N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 59

Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser PowerPoint PPT Presentation


  • 123 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser. Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR 23.sept. 98 Foredrag av Harald Romstad Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk - Rena (ØSIR). Næringsutvikling - disposisjon.

Download Presentation

Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

Næringsutviklinger størst mulig verdiskapningog ikke flest mulig arbeidsplasser

Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene

Seminar om næringsutvikling ØSIR 23.sept. 98

Foredrag av Harald Romstad

Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk - Rena

(ØSIR)


N ringsutvikling disposisjon

Næringsutvikling - disposisjon

  • Næringspolitikk i lys av norsk forvaltningshistorie overordna politiske målsettinger

  • Størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

  • Lønnsnivå og -struktur som forutsetninger for næringsutvikling

  • Litt statistikk som grunnlag for å forstå strukturelle endringer

  • Hva koster en ansatt og hva koster det meg

  • Ressursbaserte næringer

  • Konklusjoner

Harald Romstad


Norsk forvaltningshistorie 1814 1945

Norsk forvaltningshistorie 1814-1945

  • I årene 1814-45 dominerte rettsstatsverdier.

    • Juristene var den ledende administrative profesjon. De sørget for en streng kompetansedeling og herarki

  • De neste hudrede år (1845-1945) kan karakteriseres som en overgangsperiode

    • Andre profesjoner fikk innpass i sentraladministrasjonen, for eksempel leger, lærere, agronomer og ingeniører.

    • Rettsstatsverdiene må fremdeles betraktes som dominerende

    • Verdier om en teknisk-økonomisk utvikling av landet innenfor en liberalistisk politikk vant fram. Det strengt hierarkiske organisasjonsmønstret brytes langsomt ned.

Harald Romstad


Norsk forvaltningshistorie 1945 2000

Norsk forvaltningshistorie 1945-2000

  • Etter 1945 overtar sosialøkonomene.

    • Velferdsteori og markroøkonomiske modeller gir oss tre overordna nasjonale målsettinger som fremdeles dominerer:

      • Økonomisk vekst

      • Full sysselsetting

      • Økonomisk og sosial utjevning

  • I 1972/73 kommer en regionalpolitisk målsetting

    • En sterk vektlegging av kommunalt selvstyre.

    • Norsk jordbrukspolitikk (st.meld.nr 14 1973-74)

    • Dette har etter hvert gitt en sterk vekst i

    • offentlige stillinger i kommunal virksomhet.

    • Målsettingen om økonomisk og sosial utjevning

    • gis en klar regionalpolitisk visjon

    Harald Romstad


    Norsk forvaltningshistorie 1945 20001

    Norsk forvaltningshistorie 1945-2000

    • I 1977 en overordna miljømålsetting og økt desentralisering av politisk styring

      • Direkte valg til fylkeskommunene og sterk økning av politisk styring på fylkesnivå

      • Nye organer og fagfolk kobles til sentraladministrasjon, naturvitere, geografer og landbrukskandidater.

      • Dette gir oss planleggingsloven av 1981.

    • Fra 1988 utvides de overordna målsettingene også med en internasjonal dimensjon.

      • Det blir stadig mer innlysende for alle at verdens problemer må løses gjennom internasjonal samhandling

    • Fylkesplanene skal etter planleggingsloven 1981(forfatters uthevninger):

      • "a) Fylkesplanen bør trekke opp mål for:

      • Befolkningsutvikling og bosettingsmønster

      • Nærings- og sysselsettingsutvikling

      • Utbygging av offentlig og privat tjenesteyting

      • Forvaltning av naturressurser

      • Bedring og utjevning av levekår for særlig utsatte grupper ---"

    Harald Romstad


    R 2000 overordna nasjonale m lsettinger

    År 2000 overordna nasjonale målsettinger

    • Økonomisk vekst

    • Full sysselsetting

    • Økt velferd (velferd blir ikke oppfattet som bare størst mulig BNP/individ)

    • Økonomisk og sosial utjevning mellom mennesker

    • Økonomisk og sosial utjevning mellom regioner

    • Målsetting om vern og utvikling av våre naturressurser og miljø

    • En internasjonal dimensjon

    Verdiskapning er det viktigste virkemidlet

    Harald Romstad


    Utviklingen i norsk konomi 1985 1998

    Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998

    Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering.

