenging.

5. Forvitring og erosjon • Frostforvitring skjer ved at vatn trengjer inn i små sprekkar i fjellet. • Når det blir frost, frys vatnet til is. • Isen tvingar sprekken i fjellet til å utvide seg. • Dermed blir det plass til meir vatn i sprekken. Foto: Håvard Berland Når dette gjentek seg ofte nok, vil sprekken ha blitt så stor at delar av fjellet losnar.

6. Forvitring og erosjon • Solsprenging skjer i område der det er stor forskjell på dag- og nattetemperatur. • Om dagen blir steinen i fjellet varma opp, og han utvidar seg. • Om natta blir steinen avkjølt, og han trekkjer seg saman. Foto: David Ashford Det oppstår spenningar i fjellet, det sprekk og bitar fell av.

7. Forvitring og erosjon • Kjemisk forvitring vil seie at det skjer kjemiske reaksjonar mellom minerala i bergartar og vatn og luft. • Minerala smuldrar opp og blir til lausmasse. Kjemisk forvitring går raskare ved høge temperaturar. Foto: Uair01

8. Forvitring og erosjon • Vatn og karbondioksid løyser opp kalkstein. • Lausmassar følgjer dermed vasstraumen ut i elvar og vassdrag. På denne måten blir det danna store grotter og hòler med underjordiske elvar. Dette blir kalla for kalksteinshòler. Foto: Yisris

9. Forvitring og erosjon • Erosjon er prosessar der ytre krefter gneg, riv laus og flytter materiale frå ein stad til ein annan. Foto: Trodel Ytre krefter som vatn, is og vind er viktige eroderandefaktorar.

10. Forvitring og erosjon • Isbrear oppstår når det fell meir snø om vinteren enn det smeltar om sommaren. • Med tida aukar tjukkleiken, og snøen blir pressa saman til is. • Når breen flytter seg, formar han landskapet. Foto: Pfly Innefrosen lausmasse som leire, grus og stein skurar og sliper mot underlaget.

11. Forvitring og erosjon • I Noreg er mange dalar forma av isbreane si sliping gjennom tusenar av år. • Slike dalarkallar vi for U-dalar. • Dalar som blei overfløymde av havet, blei til fjordar. Foto: Thomas Mues

12. Forvitring og erosjon • Isbreane frakta med seg lausmateriale som blei liggjande igjen på ulike stader. • Flyttblokker er steinar som blei spreidde utover landskapet. • Morenar er større samlingar av lausmateriale som stein, grus, sand og leire. Endemorenar ligg ved brefronten som store og langstrakte vollar.

13. Forvitring og erosjon Brefront Sidemorene Endemorene Bresjø Innefrosen lausmasse Ill: Luis María Benítez

14. Forvitring og erosjon • Vatn formar landskapet på ei rekkje område. • Elvar fraktar med seg lausmasse som utset botnen for skuring og graving. Dess sterkare straum det er, dess større steinar kan elva frakte med seg.

15. Forvitring og erosjon • Når terrenget flatar ut, flyt elva rolegare. • Lausmasse av ulik storleik blir liggjande igjen etter som vasstraumen minkar i fart. • Dei største og tyngste steinane blir liggjande igjen fyrst. • Dei minste og lettaste partiklane flyt lengst nedover elva. Vatnet i elva fraktar med seg næringsstoff som er viktige for livet på jorda.

16. Forvitring og erosjon • Vatnet i havet formar landskapet langs kysten. • Bølgjer sliper og tærer på fjell og berggrunn. • Steinar blir avrunda og når dei sliper mot kvarandre. Foto: Olegivvit Nokre stader har bølgjene skapt skulpturliknande formasjonar.

17. Forvitring og erosjon • Vind formar også landskapet. • I særleg grad gjeld dette i tørre og vindfulle område. • I ørkenområde fører vinden med seg små sandpartiklar som sliper mot fjella. Foto: Luca Galuzzi Også i ørkenen finn vi helt spesielle former som har blitt til gjennom erosjon. Foto: Thomas Wilken

18. Forvitring og erosjon • I løpet av millionar av år legg lausmassar seg lagvis på nye stader. • Her blir dei blanda med organisk materiale i form av restar etter døde dyr og plantar. Foto: Simon Eugster Trykk og temperatur aukar. Massen blir pressa saman og forsteina til nye bergartar.

19. Forvitring og erosjon • Dei ytre kreftene i naturen kan utgjereein fare for menneske. • Fjellskred kan innebere at store fjellparti losnar og fell ned i dalar og fjordar. • Det oppstår enorme flodbølgjer dersom massen treffer fjorden. Foto: Frode Inge Helland Åkerneset i Møre og Romsdal blir overvakt heile tida. Her finst det ein sprekk i fjellet. Ein fryktar at delar av fjellsida skal ramle ned i fjorden.

20. Forvitring og erosjon • Område som låg under vatn etter istida har ofte mykje leire. • Leira inneheld salt som bind ho saman. • Leira kan bli svært rasfarleg dersom saltet blir vaska bort. • Då blir det danna kvikkleire. Dei fleste rasutsette områda i Noreg finn vi på Austlandet og i Trøndelag.

21. Forvitring og erosjon