1 / 10

Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar

Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar. Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH. Hvem har vi forpliktelser overfor?. To fundamentalt forskjellig tilnærminger til dette spørsmålet: Partikularisme

lirit
Download Presentation

Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Moralsk arbeidsdeling og bedrifters samfunnsansvar Alexander W. Cappelen Senter for etikk og økonomi, NHH

  2. Hvem har vi forpliktelser overfor? • To fundamentalt forskjellig tilnærminger til dette spørsmålet: • Partikularisme • Moralske forpliktelser oppstår dersom det eksisterer en bestemt type relasjon mellom aktører eller grupper av aktører. • Tre velkjente varianter av dette perspektivet • Mutual benefit tradisjonen (Rawls) • Kommunitarismen (Miller, Sandel) • Voluntarismen (Nozick) • Universalisme/essensialisme • Vi har de samme forpliktelse overfor alle aktører som har visse egenskaper. • Utilitarismen • Implikasjonene av de to perspektivene behøver ikke å være vesentlig forskjellige. • Jfr. Pogge og Beitz

  3. Hvem har bedriftene ansvar overfor? • Tradisjonelle tilnærminger til bedrifters samfunnsansvar har basert seg på (mer eller mindre eksplisitte) versjoner av partikularismen. • Shareholderperspektivet kan betraktes som en variant av voluntarismen • Stakeholderperspektivet er mer uklart, men kan betraktes som en variant av mutual benefit tradisjonen eller kommunitarismen. • Men det er vanskelig å argumentere for at shareholder- eller stakeholderperspektivene – slik de tradisjonelt fremstilles – er fullt ut konsistente med noen av de velkjente partikularistiske teoriene.

  4. Moralsk arbeidsdeling • Hvordan kan en universalistisk etikk forenes med ideen om spesielle forpliktelser? • Assigned responsibility model • Robert Goodin • Grunnleggende ideen er at spesielle forpliktelser bør betraktes som et resultat av en moralsk arbeidsdeling.

  5. Den moralske arbeidsdelingen mellom marked og myndighet • Tanken om en moralsk arbeidsdeling ligger implisitt i velferdsøkonomi fra Adam Smith og fram til i dag. • Velferdsteoriens to hovedteoremer: • Forteller oss at under visse betingelser kan vi oppnå det beste resultatet for samfunnet dersom myndighetene tar ansvar for å regulere markedet og å omfordele ressursene. Markedets eneste oppgave er da å sikre effektivitet. • Effektivitet sikres best ved at aktørene maksimerer sin profitt/nyte.

  6. Fordeling av moralsk arbeid • Som ved enhver annen arbeidsdeling bør en oppgave fordeles til de aktører som har best forutsetninger for å løse dem. • Idealet beskrevet av velferdsteoriens to hovedteoremer fungerer åpenbart ikke alltid. • Myndighetene har begrenset evne til å regulere og til å omfordele ressurser. • Derfor må bedriftene ta et selvstendig moralsk ansvar utover det å sikre effektiv ressursutnyttelse. • Men overfor hvem og i hvilke situasjoner?

  7. Identifikasjon av interessenter • The assigned responsibility model vil benytte følgende prinsipp for identifikasjon av interessenter: • En bedrifts interessenter er de aktører som er sårbare overfor bedriftens beslutninger, dvs., de individer eller grupper av individer som bedriften er i posisjon til hjelpe eller skade. • Hvem bedriften skal ta særskilte hensyn til avhenger dermed av hvor sårbar de ulike gruppene er. • Ansvaret vil for eksempel avhenge av hvilke alternativer du ulike gruppene har.

  8. Identifikasjon av situasjoner • Vel så viktig som å identifisere interessenter – er det å identifisere situasjoner hvor bedriften må ta et selvstendig ansvar. • Tre spørsmål: • Er noen aktører sårbare overfor mine beslutninger? • Er det mulig for bedriften å ivareta hensynene til disse aktørene? • Er andre aktører (myndigheter, NGOs) bedre egnet til å ivareta disse hensynene?

  9. Økt behov for CSR? • To tilsynelatende motstridende utviklingstrekk • Nasjonalt har utviklingen gått i retning av økt arbeidsdeling mellom marked og myndighet. • Sosiale oppgaver har blitt overført fra bedriften til velferdsstaten • Samtidig har internasjonaliseringen av næringslivet gjort at en økende andel av bedriftene er engasjert i land med svake og udemokratiske regimer. • I disse landene fungere ikke den moralske arbeidsdelingen. • Nødvendig at bedriftene nærmer seg spørsmål om sitt samfunnsansvar på en annen måte.

  10. Oppsummering • En partikularistisk tilnærming til bedrifters samfunnsansvar er utilfredsstillende på en rekke områder • Uklar identifikasjon av interessenter • Tar ikke hensyn til forskjeller i situasjon • En universalistisk tilnærming – kombinert med tanken om moralsk arbeidsdeling kan håndtere disse spørsmålene på en å bedre måte.

More Related