slide1 n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 28

Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11 - PowerPoint PPT Presentation


  • 128 Views
  • Uploaded on

Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11 Anne Marie Flovik Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling. Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker samhandlingsreformen velkommen.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Samhandlingsreformen og nye helselover Hva mener vi i NSF? TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11' - ann


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1

Samhandlingsreformen

og nye helselover

Hva mener vi i NSF?

TV-konferanse i NSF Oslo 15.06.11

Anne Marie Flovik

Spesialrådgiver i Samfunnspolitisk avdeling

slide2

Norsk Sykepleierforbund (NSF) ønsker samhandlingsreformen velkommen.

  • Spesielt synes vi at det er positivt at meldingen satser så tydelig på:
  • Folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester
  • Bedre helsetjenester der befolkningen bor.
  • Men….
  • Vi er skeptiske til tempo og virkemidler.
slide4
2 nye lover + NHOP
  • Lagt ut på høring 18. oktober 2010
  • Høringsfristen var 18. januar 2011
  • Godkjent i statsråd 8. april 2011
  • Stortingsbehandles 14. juni 2011
  • Iverksettes 1. januar 2012
slide6

Utskrivningsklare pasienter –

Hvem er de og hvor hører de hjemme?

utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsklare pasienter

Mer enn 97 % av alle utskrivninger

skjer til det tidspunktet sykehuset fastsetter.

Utskrivningsklare liggedøgn utgjør ca. 4 %

av samlede antall liggedøgn i somatiske sykehus.

Gjennomsnittlig liggetid som «overligger» er 6 dager.

(Hans Knut Otterstad, Klare for sykehjem, blir på sykehus. Sykepleien 13/2009)

hvem er de utskrivningsklare pasientene

Hvem er de utskrivningsklare pasientene?

Syke eldre over 70 år, som legges inn på

grunn av en akutt sykdom eller forverring

av kjent situasjon (95 % som øyeblikkelig hjelp). UKL % -vis fordelt etter pas. alder

- De har ofte et komplekst og sammensatt sykdomsbilde.

- De kan ikke skrives ut til det omsorgsnivået de ble lagt inn fra fordi funksjonsnivået er redusert, både kognitivt og fysisk.

- Mange er enslige og har et svekket sosialt nettverk.

hvem er de utskrivningsklare pasientene1

Hvem er de utskrivningsklare pasientene?

59 % av de utskrivningsklare liggedøgnene er knyttet til pasienter som har:

Sykdommer i skjelett-, muskel og bindevevet (27 %).

De fleste er behandlet for lårhalsbrudd.

Sykdommer i nervesystemet (18 %).

Den største gruppen er pasienter som ble lagt inn på grunn av hjerneslag.

Sykdommer i åndedrettsorganene (14 %).

Den største gruppen er pasienter som ble lagt inn på grunn av lungebetennelse.

nsf mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan l ses p f lgende m te

NSF mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan løses på følgende måte:

Kapasiteten og kompetansen i 1. linjen må bygges ut slik at det blir tilstrekkelig antall institusjonsplasser, eller tilrettelagte boliger, for de sykeste gamle.

Hjemmesykepleien må styrkes med økt bemanning av helsepersonell.

Avansert hjemmesykepleie kan ivareta svært syke og hjelpetrengende pasienter i eget hjem eller i omsorgsbolig.

nsf mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan l ses p f lgende m te1
NSF mener at utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter kan løses på følgende måte:
  • Økt elektronisk informasjonsutveksling, ved innskrivning, underveis under sykehusoppholdet og ved utskrivning.
  • Tydelige kommunikasjonslinjer og koordineringsrutiner mellom helse- og omsorgstjenesten, fastlegene og syke-husene, med definerte krav og forpliktelser for alle parter.
rapport utarbeidet p initiativ fra norsk sykepleierforbund og den norske legeforening
Rapport utarbeidet på initiativ fra

Norsk Sykepleierforbund og Den Norske Legeforening

slide13

Hvor mye Norge bruker på kompetanseutvikling i spesialist-helsetjenesten er ikke tilgjengelig i offentlige datasett. Kompetanse er ofte et utdefinert begrep. Slike investeringer blir ikke synlig-gjort i balansen. Det er i stor grad sett på som en kostnad knyttet til kurs og konferanser, og frigjøring av tid til kompetanseutvikling.

