Digital kompetanse ny basisferdighet i nye l replaner

1. Profesjonsh�gskolen Nils Ole Nilsen F�rstelektor i informasjonssystemer H�gskolen i Bod� Digital kompetanse � ny basisferdighet i nye l�replaner

2. Profesjonsh�gskolen Agenda for dagen Hva er digital kompetanse? Digital kompetanse i naturfag-, matematikk-, engelsk og norskplanen Tilpasset oppl�ring og bruk av digitale l�remidler � hva er et godt digitalt l�remiddel? Hvordan organisere arbeidet med Kunnskapsl�ftet og skolens digitale utvikling?

3. Profesjonsh�gskolen Skolen i forandring - eller? Den tradisjonelle skolen bygde p� ideer og strukturer fra den industrielle revolusjon Disiplin og makt Udemokratisk Statisk kunnskap Hierarkisk struktur og organisering Se blogging.no

4. Profesjonsh�gskolen Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har v�rt preget av: Rette svar Pensumstyrt Individuelt arbeid L�rerstyrt undervisning Pedagogikk basert p� gjengivelse av kunnskap

5. Profesjonsh�gskolen Pedagogikken har v�rt preget av standardisering Standardiserte l�remidler og metoder Standardiserte samarbeidsmuligheter Standardiserte vurderings- metoder Standardiserte perspektiver p� hva l�ring er

6. Profesjonsh�gskolen Kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse samfunnet Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er foreldet etter 18 mnd. Skal skolen m�te slike hastigheter vil detaljstyrte rammeplaner ikke lenger v�re forsvarlig  Skolen m� konstruere grunnleggende nye ideologiske ideer n�r det gjelder planlegging, organisering og gjennomf�ring av fremtidens skole

7. Profesjonsh�gskolen

8. Profesjonsh�gskolen Digital skole hver dag - Det digitale kompetansehjulet

9. Profesjonsh�gskolen Hva vil det si � v�re digitalt kompetent?

10. Profesjonsh�gskolen Bestanddeler i digital kompetanse

11. Profesjonsh�gskolen Litt om de nye l�replanene http://www.kunnskapsloeftet.no/ Generell del videref�res Broen erstattes av L�ringsplakaten � prinsipper og retningslinjer for arbeidet i fag er vedtatt Gjennomg�ende l�replaner for hele grunnoppl�ringen Mindre detaljerte l�replaner M�l for elevenes l�ring Lokal metodefrihet M�l for grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag p� fagenes premisser

12. Profesjonsh�gskolen Struktur Sammenhengende l�replaner for fellesfag fra 1. �rstrinn til 11. eller 12. �rstrinn Kompetansem�l etter 2., 4., 7., 10.,Vg1, Vg2, Vg3

13. Profesjonsh�gskolen Grunnleggende ferdigheter � kunne lese � kunne uttrykke seg skriftlig � kunne regne � kunne uttrykke seg muntlig � kunne bruke digitale verkt�y Soria-Moria-erkl�ringen: � utvikle sosiale ferdigheter � utvikle l�ringsstrategier og motivasjon

14. Profesjonsh�gskolen Grunnleggende ferdigheter Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal v�re prioritert i oppl�ringen Grunnleggende ferdigheter er integrert i l�replaner for alle fag, p� det enkelte fags premisser og p� relevante niv�er I hver l�replan for fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens l�ring i faget

15. Profesjonsh�gskolen Grunnleggende ferdigheter Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal v�re prioritert i oppl�ringen Grunnleggende ferdigheter er integrert i l�replaner for alle fag, p� det enkelte fags premisser og p� relevante niv�er I hver l�replan for fag er formulert en tekst om grunnleggende ferdigheter som gir en enkel og deskriptiv omtale av ferdighetenes bidrag til elevens l�ring i faget

16. Profesjonsh�gskolen Grunnleggende ferdigheter Avgj�rende for utvikling av faglig kunnskap og viten, og for � kunne kommunisere og samhandle med andre i et bredt spekter av sammenhenger Faguavhengige: viktig for l�ring og utvikling i de fleste fag Fagavhengige: utvikles p� fagenes premisser

17. Profesjonsh�gskolen Leseferdigheter � kunne lese i naturfag dreier seg om � samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, b�ker og p� Internett. Lesing i naturfag forutsetter ogs� lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. � kunne lese i samfunnsfag inneb�rer � sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skj�nnlitteratur med stigende vanskegrad for � oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. � kunne lese betyr samtidig � behandle og bruke variert informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. For � forst� og delta aktivt i det samfunnet en lever i, er det ogs� n�dvendig � kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere denne kritisk.

