1 / 16

Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

Gyda Grendstad –avdelingsdirektør Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv. Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?. Rask utrulling av hovednettet I hovedsak basert på løsninger som er i vegnormalene - standardisering Bedre drift og vedlikehold-kommer

Download Presentation

Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Gyda Grendstad –avdelingsdirektør Vegdirektoratet – Veg- og transport-Planlegging og grunnerverv Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?

  2. Rask utrulling av hovednettet I hovedsak basert på løsninger som er i vegnormalene - standardisering Bedre drift og vedlikehold-kommer Mindre forbedringer av eks.anlegg Ambisjonen er 8 % sykkelandel10-20 % andel i byeneForutsetter konsentrasjon om:

  3. Utfordringer: Kostnadsoverskridelser på små prosjekter Planer er ikke klare i tide for bevilgning Årsaker Planutfordringer knyttet til skreddersøm i trange gater Intern organisering – endres nå til mer prosjektorganisering Kapasitet og kompetanse mht planlegging av sykkeltiltak Kamp om arealene i byer gir konflikter Effektivisering av planlegging Halvering av tiden er målet

  4. Vi kan teste ut løsninger som et samlet fagmiljø har tro på • Vi trenger alltid nytenkning • Gode ider som er bærekraftige • Vi skal planlegge og drifte slik at sykling er for ALLE, men ikke for alle overalt • I trafikkerte bygater for barn? • På landet der bilene går i 80 km/t for barn ?

  5. Noen eksempler Sykling mot envegskjøring • Åpnet for tiltaket på permanent basis i 2004 • Innført i Drammen, Sandnes og Trondheim • Der tiltaket er gjennomført har det vært godt samarbeid mellom Vegvesenet, politiet og kommunen ifm planlegging og gjennomføring • Bakgrunn: positive erfaringer fra andre europeiske land • Vegdirektoratet laget kriterier(Håndbok 050 del 3)

  6. Midtstilt sykkelfelt

  7. Løsninger vi gjerne skulle sett mer av: • Mer 30 km/t som fartsgrense i bygater, og 40 er bedre enn 50 km/t • Bred skulder som utbedring av eks. veg • Blindgater som ikke er blinde for de som går og sykler – ta vare på snarveiene • Kantparkering som fjernes for å gi plass for sykling • Sykkelgate som alternativ til gågate

  8. Sykkelgate

  9. Hvordan gå fram for å lage et pilotprosjekt på riksveg? • Kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn. • Betyr Fravik fra vegnormalene. • Det finnes et eget skjema for søknad om fravik

  10. Fraviksbehandling Myndighet til å fravike Håndbok 017 innen forskriftenes rammer legges til • Vegdirektoratet for riksveg • Fylkeskommunen for fylkesveg • Kommunen for kommunal veg

  11. Fraviksbehandling – riksveg • De tre verbene – SKAL, BØR og KAN har en definert betydning i normalsammenheng • Verbene ”styrer” fraviksbehandlingen Gjelder vegnormalene 017, 018, 021, 048, 049, 050, 163, 185 og 231

  12. Fraviksskjemaet… 2 deler: • Søknadsdel • Behandlingsdel

  13. Hva kreves det formelt sett for å få innvilget fravik ? Hva kreves av søknaden? • Fravik skal begrunnes faglig, konsekvenser mhp. • Trafikksikkerhet • Fremkommelighet • Miljø • Kostnader for investering, drift og vedlikehold Andre forhold som bør vurderes er: • Systemskifter • Kryss • Forhold til andre trafikantgrupper og transportformer Må ha før- og etterundersøkelser

  14. Det enkleste er å kontakte Vegdirektoratet for avklaring, og det bør skje før lokale myndigheter gis signaler om hvilken standard Statens vegvesen vil legge til grunn. Fraviksystemet er ikke ment som en metode for å innføre nye normalløsninger Mer om dette på: www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Vegnormaler/Fravik

  15. Hvorfor sykkelfelt ? • Færre ulykker i kryss og avkjørsler, fordi bilene ser syklistene, vikeplikten er klar og fordi syklistene ”oppfører” seg som andre kjørende • God framkommelighet for syklister-trafikk fra venstre viker • Trygghetssøkende syklister f.eks barn kan benytte fortauet • Ca halv pris i forhold til sykkelsti • «Enkel «å holde ren og måke • Lett å sykle forbi • Tar lite plass 1,5-1,8m • Feilparkering kan være et problem • Sikker, men oppleves ikke så trygg

  16. Er sikrere på strekning, men farligere i kryss, totalt sett litt farligere Fare for sykling i feil retning pga at det ser ut som en sykkelveg for oss Ca dobbelt så dyr per m pga. kantstein Vanskeligere å sykle forbi hvis ikke 2,5m bred Tar mer plass (min 2,2 m pga. kantavvisning) Vanskeligere å feie og måke Må skiltes som en envegskjørt sykkelveg i hvert kryss Unngår feilparkering er i større grad ? Oppleves som tryggere enn sykkelfelt Den danske sykkelstien

More Related