    • Fra 1980 til 1985 opplevde Norge en "høykonjunktur", mens OECD-landene hadde en generell lavkonjunktur. Årsak: store oljeinntekter og økonomiske utjevningspolitikk

    • Nedgangen måtte også komme til Norge pga svekkelsen i konkurranseevnen.

    • Nedgangen utsettes pga den sterke utlånsveksten i kreditt-foretakene, som egentlig skyldes en deregulering av de samme foretakene.

    • Norge får dermed en lånefinansiert høykonjunktur(1986-90).

    • Kontraksjonen var nødt til å komme og sterkere og med større negativene konsekvenser jo mer en utsatte den nødvendige justeringen av norsk økonomi.

    I 1980 ble Phillipskurven forkastet av OECD. OECD opplevde en stagflasjon (svak produktivitetsvekst, økende arbeidsløshet og en sterk vekst i råvare- og energikostnader samtidig som en hadde en høy prisstigning). OECD gikk derfor inn for en ny økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning for) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak.

    Harald Romstad


    Utviklingen i norsk konomi 1985 19981

    Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998

    Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering.

    • Kontraksjonen i økonomien gir en rekordhøy arbeidsløshet og flere banker trenger statlige redningsaksjoner.

    • Krisen i norsk økonomi medfører en sentralisering og en økt vektlegging på økonomisk vekst som virkemiddel for full sysselsetting.

    • Den økonomiske politikken gjør en klar dreining i retning av OECD's tilrådninger.

    "Ny" økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak.

    Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Veksten i norsk eksport var på 10% i 1997. Veksten i verdenshandelen var på 9% i samme periode, mens veksten i BNP samlet var på ca. 4%. Dette viser klart at verdenshandelen utnytter komparative fortrinn og at de enkelte lands produksjoner blir mer og mer spesialisert, samtidig som de enkelte land blir mer og mer avhengig av hverandres økonomiske fortrinn. Veksten i internasjonale investeringer har økt 10 ganger raskere enn veksten i BNP de sistene årene. (St.meld.nr.1 (1997-98)).

    • Samtidig blir norsk økonomi stadig mer åpen.

    • Norsk velferdsutvikling blir i stadig større grad avhengig av å kjøpe billig på import.

    Harald Romstad


    Verdens utvikling i eksport og bnp

    Verdens utvikling i eksport og BNP

    Eksport

    Bruttoprodukt

    Kilde: Fin.dep. 1998

    Harald Romstad


    Utviklingen i norsk konomi 1985 19982

    Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998

    Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering.

    • Kontraksjonen i økonomien ledet i sin tur til en rekke økonomiske virkemidler som fremdeles er i bruk, selv om Norge har hatt en høykonjunktur som er i ferd med å snu.

    • Dvs vi har nå en risiko for overstimulering av økonomien

    • På lovsiden ble Planleggingsloven endret(1996): Den reduserer den politiske innflytelsen fylkeskommunene hadde innenfor næring- og resurs- og miljøpolitikk

    • Veksten i norsk økonomi etter 1990 er oljebasert!

    Harald Romstad


    Utviklingen i norsk konomi

    Utviklingen i norsk økonomi

    Kilde: Fin.dep. 1998

    Harald Romstad


    N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

    Verdiskapning fordelt på hovednæringer over tid

    Offentlig tjenesteyting

    Privat Tjenesteyting

    Olje,raffinering

    Bergverk, industri

    Primærnæringer

    Kilde: Fin.dep & SSB

    Harald Romstad


    St rst mulig verdiskapning

    Størst mulig verdiskapning

    • Verdiskapning fordelt på hovednæringer

    Harald Romstad

    Kilde: Fin.dep. SSB


    St rst mulig verdiskapning1

    Størst mulig verdiskapning

    • Verdiskapning fordelt på hovednæringer uten olje

    Harald Romstad


    Utviklingen i timeverk

    Utviklingen i timeverk

    Kilde:SSB

    Harald Romstad


    Bruttoprodukt pr arbeidstime

    Bruttoprodukt pr arbeidstime

    Kilde: Fin.dep. Og SSB

    Harald Romstad


    N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

    Bruttoprodukt pr arbeidstime

    Harald Romstad

    Kilde:SSB & Fin.dep.


