1 / 50

REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER

REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER. Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomi-ansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning Viktige prinsipper Kontoplan Budsjett Regnskap i praksis Årsregnskapet. Merverdiavgift Reskontro Organisering av arbeidet Praktiske oppgaver underveis

kaida
Download Presentation

REGNSKAPSKURS for STORE FORENINGER

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. REGNSKAPSKURSforSTOREFORENINGER

  2. Hva er egentlig regnskap? Rollen som økonomi-ansvarlig Lover og regler Regnskapets oppbygning Viktige prinsipper Kontoplan Budsjett Regnskap i praksis Årsregnskapet Merverdiavgift Reskontro Organisering av arbeidet Praktiske oppgaver underveis Stort case som det jobbes med under hele kurset INNHOLD – KURSKVELD 1

  3. Hva er egentlig regnskap? • Definisjon: • ”Et redskap for registrering, systematisering og rapportering av økonomiske transaksjoner i foreningen.” • Formål: • Gi foreningens ulike interessegrupper relevant og pålitelig økonomisk informasjon. • Gi et godt grunnlag for beslutninger. • En forutsetning for økonomisk styring!

  4. Hva er egentlig regnskap? • Regnskapets brukere: • Interne interessenter • Generalforsamlingen • Styret • Frivillige (og eventuelt ansatte) • Eksterne interessenter • Offentlige myndigheter • Leverandører • Kulturstyret • Regnskapets brukere må forstå regnskapet!

  5. Rollen som økonomiansvarlig • En uriaspost - eller noe av det mest lærerike man kan gjøre av frivillig arbeid? • Nøkkelperson i foreningen • Solid kunnskap om foreningen, også langt utover det økonomiske planet. • Erfaring med planlegging, drift og rapportering av økonomiske hendelser i en virksomhet. • Kunnskap om økonomi og regnskap er overførbar. • Intern kontroll • Foreningens ”bremsekloss”

  6. Lover og regler • MÅ man føre regnskap? • 1. Regnskapsplikt etter lov om årsregnskap • Aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak, økonomiske foreninger, enkeltmannsforetak og andre foreninger med balansesum over 20 mill og +20 ansatte. • Må utarbeide fullstendig årsregnskap etter lov om årsregnskap. • Innsendingsplikt til regnskapsregisteret. Revisjonsplikt. • 2. Bokføringsplikt etter lov om bokføring • Alle som ikke oppfyller vilkårene til full regnskapsplikt, men som plikter å levere omsetnings-/næringsoppgave. • Bokføringsplikt, men ikke innsendings– eller revisjonsplikt. • 3. Regnskapsplikt etter interne regler utenfor lov

  7. Lover og regler • Bokføringslovens §2, annet ledd: • ”Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, har BOKFØRINGSPLIKT etter denne loven for den virksomhet som drives” • Bokføringspliktige MÅ : • Føre regnskap for den skatte-/avgiftspliktige delen • I henhold til Bokføringsloven og Bokføringsforskriften • Grunnleggende kvalitetskrav • Generelle bokføringsregler som gjelder alle • Spesielle bokføringsregler som gjelder enkelte bransjer • Sende inn pliktige offentlige oppgaver • Mulig for det offentlige å kontrollere gitte opplysninger

  8. Lover og regler • Sentrale lover og forskrifter: • Lov om årsregnskap av 17.07.1998 nr. 56. • Lov om bokføring av 19.11.2004 nr. 73 • Gjelder for alle virksomheter som er bokføringspliktige. • Alle som er avgiftspliktige og / eller skattepliktige • Forskrift om bokføring av 01.12.2004 nr. 1558 • Svært detaljert og innholdsrik • Lov om merverdiavgift av 19.06.1969 nr. 67 • Tilhørende forskrifter • Andre viktige lover / forskrifter • Spesielle regler for mange bransjer/virksomheter • Litt om studentforeninger og skatt

  9. Regnskapets oppbygning • Når man fører regnskap, er man opptatt av utviklingen i foreningens økonomi fra to forskjellige synsvinkler: • Endringer i den økonomiske stilling (balanse) • Har foreningen råd til å betale regningene sine? • Kan foreningen tåle et dårlig økonomisk resultat? • Nøkkelord: Likviditet og Soliditet • Endringer i det økonomiske resultat (resultat) • Selger foreningen mer eller mindre øl enn i fjor? • Finnes det en leverandør som selger varene billigere? • Nøkkelord: Inntekter og Kostnader

