nye l replaner i naturfag l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Nye læreplaner i naturfag PowerPoint Presentation
Download Presentation
Nye læreplaner i naturfag

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 55

Nye læreplaner i naturfag - PowerPoint PPT Presentation


  • 179 Views
  • Uploaded on

Nye læreplaner i naturfag. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Oversikt. Hvorfor? Føringer Utfordringer Våre forslag Departementets forslag Innspill. HVORFOR?. ”DERFOR TRENGER VI NYE LÆREPLANER”.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Nye læreplaner i naturfag' - Jimmy


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
nye l replaner i naturfag

Nye læreplaner i naturfag

Stein Dankert Kolstø

Institutt for fysikk og teknologi

Universitetet i Bergen

oversikt
Oversikt
  • Hvorfor?
  • Føringer
  • Utfordringer
  • Våre forslag
  • Departementets forslag
  • Innspill
derfor trenger vi nye l replaner
”DERFOR TRENGER VI NYE LÆREPLANER”
  • Utviklingen mot et mer kunnskapsdrevet samfunn
  • økte krav til skolene som lærende organisasjoner
    • behov for å løse opp i tradisjonelle strukturer og arbeidsmåter i skolen
  • Når kunnskapstilfanget i samfunnet øker, kan ikke grunnopplæringen forventes å dekke alle temaer og fagområder
    • skolen som et sted der vi tilegner oss grunnleggende ferdigheter, kunnskap, arbeidsmåter og læringsvilje
    • Ref: Clemet: http://nytt.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=9288&scope=ScopeLaerAns
derfor trenger vi nye l replaner5
”DERFOR TRENGER VI NYE LÆREPLANER”
  • to hovedområder for forbedring av dagens læreplaner
    • at visse sider ved innholdet bør prioriteres og gis større oppmerksomhet.
    • dagens læreplaner er for detaljerte, og at de bør bli klarere og mindre omfattende
f ringer p de nye l replanene
Føringer på de nye læreplanene
  • Kompetanser
  • Evaluerbart
  • Grunnleggende ferdigheter
  • Teknologi og design inn
  • Kortfattet (less is more?)
  • Tydelig og klart
  • Kunne brukes i dialog med elever, foreldre m.m.
  • Struktur
kompetansebegrepet
Kompetansebegrepet
  • 1NA før
    • Elevene skal kjenne til strålingskilder i vårt miljø, …
  • 1NA nå
    • Elevene skal kunne forklare … hovedkjennetegn på ulike typer ioniserende stråling
grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter
  • De grunnleggende ferdighetene som skal prioriteres og gis spesiell oppmerksomhet i opplæringen i alle fag er:

• å kunne uttrykke seg muntlig

• å kunne lese

• å kunne uttrykke seg skriftlig

• å kunne regne

• å kunne bruke digitale verktøy

kunne uttrykke seg muntlig
å kunne uttrykke seg muntlig

Utdrag:

  • Det sentrale i en opplæringssammenheng er å lære elevene å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, …
  • I noen faglige sammenhenger er presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, i andre sammenhenger står den muntlige fortellingen eller opplesingen sentralt.

-> Kunne delta med naturvitenskapelige forklaringer og argument i diskusjoner i aktuelle saker?

kunne lese
å kunne lese
  • … tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster - fra dikt så vel som fra rutetabeller.
  • Leseferdighet er en grunnleggende ferdighet i alle fag, noe som betyr at lærere i alle fag og på alle trinn må tydeliggjøre hvordan aktuelle fagtekster bør leses.

-> Kunne lese naturfaglige tekster/sjangre som forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger?

kunne uttrykke seg skriftlig
å kunne uttrykke seg skriftlig
  • I skriftlig meningsskaping kommuniserer vi for ulike formål i ulike situasjoner
  • Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag …

-> Kunne uttrykke seg skriftlig i naturfaglige sjangre: Forklaring, rapport og utredning?

kunne regne
å kunne regne
  • Grunnleggende regneferdigheter har mange sider og omhandler det å kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer.

-> Beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller, men også modellbegrepet og grafisk representasjon?

kunne bruke digitale verkt y
å kunne bruke digitale verktøy
  • Grunnleggende digitale ferdigheter er å kunne velge, vurdere og bruke informasjon.
  • Dette innebærer at elevene skal kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre.
  • Elevene skal settes i stand til å søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder.

