Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet

1. Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd.Kap 8. Kriminalitet • Virkninger av primære rettsregler: lite studert • Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert • Hovedformål med emnet: • Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning • 8.1 Straffens formål • Hevn • Soning • Uskadeliggjøring (innesperring) • Informasjon om samfunnets normer • Opplæring og behandling • Almenprevensjon: de formelle sanksjoners oppdragende og skremmende virkning • Prevensjon selv om formålet er hevn, soning,…

2. 8.2.2 Forbrytelse som rasjonell adferd • Hovedformål med avsnittet • Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd • Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses • Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: • En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) • Spesialtilfeller: • Normfri rasjonell adferd (konstante normer) • Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) • Viktig å skille mellom: • Individuelle normer • Sosiale normer • Rettsnormer

3. 8.2.2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet • Individuelle normer uten betydning for adferd • Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

4. 8.2.2 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) • Lovbrudd avhenger av den enkeltes • valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger • omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner • Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Behov Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

5. 8.2.5 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd • Individenes egenskaper • Kognitive begrensninger • Ustabile preferanser • Expressive forbrytelser • Analyseproblemets art • Samfunnet, ikke individet • Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl.a. av straffens eventuelle virkninger)

6. 8.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet • Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet • Forventet gevinst • verdi x sannsynlighet • Forventet straff (eller annen sanksjon) • straffens strenghet x sannsynlighet for straff • Forventede kostnader ved å begå lovbrudd • Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor,…) • Psykiske (dårlig samvittighet?) • Individuelle normer

7. 8.3.1 Maksimalisering av forventet nytte • Forventet verdi av usikkert prosjekt • Mulige resultater: X1, X2, … Xn • Sannsynligheter: P1, P2, … Pn • Forventet verdi: EX = P1X1 + P2X2+ … + PnXn • Holdning til risiko: • Risikonøytralitet: Prosjekt 1 og 2 like gode • Risikoaversjon: Prosjekt 1 bedre enn prosjekt 2

8. 8.3.2 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet • 8.3.2.1 Forventet verdi av et lovbrudd • G: gevinst ved lovbruddet (kr.) • T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) • P: sannsynligheten for straff • V: Forventet verdi av lovbruddet • V = (1 - P)G – PT • Lovbruddet begås hvis V > 0 • Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi • Penger som måleenhet • Pengeekvivalenter • 8.3.2.2 To tolkninger av modellen • ”Bokstavelig” • Illustrasjon

9. 9 Miljørett • 9.1 Norsk forurensningsrett • Rådighetsfordeling • Rådighetsbeskyttelse • Adgang til å omsette ”miljørådigheter” • 9.2 Problem- og målanalyse • 9.2.1 Forurensningsproblemet • Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet • Ekstraheringstjenester • Renovasjonstjenester • 9.2.2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1) • Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader • Modell: • Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå • Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) • TK og administrasjonskostnader = 0 • Gitt renseteknologi

10. Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Rense-kostnader Mengde utslipp Marginale kostnader Marginale skadekostnader Marginale rense-kostnader t Mengde utslipp U* U1 Figur 9.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp

11. 9.2 Problem- og målanalyse (forts) • 9.2.4 Informasjonsbehov • Verdsettelse av skader og ulemper • Materielle skader • Helseskader • Langsiktige miljøskader • NKA • Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene • . • . • . • . • .

12. 9.3 Virkemiddelanalyse • 9.3.1 Realisering av ønsket forurensning • Lovgivning • private løsninger • Privatrett • miljøavgifter • Forvaltning • Utslippstillatelser • Domstoler • Tålegrense • Fredning • Sammenligning av virkemidler • Effektivitet • Fordeling

13. 9.3 Virkemiddelanalyse (forts.) • 9.3.1 Lovgivning • 9.3.2.1 Private løsninger • Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3) • Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) • Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK • 9.3.2.2 Privatrettslig forurensningskontroll • Plassering av rådighet • Beskyttelse av rådighet • Tålegrenseansvar • Miljøavgifter • Pigou • 9.3.3 Forvaltning: Utslippstillatelser • 9.3.4 Dømmende virksomhet • Tålegrense (figur 9.4)

14. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader K1 Sh t Kh Mengde utslipp U* Uh U1 Figur 9.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon

15. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader c d a b Mengde utslipp U* U1 Figur 9.3 Partenes fordel av en avtale

16. Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rense-kostnader Mengde utslipp Figur 9.4 Tålegrense ved optimale utslipp

17. 9.3.5 Sammenligning av virkemidler • 9.3.5.1 Effektivitetsvirkninger • 9.3.5.2 Fordelingsvirkninger • Figur 9.5 • RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* • SK: Skadekostnader • Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t • ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

18. Marginale skade-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale kostnader ESB SK SK RK Mengde utslipp U* U1 Figur 9.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler