Arbeidsglede og moralsk praksis

1. Arbeidsglede og moralsk praksis Hverdagsetikk og hverdagskultur Hverdagsledelse, hva er verdiene verdt? Verdibasert og verdibevisst Etikk i praksis / kommunikativ etikk Profesjonsetikkens handlingsrom og legitimitet Etiske dilemma og reflekterende praktikere

2. Moralsk praksis Hva skylles vår tids opptatthet av etikk? Er vi egentlig opptatt av moralsk praksis?

3. Arbeidsglede og moralsk praksis Min arbeidsglede Er arbeidet en glede? Hva skal til for at jeg skal trives? Hvorfor jobber jeg egentlig? Se på barn, de vil ha det morsomt, trives, - Gleden i de små ( kreative) ting! Vi må like jobben for å jobbe godt

4. Moralsk praksis Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot de mellommenneskelige verdiene?

5. Praktisk etikk Etikk er moralens teori Vi bør skille mellom etikk og moral Moral er det som foregår i praksis Det umoralske er det vi ikke bør gjøre Praktisk etikk er å reflektere over den rådende moral Etikkens grunnlag er personlig, følsomheten i nærværet (i møtet) kom før filosofien

6. Moralsk praksis Etikk: Det som skjer hele tiden • Det gode • Det rette • Det rettferdige

7. Moralsk praksis Rådet for sykepleieetikk Vår visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Phronesis (Aristoteles) Den enkelte sykepleiers dømmekraft i praksis. Hvem danner dannelsen?

9. Moralsk praksis Den etiske fordring • Mennesket først • Likeverdstanken først • Det mest sårbare først

10. Moralsk praksis AVHENGIGHET Du som er helsearbeider og jeg som trenger hjelp, er likeverdige mennesker. I møtet mellom oss oppstår en avhengighet. Du som er helsearbeider vet at avhengigheten er gjensidig. Like fullt blir et maktforhold tydelig. I dette forholdet tar du ansvar. Du vokter deg for å skape større avhengighet enn den som allerede finnes i møtet mellom oss. Ditt behov for å hjelpe balanseres mot mitt behov for å få hjelp. Verdihefte ” Å komme hverandre i møte” St. Olavs Hospital

11. Moralsk praksis Det etiske felt Hvordan vi forvalter MAKT og AVHENGIGHET

12. Moralsk praksis Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for?

13. Felles drøm, - felles ideologi NÅ?

14. Anvendt etikk Menneskesyn ”Slik vi betrakter et menneske- slik behandler vi det også” Bent Falk

15. Blikket

16. Moralsk praksis Det rådende menneskesyn, - hemmer den etiske tanke; Mennesket er: • Autonomt • Uavhengig • Mestrende • Udødelig • Har eksistensiell handlekraft

17. Moralsk praksis Menneskesynet i helsetjenesten knytter seg til det sårbare , som fremmer den etiske tanke; Mennesket er : • Avhengig • Sårbart • Dødelig • Lever i relasjonsskjørhet • Eksistensielt ensomme

18. Sykepleiens grunnlag Sykepleieetikkens grunnlag 1: Det politiske oppdraget, samfunnsmandatet, - å hjelpe mennesket for menneskets egen skyld, det altruistiske mandat, den eksistensielle og etiske fordring (ikke for samfunnets, legens, lovens, sykepleierens skyld) Et politisk oppdrag om å ivareta viktige funksjoner i helsetjenesten 2: Profesjonsetikken skal skjerme sykepleiens grunnlag og sikre at sykepleiere ikke misbruker sin stilling . Sykepleiere er ikke bare snille, gode og kloke! Erfaringer begrunner behovet for å formulere retningslinjer for god praksis (allmen-etikken er ikke tilstrekkelig i sykepleiens handlingsrom) Per Nordtvedt

