n ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser
Download
Skip this Video
Download Presentation
Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 59

Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser - PowerPoint PPT Presentation


  • 170 Views
  • Uploaded on

Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser. Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR 23.sept. 98 Foredrag av Harald Romstad Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk - Rena (ØSIR). Næringsutvikling - disposisjon.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser' - dot


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
n ringsutvikling er st rst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

Næringsutviklinger størst mulig verdiskapningog ikke flest mulig arbeidsplasser

Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene

Seminar om næringsutvikling ØSIR 23.sept. 98

Foredrag av Harald Romstad

Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk - Rena

(ØSIR)

n ringsutvikling disposisjon
Næringsutvikling - disposisjon
  • Næringspolitikk i lys av norsk forvaltningshistorie overordna politiske målsettinger
  • Størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser
  • Lønnsnivå og -struktur som forutsetninger for næringsutvikling
  • Litt statistikk som grunnlag for å forstå strukturelle endringer
  • Hva koster en ansatt og hva koster det meg
  • Ressursbaserte næringer
  • Konklusjoner

Harald Romstad

norsk forvaltningshistorie 1814 1945
Norsk forvaltningshistorie 1814-1945
  • I årene 1814-45 dominerte rettsstatsverdier.
    • Juristene var den ledende administrative profesjon. De sørget for en streng kompetansedeling og herarki
  • De neste hudrede år (1845-1945) kan karakteriseres som en overgangsperiode
    • Andre profesjoner fikk innpass i sentraladministrasjonen, for eksempel leger, lærere, agronomer og ingeniører.
    • Rettsstatsverdiene må fremdeles betraktes som dominerende
    • Verdier om en teknisk-økonomisk utvikling av landet innenfor en liberalistisk politikk vant fram. Det strengt hierarkiske organisasjonsmønstret brytes langsomt ned.

Harald Romstad

norsk forvaltningshistorie 1945 2000
Norsk forvaltningshistorie 1945-2000
  • Etter 1945 overtar sosialøkonomene.
    • Velferdsteori og markroøkonomiske modeller gir oss tre overordna nasjonale målsettinger som fremdeles dominerer:
        • Økonomisk vekst
        • Full sysselsetting
        • Økonomisk og sosial utjevning
  • I 1972/73 kommer en regionalpolitisk målsetting
    • En sterk vektlegging av kommunalt selvstyre.
    • Norsk jordbrukspolitikk (st.meld.nr 14 1973-74)
  • Dette har etter hvert gitt en sterk vekst i
  • offentlige stillinger i kommunal virksomhet.
  • Målsettingen om økonomisk og sosial utjevning
  • gis en klar regionalpolitisk visjon

Harald Romstad

norsk forvaltningshistorie 1945 20001
Norsk forvaltningshistorie 1945-2000
  • I 1977 en overordna miljømålsetting og økt desentralisering av politisk styring
    • Direkte valg til fylkeskommunene og sterk økning av politisk styring på fylkesnivå
    • Nye organer og fagfolk kobles til sentraladministrasjon, naturvitere, geografer og landbrukskandidater.
    • Dette gir oss planleggingsloven av 1981.
  • Fra 1988 utvides de overordna målsettingene også med en internasjonal dimensjon.
    • Det blir stadig mer innlysende for alle at verdens problemer må løses gjennom internasjonal samhandling
  • Fylkesplanene skal etter planleggingsloven 1981(forfatters uthevninger):
    • "a) Fylkesplanen bør trekke opp mål for:
    • Befolkningsutvikling og bosettingsmønster
    • Nærings- og sysselsettingsutvikling
    • Utbygging av offentlig og privat tjenesteyting
    • Forvaltning av naturressurser
    • Bedring og utjevning av levekår for særlig utsatte grupper ---"

Harald Romstad

r 2000 overordna nasjonale m lsettinger
År 2000 overordna nasjonale målsettinger
  • Økonomisk vekst
  • Full sysselsetting
  • Økt velferd (velferd blir ikke oppfattet som bare størst mulig BNP/individ)
  • Økonomisk og sosial utjevning mellom mennesker
  • Økonomisk og sosial utjevning mellom regioner
  • Målsetting om vern og utvikling av våre naturressurser og miljø
  • En internasjonal dimensjon

Verdiskapning er det viktigste virkemidlet

Harald Romstad

utviklingen i norsk konomi 1985 1998
Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998

Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering.

