Sak 36-10 Ressurstilgang til forskning

1. Sak 36-10 Ressurstilgang til forskning Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte 25.10.10 Geir Arnulf

2. Mandat og notat • ”gi råd om … hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere ressurstilgang og rekruttering i forskningen” • Notatet: • Gjennomgang av innsatsmål i f.politikken • Resymé av Ådnes artikkel • To alternative vurderingsgrunnlag • Skisserer og problematiserer ulike indikatorer • Som dimensjon i forskningsbarometer?

3. En avgrensning • Gitt utvalgets mandat, er det rimelig å avgrense diskusjonen til ’offentlig ressurstilgang’. • ’Samlet ressursinnsats’ er dessuten en problematisk indikator, siden den er et resultat av hva private og offentlige aktører gjør. Det første kan det offentlige bare i begrenset grad påvirke.

4. Alternative vurderingsgrunnlag • På hvilket grunnlag kan man kritisk vurdere offentlig ressurstilgang? To alternativer: • Som makroøkonomisk framskriving med noen scenarier • Vurdert i lys av en global kunnskapsøkonomi – absorbsjonsevne

5. Alternativ 1: Makroøkonomisk framskriving Alternative scenarier: • ”Forsknings-Norge”: Antall forskningsårsverk i offentlig finansiert forskning øker med x prosent per år til det når et tak • ”Status Quo Norge”: Framskrivingen basert på trend siste 10 år i off. finansierte forskningsårsverk som andel av totale årsverk. • ”Stagnasjons- Norge”: Ingen økning. + Anslag driftsmidler, indirekte kostnader, rekruttering. = Ressursbehov.

6. Alternativ 2: I lys av global kunnskapsøkonomi Kunnskapsmengden vokser – betydningen av å lære øker – offentlig forskning viktigere(?) Argument for at det er relevant å måle offentlig forskningsinnsats sammenlignet med andre land. Måling kan skje i form av kroner og forskerårsverk – nasjonalt og på sektornivå. Ulike alternativer skisseres.

7. Oppsummering og diskusjonspunkt I • Sammenhengen mellom ressursinnsats, resultater og mål er sentral for utvalget. Indikatorer som måler innsats må inngå i vurdering av effektivitet (jf sak 34-10) • Spørsmålet om hva det vil koste å ha et velfungerende offentlig finansiert forskningssystem framover er relevant. Dersom vi kan si noe fornuftig om det vil det være et klart bidrag.

8. Oppsummering og diskusjonspunkt II • Notatet skisserer to alternative måter å gjøre dette på: makroøkonomisk framskriving basert på referansebaner og offentlig ressurstilgang vurdert i lys av en global kunnskapsøkonomi (absorpsjonsevne). • Utvalget bør vurdere om disse (eventuelt hvilken) kan gi et bedre grunnlag for kritisk å vurdere offentlig ressurstilgang.

9. Oppsummering og diskusjonspunkt III • Notatet skisserer to alternative måter å måle offentlig ressurstilgang: forskerårsverk eller bevilgninger. For bevilgninger skisseres ulike alternative indikatorer. • Utvalgets diskusjon bør: • gi retning for videre arbeid både når det gjelder begrunnelse’ og ’måling’. • ta stilling til om ’offentlig ressurstilgang’ p.t. bør inngå i forskningsbarometeret – oppdrag