1 / 26

Forslag til nye helselover - Samhandlingsreformen - Hva vil dette bety for kommunene?

Forslag til nye helselover - Samhandlingsreformen - Hva vil dette bety for kommunene?. Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester Helsedirektoratet. Hvorfor en samhandlingsreform?. Regjeringens utgangspunkt;

aquene
Download Presentation

Forslag til nye helselover - Samhandlingsreformen - Hva vil dette bety for kommunene?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Forslag til nye helselover- Samhandlingsreformen- Hva vil dette bety for kommunene? Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester Helsedirektoratet |

  2. Hvorfor en samhandlingsreform? Regjeringens utgangspunkt; • er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. • alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. • en trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. • når sykdom oppstår, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. |

  3. Hvorfor reform forts.? • Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. • Regjeringen vil videreutvikle en helsetjeneste som er blant verdens aller beste medisinsk, teknologisk og når det gjelder omsorg. • Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige innen akseptable ventetider. • Endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling, fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene. |

  4. Prosentvis økning i befolkningen fram mot 2050 |

  5. Sykdomsbildet endrer seg Diabetes, rus, KOLS, demens, overvekt, kreft, psykiske lidelser Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 2050 2000 år 1900 1950 |

  6. Sentrale tanker i Samhandlingsreformen Reformen skal sikre; • en bærekraftig helsetjeneste • et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud • en helsetjeneste av god kvalitet, • og med høy pasientsikkerhet, • og tilpasset den enkelte bruker |

  7. Sentrale tanker i Samhandlingsreformen forts. Det skal legges økt vekt på; • helsefremmende og forebyggende arbeid, • på habilitering og rehabilitering, • på økt brukerinnflytelse, • på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus • den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes, • spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles. |

  8. Mer kan gjøres i primærhelsetjenesten”før – istedenfor og etter” • Utredning og diagnostisering • Øyeblikkelig hjelp - døgntilbud • Rehabilitering • LMS |

  9. Prioritering i forebygging • Forebygging kontra kurativ virksomhet • Forebygging etterspørres ikke • Effekten er vanskelig å måle • Retter seg mot faktorer som påvirker helsen deriblant pasientens livsstil |

  10. |

  11. Fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste Kommunen får en sterkere rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Systematisk arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helsetjenesten Tverrfaglige tjenester med tilbud før - i stedet for - og etter innleggelse i sykehus, for eksempel i lokalmedisinske sentra Helhetlige og sammenhengende tjenester satt i system |

  12. HOD om økt kommunalt ansvar, ny arbeidsdeling Spesialisthelsetjeneste Kommunehelsetjeneste Overta 10% av dagens døgntilbud på sykehus? Overta 10% av polikliniske kontroller på sykehus? |

  13. Kommunale utfordringer – slik vi ser det • Ledelse • Kompetanse • Kapasitet • IKT • Samhandling • Rekruttering |

  14. Målbilde for helse- og omsorgstjenester i kommunene Koordinerende enhet(er) Ledelse(adm. og helsefag) • Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: • Sykepleietjeneste • Fysio- og ergoterapitjenester • Ernæringstjeneste • Legetjeneste • Psykisk • Legevakt: • Styrket bemanning • Mer rådgiving pr telefon • Flere sykebesøk • Lokalmedisinsk senter, kjernen: Før, istedenfor og etter sykehus • Observasjon • Behandling • Rehabilitering • Lindring • Lavterskeltilbud: • Frisklivstilbud • Trygghetsplasser • Lavterskel rus/psykisk • Ambulante team • Fastleger: • Forebygging/tidl. intervensjon • Overta konsultasjoner fra sykehus • Delta mer i legevakt • Avlastes av andre profesjoner • Forebyggende helsetjenester • barn og unge, • lærings- og mestringstilbud • folkehelsetiltak |

  15. Overflytting av aktivitet og midler fra HF’ene Polikliniske konsultasjoner/ kontroller Fastleger Dag-behandling Lokal-medisinsk senter Heldøgns- opphold Sykehjem ”Unødvendige” innleggelser Hjemme-sykepleie og -rehabilitering Utskrivingsklare pasienter |

  16. Forutsetninger for en ny kommunerolle • En tydeligere statlig politikk i form av klare kravspesifikasjoner overfor kommunene • Kommunens ansvar og kommuneoverlegenes rolle skal tydeliggjøres • Mer kunnskap om helseforhold og helsetjeneste i kommunene må inn i kommunenes styringsorganer |

  17. Virkemidler; Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske virkemidler |

  18. Noen nye virkemidler Lov om folkehelse Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal helse- og omsorgsplan |

  19. Folkehelselovens mål Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning |

  20. Folkehelselovens hovedelementer Ansvar legges til kommunen (kommuneperspektiv) Politisk forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet. Folkehelsepolitikken forankres i planprosessene etter plan- og bygningsloven Kommunens ansvar til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen legger til rette for nøkkeldata/styringsdata for kommunen Kommunene må handle i forhold til de lokale utfordringene og skal benytte de virkemidler den har | 20

  21. Kommunal helse- og omsorgslov To lover slås sammen i én lov Regulerer kommunens plikter Tydelig om kommunens helhetlige ansvar for helse- og omsorgstjenester Definerer funksjoner – ikke profesjoner Bedre styring av kvalitet gjennom funksjonskrav | Fremtidens helsetjeneste

  22. Kommunal helse- og omsorgslov - II Avtalesystem kommuner og sykehus Tilbud om øyeblikkelig hjelp - døgn Fastlegeordningen styrkes Bedre kommunal styring med fastlegene Pasientsikkerhet God kvalitet |

  23. Kommunal helse- og omsorgslov - III • eHelse og bedre samhandling • Kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. • Plikt for kommunene til å oppnevne koordinator til pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. |

  24. Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) [NHOP] Blir en stortingsmelding våren 2011 ”…et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenester. Den skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten.” (Soria Moria II) Vise hvordan samhandlingsreformen kan gjennomføres | 24

  25. Husk…. Samhandlingsreformen er en retningsreform Helse- og omsorgsplanen er et politisk dokument Planen skal omsettes til faglig handling | 25 Fremtidens helsetjeneste Dato

  26. |

More Related