19. Moralsk praksis Hverdagskultur Hva er de mest typiske kjennetegn påvår hverdagskultur ? Hverdagsspråk Hvordan snakker vi sammen hos oss? Språk skaper virkelighet, - det etiske språk er ofte taust LEDEREN som kulturbygger

20. Sykepleiens grunnlag Sykepleiens handlingsrom • Hverdagskulturen må skjerme fagets grunnlag og utvikle praktisk klokskap og dømmekraft i praksis • Hvem danner dannelsen? • Lederen, den verdibaserte og verdibevisste sykepleieledelse

21. Moralsk praksis Tilbakemeldingskultur Læring betinger tilbakemelding ( kritikk) Hvis organisasjonen ikke har kultur for kritikk kan den heller ikke lære

22. Moralsk praksis Verdier Personlige verdier Profesjons verdier / faglige verdier Kjerneverdier / vi-verdier Åpne/skjulte verdier Hva er verdiene verdt? Hvilke verdier?

23. Moralsk praksis Omsorgens kjerne handler om å bygge kulturer der barmhjertighetstanken er det sentrale. Den empiriske, manualiserte, markeds-økonomiske (NPM), evidensbaserte, juridiske virkelighet er ikke tilstrekkelig til å beskrive eller inspirere dette! Utenfor det kvantifiserbare liggernærværet, tilliten, roen, trøsten, meningen, verdigheten. Kulturen kan frigjøre eller hemme dette ! Dette handler om ledelse (normativt lederskap)

24. YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene, og være kunnskapsbasert.

25. Moralsk praksis Implementering/forankring • Hva betyr verdien ………………….for meg personlig ? • Hvordan ønsker jeg/vi at verdiene skal vise seg i praksis hos oss?

26. Etiske dilemma

27. Moralsk praksis Hva er et dilemma? • Når våre bør ikke er mulig å skjerme • En valgsituasjon der vi opplever at vi går på akkord med verdier og normer vi er forpliktet på • Når det blir galt uansett hva jeg/vi gjør Hva sier magefølelsen? Sykepleiens ETHOS (Katie Ericsson)

28. Moralsk praksis Hvilke etiske dilemma opplever jeg personlig mest krevende i min jobb NÅ?

29. Diskursetisk refleksjonsmodell 1 Sakens fakta . Den medisinske /pleiefaglige utgangspunkt 2Hvilke verdier er truet / etiske dilemma 3Involverte parter, Rangering? 4 Hvilke handlingsalternativ ser vi? Rangering? 5Anbefalinger / råd

30. Diskursetisk modell

31. Det er etiske å melde fra! En adresse for de etiske dilemma, hvem kan jeg gå til? Nærmeste leder? En klok kollega, mentor/veileder? Klinisk etikk-komite? Profesjons-etisk råd? En jurist, domstol? Media? Moralsk praksis

32. Navigasjonshjulet

33. 24.08 - 26.08 2009 å lede etisk refleksjon

34. Etisk refleksjon Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygge en reflekterende hverdagskultur Hvordan utvikler vi personlig dømmekraft og etisk skjønn Hvem danner dannelsen i praksis?

35. Etisk refleksjon Refleksjon er et middel for å forsterke /forbedre profesjonaliteten i praktiske yrker, et middel til å finslipe erfaringsbasert kunnskap Reflection-in-action , Reflekterer over det en oppdager i handlingen, settes bedre i stand til å handle riktig eller godt her og nå Reflection-on-action Tilbakeblikk, retrospektiv refleksjon for å prøve å tolke, forstå og lære noe som er erfart (Schøn 1983. Ken Heap 1998 M Kirkvold)

36. Etisk refleksjon • Refleksjon betyr ettertanke, overveielse, å omtenke,, å speile, å utvide, å bevisstgjøre, å sette i bevegelse • Re-fleksjon er et relasjonelt betinget begrep, nært beslektet med ”respektare”. Refleksjonen gir anerkjennelse av og respekt for egne og andres tanker, klatrer på andres tanker, bruker sansning, aktiv lytting, gehør, respons. • En pedagogisk metode for å styrke erfaringskompetanse, det levende livet, den tause kunnskapen, det som faktisk skjer, de valg som gjøres, de verdier som råder

