Download
1 / 18
180 likes | 322 Views
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?. Innlegg på kurs ”Viktig med riktig ernæring” 25. mars 2009 Jorunn Louise Grong Spesialfysioterapeut/seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør, Klinikk for kliniske servicefunksjoner St. Olavs Hospital HF. Næringsstoffer. Karbohydrater Lipider
E N D
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet? Innlegg på kurs ”Viktig med riktig ernæring” 25. mars 2009 Jorunn Louise Grong Spesialfysioterapeut/seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør, Klinikk for kliniske servicefunksjoner St. Olavs Hospital HF
Næringsstoffer • Karbohydrater • Lipider • Proteiner • Vitaminer • Mineraler • Vann
Karbohydrater En velernært person på ca 80 kg inneholder: • Ca 400 g glucogen i muskulatur • 90-110 g gulcogen i lever • 2-3 g glucose i blod Til sammen tilsvarer dette 1500-2000 kcal, noe som gir nok energi til å løpe ca 32 km eller i 1,6 time
Glucogen i muskulatur er den viktigste kilden til energi for musklene under trening. • Glucogen i lever konverteres til glucose og transporteres med blodet til den arbeidende muskulaturen. • Når leverens og muskulaturens glucogenlager tømmes, må kroppen syntetisere glucogen fra lageret av aminosyrer.
Karbohydrater • Opprettholder kroppens relativt begrensede glucogenlagre. • Ivaretar kroppens lager av protein i vevet. • Ivaretar muskelmasse • Er en katalysator for nedbryting av fett. • Er sentralnervesystemets viktigste energikilde. • Kan gi økning i fettmasse, dersom man inntar for mye i forhold til forbruk
Høyintensitetstrening • Musklenes glucogenlager og glucose i blod er viktigste energikilde ved høyintensitetstrening og ved oppstart av trening når O2 leveransen ikke greier å møte kravet til aerob metabolisme • Karbohydrat er den eneste makronutrient som gir energi under anaerobt arbeid. • Karbohydrat gir energi dobbelt så fort som fett og protein under aerobt arbeid.
Moderat trening • Ved oppstart: Nesten all energi kommer fra musklenes glucogenlager • Ila de neste 20 min: 40-50% av energibehovet dekkes av glucogen i muskulatur og lever. Resten dekkes av nedbrytning av fett, samt litt fra glucose i blod. • Videre: Glucogenlagrene tømmes og fettkatabolismen øker i prosentvis bidrag for å dekke muskulaturens energibehov.
Lipider, eller…….fett • 15% av kroppsmassen hos menn • 25% av kroppsmassen hos kvinner • 108 000 kcal lagret i fettvev hos en mann på 80 kg. Gir nok energi til å løpe i 120 timer
Lipider • Energireserve • Beskytter vitale organer (ca 4% av fettmassen) og virker som isolasjon • Er transportmedium for fettløselige vitaminer (A, D, E og K-vitamin)
Lipider • Hvert fettmolekyl inneholder store mengder energi pr vektenhet (ca 9 kcal/g). • Er lett å transportere og å lagre. Er klar som energikilde. • Dekker 80-90% av kroppens energibehov i hvile.
Fettforbruk ved fysisk aktivitet • Ila den første timen med moderat trening, kommer 50% av energien fra fettmetabolisme. • Hvis aktiviteten fortsetter utover en time, vil inntil 70% 80% av energien komme fra fettmetabolisme. Dette skjer samtidig som at kroppens glucogenlagre tømmes.
Proteiner • 10-12 kg av kroppsvekta hos en normalvektig. Finnes stort sett i skjelettmuskulaturen. • Er bygd opp av aminosyrer • Finnes ikke som reserve i kroppen • Er viktige for oppbygging bla av muskulatur, sener og ligamenter. • Danner enzymer som er viktige for regulering av fett-, protein- og karbohydratmetabolismen ved frigjøring av energi.
Protein • En gjennomsnittlig voksen trenger ca 0,83 g protein pr kg kroppsvekt • Idrettsutøvere som trenger hardt bør øke inntaket til 1,2 – 1,8 g pr kg kroppsvekt. Dette dekkes stort sett av økt matinntak. • Proteinbehovet øker ved graviditet, amming, stress, sykdom og skade
Ernæring ved opptrening etter sykdom • Hos yngre vil styrken i større muskelgrupper synke med 10-20% etter 7-10 dagers sengeleie. • Mange eldre har aldersbetinget sarkopeni allerede før innleggelse; immobilisering vil kunne føre til kraftig redusert funksjon
Tap av muskelmasse ved immobilisering skyldes bla nedsatt proteinsyntese kombinert med økt proteinmetabolisme. • Kirurgisk stress fører til ytterligere katabolsk effekt på skjelettmuskulatur og bindevev. • Ved feber og andre katabole tilstander er skjelettmuskulaturen den største donor av aminosyrer
Postoperativ trening kombinert med riktig kosthold med særlig vekt på inntak av proteiner ser ut til å være gunstig. • Forskninsfunn tyder på at styrketrening bør følges av umiddelbart inntak av proteinrik mat/drikke (eks et glass melk/en brødskive med kjøttpålegg) for å ha best effekt på gjenoppbygging av muskulaturen.
