1 / 36

Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123

Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123 . Vigdis Flottorp, Høgskolen i Oslo Grimstad september 2006. Problemstillinger. Hvordan få til kompetanseheving i matematikk blant barnehagepersonalet? Hvordan dokumentere småbarns læring i matematikk?. Kort om prosjektet ABC og 123.

inoke
Download Presentation

Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Erfaringer fra veiledning i prosjektet ABC og 123 Vigdis Flottorp, Høgskolen i Oslo Grimstad september 2006

  2. Problemstillinger • Hvordan få til kompetanseheving i matematikk blant barnehagepersonalet? • Hvordan dokumentere småbarns læring i matematikk?

  3. Kort om prosjektet ABC og 123 • Initiativ: Byrådsavdelingen for barn og utdanning • Prosjektstyrer: Utdanningsetaten, Oslo Kommune • Høgskolens rolle:Bidra til veiledningshefteVeilede pilotbarnehager

  4. Mål for prosjektet ABC og 123 • Mer læringsorientert barnehage • Bedre overgang barnehage-skole og bedre grunnlag for fleksibel skolestart • Styrke språk- og begrepsstimulering for minoritetsspråklige barn Notat fra Utdanningsetaten

  5. Faser i prosjektet • Utforming av veiledningshefte (2005) • Utprøving av heftet i 8 barnehager. Erfaringsoppsummering (2006) – mitt hovedfokus • Implementering i alle Oslo-barnehager

  6. Veilednings-heftet • Samarbeid Utdanningsetaten, bydeler, barnehager, HiO • Faglig uenighet:skole-barnehageenkeltbarn–barnegruppetesting –mestring

  7. Åtte barnehager - stort spenn speiler barnehagevirkeligeten • sosioøkonomisk boligområde • andel flerkulturelle barn • bemanning: fra stabil til mye gjennomtrekkmye-lite sykefravær og personalkonflikter • andel faglærte – ufaglærte

  8. Tidsramme utprøving • Et halvt år: vinter og vår 2006

  9. Arbeidsmåter • Møter og besøk i barnehagene Kurs/innledninger og veiledning • Innsamling av materiale: Eksempler på dokumentasjon Logger SpørreundersøkelseEgne notater

  10. Oppstart og introduksjon • I varierende grad forankret • Introdusert av styrer på personalmøte • heftet lest av personalet på egen hånd • Kurs/innledninger i barnehagene ved HiO.

  11. Veiledning og implementering • Motivasjon for faglige diskusjoner • Frykt for at barnehagen skal bli skole • Avgjørende: læring både i tilrettelagte situasjoner og lek/hverdagsaktiviteter • bearbeides med egne erfaringer. Modningsprosess: et halvt år bare en start

  12. ”Dette har vi alltid har gjort” • anerkjenne • synliggjøre det faglige presisere og klassifisere, tolke • videreutvikle og utvide • inspirert over barnas interesse • ”.. alltid gjort” dvs ”ikke noe nytt å lære”

  13. Oppgave: skrive logg • få alle til å ta på ”mattebriller”, loggskjema • trygghet på at de var på rett vei • nytt moment: mangel på skrivetrening • behov for veiledning: - fortolke observasjoner - se utviklingsmuligheter

  14. Synlige effekter • økt bevisstheten om oppslag og informasjon: • hvor og hvordan

  15. Synlige effekter • nytenking av rombruk • tall og bokstaver på vegger/vinduer /trappetrinn • lek med bokstaver og tall

  16. Synlige effekter • merking av hyller og skuffer

  17. Hva skal til for at du skal lykkes enda bedre? • kurs • diskusjoner i personalet • økt bevissthet og mer tid i hverdagen • god planlegging • idèbank

  18. DokumentasjonUtfordinger • Hvorfor og for hvem – mer paperwork? • Hvilken nytte har dokumentasjon?Må erfare nytten, ord overbeviser ikke • Løfte fram potensialet i de ulike dokumentasjonsformene som brukes

  19. Dokumentasjon av enkeltbarn - mappe • skepsis mot kartlegging og testing • mangler metoder for å dokumentere utvikling hos barn. • mangler presisjon om det matematiske og språklige i barns aktiviteter

  20. Hvilke dokumentasjonsformer har du mest tro på? • Foto (drøyt 70 %) • Barnas tegninger og egne fortellinger, utstilling av barnas arbeider • Praksisfortellinger • Månedsbrev, dagsrapporter • Kontaktbarometer • Få nevner barnets mappe

  21. Representativt utsagn • Det har vært mange pedagogiske ”flopper” opp gjennom årene i barnehagen – og jeg håper at dette ikke blir en slik ”flopp”. • Mye er lagt opp til enkeltbarnet i prosjektet og dette krever tid – en tid vi kanskje ikke har. • Mye av den læringen som presenteres i ABC…er kanskje den lett målbare. Men det er læring i å komme seg opp på huska, få vannet opp i bøtta, løpe ”fort”, smøre brødskiva, ta på votten, heve sin røst, øve på å høre andres synspunkter, kunne holde leken i gang.

  22. Problemstillinger • Hvordan få til kompetanseheving i matematikk i barnehagepersonalet? • Hvordan dokumentere småbarns læring i matematikk?