18. Profesjonsh�gskolen Muntlige og skriftlige ferdigheter � kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag inneb�rer � presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. � kunne formulere sp�rsm�l og hypoteser og � bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inng�r i dette. � argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. � kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag inneb�rer � fortelle om hendinger i fortid og samtid, � beskrive steder og fakta og bruke definisjoner, begreper og faguttrykk til � forklare �rsaker og virkninger knyttet til samfunn og kultur. Disse ferdighetene inneb�rer � kunne presentere resultater av eget arbeid tydelig og forst�elig for andre, og � kunne samtale om egne og andres presentasjoner. Skriftlig og muntlig uttrykksevne betyr � kunne reflektere over meningsinnholdet i tekster, bilder, film og gjenstander, og � kunne sammenligne, argumentere og dr�fte verdier i informasjon og kilder, i hypoteser og modeller.

19. Profesjonsh�gskolen Regneferdigheter � kunne regne i naturfag er � bruke tall og beregninger for � registrere og utarbeide resultater fra ens egne m�linger og � lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. � regne inneb�rer ogs� � bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. � kunne regne i samfunnsfag betyr � behandle og sammenligne tallmateriale om faglige temaer, bruke, tolke og lage tabeller og grafiske framstillinger. Regning i samfunnsfag dreier seg ogs� om � gj�re unders�kelser med telling, bruke m�lestokk p� kart og regne med tid.

20. Profesjonsh�gskolen IKT � kunne bruke digitale verkt�y i naturfag dreier seg om � kunne benytte slike verkt�y til utforskning, m�ling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved fors�k og i feltarbeid. For � stimulere kreativitet, levendegj�re og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for � dr�fte naturfaglige problemstillinger. � kunne bruke digitale verkt�y i samfunnsfag inneb�rer � gjennomf�re informasjonss�k, utforske nettsteder, ut�ve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter betyr ogs� � v�re orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og f�lge gjeldende regler og normer for internettbasert kommunikasjon. Bruk av digitale verkt�y er � kunne utvikle, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land ved hjelp av digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper.

21. Profesjonsh�gskolen Digital kompetanse i NATURFAG

22. Profesjonsh�gskolen

23. Profesjonsh�gskolen IKT i naturfagplanen Utforskning M�ling Robotisering Visualisering Simulering Animasjoner Spill Registrering Dokumentasjon Publisering Kommunikasjon

24. Profesjonsh�gskolen Naturfagsider Naturfag.no S�lv Nordlys Viten.no

25. Profesjonsh�gskolen Naturfaglinker Samlesider: AV-portalen - pekersamling ved Eirik Newth Newton i NRK Science Learning Network med Educational hotlists og New Scientist Natur: �rken - vulkaner - hai - ville dyr - regnskog The Sciences Explorer Still sp�rsm�l, chat, finn mange naturfaglinker "Hvordan ting virker!!"� Naturnettet med linker om dyr, fugler, naturvett, organisasjoner med bildesamling �Skoletjenesten til Universitetet i Oslo�Mange rare ting om dyr (NRK)Nettstedet "Science"� - mange interessante sider.�"Faktabanken" - samleside fra svenske universiteter�Samleside med vitenskapelige resultater�Dyrewebben - sider for dyreinteresserte�Energiveven - sider for ungdomsskolen om bioenergi�ENOVAs eneregisider�Kraftskolen

26. Profesjonsh�gskolen Digitale kompetanse i matematikkHva sier l�replanen � hva gj�r vi?..noen eksemplerUtdrag fra l�replan i matematikk

27. Profesjonsh�gskolen � kunne bruke digitale verkt�y.. i matematikkplanen: .. dreier seg om � kunne bruke digitale hjelpemidler til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til probleml�sning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig � kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.