-> Ikke verktøy / arbeidsmåter men …

-> Kunne søke opp naturfaglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk?

kompetansem l verb
Kompetansemål – verb
  • Grunnleggende ferdigheter i faget
  • Eks. Bærekraftig utvikling
    • Vårt forslag
      • Greie ut om, anvende, planlegge, gjennomføre, identifisere, vurdere, beskrive,
    • Høringsutkast
      • Forklare, vurdere, beskrive
struktur
Struktur
  • Formål med faget
  • Fagets struktur
    • Hovedområder
    • Trinn
      • kompetansemål på 4., 7., 10, 11., 12. og 13. trinn
    • Timetall
  • Kompetansemål
utfordring teknologi og design
Utfordring: Teknologi og design
  • Kultur for læring, kap 4.
    • Departementet mener at å legge teknologi og design inn i de ordinære fagene vil være et bidrag til å fremheve fagenes praktiske forankring og nytteverdi.
  • Teknologi og design som eget fag
    • eller
  • Learning by doing i naturfag?
utfordring tydelig og mindre detaljert
Utfordring: Tydelig og mindre detaljert
  • De nye læreplanene skal gjøres mindre detaljerte, og sentrale sider ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet.
  • Kompetansemålene skal være slik utformet at de er egnet som grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen
  • Mål for grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplaner for alle fag, på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer.
    • Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3
klart eller kortfattet
Klart eller kortfattet?

15. januar

  • gjøre greie for stråling fra sola og hva som er grunnlaget for denne strålingen (fusjon), forklare hvilken funksjon ozonlaget har i atmosfæren, årsaken til svekket ozonlag og hvorfor soling både kan være helsebringende og skadelig

Høringsutkastet

  • forklare stråling fra sola og ozonlagets funksjon i atmosfæren
    • Bra for PISA og TIMMS prestasjoner?
    • Less is more?
    • Åpent for fordypning?
    • Åpent for fortolkning?
utfordring evaluerbarhet
Utfordring: Evaluerbarhet
  • Kultur for læring
    • En forutsetning [for å fortsette med standardbasert vurdering] er at målene i læreplanene er slik formulert at det er mulig å gjennomføre standardbasert vurdering. (s39)
  • ”forklare hvordan nordlys oppstår”
    • Eksamensoppgave eller læreplanmål?
  • ” kritisk vurdere informasjon om genteknologi”
    • Åpne og virkelighetsnære oppgaver i nasjonale prøver?
utfordring praktiske arbeidsm ter
Utfordring: Praktiske arbeidsmåter
  • … avgjørelser som gjelder organisering, metoder og arbeidsmåter skal overlates til lærestedene.
      • Ref: Retningslinjer for arbeid med læreplaner I fag, s.3
  • Ønskelig å vektlegge praktisk arbeid?
    • Bevare fagets praktiske profil
    • Tydeligere på målsettinger med praktisk arbeid
    • Økonomi til utstyr?
utfordring kunnskaper om natur vitenskap elevene m ter i samfunnet
Utfordring: Kunnskaper om natur-vitenskap elevene møter i samfunnet
  • Kunnskaper om naturvitenskaplig metode
    • Allmenndannende
    • Ekspertuenighet i kontroverser
    • Lese forskningsrapporter med forståelse
  • Dynamiske aspektet ved vitenskap
    • Både foreløpige modeller og pålitelig kunnskap
naturvitenskapenes kjennetegn i engelske l replaner
Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplaner
  • 25% av læringsmål og av karakteren
  • Eks: Key stage 4 (14-16 år)

Knowledge, skills and understanding

Ideas and evidence in science

1) Pupils should be taught:

  • how scientific ideas are presented, evaluated and disseminated [for example, by publication, review by other scientists]
  • how scientific controversies can arise from different ways of interpreting empirical evidence [for example, Darwin's theory of evolution]
naturvitenskapenes kjennetegn i engelske l replaner25
Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplaner

1) Pupils should be taught:

