1 / 60

Handlingsplanen for bedre kosthold Kostholdsanbefalinger

Handlingsplanen for bedre kosthold Kostholdsanbefalinger. Guro B. Smedshaug (gsm@helsedir.no) Lillehammer 11.12.08. Litt om helsedirektoratet. Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Barne- og likestillingsdepartementet.

beryl
Download Presentation

Handlingsplanen for bedre kosthold Kostholdsanbefalinger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Handlingsplanen for bedre kosthold Kostholdsanbefalinger Guro B. Smedshaug (gsm@helsedir.no) Lillehammer 11.12.08.

  2. Litt om helsedirektoratet.. Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Helsedirektoratet Regionale helseforetak Arbeids- og velferdsdirektoratet Foretak Kommunene Fylkesmannen Fylkeskommune Befolkningen Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten |

  3. Helsedirektoratets roller • Fagorgan • Forvaltningsorgan • Iverksetter av sosial og helsepolitikken |

  4. Helsedirektoratets organisering |

  5. | | 5

  6. Hvorfor en handlingsplan på kostholdsområdet? • Kosthold og helse henger nøye sammen, bl.a. med utviklingen av hjerte- og karsykdom, kreft, overvekt og type 2-diabetes • Klare utfordringer i befolkningens kosthold for å kunne forebygge kostholdsrelaterte sykdommer og helseplager • Det eksisterer sosiale forskjeller i kosthold som bidrar til sosiale ulikheter i helse • For å bedre kostholdet i befolkningen er det viktig og nødvendig at mange sektorer bidrar |

  7. Strategier 1. Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer 2. Kunnskap hos forbrukerne 3.Kompetanse hos nøkkelgrupper 4. Lokal forankring av ernæringsarbeid 5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten |

  8. Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv |

  9. 1. Kommunikasjon • Formidle utvikling i norsk kosthold • Gi offisielle kostanbefalinger • Matportalen.no • Matvaretabellen.no • Utdeling av ernæringsprisen |

  10. 2. Sunn mat i et mangfoldig marked • Fokus på tiltak som skal gjør det lett å velge sunt: • produktutvikling • produktplassering • markedsføring • matvarepriser • symbolmerking • Dialog med matvarebransjen og dagligvarehandelen |

  11. 3. God ernæring fra starten av • Gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med innvandrer-bakgrunn • Kostanbefalinger for sped- og småbarnsernæring • Videreutvikle Mor-barn-vennlig initiativ i helsestasjoner for å fremme amming |

  12. 4. Sunne måltider i barnehage og skole • Retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole • Jobbe for gratis frukt og grønnsaker i skolen • Mer fisk og sjømat http://www.fiskesprell.no/ • Arbeide for sunn og billig mat og vann som tørstedrikke i grunnskole og videregående http://www.shdir.no/ernaering/skole/skolefrukt/ern_ring_skaper_l_ring_298394 |

  13. 5. Mat og helse i arbeidslivet Sunne kantiner i arbeidslivet Vurdere hvordan kostholdshensyn kan ivaretas i arbeidslivet Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper Motivere attføringsbedrifter til å inkludere kosthold og fysisk aktivitet Utvikle og utprøve lavterskeltilbud om kosthold for langtidssykmeldte | 13

  14. 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten • Retningslinjearbeid Retningslinjer for forebygging av overvekt Retningslinjer for veiing og måling Retningslinjer for forebygging av underernæring http://www.shdir.no/publikasjoner/horinger/forebygging_og_behandling_av_underern_ring__h_ring_under_behandling__283504 • Revidere retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner • Kartlegge mat, måltider og ernæringsstatus i sykehjem • Utvikle lavterskeltilbud for å legge om til sunnere kostvaner • Utrede hvordan ernæringskompetansen kan styrkes i kommunene |

  15. 7. Fokus på ernæring i lokalt folkehelsearbeid • Partnerskap for folkehelse • Ressursgrupper for ernæring • Ernæring inn i planarbeid (Helse i Plan) |

  16. 8. Kompetanse om kosthold • Kokebok • gratis til ungdomsskoleelever og lærerstudenter i mat og helse, kommuner får kostpris • Nettbasert undervisningsopplegg til Mat og helse • Bra mat for bedre helse kurs • Jobbe sammen med Utdanningsdirektoratet om å styrke Mat og helsefaget i skolen • Utrede behov for ernæringsfaglig personell i helsetjenesten |

  17. 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon • Overvåking av befolkningens kosthold • Styrke kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse • Oppdatere offisielle anbefalinger |

  18. 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv • Delta aktivt i WHOs arbeid innen ernæring, både globalt og regionalt • European network on reducing marketing pressure on children http://www.shdir.no/marketing • Bidra aktivt i arbeidet i FNs faste komité for ernæring – Standing Committee on Nutrition • Bidra aktivt i Nordisk samarbeid (nordisk nettverk for fysisk aktivitet, helse og sunnhet) |

  19. KostholdsanbefalingeneMatens rollerBakgrunn for anbefalingeneForbruk og målKjøtt Fisk Melkeprodukter Kornvarer Poteter Frukt og grønt Sukker Salt |

  20. Kostholdsanbefalingene • Matens roller • Bakgrunnen for anbefalingene • Forbruk og mål |

  21. Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? • Biologisk betydning • Fokus på matens innhold • Fremme helse/forebygge sykdom • Kulturell betydning • Samvær, identitet, religion, tradisjon, symbol • Psykologisk betydning • Trøst, belønning, glede, aversjon, savn, smerte.. Biologisk Psykologisk MAT Kulturell |