28. Profesjonsh�gskolen Aktuelle programmer sm�programmer, for probleml�sning og trening (spill) regneark (Excel, andre � ) dynamisk geometri (Cabri, Geometrix,..) Geonext: http://home.hib.no/ansatte/hjr/GEONExT/ og Geogebra http://www.geogebra.at/ kurvetegning (Grafbox, WinGxp, andre..) Internett for data, informasjon og evt. programmer Lommeregnere, enkle, grafiske, symbolske Viktig at programmene gir mening til matematisk innhold, ikke bare digital kompetanse generelt, men matematisk st�ttet av teknologi

29. Profesjonsh�gskolen Matematikklinker Gruble.net Konkurrer med elever i hele verden� Matematikkhj�lpen matte.no matematikk.net matematikk.org Matematiske forklaringer Matematikkens verden Matematikkens kulturhistorie Mattespill Matematikk-meny Drillepinden Vi p� vindusrekka - alt forklares her! Tanken�tter Dagens tall Abel Krydder fra matematikkens historie Interactive Mathematics Activities Jenter og matematikk Minerva-prosjektet L�r matematiske uttrykk p� engelsk� Ti-tallsystemet� Valuta: Valuta-kalkulator Slik regner du om valuta �konomi � Nettavisen Pengeveksler Myntherrer - norske mynter - norske konger Den kongelige norske mynt M�le-enheter: Volum, vekt, celcius ... Gamle norske m�leenheter Omregningskalkulator Statistikk: Statistikk fra Statistisk sentralbyr� Folke- og boligtelling Barne- og ungdomsstatistikk Skolenettet: Matematikk-pekere Samling matematikk-pekere Matte-samling fra dansk folkeskole Matematikk-pekere Mange matematikkpekere Personlig �konomi: Hva er en bank? Lag en "tenkt" personlig �konomi� Personlig �konomi B�rs og skatt: Skatteside for ungdom i arbeid Skatteetaten - alt om skatten v�r Oslo B�rs Gjeldsordning

30. Profesjonsh�gskolen Matematikklinker Oppgaver: MatemaniaMagiske tall IMagiske tall II�Magiske tall III��Mattekonkurranse�Matteoppgaver for sm�skolen Skoler med fine matte-sider Matte-test Ole Orm Hvor mange heter det samme ...? Mathisfun med mattetest og gangetabell Puslespill Mattespill Matte-oppgaver for de yngste Basketballmatte Matematikk-spill / Puslespill Matte-oppgaver p� ark ���� Mattetest for u-trinnet M�nedens problem for voksne Oppgaver / n�tter / grubliser IQ-test�Math Main Meny Webmath Cool Math Cool Math 4 kids Cool Math games An adventure in Maths �Masse oppgaver Egyptisk matematikk Regn om romerske tall Clip Art til matematikken MathTips - oppgaverSpill og oppgaverMatematisk logikk spill for datamaskin Sl� kalkutatoren i hoderegning! Fargelegg! 100.dag i skole�ret Ber�mte kurver� - for de eldstePr�v matematisk julekalender fra 2002 

31. Profesjonsh�gskolen � lage formler i regneark

32. Profesjonsh�gskolen Simuleringer Kaste terninger Kast med mynt

33. Profesjonsh�gskolen Internett for � hente data SSB �rbok p� Internett, hente Excel filer http://www.ssb.no/aarbok Banker, valutakurser, rentesatser og lignende Andre � kopiere omr�der, lime inn sl� opp, sortere data osv. Data kan brukes i andre fag og prosjekter

34. Profesjonsh�gskolen Strategier i undervisningen Motivasjon - elevene engasjeres L�re grunnleggende egenskaper ved programvaren Elevenes egne oppgaver, stille sp�rsm�l, formulere hypoteser Forskjellige verkt�y for samme problem Oppsummering og diskusjon i klassen L�rerens rolle: innspill p� viktige punkter, start og slutt er viktige deler av opplegget

35. Profesjonsh�gskolen Digital kompetanse i norsk Utdrag fra l�replan i norsk

36. Profesjonsh�gskolen Hovedomr�der

37. Profesjonsh�gskolen �Hovedomr�det sammensatte teksterviser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan v�re satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det inneb�rer arbeid med tekster som bildeb�ker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater.�

38. Profesjonsh�gskolen Digitale sammensatte (multimodale) tekster 

39. Profesjonsh�gskolen Digitale sammensatte (multimodale) tekster = skjermtekster

40. Profesjonsh�gskolen Sammensatte teksterer et nytt fenomen(det utvidete mediebegrep)

41. Profesjonsh�gskolen Sammensatte tekster i digitale medier (skjermtekster):f eks nettaviser, nettportaler,e-post, pc-spill, SMS, weblogger

42. Profesjonsh�gskolen Skjermtekstenes fysiologi

43. Profesjonsh�gskolen Hypertekstualitet

44. Profesjonsh�gskolen

45. Profesjonsh�gskolen �Hovedomr�det sammensatte tekster omfatter b�de elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster.�

46. Profesjonsh�gskolen �lage fortellinger ved � kombinere ord, lyd og bilde [�] ved hjelp av digitale verkt�y�

47. Profesjonsh�gskolen �samtale om ulike typer digitale tekster og deres funksjon, bearbeide slike tekster digitalt og diskutere virkningene�

48. Profesjonsh�gskolen Elevene skal bli kulturskapere

49. Profesjonsh�gskolen Elevene skal bli kulturskaperei en digital kultur�men det kreves kompetanse

50. Profesjonsh�gskolen Sammenholdte tekster - tekst, lyd og levende bilder et eksempel Lysbildepresentasjon steg for steg � eksempel p� oppgave: Arkiver materialet ditt i elektronisk form slik (husk at alt m� lagres i en og samme mappe): Bilder scannes, tas med digitalt kamera eller lastes ned fra nettet. Det er mest hensiktsmessig � lagre bildet i .jpg-format Tekster kan du skrive selv, eller du kan kopiere tekster fra andre kilder, ogs� nettet. Husk � oppgi kilde! Lagre teksten i formatet .doc eller .txt Lydfiler kan spilles inn ved hjelp av en mikrofon, de kan spilles av fra en CD-plate eller lastes ned fra nettet. Alta Vista har en egen s�kefunksjon for lydfiler: http://no.altavista.com . Bruk formatet .wav n�r du lagrer dem. Du kan bruke gratisprogrammet Audacity til dette Levende bilder (videoklipp) kan ogs� settes inn i presentasjonen. Lag egne opptak. Mange digitale videokamera kan ta opp korte videoklipp. Eller finn videoklipp p� nettet. Ogs� her kan du bruke Alta Vista for � s�ke. Levende bilder lagres i formatet .mpeg eller mpg. Du kan bruke programmet Movie Maker til � redigere filmen

51. Profesjonsh�gskolen Linkesider - norsk Norsk spr�k: Norsk spr�kr�d Det norske hus�Ordklasser Skrive-regler Norsk spr�k - �velser og regler�Riksm�lsforbundets grammatikksider�L�r om dialekter Spr�kstriden i Norge, p� midten av 1800-tallet Samlinger� av stiler,� oppgaver, s�roppgaver osv ,der Stiler Pr�ver i norsk rettskriving og grammatikk Grammatikk er g�y Tips for � skrive riktigere og bedre�L�r � skrive brev av Posten Norge Pr�ver i norsk rettskriving og grammatikk for mellomtrinnet Norsk rettskriving Samling norsk-pekere Norsk p� Skolenettet Still sp�rsm�l, chat, finn mange norsklinker Litteratursiden fra Bergen"Gjennom spr�ket" - norskverk� Nynorsk: Magasinett - nynorsk-stoff Nynorsk p� 5 minutt Spr�kspill Norsk m�lungdomNyhende fr� Noregs M�llag Nynorsk pressekontor�� Ordlister: LexinNordisk ordbok Bokm�l og nynorsk ordbok Nordisk, fransk, latinsk og engelsk ordbok p� fiskenavn� � Tegneserier: Tegneserier Vol du lage en tegneserie? Se ogs� tegneserier p� litteratursiden v�r�Norsk side om tegneserierRaptus tegneseriefestival

52. Profesjonsh�gskolen Digital kompetanse i ENGELSK

53. Profesjonsh�gskolen Engelsk Digitale ferdigheter i engelsk � kunne bruke digitale verkt�y i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av spr�ket og �pner for flere l�ringsarenaer for faget. Engelskspr�klig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for � kunne ta i bruk digitale verkt�y. Samtidig kan bruk av digitale verkt�y bidra til utvikling av engelsk spr�kkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale omr�der i digitale sammenhenger som ogs� inng�r i engelskfaget.