    N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

    Bruttoprodukt pr arbeidstime

    Kilde:SSB & Fin.dep.

    Harald Romstad


    N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

    Bruttoprodukt pr arbeidstime

    • Konklusjon 1: Sats på kapitalintensive næringer?

      • Vil ikke presse arbeidsmarkedet pga få ansatte

      • Vil ikke "øke temperaturen" i norsk økonomi hvis:

        • Teknologi og produksjonsutstyr kjøpes eksternt Norge

        • Bygging av anlegg settes ut på internasjonale anbud

    Kilde:SSB & Fin.dep.

    Harald Romstad


    Bruttoprodukt pr arbeidstime1

    Bruttoprodukt pr arbeidstime

    Kilde:SSB & Fin.dep.

    Harald Romstad


    Bruttoprodukt pr arbeidstime2

    Bruttoprodukt pr arbeidstime

    • Konklusjon 2: "Styr unna" "rosa" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime?, fordi:

      • de reduserer vår totale velferd

      • de har lav verdiskapning

    Kilde:SSB & Fin.dep.

    Harald Romstad


    L nnsniv et i norge

    Lønnsnivået i Norge

    Kilde: SSB/Fin.dep.

    Harald Romstad


    L nnsspredning

    Lønnsspredning

    Lønnsspredning i enkelte land målt med forholdet mellom 9. og 1. desil

    Kilde: Fin.dep.

    Harald Romstad


    L nnsspredning1

    Lønnsspredning

    Lønnsnivå

    Lønnsspredning

    hos handelspartnere

    Lønnsspredning

    i Norge

    Ansvar, utdanning, verdiskapning

    Harald Romstad


    L nnsspredning2

    Lønnsspredning

    Lønnsnivå

    Lønnsspredning

    hos handelspartnere

    Lønnsspredning

    i Norge

    Ansvar, utdanning, verdiskapning

    • Konklusjon 3: Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge; fordi:

      • disse gruppene sannsynligvis er lavere lønnet enn arbeidskollegaer hos våre handelspartnere

      • ikke noe land er i ferd med å få så mange med høgre utdanning som Norge (unntatt Canada)

    Harald Romstad


    Nasjonale konkurransefortrinn

    Nasjonale konkurransefortrinn

    • Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene

    • Vi er et lite land med stor integritet

    • Telekommunikasjonene er meget godt utbygd

    • Datateknologien er "alle manns eie" i Norge

    Harald Romstad


    Nasjonale konkurransefortrinn1

    Nasjonale konkurransefortrinn

    • Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene

    • Vi er et lite land med stor integritet

    • Telekommunikasjonene er meget godt utbygd

    • Datateknologien er "alle manns eie" i Norge

    • Konklusjon 4: Sats mer på høgre utdanning og forskning, fordi:

      • dette vil bidra til å holde lønnsnivået på kompetansepersoner "nede"

      • dette gir næringer med høg verdiskapning pr arbeidstime

    Harald Romstad


    Hva koster en ansatt

    Hva koster en ansatt?

    Harald Romstad


    Hva koster en ansatt1

    Hva koster en ansatt

    Utfaktureringsgrad uttrykker hvor stor andel av tilgjengelig arbeidstid som er effektiv for kunden og utfakturerbar

    Harald Romstad


    Hva m jeg tjene for betale tjenesten

    Hva må jeg tjene for å betale tjenesten

    Harald Romstad


    Hva m jeg tjene for betale tjenesten1

    Hva må jeg tjene for å betale tjenesten

    • Ikke utgiftsførbar

      • ca. 3 - 6 ganger så mye som den som utfører tjenesten

        • dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv

    • Utgiftsførbar

      • ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten

    Jfr kongresshotellstrategien

    Harald Romstad


    Hva m jeg tjene for betale tjenesten2

    Hva må jeg tjene for å betale tjenesten

    • Ikke utgiftsførbar

      • ca. 3 - 6 ganger så mye som den som utfører tjenesten

        • dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv

    • Utgiftsførbar

      • ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten

    • Sats på selveide hytter og ikke hoteller i forbindelse med alpinturisme

    • Sats på infrastruktur for bobiler framfor å bygge flere campingplasser

    • Konklusjon 5: Lønnsspredningen i Norge vanske-liggjør næringsutvikling av servicenæringer og turisme som er basert på service