  10. Regnskapets oppbygning • Balansen – Hva forteller den oss? • Viser eiendelene og hvordan de er finansiert. • To sider som alltid må ha samme verdi/balanse • Eiendeler (Balansens aktiva-/debetside) • Egenkapital og Gjeld (Balansens passiva-/kreditside) • VIKTIG: Eiendeler = EK + Gjeld • (Eller: Egenkapital = Eiendeler – Gjeld)

  11. Regnskapets oppbygning • Resultatregnskapet – et mål for hva? • Måler det økonomiske resultatet av virksomheten innenfor en gitt periode: • Periodens inntekter - Periodens kostnader = Periodens resultat • Svært viktig mål for den økonomiske utviklingen • Sier ingenting om endringer i likviditeten, man må uansett passe godt på – selv ved overskudd! • Alle tall har utgangspunkt i allerede gjennomførte transaksjoner – Historiske data!

  12. Viktige prinsipper • Norge: Transaksjonsbasert historisk kost-regnskap • Det dobbelte bokholderi • Et grunnleggende og velprøvd prinsipp. • Alle transaksjoner registreres to ganger: èn gang til debet, og èn gang til kredit. Eller INN på- og UT av konto. • Alle konteringer skal gå i null, dvs. at vi ALLTID debiterer og krediterer med det samme totalbeløpet. • Debet = ”Inn på konto”, ”Pluss”, ”økning”, ”rikere”. • Kapitalanvendelse • Kredit = ”Ut av konto”, ”Minus”, ”reduksjon”, ”fattigere”. • Kapitalanskaffelse

  13. Viktige prinsipper • Eksempler – Debet og kredit • Uttak på kr. 1.000,- fra bank til kontantkasse: • Kontantkassa øker/blir ”rikere” – Debet kr. 1.000 • Bankkontoen minker/blir ”fattigere” – Kredit kr. 1.000 • Kjøpt frimerker for kr. 100 kontant: • Vi blir ”rikere” på frimerker – Debet kr. 100 • Kontantkassa minker/blir fattigere – Kredit kr. 100 • Solgt billetter for kr. 5000, pengene satt i bank: • Kapitalen anvendes til bankinnskudd – Debet kr. 5000 • Kapitalen anskaffes ved billettsalget – Kredit kr. 5000 • NB! Kapitalanskaffelse vs. kapitalanvendelse

  14. Kontoplan • Selve ”grunnmuren” i regnskapet. • Bestemmer detaljeringsgraden i regnskapet, og eksakt hvilke poster man fører de forskjellige inntektene og kostnadene på. • Mange kontoer – høy detaljeringsgrad og god oversikt • Få kontoer – liten detaljeringsgrad og mindre oversikt • Kontoene inndeles i logiske grupper etter sin art • Egen, norsk standard: ”Ramme for kontokoder og regnskapsoppsett”. (NS 4102) • Innebygd i Mamut, men må tilpasses individuelt til hver enkelt forenings regnskap.

  15. Kontoplan • Kontokodeklassene (etter NS 4102): • Kontoklasse 1 - Eiendeler (1000-1999) • Kontoklasse 2 - EK og Gjeld (2000-2999) • Kontoklasse 3 - Inntekter S+D (3000-3999) • Kontoklasse 4 - Varekostnader (4000-4999) • Kontoklasse 5 - Lønnskostnader (5000-5999) • Kontoklasse 6 - Andre driftskostn. (6000-6999) • Kontoklasse 7 - Andre driftskostn. (7000-7999) • Kontoklasse 8 - Øvrige Innt./kostn. (8000-8999)

  16. Kontoplan • Hvordan er kontokodene oppbygd? • 1. første siffer angir kontokodeklasse • 2. første siffer angir kontokodegruppe • 3. første siffer angir kontokode • 4. første siffer (og evt. ytterligere sifre) er frie • Eksempel: Konto 1930 – Brukskonto bank • 1. Siffer - Kontokodeklasse 1 – Eiendel • 2. Siffer - Kontokodegruppe 19 – Kontanter, bank etc. • 3. Siffer - Kontokode 193 – Bankinnskudd • 4. Siffer - Eget kodetall - Skiller mellom ulike bankkonti