54. Profesjonsh�gskolen Kompetansem�l Etter 4.trinn bruke digitale verkt�y for � finne informasjon og skape tekst Etter 7.trinn bruke digitale og andre hjelpemidler i egen spr�kl�ring bruke digitale verkt�y for � finne informasjon og som redskap for � lage tekster Etter 10.trinn kommunisere via digitale medier

55. Profesjonsh�gskolen IKT � et verkt�y for l�ring Bruke IKT for � l�re engelsk, ikke bruke engelsk for � l�re IKT. IKT brukes i tillegg til andre l�remidler.

56. Profesjonsh�gskolen Standardapplikasjoner sammen med Internett og andre l�remidler Presentasjonsverkt�y: For eksempel PowerPoint, MultiMedia Lab, Fremviser Tekstbehandling: For eksempel: Word eller/Open Office

57. Profesjonsh�gskolen Program som finnes p� skolens maskiner Audacity � elevene tar opp egen stemme. Du trenger en mikrofon! Programmet er installert p� nyere maskiner fra BK. Gratis programvare som kan lastes ned her: http://audacity.sourceforge.net/

58. Profesjonsh�gskolen Informasjonss�k p� Internett Wikipedia � leksikon p� nett der alle kan v�re med � bidra med innhold. http://en.wikipedia.org/wiki/Main_Page S�kemotorer � Startsiden er en fin samling/portal http://www.startsiden.no/ Tips for � avsl�re �piratkopiering�

59. Profesjonsh�gskolen Store lenkesamlinger (flere fag) Skolenettet 1.-7.trinn http://www.skolenettet.no/templates/Subject.aspx?id=4998&scope=Scope1-7&epslanguage=NO 8.-10.trinn http://www.skolenettet.no/templates/Subject.aspx?id=4998&scope=Scope8-10&epslanguage=NO Linksidene http://www.linksidene.no/linksideneNY/linksidene.nsf/subjectlink?openview&f=Engelsk  Skoleressurser http://www.skoleressurser.no/ Utdanning http://www.utdanning.no/

60. Profesjonsh�gskolen Sider jeg har f�tt anbefalt Hangman http://www.superkids.com/aweb/tools/words/hangman/ Sentence Puzzle http://www.iknowthat.com/com/L3?Area=SelectAWord&COOK= Grammar http://www.pacificnet.net/~sperling/quiz/#grammar Quizzes, tests, exercises and puzzles http://a4esl.org/ Engelsklenker fra Stabekk skole http://www.stabekkskole.no/7trinn/linker120306.doc

61. Profesjonsh�gskolen Linkesider for deg som vil trene mer: Engelsk for deg som vil trene mer Engelsk for 9.klasse: Search� �� Engelsk \� Amerikansk Samling engelsk-pekere Online Grammar Yahoo:Engelsk og irsk utgave ShakespeareShakespeare Mark Twain King Arthur� Test deg selv i engelske gloser�Grammatikk og skrivingMatematikkuttrykk p� engelsk

62. Profesjonsh�gskolen

63. Profesjonsh�gskolen Berlin the capital of Germany is dynamic, cosmopolitan and creative, allowing for every kind of lifestyle. East meets West in the metropolis at the heart of a changing Europe. Germany's largest city is a city of opportunities just waiting to be seized in all areas, like entertainment, recreation, economy, science and academic life.(http://www.berlin.de/english/city/index.html ) http://babelfish.altavista.com/ Berlijn de hoofdstad van Duitsland is dynamisch, kosmopolitisch en creatief, toestaand voor elk soort levensstijl. Het oosten ontmoet het Westen in metropolis centraal bij veranderend Europa. Is de grootste stad van Duitsland een stad van kansen die enkel op alle gebieden, zoals vermaak, recreatie, economie, wetenschap en het academische leven wachten worden gegrepen.(http://babelfish.altavista.com/ )