  • Fra 1980 til 1985 opplevde Norge en "høykonjunktur", mens OECD-landene hadde en generell lavkonjunktur. Årsak: store oljeinntekter og økonomiske utjevningspolitikk
  • Nedgangen måtte også komme til Norge pga svekkelsen i konkurranseevnen.
  • Nedgangen utsettes pga den sterke utlånsveksten i kreditt-foretakene, som egentlig skyldes en deregulering av de samme foretakene.
  • Norge får dermed en lånefinansiert høykonjunktur(1986-90).
  • Kontraksjonen var nødt til å komme og sterkere og med større negativene konsekvenser jo mer en utsatte den nødvendige justeringen av norsk økonomi.

I 1980 ble Phillipskurven forkastet av OECD. OECD opplevde en stagflasjon (svak produktivitetsvekst, økende arbeidsløshet og en sterk vekst i råvare- og energikostnader samtidig som en hadde en høy prisstigning). OECD gikk derfor inn for en ny økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning for) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak.

Harald Romstad

utviklingen i norsk konomi 1985 19981
Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998

Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering.

  • Kontraksjonen i økonomien gir en rekordhøy arbeidsløshet og flere banker trenger statlige redningsaksjoner.
  • Krisen i norsk økonomi medfører en sentralisering og en økt vektlegging på økonomisk vekst som virkemiddel for full sysselsetting.
  • Den økonomiske politikken gjør en klar dreining i retning av OECD\'s tilrådninger.

"Ny" økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak.

Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Veksten i norsk eksport var på 10% i 1997. Veksten i verdenshandelen var på 9% i samme periode, mens veksten i BNP samlet var på ca. 4%. Dette viser klart at verdenshandelen utnytter komparative fortrinn og at de enkelte lands produksjoner blir mer og mer spesialisert, samtidig som de enkelte land blir mer og mer avhengig av hverandres økonomiske fortrinn. Veksten i internasjonale investeringer har økt 10 ganger raskere enn veksten i BNP de sistene årene. (St.meld.nr.1 (1997-98)).

  • Samtidig blir norsk økonomi stadig mer åpen.
  • Norsk velferdsutvikling blir i stadig større grad avhengig av å kjøpe billig på import.

Harald Romstad

verdens utvikling i eksport og bnp
Verdens utvikling i eksport og BNP

Eksport

Bruttoprodukt

Kilde: Fin.dep. 1998

Harald Romstad

utviklingen i norsk konomi 1985 19982
Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998

Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering.

  • Kontraksjonen i økonomien ledet i sin tur til en rekke økonomiske virkemidler som fremdeles er i bruk, selv om Norge har hatt en høykonjunktur som er i ferd med å snu.
  • Dvs vi har nå en risiko for overstimulering av økonomien
  • På lovsiden ble Planleggingsloven endret(1996): Den reduserer den politiske innflytelsen fylkeskommunene hadde innenfor næring- og resurs- og miljøpolitikk
  • Veksten i norsk økonomi etter 1990 er oljebasert!

Harald Romstad

utviklingen i norsk konomi
Utviklingen i norsk økonomi

Kilde: Fin.dep. 1998

Harald Romstad

slide12

Verdiskapning fordelt på hovednæringer over tid

Offentlig tjenesteyting

Privat Tjenesteyting

Olje,raffinering

Bergverk, industri

Primærnæringer

Kilde: Fin.dep & SSB

Harald Romstad

st rst mulig verdiskapning
Størst mulig verdiskapning
  • Verdiskapning fordelt på hovednæringer

Harald Romstad

Kilde: Fin.dep. SSB

st rst mulig verdiskapning1
Størst mulig verdiskapning
  • Verdiskapning fordelt på hovednæringer uten olje

Harald Romstad

utviklingen i timeverk
Utviklingen i timeverk

Kilde:SSB

Harald Romstad

bruttoprodukt pr arbeidstime
Bruttoprodukt pr arbeidstime

Kilde: Fin.dep. Og SSB

Harald Romstad

slide17

Bruttoprodukt pr arbeidstime

Harald Romstad

Kilde:SSB & Fin.dep.

slide18

Bruttoprodukt pr arbeidstime

Kilde:SSB & Fin.dep.