      • dvs en må basere seg på selvbetjeningsprinsippet

      • arbeidskraft erstattes av "kapital"

    Harald Romstad


    Strukturell endring av produksjonsfaktorene

    Strukturell endring av produksjonsfaktorene

    Overskudd, underskudd

    100%

    kapitalkostnader

    år

    1900

    I dag

    Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

    • Overskuddet synes å være rimelig stabilt, men det svinger mer og mer

    • Kapitalkost-nadene synes å ha en svak økning

    Harald Romstad


    Strukturell endring av produksjonsfaktorene1

    Strukturell endring av produksjonsfaktorene

    Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

    • Indir. Kost. Som administrasjon og faste kostnader ekskl. kap.kost . Er noe redusert

    Overskudd, underskudd

    100%

    kapitalkostnader

    Indirekte kostnader

    år

    1900

    I dag

    Harald Romstad


    Strukturell endring av produksjonsfaktorene2

    Strukturell endring av produksjonsfaktorene

    Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

    • Råvarekost. har økt, men prisen pr råvareenhet har gått ned

    • Lønnskostnaden er betydelig redusert mot en svak økning i kapitalkost.

    Overskudd, underskudd

    100%

    kapitalkostnader

    Indirekte kostnader

    råvarekostnader

    lønnskostnader

    år

    1900

    I dag

    Harald Romstad


    Strukturell endring av produksjonsfaktorene3

    Strukturell endring av produksjonsfaktorene

    Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

    • Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode

    Overskudd, underskudd

    100%

    kapitalkostnader

    Indirekte kostnader

    råvarekostnader

    lønnskostnader

    år

    1900

    I dag

    Produksjon/ ansatt

    Harald Romstad


    Strukturell endring av produksjonsfaktorene4

    Strukturell endring av produksjonsfaktorene

    Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

    • Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode

    Overskudd, underskudd

    100%

    kapitalkostnader

    Indirekte kostnader

    råvarekostnader

    lønnskostnader

    år

    1900

    Norsk treforedlings-industri har hatt en produksjonsøkning på 5,1% i snitt pr. år siden 1960

    I dag

    Produksjon/ ansatt

    Harald Romstad


    Strukturell endring av produksjonsfaktorene5

    Strukturell endring av produksjonsfaktorene

    Antall bedrifter

    Produksjon/ bedrift

    Antall bedrifter

    1900

    år

    I dag

    Produksjon/ ansatt

    Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

    Harald Romstad


    Prisutviklingen p r varer

    Prisutviklingen på råvarer

    • Hvis oljeprisen synker målt i faste kroner i framtida vil det lønne seg å utvinne oljen så raskt som mulig

    • Hvis oljepriser øker mer en Norges ”samfunnsmessige kalkulasjonsrente” målt i faste kroner vil det lønne seg å redusere utvinningstakten

    • Utvinningstakten i Nordsjøen dreier seg altså om prisutviklingen på olje

    Harald Romstad


    Prisutviklingen p r varer i nominelle enheter

    Prisutviklingen på råvarer i nominelle enheter

    • Prisene synes å øke?

    Harald Romstad


    Prisutviklingen p r varer i faste enheter

    Prisutviklingen på råvarer i faste enheter

    • Prisene går ned!!!