64. Profesjonsh�gskolen Helpdesk � ny utgave�

65. Profesjonsh�gskolen Tilpasning av oppl�ringen til den enkelte elev

66. Profesjonsh�gskolen Hva er tilpasset oppl�ring? Tilpasset oppl�ring som overordnet fenomen i l�replanen Oppl�ringen skal tilpasses evnene og forutsetningen til den enkelt eleven, l�rlingen.. (Oppl�ringsloven �1 -2)

67. Profesjonsh�gskolen Hva er spesialundervisning? Spesialundervisning kaller man det n�r: Sakkyndig vurdering av elevens s�rlige behov (PPT) Individuell oppl�ringsplan (IOP) Tilpassning til ulike elevbehov � en differensiert tilpassning

68. Profesjonsh�gskolen Tilpasset oppl�ring � spesialundervisning - differensiering Relasjonen tilpasset og differensiert oppl�ring Disse st�r i et komplement�rt forhold til hverandre: Eks: Elever med forskjellige l�ringsstiler: auditive evner orientert mot muntlige arbeidsm�ter, kontra de med praktiske evner som er orientert mot praktiske arbeidsm�ter Andre har sin styrke i lesing og skriving og har gode forutsetninger for individuelt arbeid Differensiert oppl�ring er et overordnet fenomen for � kvalitetsforbedre oppl�ringa Bruk av IKT vil v�re aktuelt p� alle tre omr�dene over

69. Profesjonsh�gskolen Tre kunnskapsniv� beskrevet i l�replanen Niv� 1: Elevene skal kunne gjengi eller gjenkjenne Niv� 2: Elevene skal kunne bruke kunnskap, gj�re rede for Niv� 3: Elevene skal kunne organisere, generalisere eller publisere kunnskap SPIRALPRINSIPPET om l�ring borte i de nye l�rplanene? N�r det gjelder ferdigheter i IKT: �Sprikende� m�l i l�replanen Lag progresjonsplan for utvikling av ferdigheter p� hvert trinn Lag kurs og sertifikater for elevene til hvert trinn

70. Profesjonsh�gskolen Hva betyr det � KUNNE matematikk? FAKTA (Felles byggesteiner � niv� 1 i l�replanen): Vi M� vite forskjellen p� en likesidet trekant og en likebeint trekant Vi m� vite hva som er Kvadrat eller Rektangel Er faktakunnskaper lette � undervise? Er faktakunnskaper lette � l�re? Er det lett � vurdere faktakunnskaper?

71. Profesjonsh�gskolen Ferdigheter En prosedyre i flere trinn: Eks 27*37 189 81 999 Dette krever flere ferdigheter Vil du som l�rer at elevene skal bruke samme prosedyren p� oppgaven 27*10? N�r vi skal plassere komma har vi en ny regel: 2,7*3,3= 2,7 * 10 gir enda en ny regel�.

72. Profesjonsh�gskolen

73. Profesjonsh�gskolen

74. Profesjonsh�gskolen (1) Elevenes forutsetninger og evner

75. Profesjonsh�gskolen (2) Arbeidsplaner og l�replanm�l 

76. Profesjonsh�gskolen (3) Arbeidsoppgaver og tempo 

77. Profesjonsh�gskolen (4) Organisering av skoledagen 

78. Profesjonsh�gskolen (5) L�ringsarena og l�remidler 

79. Profesjonsh�gskolen (6) Arbeidsm�ter og arbeidsmetoder 

80. Profesjonsh�gskolen (7) Vurdering

81. Profesjonsh�gskolen L�ringsstiler - persepsjonspreferanser

82. Profesjonsh�gskolen Bruk av IKT for � tilpasse

83. Profesjonsh�gskolen Inn i skrifta F�rste lese- og skriveoppl�ring og bruk av IKT.

84. Profesjonsh�gskolen Oppdrag

85. Profesjonsh�gskolen Oversikt over digitale verkt�y - ressurser Standard programvare: Tekstbehandling, regneark, Power Point� Presentere p� hjemmeside� Interaktiv oppl�ring i bruk av Word og PowerPoint Digitale l�remidler Skolenettet Multimediebasen: http://mmb.ls.no/eway/ Med kamera og opptaker Spill Nettressurser