  17. Budsjett • Definisjon: • ”Et tallmessig uttrykk for de forventede økonomiske konsekvenser av det planlagte aktivitetsnivået og øvrige planer for driften av foreningen innenfor et gitt tidsrom.” • Foreningens fremtidsplaner uttrykt i kroner og øre! • Formål: • Se inn i fremtiden – ”Forhåndregnskap” • Planlegge foreningens framtid • Simulere konsekvensene av viktige avgjørelser • Gevinst: Forutsigbarhet

  18. Budsjett • Viktig å tenke på når man budsjetterer: • Et budsjett skal være så realistisk som mulig. • Legg inn en sikkerhetsmargin. • Tilpass utforming og presentasjon etter budsjettype og formål. • Tenk helhetlig. • Budsjetter må følges opp. • Kan ikke legges i skuffen resten av året!

  19. Budsjett • Noen vanlige budsjett-feller: • Inntekter overvurderes • Kostnader undervurderes • Bevisst feilbudsjettering • Politiske motiver • Upopulære/hemmelige poster • En del mindre, men nødvendige kostnader har en tendens til å bli helt glemt i budsjettet. • Budsjettet ”glemmes” etter generalforsamlingen

  20. Regnskap i praksis • Regnskapsarbeidets forskjellige faser: 1. 2. 3. Transaksjon Tilhørende bilag Kontroll/ Godkjenning Kontering/Behandling 4. 5. Registrering 6. Rapportering

  21. Regnskap i praksis • Utgangspunkt: Transaksjon • ”En transaksjon har funnet sted når eiendeler, gjeld eller egenkapital påvirkes som følge av en økonomisk begivenhet eller hendelse”. • Vanlige transaksjoner: • Varesalg til kunde (kontant/kreditt) • Varekjøp fra leverandør (kontant/kreditt) • Betaling av faktura over nettbank • NB! Overgang av risiko og kontroll!

  22. Regnskap i praksis • Bilag i regnskapet • Alt som underbygger regnskapsopplysninger = bilag • ALLE transaksjoner SKAL være dokumentert med et tilhørende bilag! • Mange forskjellige former for bilag: • Kontantkvittering • Faktura / Kreditnota • Bankbilag • Salgsrapport fra kasse (Z-rapport) • Viktig å ta godt vare på og systematisere foreningens bilag • Bilag som går tapt, må erstattes/sannsynliggjøres • Alle bilag skal oppbevares i minst 10 år (lovkrav)

  23. Regnskap i praksis • Kontroll / Godkjenning • Kun bilag som hører til regnskapet skal tas med • Er f. eks alle fakturaene stilet til foreningen? • Ukjente regnskapsopplysninger må sjekkes opp • Sjekk med den som har foretatt transaksjonen • Er f. eks. antall varer og prisen lik det som var avtalen? • Ring leverandør ved mistanke om feil i bilag/leveranse • Eller dersom bilag mangler / har gått tapt • Signatur(er) som bekreftelse • Når bilag er kontrollert og godkjent • Når betaling er utført

  24. Regnskap i praksis • Kontering av bilag • Påfører riktig kontokode og, bestemmer på hvilke kontoer inntektene/kostnadene skal føres i regnskapet. • Påfører riktige mva.-koder og eventuelle andre behandlingskoder. • Påfører riktig beløp til debet/kredit • Husk: Totalt beløp til debet = Totalt beløp til kredit • Eks: D-6800-inng. mva 25% kr. 1.250,- K-1910 kr. 1.250,-

  25. Regnskap i praksis • Registrering av bilag = Bokføring • Alle opplysningene registreres/skrives inn i Mamut. • Hvert eneste bilag skal ha et UNIKT bilagsnummer • Mamut genererer automatisk bilagsnummer • Påføres bilaget i øvre høyre hjørne • Overføres fra bilagsregistrering til hovedbok • De registrerte opplysningene ”låses” for endringer • VIKTIG: Ved feil gjøres endringer på nytt bilag • De gale opplysningene ”reverseres” – de riktige føres • Rapportering • Registrerte regnskapsopplysninger hentes frem igjen, og… • Regnskapstall presenteres til regnskapets brukere

  26. Årsregnskapet • Selve årsavslutningen i praksis: • Utgangspunkt: Saldobalanse • Avstemming av viktige kontoer • Bankkonto og kontantkasse (!) • Merverdiavgift (!) • Kundefordringer og leverandørgjeld (!) • Rette opp feil funnet ved avstemming av kontoene • Oppgjørsposteringer • Avslutte alle periodene • Disponering av årsresultatet • Overskudd: Overføres TIL annen egenkapital (8960) • Underskudd: Overføres FRA annen egenkapital (8990)