  • ways in which scientific work may be affected by the contexts in which it takes place [for example, social, historical, moral, spiritual] , and how these contexts may affect whether or not ideas are accepted
  • to consider the power and limitations of science in addressing industrial, social and environmental questions, including the kinds of questions science can and cannot answer, uncertainties in scientific knowledge, and the ethical issues involved.
naturvitenskapenes kjennetegn i engelske l replaner26
Naturvitenskapenes kjennetegn i Engelske læreplaner
  • På Internett
  • http://www.nc.uk.net/webdav/servlet/XRM?Page/@id=6004&Subject/@id=6321
utfordring rekruttering
Utfordring: Rekruttering
  • Aktuell eller historisk naturvitenskap?
    • Inkludere aktuell forskning, ekspertuenighet?
  • Vitenskapshistorie?
    • Kontekstualisere, personifisere
    • Eksemplifisere at vitenskap innebærer kreativitet, konstruksjon av modeller, utprøving og diskusjon
  • Hva er elever interessert i?
    • Ikke det hverdagslige? Gjerne forskningsfront?
  • Tradisjonell kunnskap om naturen
    • Respektere kulturer og lokal kunnskap
utfordring holdningsm l
Utfordring: Holdningsmål
  • Kultur for læring
    • Skolen skal også utvikle elevene slik at de kan stille seg kritiske til samfunnsutviklingen. Skolen skal stimulere til utvikling av samfunnsborgere som er kritiske, men som også har tro på fremtiden. (kap. 4.2)
utfordring holdningsm l29
Utfordring: Holdningsmål
  • Naturvitenskap verdifullt og viktig?
  • Friluftsliv og naturglede?
  • Bærekraftig utvikling samt risikovurdering?
    • Kunnskapsbasert holdningsendring?
    • Dikutere etiske utfordringer?
    • Holdningsmål bare indirekte ”mellom linjene”?
    • For eksempel ENØK?
eks 1 presisjon og holdningsm l
Eks 1: Presisjon og holdningsmål
  • Naturfag grunnkurs
    • greie ut om (forklare) føre-var prinsippet og begrepet bærekraftig utvikling og anvende dem i diskusjoner om lokale og globale (i forhold til) miljøutfordringer og i forhold til urfolk
    • identifisere (vurdere) miljøaspekt ved forbruksvalg og energibruk og vurdere argumenter knyttet til kjøp, bruk, avfall og gjenbruk av noen vanlige forbruksvarer
utfordring andre
Utfordring: Andre
  • Bedre balanse mellom biologi, fysikk og kjemi – og humanbiologi
    • Geofagene: Noe med, men eget programfag?
  • Allmenndannede vs. Studieforberedende
  • Nye emner vs. Lærekompetanse
    • Ikke relevant?
  • Skal alt kunne stå i læreboken?
v re vyer for naturfag grunnkurs
Våre vyer for Naturfag grunnkurs
  • 5t kurs
    • ”Studieinspirerende”
  • 2t kurs
    • HMS, måling og yrkesrettet
studieinspirerende 5t kurs
Studieinspirerende 5t kurs
  • Fem obligatoriske målområder
  • Velge tre av et seks valgbare målområder
    • Dra veksler på læres kompetanser og engasjement
    • Kunne velge målområder egne elever er interessert i
    • La skolene få profilere seg faglig
studieinspirerende 5t kurs35
Studieinspirerende 5t kurs
  • Fellesemner
    • Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet
    • Bærekraftig utvikling
    • Radioaktivitet og stråling
    • Batterier og brenselceller
    • Bioteknologi
studieinspirerende 5t kurs36
Studieinspirerende 5t kurs
  • Valgfrie emner
    • Vannkvalitet
    • Økologi og naturforvaltning
    • Fysikken i musikken
    • Utforskning av verdensrommet *
    • Kosthold og ernæringsfysiologi *
    • Elevgruppas eget valg

* Inkludert i høringsutkastet

yrkesrettet 2t kurs
Yrkesrettet 2t kurs
  • Helse, miljø og sikkerhet?
  • Måling og usikkerhet?
  • Valgfrie fordypningsemner?
progresjon i planen
Progresjon i planen
  • Ikke spiralprinsipp
    • Unntak for 1. – 4. trinn
  • Grunnleggende ferdigheter
    • Progresjon i beskrivelsen fjernet i Høringsutkast
  • 1. – 4. trinn
    • Naturglede, observerbare naturfenomener, navnsetting og fakta (noe vekt på biologi)
  • Sorter tema på trinn
    • etter abstraksjonsnivå: Redoks opp til Vg1
    • Øke faglige forventninger
progresjon i forskerspiren
Progresjon i ”Forskerspiren”
  • ”Forskerspire” til ”Naturvitenskapnes kjennetegn”
    • Ikke alle skal bli forskere

4: Forskerspiren – nysgjerrighet og observasjon

7: Forskerspiren – kreativitet og testing

10: Naturvitenskapens kjennetegn - utforskning og vurdering (Forskerspiren)

    • Sosiale aspekt: publisering og argumentering – vekk!

11: Naturvitenskapens kjennetegn - pålitelighet og usikkerhet (Forskerspiren)

    • Konstruktivistisk vitenskapssyn, tilbake til positivistisk
      • Vårt forslag vs Høringsutkast
presist og forst lig v rt fors k
Presist og forstålig – vårt forsøk

Batterier og brenselceller

Elevene skal etter endt Vg1 være i stand til å

  • finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning på brenselsceller, hydrogenlagring og oppladbare batterier
  • forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring og balansere enkle likninger for readoksreaksjoner
  • gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen for brenselcellen og gi eksempler på praktisk bruk av brenselceller
  • beskrive ulike prosesser for framstilling av hydrogen, diskutere og vurdere hvilke miljøproblemer og miljøfordeler bruk av hydrogen som energibærer kan medføre
  • lage et galvanisk element, måle elementets elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, kunne vurdere usikkerheten i resultatene og greie ut om redoksreaksjonene ved elektrodene
  • gjennomføre forsøk med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom elektrolyse og galvanisk element
  • beskrive forskjellen på engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til de ulike batteriene
presist og forst lig justert utkast
Presist og forstålig – justert utkast