86. Profesjonsh�gskolen Oversikter Oversikt over utstyr ved skolen Utvikling av digital kompetanse IKT � kurs: Skolenettets kurs Tekstbehandling Regneark X-EL regneark Presentasjon Internett som kilde L�ringsplattform (Fronter/ It�s learning) Bildebehandling Videoredigering Radioprogram

87. Profesjonsh�gskolen L�rerens kunnskaper om digitale l�ringsressurser L�reren m� ha kunnskap om eksisterende programvaretilbud � hvordan kan dette gj�res p� din skole? L�reren m� ha innsikt i hvordan det enkelte program kan tilpasses elevens ferdigheter og behov Stort behov for metodeutvikling i bruk av IKT Norsk studie av IOP (Individuelle Oppl�ringsPlaner) viser f�lgende: i 22% av planene er IKT ikke nevnt i 63% av planene er IKT nevnt som et perifert l�remiddel L�rerne f�ler seg alene og lite kompetente p� dette omr�det

88. Profesjonsh�gskolen Ulike kategorier av digitale l�remidler Drill- og �velsesprogrammer L�reprogrammer Simuleringsprogrammer Probleml�sningsprogrammer Multifunksjonelle digitale l�remidler for funksjonshemmede

89. Profesjonsh�gskolen Drill- �velsesprogrammer Fremmer automatisering, hurtighet og n�yaktighet Programmet krever et svar fra eleven Programmet gir tilbakemelding om rett/galt Programmet hjelper til med � drille/�ve p� ferdigheter: E_Lector www.e-lector.no Earplane: www.earplane.com Gruble nett: http://www.gruble.net/ Kartkunnskaper http://www.globalis.no/ Grammatikk http://www.ntnu.no/intersek/english_matters/ Ordlister http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=3345 Programmene b�r v�re spillpreget for � �ke elevenes motivasjon Programmene er som regel sekvensielle � eleven har liten eller ingen innflytelse p� framdriften i programmet

90. Profesjonsh�gskolen L�reprogrammer Hensikten her er � introdusere og � l�re barn nye ferdigheter �vingsoppgaver � med respons Data om utf�ring registreres av programmet Viktig at programmet reflekterer anerkjente undervisningsprinsipper og modeller for l�ring B�rer preg av direkte instruksjon Eksempel: Drivhuseffekten Kromosom � historien om Arve Minidokumentaren: http://www.forskning.no/Artikler/media/1030457179.32

91. Profesjonsh�gskolen Simuleringsprogrammer Man visualiserer/animerer en situasjon der man kan endre p� parametrene Visualiseringen kan gjentas, tempoet kan reguleres Dataanimasjoner kan gi gode visuelle effekter og v�re med p� � �ke l�ringsutbyttet Eksempler: Forst� �yet: http://home.hib.no/ansatte/shof/virtuell_lab/Javaapp/java-utv/linse/Linse.html Human Anatomy Online: http://www.innerbody.com/htm/body.html Hvordan oppsto Tsunamien?

92. Profesjonsh�gskolen Hva er et godt program? F�lgende omr�der m� analyseres for � finne ut om programmet er brukbart: Programinnhold: Inng�r treningselementet i elevens l�replan? Er oppgavene godt formulert? Utnytter programmet datateknologiens muligheter? Er programmet delt inn i ulike vanskegrader/niv�? Programutforming: Er skjermbilder og figurer enkle � tolke? Er alle menyvalg synlige p� skjermen? � skjulte valg? Gir programmet hjelp ved feil inntasting? Programrespons: Fungerer responsen som bel�nning � for de sm� gjerne med motiverende animasjon og lydeffekt? Vet eleven hvor langt han er kommet i sekvensen? Uklare/klare tilbakemeldinger? Interaksjon barn � datamaskin: Ligger de kognitive krav til styring av programmet p� et h�yere niv� enn programinnholdets krav til ferdighet Er det intuitivt lett for barnet � skj�nne skjermdialogen - selvinstruerende? Er det auditiv st�tt for barn med lese- skrivevansker? L�rereditor: Gir programmet mulighet for individuell tilpasning i egen l�rereditor? Stiller l�rereditoren store krav til datakompetanse hos l�reren?