37. 24.08 - 26.08 2009 å lede etisk refleksjon

38. Etisk refleksjon JEG, den reflekterende praktiker Refleksjon, - den sekvensielle samtalen som kommunikasjons metode ….. når du sier det da tenker jeg at Kommunikasjonsmetoden bygge på en systemisk tilnærming. Sekvensiell samtale eller diskusjon er både en lytteøvelse og en teknikk for hypotesedannelse. Kompetansebroen. J.Danelund og C.Jørgensen Danmarks forvaltningshøyskoles forlag 2002

39. 1 5 2 4 3 Refleksjonsøvelse (sekvensiell samtale) Når du sier det, tenker jeg at… 25.09.2014 etikk - refleksjon

40. Den berørte hjelper

41. Anvendt etikk Moralsk stress Det er ikke bare arbeidet som belaster personalet, men det moralske ansvaret! ”Å stå i forenende motsetninger” (Kari Martinsen)

42. Moralsk praksis Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggen i tankene og forgylle dem med lengselen din Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp En etter en Det er derfor livet har deg på mannskapslista Kolbein Falkeid

43. Moralsk praksis Verktøy Avviksmeldinger, når melder jeg fra, - og hva kan vi lære av våre avvik? Varsle, når bør jeg varsle? Plikten og retten, - hvordan kan vi bygge kulturer for ansvarlig varsling? Etiske regnskap, trenger vi å sjekke ut om vi er på rett vei? Hvem kan gi svar på det? Hvordan utvikle en lærende organisasjon? Klagesaker, hva kan vi lære av dem?

44. Moralsk praksis HVA NÅ, - der jeg er? Hvis jeg skulle ønske meg et nytt etisk tiltak etter denne dagen, hva ville jeg foreslå?

45. Arbeidsglede Hjelperstyrking Odd Einar Dørum I sin tid ble jeg opplært til å være en sosionom som skulle holde en profesjonell distanse, men samtidig være empatisk. Alle skjønner jo at det er relativt tøvete. Men jeg traff heldigvis noen kloke lærere på veien, som skjønte hvordan jeg skulle være folk mot folk, og samtidig bli klokere. 25.09.2014

46. Anvendt etikk Arbeidsglede og moralsk praksis • indre trygghet • ytre trygghet • faglig kompetente • etisk bevisste (” gledelse og friskvård / langtidsfrisk)

47. Moralsk praksis Personalstøtte må bestå i • Nødvendige handlingsrom • Systematiske refleksjonsrom • Faglig påfyll • Tilgjengelige veiledningsrom

48. Anvendt etikk Det finnes en ro og den beror på at vi er tro mot det vi tror på Piet Hein

49. Referanser Arne Johan Vetlesen Hva er etikk? 2008 Tom Eide og Einar Aadland Etikkhåndboka for kommunenes helse og omsorgstjenester Øyvind Kvalnes Se gorillaen. Etikk for arbeidslivet Universitetsforlaget Aakre Marie Hva er verdiene verdt? Sluttrapport Etisk regnskap St.Olavs Hospital 2005. ISBN 82-303-0374-6 HSH . Aadland Einar Verdibasert ledelse i praksis En studie av 8 medlemsvirksomheter 2006 HSH :www.hsh-org.no Bak, Christian Det etiske regnskap Handelshøgskolens forlag København. OSBN 87-16-13321-8 St. Olavs Hospital: Verdiheftet Å komme hverandre i møte Johannesen. Molven, Roalkvam, Aakre Godt, rett, rettferdig. Akribe 2007 Mer informasjon kan du finne på Unnik@unnik.no www.unnik.no/VEV