Batterier og brenselceller

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

  • gjøre greie for prosessene i en brenselcelle, diskutere energisyklusen for brenselcellen, gi eksempler på praktisk bruk av brenselceller og finne fram til informasjon om og presentere utfordringer innen forskning på brenselsceller og hydrogenlagring
  • forklare redoksreaksjoner beskrevet ved elektronoverføring, balansere enkle likninger for redoksreaksjoner og lage et galvanisk element
  • måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning, og kunne vurdere usikkerheten i resultatene
  • gjennomføre forsøk med elektrolyse, beskrive reaksjonene ved elektrodene og gjøre rede for forskjeller og likheter mellom prosessene under elektrolyse og i et galvanisk element og gi eksempler på industriell anvendelse av elektrolyse
  • beskrive forskjellen på engangsbatterier og oppladbare batterier og innhente og vurdere informasjon om miljøproblemer og bruk knyttet til ulike batterier
presist og forst lig h ringsutkast
Presist og forstålig – høringsutkast

Vg1: Batterier og brenselceller

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

    • gjøre rede for utvikling av brenselsceller og hydrogenlagring
    • forklare redoksreaksjoner og lage et galvanisk element
    • måle et elements elektromotoriske spenning (ems) og polspenning
    • vurdere miljøproblemer knyttet til bruk av ulike batterier
  • Totalt 337 ord med kompetanseformuleringer i Vg1!
resulterende naturfag grunnkurs
Resulterende Naturfag grunnkurs
  • Bare faste tema
  • 2t kurs ekte delmengde av 5t kurs
resulterende naturfag grunnkurs45
Resulterende Naturfag grunnkurs
  • Målområder
    • Forskerspiren
    • Radioaktivitet og stråling (Fy+)
    • Batterier og brenselceller (Kj+)
    • Bioteknologi (Bi+)
    • Kosthold og ernæringsfysiologi Bi+)
    • Bærekraftig utvikling Bi+)
    • Verdensrommet (Fy+)
teknologi og design
Teknologi og design
  • Grunnskolen i høringsutkastet
    • utvikle egne produkter etter kravspesifikasjoner, evaluere designprosessen …
  • Vg1 i høringsutkastet
    • Bioteknologi!
l replaner for videreg ende oppl ring vg2 og vg3
Læreplaner for videregående opplæring Vg2 og Vg3

Utdanningsprogram for studiespesialisering:

  • Programområde for realfag
    • matematikk
    • kjemi
    • fysikk
    • biologi
    • informasjonsteknologi
    • naturvitenskap (foreløpig arbeidstittel, kan endres)
informasjon p nettet
Informasjon på nettet
  • URL: www.skolenettet.no
utdanningsdirektoratet
Utdanningsdirektoratet
  • URL: www.utdanningsdirektoratet.no
p virke videre prosesser
Påvirke videre prosesser
  • Høringsutkast naturfag 1-11
    • Åpen høringskanal
    • Spill inn ovenfor fylkesnivå
  • Innspill i April på utkast Vg1 og Vg2
  • Ressursperson for utvikling
pen h ringskanal
Åpen høringskanal
  • http://skolenettet.no/laereplaner/login_lp.aspx?id=12003&scope=ScopeLaerAns
innspill p utkast til vg1 og vg2
Innspill på utkast til Vg1 og Vg2
  • Skal legges ut på nett 4. april (?)
  • Hordaland har ansvar for å komme med innspill på realfagene
  • Spill inn ovenfor Hordaland fylke
  • Ressursperson
    • Hvis viktige, kreative innspill: send e-post til Anders Isnes på Naturfagsenteret.
    • Vil kunne bli kontaktet som ressursperson
rom for store endringer
Rom for store endringer?

Klipp fra mail sendt ut på Naturfagnettverket

  • Høringsrunden … er viktig, men vi merker oss at 15.-februar + 3 måneder = 17.-mai, sånn circka. 
  • Det gjøres ikke mye i statsforvaltningen fra slutten av juni s.a. UFD og Udir har ca. 1 måned til i innarbeide innspillene fra høringsrunden fordi planene skal "stemples" i juni - 1 måned er svært kort tid......regner derfor ikke med omfattende endringer i juni i forhold til det vi vil se til tirsdag.
  • God helg !
  • Bjørn Jensen.