93. Profesjonsh�gskolen Hvor finner man gode l�ringsprogram? NorMedia: http://www.normedia.no/ Utdanning.no: http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/ResetPage/_pagr/109/_pa.109/145?reset=true Forskning.no: http://www.forskning.no/ Skolenettet: http://www2.skolenettet.no/pedprog/ Grieg Multimedia: http://www.griegmultimedia.no/ Mikrodaisy: http://www.mikrodaisy.no/?flash=ok og http://www.mikroshop.no/ Falck Vital: http://www.falckvital.no/ MicroVerkstedet: http://www.mikrov.no/ Levende b�ker: http://www.levende.no/o.o.i.s/346 L�vetannen l�remidler: http://www.lovetannen.no/ Gruble-nett: http://www.gruble.net/ Naturfag. No: www.naturfag.no

94. Profesjonsh�gskolen Mobilteknologi � Vem�har den b�sta "nallen" ?

95. Profesjonsh�gskolen Skolens digitale utvikling?

96. Profesjonsh�gskolen �med et fortrolig forhold til IKT

97. Profesjonsh�gskolen �teknologifobikerne?

98. Profesjonsh�gskolen �teknologien tas ikke i bruk?

99. Profesjonsh�gskolen �papirbasert?

100. Profesjonsh�gskolen Utgangspunkt for planarbeidet ved din skole �relevant kunnskap L-06 - Kunnskapsl�ftet Oppl�ringsloven Nye statlige f�ringer � knyttet til digital utvikling � Program for digital kompetanse Kommunens skoleutviklingsplan Relevant kunnskap om ungdom/l�ring/skole Interne evalueringer / egne erfaringer L�rernes engasjement / begeistring

101. Profesjonsh�gskolen Utviklingsplanen om digital utvikling kan se slik ut: L�rere og skoleledere ved v�r skole skal ha n�dvendig IKT-kompetanse til � innfri m�l om den digitale basisferdighet i l�replanen. Skolen skal framst� som en moderne organisasjon som utnytter tilgjenglig teknologi til elevenes beste. Digitalt klasserom p� It�s learning til alle v�re klasser. Elever og l�rere kurses samtidig Alle tilsatte skal kunne bruke digitalt kamera. Alle tilsatte skal kunne bruke billedbehandlingsprogram Alle tilsatte skal kunne legge stoff ut p� v�r hjemmeside. Innkj�p � USB minnebrikke til alle l�rere Digitalt videokamera med tilh�rende programvare til hver studieretning Kursing p� seksjonsniv� og individuelt. Alle l�rere leser mail hver dag og tilbyr kommunikasjon med elever p� mail V�re aktive deltakere i arbeidet med � utvikle en lokal l�replan for digital kompetanse..

102. Profesjonsh�gskolen Kartlegging av digitale ferdigheter Sp�rreskjema for kartlegging av l�rerens ferdigheter Kartleggingsskjema

103. Profesjonsh�gskolen Tiltak knyttet til digital utvikling: Den enkelte medarbeider lager sin utviklingsplan � hva m� de l�re og hvordan skal de l�re det? Individuell oppl�ring � mye akuttoppl�ring, noe avtalt. Distribuert ledelse � presentasjon av kompetente medarbeidere som �nsker � dele. Bruken av digitale l�ringsressurser skaper begeistring og nysgjerrighet � god spredning�.

104. Profesjonsh�gskolen IKT ved �V�r� skole

105. Profesjonsh�gskolen

106. Profesjonsh�gskolen Organisering lokalt � etablering av prosjektgruppe

107. Profesjonsh�gskolen Ferdighetskartlegging � seksjonsvis

108. Profesjonsh�gskolen Ferdighetskartlegging ut fra kunnskapsm�lene Norsk � barnetrinnet Norsk - ungdomstrinnet Matematikk � barnetrinnet Matematikk � ungdomstrinnet Naturfag � barnetrinnet Naturfag - ungdomstrinnet

109. Profesjonsh�gskolen Ferdighetskartlegging � hele skolen

110. Profesjonsh�gskolen

111. Profesjonsh�gskolen

112. Profesjonsh�gskolen

113. Profesjonsh�gskolen Probleml�sning

114. Profesjonsh�gskolen Her slutter internett