Harald Romstad

slide19

Bruttoprodukt pr arbeidstime

  • Konklusjon 1: Sats på kapitalintensive næringer?
    • Vil ikke presse arbeidsmarkedet pga få ansatte
    • Vil ikke "øke temperaturen" i norsk økonomi hvis:
      • Teknologi og produksjonsutstyr kjøpes eksternt Norge
      • Bygging av anlegg settes ut på internasjonale anbud

Kilde:SSB & Fin.dep.

Harald Romstad

bruttoprodukt pr arbeidstime1
Bruttoprodukt pr arbeidstime

Kilde:SSB & Fin.dep.

Harald Romstad

bruttoprodukt pr arbeidstime2
Bruttoprodukt pr arbeidstime
  • Konklusjon 2: "Styr unna" "rosa" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime?, fordi:
    • de reduserer vår totale velferd
    • de har lav verdiskapning

Kilde:SSB & Fin.dep.

Harald Romstad

l nnsniv et i norge
Lønnsnivået i Norge

Kilde: SSB/Fin.dep.

Harald Romstad

l nnsspredning
Lønnsspredning

Lønnsspredning i enkelte land målt med forholdet mellom 9. og 1. desil

Kilde: Fin.dep.

Harald Romstad

l nnsspredning1
Lønnsspredning

Lønnsnivå

Lønnsspredning

hos handelspartnere

Lønnsspredning

i Norge

Ansvar, utdanning, verdiskapning

Harald Romstad

l nnsspredning2
Lønnsspredning

Lønnsnivå

Lønnsspredning

hos handelspartnere

Lønnsspredning

i Norge

Ansvar, utdanning, verdiskapning

  • Konklusjon 3: Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge; fordi:
    • disse gruppene sannsynligvis er lavere lønnet enn arbeidskollegaer hos våre handelspartnere
    • ikke noe land er i ferd med å få så mange med høgre utdanning som Norge (unntatt Canada)

Harald Romstad

nasjonale konkurransefortrinn
Nasjonale konkurransefortrinn
  • Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene
  • Vi er et lite land med stor integritet
  • Telekommunikasjonene er meget godt utbygd
  • Datateknologien er "alle manns eie" i Norge

Harald Romstad

nasjonale konkurransefortrinn1
Nasjonale konkurransefortrinn
  • Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene
  • Vi er et lite land med stor integritet
  • Telekommunikasjonene er meget godt utbygd
  • Datateknologien er "alle manns eie" i Norge
  • Konklusjon 4: Sats mer på høgre utdanning og forskning, fordi:
    • dette vil bidra til å holde lønnsnivået på kompetansepersoner "nede"
    • dette gir næringer med høg verdiskapning pr arbeidstime

Harald Romstad

hva koster en ansatt
Hva koster en ansatt?

Harald Romstad

hva koster en ansatt1
Hva koster en ansatt

Utfaktureringsgrad uttrykker hvor stor andel av tilgjengelig arbeidstid som er effektiv for kunden og utfakturerbar

Harald Romstad

hva m jeg tjene for betale tjenesten1
Hva må jeg tjene for å betale tjenesten
  • Ikke utgiftsførbar
    • ca. 3 - 6 ganger så mye som den som utfører tjenesten
      • dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv
  • Utgiftsførbar
    • ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten

Jfr kongresshotellstrategien

Harald Romstad

hva m jeg tjene for betale tjenesten2
Hva må jeg tjene for å betale tjenesten
  • Ikke utgiftsførbar
    • ca. 3 - 6 ganger så mye som den som utfører tjenesten
      • dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv
  • Utgiftsførbar
    • ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten
  • Sats på selveide hytter og ikke hoteller i forbindelse med alpinturisme
  • Sats på infrastruktur for bobiler framfor å bygge flere campingplasser
  • Konklusjon 5: Lønnsspredningen i Norge vanske-liggjør næringsutvikling av servicenæringer og turisme som er basert på service
    • dvs en må basere seg på selvbetjeningsprinsippet
    • arbeidskraft erstattes av "kapital"

Harald Romstad

strukturell endring av produksjonsfaktorene
Strukturell endring av produksjonsfaktorene

Overskudd, underskudd

100%

kapitalkostnader

år

1900

I dag

Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

  • Overskuddet synes å være rimelig stabilt, men det svinger mer og mer
  • Kapitalkost-nadene synes å ha en svak økning

Harald Romstad

strukturell endring av produksjonsfaktorene1
Strukturell endring av produksjonsfaktorene

Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

  • Indir. Kost. Som administrasjon og faste kostnader ekskl. kap.kost . Er noe redusert

Overskudd, underskudd

100%

kapitalkostnader

Indirekte kostnader

år

1900

I dag

Harald Romstad

strukturell endring av produksjonsfaktorene2
Strukturell endring av produksjonsfaktorene

Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

  • Råvarekost. har økt, men prisen pr råvareenhet har gått ned
  • Lønnskostnaden er betydelig redusert mot en svak økning i kapitalkost.

Overskudd, underskudd

100%

kapitalkostnader

Indirekte kostnader

råvarekostnader

lønnskostnader

år

1900

I dag

Harald Romstad

strukturell endring av produksjonsfaktorene3
Strukturell endring av produksjonsfaktorene

Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

  • Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode

Overskudd, underskudd

100%

kapitalkostnader

Indirekte kostnader

råvarekostnader

lønnskostnader

år

1900

I dag

Produksjon/ ansatt

Harald Romstad

strukturell endring av produksjonsfaktorene4
Strukturell endring av produksjonsfaktorene

Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

  • Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode

Overskudd, underskudd

100%

kapitalkostnader

Indirekte kostnader

råvarekostnader

lønnskostnader

år

1900

Norsk treforedlings-industri har hatt en produksjonsøkning på 5,1% i snitt pr. år siden 1960

I dag

Produksjon/ ansatt

Harald Romstad

strukturell endring av produksjonsfaktorene5
Strukturell endring av produksjonsfaktorene

Antall bedrifter

Produksjon/ bedrift

Antall bedrifter

1900

år

I dag

Produksjon/ ansatt

Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid

Harald Romstad

prisutviklingen p r varer
Prisutviklingen på råvarer
  • Hvis oljeprisen synker målt i faste kroner i framtida vil det lønne seg å utvinne oljen så raskt som mulig
  • Hvis oljepriser øker mer en Norges ”samfunnsmessige kalkulasjonsrente” målt i faste kroner vil det lønne seg å redusere utvinningstakten
  • Utvinningstakten i Nordsjøen dreier seg altså om prisutviklingen på olje

Harald Romstad

prisutviklingen p r varer i nominelle enheter
Prisutviklingen på råvarer i nominelle enheter
  • Prisene synes å øke?

Harald Romstad

prisutviklingen p r varer i faste enheter
Prisutviklingen på råvarer i faste enheter
  • Prisene går ned!!!
  • 1-2% pr år i faste kroner

Harald Romstad

ekspensjonsd den
Ekspensjonsdøden
  • Mest synlig hvor bedrifter henvender seg på et lokalt eller regionalt marked med elastisk etterspørsel
  • Stor risiko på alle markeder med uelastisk etterspørsel
  • Tilpasning skjer i området for bedriftens maksimale produksjonskapasitet og kostnadsoptimum og ikke vinningsoptimum
  • Bedriftens argumentasjon kan ofte være at de vil ha større markedsandeler eller at de rett og slett tror at den valgte tilpasning gir best mulig resultat
  • Ekspensjon i gode tider gir økonomiske problemer i dårliger tider pga ireversiblekostnader (investeringer i anlegg og utstyr)