  22. |

  23. Mål for anbefalingene • Tilfredstiller primære behov • Gir forutsetninger god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet • Unngå høye inntak som kan gi uønskede effekter |

  24. Bakgrunnen for anbefalingene • Kost – Helse (sammenhenger) • Kunnskap om kosthold og behov (næringsstoffer) • Kostråd (tallerken): MerByttMindre |

  25. Kosthold - helse • Konsistente funn i befolkningsstudier • Biologisk rasjonale • Konsistente resultater i dyreforsøk • Konsistente resultater i studier med mennesker (behandling eller forebygging) • Den vitenskapelige dokumentasjonen må være overbevisende eller sannsynlig for at det skal gis offisielle anbefalinger. |

  26. Andelen fete (KMI 30+) blant 40-44 åringer i norske fylker 1965-2002, %.(www.fhi.no) 26 |

  27. Folkesykdommer og kost/aktivitet |

  28. Råd fra World Cancer Research Fond • Her er anbefalingene publisert 1 november 2007 (basert på 7000 vitenskapelige artikler): • Vær så slank som mulig innenfor normalområdet (BMI 20-25). • Vær fysisk aktiv i dagliglivet (minst 30 min per dag) • Unngå sukkerholdige drikker • Spis mer plantebasert mat (5 om dagen av grønsaker, frukt, helkorn, belgfrukter) • Ikke spis mer enn 500g rødt kjøtt /uke • Unngå alkohol • Begrens saltinntaket til 6 g/dag • Ikke bruk kosttilskudd for å forebygge kreft • Spedbarn bør fullammes opp til 6 måneder • Pasienter som har hatt kreft bør følge de samme kostrådene for å unngå ny sykdom. |

  29. Hjerte- og karsykdom – risikofaktorer. WHO 2003. |

  30. Kunnskap om kosthold i Norge • Matforsyningsstatistikk, årlig siden 1953/55 • Forbruksundersøkelser i privathusholdninger, årlig siden 1975 i landsdekkende utvalg • Kostholdsundersøkelser i selekterte og landsrepresentative utvalg (Spedkost, Ungkost, Norkost) |

  31. Forbruk og mål for kostholdetForbruksundersøkelser 1978-2005 |

  32. Endringer i inntaket ut fra et daglig energiinntak på 2400 kcal |

  33. Gjennomsnittlig energiforbruk og - fordeling: • Gjennomsnittlig energiinntak: 2400 kcal/d (30-40 kcal/kg/dag) Anbefalt fordeling: Fett: 30 E% Karbohydrat: 50-60 E% Protein: 10-20 E% |

  34. |

  35. |

  36. Kjøtt og fisk. kg/person/år |

  37. Fisk • (Fet) fisk er de viktigste kildene for vitamin D. Inneholder også vitamin B12, selen og jod. • Datagrunnlaget for forbruk er usikkert, men gj.snitt fiskeinntak for voksne er ca 2 fiskemåltider i uken (bare 30% fet fisk) • Barn og ungdom: Ett fiskemåltid/uke. • Anbefaling: • Spis fet fisk til middag og pålegg regelmessig Daglig tran |

  38. Kjøtt og kjøttprodukter Kjøtt er en viktig kilde til energi, proteiner og fett, A og B vitaminer, samt mineralene sink, selen og jern • Kjøtt og –produkter bidrar med 21% av kostens fettinnhold, hovedsakelig mettet fett • Anbefaling: • Bytt ut noe av kjøttet med fisk • Spis magrere kjøtt |

  39. Melk og melkeprodukter, margarin/smør • Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium, enkelte B-vitaminer pluss en rekke andre viktige næringsstoffer • Melkeprodukter er største kilden til mettet fett i kosten (38%) • Forbruket av melk og smør minsker, men osteforbruket øker tilsvarende • Anbefaling: Øke forbruket av magre melkeprodukter på bekostning av fete Bruk minst mulig fett i matlaging på brød Velg myk vegetabilsk margarin, flytende margarin eller olje framfor hard margarin og smør. |

  40. Melk. Matforsyning, kg/person/år. |

  41. Ost, forbruk |

  42. |

  43. Kornvarer Korn og kornprodukter er den viktigste kilden til fiber i kosten. I tillegg inneholder de protein, b-vitaminer, jern, mineraler. Forbruket av kornvarer er stabilt (90 kg/år), men andelen sammalt mel er bare på 18% Forbruk av ris øker (6 kg/år- doblet siste 20 år) • Anbefaling: • Bytt ut mest mulig av det lyse brødet med grovt brød (minimum 50% sammalt mel) • Grovt brød, knekkebrød og/eller flatbrød kan gjerne serveres til alle måltider |

  44. Poteter • Poteter er en viktig kilde til vitamin C og flere mineraler (folat, jern, kalium, magnesium) samtidig som det inneholder minimalt med fett. • Anbefaling: Øk forbruket av kokte og bakte poteter |

  45. Poteter, grønnsaker og frukt. Matforsyning, kg/person/år |

  46. Frukt og grønt • Forbruket av grønsaker, frukt og bær har økt med 40% siste 30 år, størst økning i FRUKT • Størst kilde til vitamin C/antioksidanter, men også viktig kilde til fiber - Inntak ca 380 g/dag • Anbefaling: Spis dobbelt så mye- 5 om dagen – 3 porsjoner grønsaker og 2 porsjoner frukt! |

  47. Sukker |

  48. Brus og vann. Liter/innbygger/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. |

  49. Sukker |

  50. Kilder til sukkerinntak, % (Ungkost 2000) |

More Related