Sak 47-10 Om konsekvenser av internasjonalisering for ressurssituasjonen i norsk forskning

1. Sak 47-10 Om konsekvenser av internasjonalisering for ressurssituasjonen i norsk forskning Geir Arnulf

2. Mulige innfallsvinkler • Måten norske midler bevilges til EU-forskningen • Kontingent • Andre deltagelser • Hvor mye får norske forskere igjen? • Virker virkemidlene som skal stimulere til økt norsk deltagelse – bør disse forsterkes?

3. Kontingent • EUs 7. RP – sterk vekst i årlige budsjetter • For EU-landene: Omprioriteringer fra landbruk til forskning innen rammen for medlemslandenes kontingent til EU • For Norge: Omprioritering fra vekst i nasjonale forskningsbevilgninger (fondsavkastningen – ca 700 mill i 2010) til europeisk forskning • Problemstilling for utvalget?

4. Andre deltagelser • ERA-visjonen om et felles europeisk forskningsmarked fortsatt lang unna, men allerede nå eksempler på økte nasjonale FoU-bidrag til felles tiltak utenfor rammeprogramkontingenten: • EiT • ESFRI • Andre tiltak (primært næringsrettede) • Joint ProgrammingInitiatives

5. Det europeiske instituttet for teknologi - EIT • Norge medlem fra 2008 • Norsk kontingent 2011 = 8,6 mill kr • Norske miljøer vant ikke fram i konkurransen • Konkurransearena omtrent som rammeprogrammet, men mye mindre. Foreløpig uten norsk deltagelse.

6. Felleseuropeisk forskningsinfrastruktur – ESFRI I • Handler om å ruste opp eksisterende int. infrastrukturorganisasjoner og etablere nye. • Forhandlinger mellom (interesserte) medlemsland, med utgangspunkt i prosjekter på ESFRIs veikart (2010: 50 prosjekter). • Mål: 60 pst av prosjektene skal starte opp innen 2015. • Norske fagmiljøer deltar i over 20 forberedende prosjekter. • Det er fra norsk side gitt forpliktende eller tydelige signaler om deltagelse i 6 av prosjektene

7. Felleseuropeisk forskningsinfrastruktur – ESFRI II • Hvordan ta stilling til norsk deltagelse – og hvordan finansiere? • Forskningsrådet har utarbeidet retningslinjer med utgangspunkt i finansieringsordningen ”Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur”: • I langtidsbudsjettet er det satt av en økonomisk ramme på 1,1 mrd kroner for framtidig norsk delfinansiering av de 6 prosjektene der vi så langt har signalisert at vi vil gå inn (fortsatt usikkerhet knyttet til realisering og kostnader). • For øvrige ESFRI-prosjekter må norske miljøer som ønsker å delta konkurrere på lik linje med andre norske (nasjonale) søknader om støtte til infrastruktur.

8. Felleseuropeisk forskningsinfrastruktur – ESFRI III • ESFRI eksemplifiserer hvordan nasjonale FoU-midler i sterkere grad vil bli knyttet opp mot overnasjonale ordninger. • ’God måloppnåelse - retur’ vil i stor grad handle om man velger de riktige prosjektene for norsk forskning og om man forhandler fram gode vilkår (andel av kostnader, vilkår for norsk deltagelse). • Nasjonale mål realiseres gjennom både nasjonale og internasjonale virkemidler – og krever omlegging av nasjonale virkemidler.

9. Joint ProgrammingInitiatives - JPI • Viktig prosess for å realisere felles europeisk forskningsområde • Ti forslag til programmer på ’veikartet’ så langt • Foreløpig uklart hvordan disse skal finansieres – for eksempel om det vil innebære åpning av nasjonale programmer – grunn til å forvente at realiseringen vil innebære at nasjonale FoU-midler knyttes opp mot felles europeisk programmer

10. Hvor mye får norske forskere igjen? • Kombinasjonen økt andel av offentlige FoU-midler til EU, med eventuelt fallende retur vil relativt sett svekke ressurssituasjonen for norsk forskning*. • Konkurransen kan bli hardere dersom andre land kutter i sine nasjonale FoU-budsjetter. • Bør utvalget si noe om at god måloppnåelse av offentlig finansiert krever at vi følger med (måler) og utformer strategier & tiltak (i større grad enn tilfellet er i dag)? * Forutsatt at FoU-midlene alternativt ville gått til norsk FoU

11. Virker virkemidlene – bør de forsterkes? • Vi har virkemidler som belønner deltagelse, stimulerer og belønner søknader og som bidrar med informasjon og kompetanse • Virker virkemidlene? To eksempler: • RBO-UH gir 1,7-1,8 kroner per mottatt EU-kroner, men når de fram til de aktive forskningsmiljøene? • RBO-institutter gir 16 øre per motatt EU-kroner, for svakt insentiv? • Utvalget kan si noe om virkemidlene – og om de bør endres eller forsterkes.

12. Oppsummering • Deltagelse i EU har konsekvenser for ressurssituasjonen i norsk forskning gjennom: • måten økt kontingent finansieres på • finansiering av deltagelser utenfor rammeprogrammet • (eventuelt) fallende retur • at nasjonale virkemidler utformes slik at de gir insentiver for deltagelse i EU-forskningen – i dag og kanskje enda sterkere framover • Hva er det aktuelt for utvalget å gå videre med?