Presentasjon av viktige saker for Utmarkskommunenes Sammenslutning USS

1. Presentasjon av viktige saker for Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Møte med MD 9. januar 2006 Presentasjon v/advokat for Høyesterett juridisk sekretær i USS Caroline Lund

2. Kort om USS • USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner • USS har i dag 66 medlemskommuner fra 15 fylker, og dekker om lag halvparten av Norges landareal (minus Finnmark) • De store verneområdene ligger i USS-kommuner • USS bistår medlemskommunene på en rekke områder. USS' hovedoppgave er å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter • USS er et talerør for kommunene overfor sentrale myndigheter

4. Soria Moria-erklæringen • Regjeringen vil: • legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette. • Kommentar fra USS: • De fleste store verneområder ligger i våre medlemskommuner. USS vil gjerne delta mer direkte i dette arbeidet gjennom dialog med departementet og eventuelt direktoratet for naturforvaltning.

5. Soria Moria-erklæringen • Regjeringen vil: • gjenreise fagkompetansen i kommunene innen natur- og miljøvern • Kommentarer fra USS: • USS vil gjerne bli brakt inn i den dialogen som foregår mellom MD og KS. Store deler av dagens lokale fagkompetanse i kommunesektoren i disse spørsmålene er konsentrert rundt USS-kommunene, jfr rovdyr, arealvern, motorferdsel

6. Soria Moria-erklæringen • Regjeringen vil: • føre en restriktiv politikk i forhold til motorisert ferdsel i utmark, med tiltak for å redusere barrmarkskjøring. Prøveordningen med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark evalueres for en gjør endringer i regelverket. • Kommentarer fra USS: • USS vil ansvarliggjøre det lokalpolitiske miljøet i motorferdselssaker. Motorferdsel i utmark er en viktig del av arealpolitikken, og kommunene bør ha et sterkt medvirkeransvar i politikkutformingen. Syv av de åtte forsøkskommunene er medlemmer i USS, både svært restriktive kommuner og kommuner som har en topografi og bosetting som gjør det mulig med en viss motorferdsel. Dette illustrerer to forhold: Reglene bør gi rom for differensiering ut fra lokale forhold, og motorferdselen bør implementeres i den lokale arealpolitikken.

7. Soria Moria-erklæringen • Regjeringen vil: • at det settes fortgang i arbeidet med å forbedre erstatningsordningene (i vernesaker) • Kommentarer fra USS: • USS ber om at MD så snart som mulig følger opp forslagene i Biomangfoldlovutvalget

8. Soria Moria-erklæringen • Regjeringen vil: • at det kan etableres næringsfond i kommuner som omfattes av vernevedtak • Kommentarer fra USS: • Dette har vært en viktig sak for USS helt fra stiftelsen i 1996. Det er USS sitt syn at det bør lovfestes en adgang til næringsfond på lik linje med bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven. Et næringsfond vil dels gi kommunen en positiv stimulans som aktør i verneforvaltningen, og dels gi kommunen muligheter for på egen hånd å følge opp verneformålet og en bærekraftig bruk av verneområdet

9. Soria Moria-erklæringen • Regjeringen vil: • at innsatsen for forebyggende tiltak mot rovviltskade økes betydelig, også økonomisk • Kommentarer fra USS: • Dette har også lenge vært en viktig USS-sak

10. Soria Moria-erklæringen • Regjeringen vil: • opprette en støtteordning til konfliktforebyggende tiltak i rovdyrkommuner • Kommentarer fra USS: • De støtteordninger som er etablert, synes lite kjent. USS reiser spørsmål om MD bør invitere USS til et samarbeid om utvikling av en tilfredsstillende ordning

11. Bevilgningen i statsbudsjettet på 13 mill til kommunesektoren for miljøvern • USS mener å være en naturlig adressat for bevilgningene ved siden av KS • MD bør signalisere dette til KS