Harald Romstad

slide43

VinningsoptimumDEK = DEI => x1

Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2

Nedre dekningspunkt

x2

x1

Ekspensjonsdøden

Harald Romstad

slide44

VinningsoptimumDEK = DEI => x1

Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2

Valgt ikke optimalt tilpasningsområde, svakt eller negativt resultat, manglende forståelse av grenseinntekt

x2

x1

Ekspensjonsdøden

Nedre dekningspunkt

Harald Romstad

uttynningsd den
Uttynningsdøden
  • La oss se på et konkret eksempel
  • Prosessindustri as er eneste bedrift i Norge av sitt slag og produserer stort sett for eksport
  • Bedriften har i dag 180 ansatte
  • Ledelsen mener at bransjens effektivitetsvekst er på ca. 3% og at dette tas ut som prisreduksjoner i markedet
  • Bedriften må øke effektiviteten og en står overfor følgende valg:
    • å øke produksjonen
    • å redusere bemanningen
    • kombinasjon av disse to ytterlighetene
  • I denne sammenheng har en gjort noen beregninger og undersøkelser for å belyse problemene

Harald Romstad

uttynningsd den1
Uttynningsdøden

Harald Romstad

uttynningsd den2
Uttynningsdøden

Harald Romstad

uttynningsd den3
Uttynningsdøden

Harald Romstad

produktivitetsvekst i norsk treforedling 1962 1993
Produktivitetsvekst i norsk treforedling 1962 - 1993
  • Gjennomsnittlig produktivitets-vekst har vært 5,1%
  • Industrien har siden 1962 økt sin produktivitet 5,4 ganger

Harald Romstad

ressursbaserte n ringer
Ressursbaserte næringer
  • Konklusjon 6: Internasjonalt konkurranse-utsatt industri bør ha en gjennomsnittlig produksjonsvekst på minst 4-6% pr år for å overleve
    • 5% vekst i produksjonen tilsvarer en fordobling hvert 14 år. Dvs at Norge da ikke vil ha nok virke til egen skogindustri
    • Ressursbaserte næringer vil nå et produksjonstak basert på regionale/nasjonale råstoff før eller siden
    • Resultat: bedrifter må "skvises" ut av næring for at andre skal kunne vokse for å opprettholde sin konkurranseevne

Harald Romstad

ensidige prosessmilj er hj rnestensbedrifter vil etterhvert d ut
Ensidige prosessmiljøer (hjørnestensbedrifter) vil etterhvert “dø ut”
  • Et ensidig prosessindustrimiljø har ikke tilstrekkelig infrastruktur til å møte de krav markedet setter til en kontinuerlig teknologisk, produktteknisk og strukturell utvikling.
  • Kravet til effektivitetsvekst vil etterhvert medføre at kompetansemiljøet uttynnes og et ensidig miljø vil få større og større problemer med å utvikle seg i konkurranse med bedrifter i mer integrerte miljøer.
  • Slike ensidige prosessmiljøer kjennetegnes ved store engangsinvesteringer som kan oppfattes som “redningsaksjoner” før de nedlegges.

Harald Romstad

uttynningsd den4
Uttynningsdøden

Strategier for å unngå uttynningsdøden

  • Fusjonere med andre bedrifter av samme type og:
    • inngå avtaler om spesialisering av produksjonen
    • felles salg og markedsavdeling
    • felles teknisk og kompetansestab
  • Bygge opp et komplementerende industrimiljø og infrastruktur (industri- og kompetansepark)
    • feks Kongsberg industripark, Porsgrunn industripark
    • Oppsplitting av ulike miljøer i flere resultatenheter hvor fellesfunksjoner, feks, verksted, vedlikehold, regnskap, interntransport og transport, logistikk rene konsulentfirmaer etc. er organisert som egne resultatenheter for alle bedriftene i industriparken