    • 1-2% pr år i faste kroner

    Harald Romstad


    Ekspensjonsd den

    Ekspensjonsdøden

    • Mest synlig hvor bedrifter henvender seg på et lokalt eller regionalt marked med elastisk etterspørsel

    • Stor risiko på alle markeder med uelastisk etterspørsel

    • Tilpasning skjer i området for bedriftens maksimale produksjonskapasitet og kostnadsoptimum og ikke vinningsoptimum

    • Bedriftens argumentasjon kan ofte være at de vil ha større markedsandeler eller at de rett og slett tror at den valgte tilpasning gir best mulig resultat

    • Ekspensjon i gode tider gir økonomiske problemer i dårliger tider pga ireversiblekostnader (investeringer i anlegg og utstyr)

    Harald Romstad


    N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

    VinningsoptimumDEK = DEI => x1

    Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2

    Nedre dekningspunkt

    x2

    x1

    Ekspensjonsdøden

    Harald Romstad


    N ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

    VinningsoptimumDEK = DEI => x1

    Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2

    Valgt ikke optimalt tilpasningsområde, svakt eller negativt resultat, manglende forståelse av grenseinntekt

    x2

    x1

    Ekspensjonsdøden

    Nedre dekningspunkt

    Harald Romstad


    Uttynningsd den

    Uttynningsdøden

    • La oss se på et konkret eksempel

    • Prosessindustri as er eneste bedrift i Norge av sitt slag og produserer stort sett for eksport

    • Bedriften har i dag 180 ansatte

    • Ledelsen mener at bransjens effektivitetsvekst er på ca. 3% og at dette tas ut som prisreduksjoner i markedet

    • Bedriften må øke effektiviteten og en står overfor følgende valg:

      • å øke produksjonen

      • å redusere bemanningen

      • kombinasjon av disse to ytterlighetene

    • I denne sammenheng har en gjort noen beregninger og undersøkelser for å belyse problemene

    Harald Romstad


    Uttynningsd den1

    Uttynningsdøden

    Harald Romstad


    Uttynningsd den2

    Uttynningsdøden

    Harald Romstad


    Uttynningsd den3

    Uttynningsdøden

    Harald Romstad


    Produktivitetsvekst i norsk treforedling 1962 1993

    Produktivitetsvekst i norsk treforedling 1962 - 1993

    • Gjennomsnittlig produktivitets-vekst har vært 5,1%

    • Industrien har siden 1962 økt sin produktivitet 5,4 ganger

    Harald Romstad


    Ressursbaserte n ringer

    Ressursbaserte næringer

    • Konklusjon 6: Internasjonalt konkurranse-utsatt industri bør ha en gjennomsnittlig produksjonsvekst på minst 4-6% pr år for å overleve

      • 5% vekst i produksjonen tilsvarer en fordobling hvert 14 år. Dvs at Norge da ikke vil ha nok virke til egen skogindustri

      • Ressursbaserte næringer vil nå et produksjonstak basert på regionale/nasjonale råstoff før eller siden

      • Resultat: bedrifter må "skvises" ut av næring for at andre skal kunne vokse for å opprettholde sin konkurranseevne

    Harald Romstad


    Ensidige prosessmilj er hj rnestensbedrifter vil etterhvert d ut

    Ensidige prosessmiljøer (hjørnestensbedrifter) vil etterhvert “dø ut”

    • Et ensidig prosessindustrimiljø har ikke tilstrekkelig infrastruktur til å møte de krav markedet setter til en kontinuerlig teknologisk, produktteknisk og strukturell utvikling.

    • Kravet til effektivitetsvekst vil etterhvert medføre at kompetansemiljøet uttynnes og et ensidig miljø vil få større og større problemer med å utvikle seg i konkurranse med bedrifter i mer integrerte miljøer.

    • Slike ensidige prosessmiljøer kjennetegnes ved store engangsinvesteringer som kan oppfattes som “redningsaksjoner” før de nedlegges.

    Harald Romstad


    Uttynningsd den4

    Uttynningsdøden

    Strategier for å unngå uttynningsdøden

    • Fusjonere med andre bedrifter av samme type og:

      • inngå avtaler om spesialisering av produksjonen

      • felles salg og markedsavdeling

      • felles teknisk og kompetansestab

    • Bygge opp et komplementerende industrimiljø og infrastruktur (industri- og kompetansepark)

      • feks Kongsberg industripark, Porsgrunn industripark

      • Oppsplitting av ulike miljøer i flere resultatenheter hvor fellesfunksjoner, feks, verksted, vedlikehold, regnskap, interntransport og transport, logistikk rene konsulentfirmaer etc. er organisert som egne resultatenheter for alle bedriftene i industriparken