  27. Årsregnskapet • ”Svenneprøven for økonomiansvarlig” • Består av tre forskjellige deler: • Resultatregnskapet • Viser foreningens samlede inntekter og kostnader innenfor en gitt periode. Differansen inntekter – kostnader = årets resultat. • Balanseregnskapet • Oversikt over foreningens samlede eiendeler, egenkapital og gjeld pr. 31.12. Egenkapital pr. 31.12 = egenkapital ved periodens begynnelse +/- årets resultat. • Summen av eiendelene er ALLTID lik summen av EK + gjeld! • Noter • En nærmere forklaring av de viktigste postene i resultat-regnskapet og balansen. • Viktig at interessentene forstår tallene i regnskapet!

  28. Merverdiavgift • Avgift på omsetning av de aller fleste typer varer og tjenester. En indirekte skatt. • Skal bare være en kostnad for de som kjøper en avgiftspliktig vare eller tjeneste i siste omsetningsledd, altså ved salg til forbrukere. • Næringsdrivende får fradag for (inngående) mva. de har betalt ved innkjøp til næringen. • Kun nettobeløpene vises i regnskapet • Flere forskjellige satser: 25%, 13%, 8% og 0%. • En av statens viktigste inntektsposter. • Den aller viktigste plikten foreningen/du har!!!

  29. Merverdiavgift • En ”usynlig”, men høyst reell avgift: • Eks. Du kjøper en genser til kr. 498,- i en klesbutikk. Hvor mye av dette er mva. til staten, og hvor mye er butikkens salgsinntekt? • 498/1,25 = 398,40 kr. i inntekt til butikken • 398,40 x 0,25 = 99,60 kr. til staten i mva. • Hvis du vil sitte igjen med kr. 34 i inntekt for hver øl du selger, hvor mye må du da ta betalt for den? • 34,00 x 1,25 = 42,50 kr. i utsalgspris

  30. Merverdiavgift • Hvem er avgiftspliktige? • Veldedige og allmennyttige organisasjoner med en avgiftspliktig omsetning på mer enn kr. 140.000,- • Grensen for andre frivillige organisasjoner er kr 70.000,- • Grensen for vanlige næringsdrivende er kr. 50.000,- • Man må selv ta kontakt med fylkesskattekontoret og registrere seg i avgiftsmanntallet når grensen passeres. • Hva innebærer avgiftsplikten? • Avgiftspliktige må oppkreve merverdiavgift på vegne av staten ved alt salg av avgiftspliktige varer og tjenester. • Sende inn omsetningsoppgaver til fylkesskattekontoret og innbetale skyldig/oppkrevet merverdiavgift 6 ganger pr. år. • Følge bestemmelsene i lov om merverdiavgift med forskrifter • Se for øvrig brosjyre fra Skattedirektoratet!!!

  31. Merverdiavgift • Hvilke varer og tjenester er avgiftspliktige? • 1. Omsetning innenfor avgiftsområdet: • Avgiftspliktig – utg. avgift må beregnes / fradragsrett • De aller fleste typer varer og tjenester • Avgiftsfri – utg. avgift må ikke beregnes / fradragsrett • Enkelte spesielle unntak gitt i mval §§16 og 17. • Varer og tjenester som eksporteres til utlandet • Aviser, bøker og tidsskrifter under visse forutsetninger • 2. Omsetning utenfor avgiftsområdet: • Avgift skal ikke beregnes eller tillegges/ Ikke fradragsrett • Spesielle unntak gitt i mval §§5, 5a og 5b. • Helse, undervisning, finans, kunst, kultur, teater, museer, • konserter, idrett, kontingent i organisasjoner mv.

  32. Merverdiavgift • Beregning av utgående merverdiavgift • Utgående merverdiavgift legges til varens nettopris • Utg. mva = varens nettopris x 0,25 • Eller når merverdiavgift er inkludert i varens pris: Utg. mva = Pris inkl. mva./1,25 x 0,25 • Må beregnes og oppkreves ved all omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester. • Men kun registrerte i merverdiavgiftsmanntallet • Det er strenge krav til dokumentasjon når man krever inn mva. Se bokføringsforskriften!