Harald Romstad

viktig trend den fleksible bedriften
Viktig trend - den fleksible bedriften

Kompetansekrevende og trenger

teknisk fagpersonell

krever store produserte

produksjonsmidler

Dvs: bruke gammel eksisterende

egen fabrikk på Raufoss

  • Fleksible bedrifter og diversifisering
    • Transportkostnadene har gått radikalt ned de siste 50 åra, dvs
    • utviklingsfleksibilitet på kort sikt sikres ved å bygge "element"-fabrikker etter "lavest-kostnads-lokalisering-teorier" dvs:

Arbeidsintensiv produksjon,

internasjonalt råstoff +

lokalt råstoff latex

dvs lavkostland

Indonesia

Produktutvikling, markedsføring og ledelse har hovedkontor så nært Hovedflyplassen som mulig

Meget arbeidskrevende,

mangler teknologi for

automasjon

forurensningsproblemer

arbeidsmiljøproblemer

dvs: U-land

Ny teknologi muliggjør

stor grad av automasjon.

Kvalitetssikring og kompetanse

er viktige produksjonselementer.

"greenfield-anlegg" i Norge i

en "forstad" til Oslo

Arbeidsintensiv og krever

teknisk produksjonspersonell. Store utviklingskostnader.

Råstoff og deler er inter-nasjonale. Produksjon settes bort til et firma i Taiwan

Meget energikrevende produksjon,

lavt arbeidsforbruk

internasjonalt råstoff store kvanta,

dvs, god havn, billig energi (Vestlandet)

Element-produksjon 1

Bearbeide råstoff 1+3

Element-produksjon 2

Sette sammen- fabrikken

Bearbeide råstoff 2

Produksjon av datateknologi del

Harald Romstad

bedriftsst rrelse og antall sysselsatte
Bedriftsstørrelse og antall sysselsatte

Kilde: Fin.dep.

Harald Romstad

utvikling av n ringer i norge
Utvikling av næringer i Norge

Tradisjonelle

Olje og gass

Tjenester

Kilde: Fin.dep.

Harald Romstad

eksport i prosent av bnp
Eksport i prosent av BNP

Kilde: Fin.dep.

Harald Romstad

konklusjoner
Konklusjoner
  • Sats på kapitalintensive næringer?
  • "Styr unna" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime?
  • Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge, men lavere lønnet enn hos konkurrentene
  • Sats mer på høgre utdanning og forskning
  • Lønnsnivå og -spredningen i Norge vanskeliggjør næringsutvikling av service-næringer og turisme som er basert på service
  • Konkurranseutsatt industri bør vokse minst 4-6% pr år for å opprettholde konkurranseevnen på lang sikt
  • Ressursbaserte næringer vil tynnes ut etter hvert som de når "råstofftaket"

Harald Romstad

generelle konklusjoner
Generelle konklusjoner
  • Mange "gode" tiltak synes å ha en motsatt negativ effekt.
  • Vi står ofte overfor et valg mellom å akseptere store vanskeligheter en kortere periode, eller å leve med en lang rekke problemer spredt over lang tid.
  • Et tiltak som på kort sikt kan være en god løsning synes på sikt å forsterke det egentlige problemet og gjør det vanskeligere å løse problemet i neste omgang.
  • Sitter vi med et strukturelt problem, så ta det med en gang.
  • Ensidige industrimiljøer lider en uttynningsdød

Harald Romstad

h yt flygende m kemodell
“Høyt flygende måkemodell”

Resultat

Planen

Utvikling den siste tida

Akseptabelt nivå

Dette skjedde

Ikke akseptabelt nivå

Tid

Krav om at nå må noen lage en plan

Det er laget en plan

  • En vil aldri klare å snu utviklingen med mindre en erkjenner grunnen til utviklingen
  • Problemet kan ofte være at de som er grunnen til utviklingen skal lage PLANEN
  • Det er vondt å inn-rømme egen (egen organisasjons) udyktighet
  • Resultatet blir ofte en “høyt flygende måke-modell”

Harald Romstad

ad