12. Eidsivating lagmannsretts dom 14. november 2005 • Eidsivating lagmannsrett avsa 14. november 2005 dom i sak 13 sauebønder hadde anlagt mot staten med krav om erstatning for dyrevernnemndas forbud mot bruk av utmarksbeite i tre år på grunn av fare for rovdyrangrep. • Lagmannsretten kom til at dyrevernnemnda kan forby utmarksbeite ved fare for rovdyrangrep. Lagmannsretten fant at sauebøndene måtte dekke sine tap selv

13. Eidsivating lagmannsretts dom 14. november 2005 • Landstyret i USS – traff i desember 2005 følgende enstemmig vedtak: • ”(..) lagmannsretten har lagt både det juridiske og det økonomiske ansvaret for håndteringen av konflikten mellom næringsinteresser og rovdyrforvaltningen på den enkelte sauebonde. Landsstyret kan ikke se at et slikt syn er i tråd med de entydige signaler Stortinget har gitt om at den todelte målsetningen om videreføring av utmarksbeite og rovdyr i norsk fauna skal opprettholdes, og at de tap sauebønder lider ved rovdyrangrep skal erstattes fullt ut. Landsstyret finner det også sterkt urimelig at storsamfunnet skyver ansvaret for en nasjonal miljøoppgave over på enkelte sauebønder og en enkelt næring.”

14. Eidsivating lagmannsretts dom 14. november 2005 • Dommen er et kanskje vel så alvorlig anslag mot statens rovdyrpolitikk som mot saue-næringen. Den gir næringen valget mellom å gi opp i rovdyrutsatte områder eller å begå selvtekt. Og rovdyrpolitikken kan ikke overlates til politiet • Dommen er anket til Høyesterett • USS ber Regjeringen vurdere en lovpresisering som gir rett til erstatning for de som lider tap ved forbud om utmarksbeite pga av fare for rovdyrangrep

15. Arealvern - forslag til konfliktreduserende tiltak • At forvaltningsplaner skal vedtas samtidig med vernevedtak • RM s. 42: ”Regjeringen vil styrke arbeidet med å etablere forvaltningsplaner for nasjonalparker og større verneområder (…)” • 158 landskapsvernområder – 25 har forvaltningsplaner

16. Forvaltningsplaner • Forvaltningsforskriften 24. august 2000 for Setesdal-Vesthei kap V: ”Forvaltningsstyresmakta kan setje i verk tiltak for å fremja føremålet med vernet. Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningsliner når det gjeld forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon og rådgjeving. Forvaltningsplanen skal godkjennast av DN”

17. Forslag til konfliktreduserende tiltak • At forslag til verneplaner skal følges av forslag til lokal forvaltning – og finansiering av denne • RM s. 20: ”De siste årene har fokus i kommunesektoren i økende grad vært rettet mot effektivisering av tjenesteproduksjonen. Dette har gjort det til en utfordring å holde fokus på det langsiktige plan- og miljøvernarbeidet i kommunene.(…) kommunene har fått økt ansvar og myndighet på flere miljøområder.” • Lokal forvaltning ogforutsigbar finansiering av denne er grunnleggende for tillitsbyggingen mellom staten og de berørte verneområdene

18. Forslag til konfliktreduserende tiltak • Styrk erstatningsvernet i verneområdene • RM s. 40: ”Biomangfoldlovutvalget foreslår i sin utredning bla endringer i kompensasjons-ordningene for områdevern. Det videre arbeidet med utredningen vil gi god anledning til å se på tiltak som kan bidra til å redusere konfliktnivået i naturforvaltningen.” • USS: MD bør ferdigstille forslaget om et styrket erstatningsvern

19. Forslag til konfliktreduserende tiltak • Summen av: a) økt statlig innsats for områdevern b) fagre løfter om lokal medvirkning og økt næringsutvikling i tilknytning til verneområder c) uten konkrete instrumenter for medvirkning, tilrettelegging og finansiering = bidrar til økt konfliktnivå