  23. Utfordringer • Forankring og motivasjon • Se matematikken i barns liv • Dokumentere utvikling i matematikk • Synliggjøre barns forståelse i matematikk • Få dokumentasjon til å bli daglig rutine • Skape lærende kultur

  24. 1. Forankring og motivasjon • Styrerens rolle - særlig i ”problembarnehager” • Motivasjon – undervurdert faktor • Frivillighet – pålegg - motstand

  25. 2. Se matematikken i barns livEksempel: ”Med mattebriller og språkbriller” • Videreutvikling av Bjerkeprosjektet • Tre skjemaer innen matematikk:ProblemløsningTallutviklingGeometri og form • Veiledning øverst på hvert skjema

  26. 2. Se matematikken i barns livEksempel: Geometri og form - ”Med mattebriller”

  27. 3. Dokumentere utvikling • Hvordan dokumentere læring og utvikling i matematikk hos småbarn?

  28. 3. Dokumentasjon av utviklingEksempel: Logg

  29. Eksempel: Logg Videre utviklingsmuligheterSpørsmål til refleksjon/diskusjon • Hvorfor følger barnet bare delvis opp betydningen av avstand? Klarer ikke å holde fast på ny kunnskap? • Hvilken rolle spiller motoriske ferdigher? • Hvorfor avslutter barnet spillet? Manglende konsentrasjon, interesse, mangler samspill andre barn?

  30. 3. Dokumentere utvikling Kan mappen synliggjøre utvikling? • gjennomtenkt utvalg av barnets bidrag • samarbeid med barnet i utvelgelse • har en klar struktur, eks tematisk • oversikt over opplegget barnet har deltatt i • gjentatte logger/observasjoner over sammenlignbare matematiske situasjoner

  31. 3. Dokumentere utvikling Hvordan bruke mappen? • i foreldresamtalene i barnehagen • som grunnlag for diskusjoner i personalet • vise fram det enkelte barn • i første elevsamtale/foreldresamtale på skolen

  32. 5. Hvordan få dokumentasjon til å bli daglig rutine? • begynne i det små med korte notater • ha skriveutstyr lett tilgjengelig • venne seg til å skrive med barna rundt seg • skape kultur for at det er greit å skrive og heller la andre oppgaver vente • tid, rom og kultur for faglige diskusjoner

  33. 5. dokumentasjon som daglig rutine • Hvilke dokumentasjonsformer er realistiske mht tidbruk i barnehage? • Hvordan få personalet til å erfare at dokumentasjon i matematikk er nyttig?

  34. 6. Skape en lærende kultur • Organisasjonsperspektiv – ledelse, motivasjon, få alle til å dra sammen • Personalnivå – kompetanseheving ulike grupper • Skape møteplasser, tid og rom for diskusjoner og lesing • Kunnskap om læring i organisasjoner • Kunnskap fra aksjonsforskning

  35. Litteraturliste Doverberg, E. og G. Emanuelsson (2006) Små barns matematikk. Erfarenheter från ett pilotprojekt med barn 1-5 år och deras lärare. NCM Göteborg. Dysthe, Olga (1999): ”Ulike teoriperspektiv på kunnskap og læring.”Bedre skole 3/1999. Ellmin og Ellmin (2003): Å arbeide med portfolio. Fag og kultur, Oslo Eskesen, K (1999): ”Litt om barns læreprosesser med pedagogisk dokumentasjon som utgangspunkt – og litt rom og barn”. Bedre skole 3/1999 Johannesen, Nina og Torgunn Wøien (2005): ”Matematikk og samspill i barnehagen”. Norsk pedagogisk tidsskrift 5/2005, Oslo Jonstoij, T. og Å. Tolgraven, (2003): Hundre måter å tenke på. Damm, Oslo Lamer, K. og S. Hauge (2005): Fra rammeplan til handling. Implementering av rammeprogrammet ”Du og jeg og vi to! med fokus på veiledningsprosesser i personalet. Sluttrapport. Skedsmo kommune/Fylkesmannen i Oslo og Akershus Lamer, K (1997): Om å fremme barns sosiale kompetanse : teoriboka. Om aksjonsforskning. Gyldendal, Oslo Magne,O (2003): Barn oppdager matematikk. Aktiviteter for barn i barnehage og skole. Info Vest Forlag, Klepp Merleau-Ponty, M. (1945/2002): Phenomenology of Perception.London New York : Routledge Pape, K. (2005): ”Se hva jeg kan’a!” Barnehagen som læringsarena. Kommuneforlaget, Oslo Samarbeid om overgang fra barnehage til skole (2003). Handlingsprogram, www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/Utdanningsetaten/Internett/Dokumenter/handbok/barnehagetilskole.pdf Sandvik, M. og M. Spurkland: Lær meg norsk før skolestart. Bjerkeprosjektet. www.bbj.oslo.kommune.no Tolchinsky, L (2003): The Cradle of the Culture and What Children Know About Writing and Numbers Before Beiing Taught. Mahwah, N.J. : L. Erlbaum Associates Åberg og Taguchi (2006): Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Universitetsforlaget, Oslo

More Related