slide15

Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere

  • Før 2009: Ingen refusjon for andre enn leger
  • Fra 2009: Refusjon for enkelte DRGer 
          • men ikke lov å ta egenandel
  • Fra 2010: Egenandel og noen flere DRGer
          • men jordmødre oppfattes ikke som sykepleiere
          • får ikke refusjon for flere enn en konsultasjon per dag
  • Fra 2011: Refusjoner for flere DRGer og jordmødre får refusjon
  • for sykepleierkonsultasjon
          • men refusjon for bare en konsultasjon hver dag.
slide16

Polikliniske konsultasjoner utført av sykepleiere

  • Hvorfor er dette viktig for NSF?
  • Pasientenes behov for helsehjelp må være styrende,
  • ikke personellgruppe
  • Kortere ventetid. 80 % av ventelistene er til poliklinikk
  • Riktig registrering. Vise hvem som gjør jobben
hovedfunn
Hovedfunn
  • Kapasitet – terskelen for å få hjelp er for høy
  • Tjenestetilbudet til eldre har blitt redusert de

siste 20 årene

  • Andelen innbyggere 80 år og eldre som mottok hjemmetjenester sank fra 41 prosent i 1992 til 37 prosent i 2006.
  • Veksten i antall nye årsverk har tilfalt i all hovedsak de nye unge brukerne.
  • Ca tre av ti sier tilbudet av hjemmesykepleie til eldre er for lite bygget ut
  • Jo større kommunene er, jo dårligere kommer de ut.
lovarbeidene
Lovarbeidene

Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Folkehelseloven

Helse- og omsorgslovFolkehelselov

Helse- og omsorgsloven

  • for helse- og omsorgstjenesten i kommunene

Folkehelseloven

  • retter seg mot systematisk arbeid med faktorer som påvirker helsen i alle sektorer

Kilde: HOD

profesjonsn ytralitet
Profesjonsnøytralitet
  • vil ramme de pasientgruppene som det er fokus på i

samhandlingsreformen; de som har sammensatte og

komplekse hjelpebehov og stort behov for koordinerte tjenester,

samt de som vil profitere på økt forebyggende og

helsefremmende innstas.

  • vil svekke kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene.

Det er sammenhengen mellom profesjonskunnskap og

forsvarlighet som er avgjørende for kvaliteten på tjenestene.

profesjonstydelighet er samhandlingens og kvalitetens fundament
Profesjonstydelighet- er samhandlingens og kvalitetens fundament
  • Gode individuelle helsetjenester og god samhandling sikres ved faglig kompetente profesjoner.
  • Helse- og omsorgstjenesten vil ikke klare å gi syke og hjelpetrengende pasienter nødvendig helsehjelp uten en grunnbemanning med kompetente sykepleiere.
konomi
Økonomi
  • Kommunal medfinansiering: Kommunene skal
  • betale en del av regningen når innbyggerne
  • legges inn på sykehus;4,2 milliarder kroner
  • Utskrivningsklare pasienter i sykehus;
  • 560 millioner kroner
  • Spleiselag –lokale samarbeidsprosjekter
  • Øyeblikkelig hjelp i kommunene; 260 millioner kroner
konomiske konsekvenser
Økonomiske konsekvenser

NSF mener at det er for tidlig å iverksette

økonomiske virkemidler. Kapasiteten og

kompetansen i 1. linjen må bygges ut først.

De foreslåtte modellene vil spesielt ramme de sykeste gamle.

NSF foreslår at det brukes øremerkede midler i en opptrappings-

periode.

koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester

Koordinator for pasienter med behov for langvarige og sammensatte tjenester

Det er lovfestet at kommunene (og sykehusene) har plikt til å oppnevne en koordinator for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester.

helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Helsestasjoner og skolehelsetjenesten

NSF er opptatt av at dagens organisering av

helsestasjoner og skolehelsetjenesten må sikres.

  • Tjenesten skal være et kommunalt ansvar.
  • Den har stor aksept i befolkningen og er et glimrende eksempel forebyggende og helsefremmende innsats.
lavterskel helsetilbud for voksne kan bidra til mer likeverdige helsetjenester

Lavterskel helsetilbud for voksne kan bidra til mer likeverdige helsetjenester

Vil bidra til å redusere sosial ulikhet i helse

Være med å lære befolkningen til å ta større

ansvar for egen helse