    Harald Romstad


    Viktig trend den fleksible bedriften

    Viktig trend - den fleksible bedriften

    Kompetansekrevende og trenger

    teknisk fagpersonell

    krever store produserte

    produksjonsmidler

    Dvs: bruke gammel eksisterende

    egen fabrikk på Raufoss

    • Fleksible bedrifter og diversifisering

      • Transportkostnadene har gått radikalt ned de siste 50 åra, dvs

      • utviklingsfleksibilitet på kort sikt sikres ved å bygge "element"-fabrikker etter "lavest-kostnads-lokalisering-teorier" dvs:

    Arbeidsintensiv produksjon,

    internasjonalt råstoff +

    lokalt råstoff latex

    dvs lavkostland

    Indonesia

    Produktutvikling, markedsføring og ledelse har hovedkontor så nært Hovedflyplassen som mulig

    Meget arbeidskrevende,

    mangler teknologi for

    automasjon

    forurensningsproblemer

    arbeidsmiljøproblemer

    dvs: U-land

    Ny teknologi muliggjør

    stor grad av automasjon.

    Kvalitetssikring og kompetanse

    er viktige produksjonselementer.

    "greenfield-anlegg" i Norge i

    en "forstad" til Oslo

    Arbeidsintensiv og krever

    teknisk produksjonspersonell. Store utviklingskostnader.

    Råstoff og deler er inter-nasjonale. Produksjon settes bort til et firma i Taiwan

    Meget energikrevende produksjon,

    lavt arbeidsforbruk

    internasjonalt råstoff store kvanta,

    dvs, god havn, billig energi (Vestlandet)

    Element-produksjon 1

    Bearbeide råstoff 1+3

    Element-produksjon 2

    Sette sammen- fabrikken

    Bearbeide råstoff 2

    Produksjon av datateknologi del

    Harald Romstad


    Bedriftsst rrelse og antall sysselsatte

    Bedriftsstørrelse og antall sysselsatte

    Kilde: Fin.dep.

    Harald Romstad


    Utvikling av n ringer i norge

    Utvikling av næringer i Norge

    Tradisjonelle

    Olje og gass

    Tjenester

    Kilde: Fin.dep.

    Harald Romstad


    Eksport i prosent av bnp

    Eksport i prosent av BNP

    Kilde: Fin.dep.

    Harald Romstad


    Konklusjoner

    Konklusjoner

    • Sats på kapitalintensive næringer?

    • "Styr unna" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime?

    • Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge, men lavere lønnet enn hos konkurrentene

    • Sats mer på høgre utdanning og forskning

    • Lønnsnivå og -spredningen i Norge vanskeliggjør næringsutvikling av service-næringer og turisme som er basert på service

    • Konkurranseutsatt industri bør vokse minst 4-6% pr år for å opprettholde konkurranseevnen på lang sikt

    • Ressursbaserte næringer vil tynnes ut etter hvert som de når "råstofftaket"

    Harald Romstad


    Generelle konklusjoner

    Generelle konklusjoner

    • Mange "gode" tiltak synes å ha en motsatt negativ effekt.

    • Vi står ofte overfor et valg mellom å akseptere store vanskeligheter en kortere periode, eller å leve med en lang rekke problemer spredt over lang tid.

    • Et tiltak som på kort sikt kan være en god løsning synes på sikt å forsterke det egentlige problemet og gjør det vanskeligere å løse problemet i neste omgang.

    • Sitter vi med et strukturelt problem, så ta det med en gang.

    • Ensidige industrimiljøer lider en uttynningsdød

    Harald Romstad


    H yt flygende m kemodell

    “Høyt flygende måkemodell”

    Resultat

    Planen

    Utvikling den siste tida

    Akseptabelt nivå

    Dette skjedde

    Ikke akseptabelt nivå

    Tid

    Krav om at nå må noen lage en plan

    Det er laget en plan

    • En vil aldri klare å snu utviklingen med mindre en erkjenner grunnen til utviklingen

    • Problemet kan ofte være at de som er grunnen til utviklingen skal lage PLANEN

    • Det er vondt å inn-rømme egen (egen organisasjons) udyktighet

    • Resultatet blir ofte en “høyt flygende måke-modell”

    Harald Romstad


  • Login