  33. Merverdiavgift • Fradrag for inngående merverdiavgift • Næringsdrivende som er registrert i avgifts-manntallet får fradrag for merverdiavgift de har betalt ved anskaffelser til bruk i næringen. • Må ha ”nær tilknytning” til den avg. pl. virk. • Innkjøp av varer for videresalg • Administrative/andre driftsrelaterte kostnader • IKKE sosiale kostnader/representasjon etc. • Fradrag kan bare kreves hvis bilaget som skal dokumentere det oppfyller krav i lov/forskrift • Utg. mva. – Inng. mva = Skyldig mva./mva til gode • Merverdiavgift i regnskapssystemet / Mamut

  34. Reskontro • Definisjon: Mellomværende mellom foreningen og leverandører/kunder. • Lov om merverdiavgift og bokføring: Alle avgiftspliktige MÅ føre en oversikt over kunde/leverandørreskontro. • Mamut og andre regnskapsprogrammer holder god oversikt, og gjør jobben enkel for oss. • Føres på egne kontoer i regnskapet: • Kundefordringer (Konto 1510 i Mamut) • Leverandørgjeld (Konto 2410 i Mamut) • Et utmerket hjelpemiddel for å holde oversikt over foreningens utestående fordringer og gjeld. • Man bør ”rydde” i reskontroen sin jevnlig!

  35. Reskontro • Eksempel: Inngående faktura fra leverandør: • Foreningen kjøper kontorrekvisita: • D-6800-25% Kr. 6.250,- • Foreningen pådrar seg gjeld til leverandør: • K-2410 Kr. 6.250,- • En stund senere blir fakturaen betalt i bank: • Foreningen betaler sin gjeld til leverandøren: • D-2410 kr. 6.250,- • Foreningens bankkonto blir redusert: • K-1930 kr. 6.250,-

  36. Reskontro • Eksempel: Utgående faktura til kunde: • Foreningen får en fordring på kunden: • D-1510 Kr. 12.500,- • Foreningen får en inntekt fra salget: • K-3000-25% Kr. 12.500,- • Litt senere betaler kunden fakturaen i bank: • Foreningen får penger inn på bankkontoen: • D-1930 Kr. 12.500,- • Foreningens fordring på kunden blir redusert: • K-1510 Kr. 12.500,-

  37. Organisering av arbeidet • Noen tips som kan gjøre alt MYE lettere • Hold orden i papirene – Kjøp permer i går!!! • Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter • De eldste bilagene nederst/bakerst i permen • Fordel arbeidet jevnt utover året. • NEI, regnskapsjobben går verken enklere eller bedre om du utsetter å gjøre den til i morgen • Vær streng med å kreve riktig dokumentasjon! • Gjør også de andre i foreningen ansvarlige • Dokumentèr rutinene og arbeidet ditt!

  38. Organisering av arbeidet • Inndeling i hensiktsmessige bilagsarter: • Inngående faktura (IF) • Alle inngående fakturaer og kreditnotaer • Utgående faktura (UF) • Alle utgående fakturaer og kreditnotaer • Bankbilag (B) • Alle bilag som dokumenterer bevegelser på bankkontoen • Innbetalinger/utbetalinger • Kasse (K) • Alle bilag som er utbetalt/innbetalt over kontantkassa. • Dagsoppgjør/Z-rapporter • Diverse (D) • Alle resterende bilag, utleggsbilag, korreksjoner etc.

  39. Organisering av arbeidet • Bruk av skjemaer i regnskapsarbeidet • Kan standardisere og forenkle operasjoner • Gjør det lettere å holde orden i papirene • Mange forskjellige skjemaer man kan bruke: • Utleggsskjema • Oppgjørsskjema for kasseoppgjør • Skjema for varelager/telling • Skjema for utbetaling av artisthonorarer • Ikke oppgavepliktige utbetalinger (max. 2000,-) På Studentlivs nettsider finnes skjemaer til nedlasting.

  40. Oppsummering • Vi har nå fått en grunnleggende innføring i: • Hva regnskap er, og hvorfor vi fører regnskap • Viktige lover og regler for regnskap • Hvilke forskjellige deler regnskapet består av • Viktige prinsipper og metoder for regnskapsføring • Merverdiavgift • Avslutning og presentasjon av årsregnskapet • Organisering av regnskapsarbeidet • Som med alt annet: Øvelse gjør mester! • CASE: Blindern Studentforening

More Related