Grunnskoleopplæring for voksne

1. Grunnskoleopplæring for voksne Sigrun Røstad, Vox IKVO-konferanse Stjørdal 5. september 2005

2. Et delprosjekt i ”Kunnskaps- grunnlaget om voksne i grunnskole og videregående opplæring” – et oppdrag fra UFD Data innhentet gjennom et elektronisk spørreskjema sendt til samtlige kommuner høsten 2004 informantintervjuer og data fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Bakgrunn for prosjektet

3. Rapporten • 112 kommuner har besvart henvendelsen om hvordan de informerer, tilrettelegger og organiserer opplæringen for voksne som ønsker grunnskoleopplæring (§ 4A-1) • De fleste problemstillingene er drøftet i relasjon til to grupper voksne deltakere, nemlig minoritetsspråklige og etniske nordmenn

4. Behov og potensiale • Buerutvalget (1997): Potensialet i underkant av 100.000 • St.mld. Nr 42 (1998): Liten etterspørsel som antas å ville øke ved bedre tilrettelegging, informasjon og motivering • Grunnskoleprosjektet (2000): 0,51 % av innbyggerne over grunnskolealder meldte seg som utdanningssøkere • Aetat (okt. 2004): 15,6 % av de som er helt ledige har opplæring kun på grunnskolenivå

5. Voksnes rett til grunnskoleopplæring • Retten trådte i kraft fra 1. august 2002 og omfatter • de som ikke har fullført grunnskolen • de som har fullført grunnskolen, men som likevel trenger mer grunnskoleopplæring • norske så vel som utlendinger med bosettingstillatelse, arbeids- og/eller oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosettingstillatelse eller kollektivt vern

6. Kartlegging og behov • Arbeidet med å få fram pålitelig kunnskap om behovet for opplæring gir for stor usikkerhet i forhold til den ressursinnsats som må legges ned • Det er et kompliserende forhold at retten ikke er knyttet til tidligere utdanningsnivå • Kommunene opplever ikke behovsundersøkelser som relevant • Kommunene bør likevel ha som mål å ha et potensiale å strekke seg mot • Dokumentasjonen er fortsatt relativt svak

7. Informasjon • Om lag 20 % av kommunene sier at de ikke har drevet informasjon om retten til grunnskoleopplæring for voksne • Informasjon om retten skjer relativt tradisjonelt med brosjyrer og annonser • Flere kommuner opplever det som et problem at det er få potensielle deltakere og at disse bor spredt • Lettere å nå minoritetsspråklige • Erfaringer fra Grunnskoleprosjektet synes i liten grad å ha nådd fram

8. Organisering av opplæringen • Om lag halvparten av kommunene organiserer grunnskoleopplæringen for voksne gjennom egne voksenopplæringssenter • Noen flere har utarbeidet en plan for voksenopplæringen, enkelte i samarbeid med andre kommuner eller studieforbund • Et lite flertall av kommunene har samlokalisert opplæringen for etniske nordmenn og minoritetsspråklige

9. Samarbeid om grunnskoleopplæring • Kommunene har ofte ikke selv nettverk og ressurser å sette inn for å nå ut til mangfoldet av voksne som har rett til opplæring. Mange har derfor etablert samarbeid med • Andre kommuner (50 % interkommunalt) • Andre etater (A-etat, trygdeetaten, sosialetaten, flyktningkontoret) • Lokalt næringsliv, organisasjoner • Andre skoleslag (helhetlig opplæringsløp)

10. Voksnes deltakelse • Pr 1. oktober 2004 deltok vel 4 400 voksne i grunnskoleopplæring (GSI-tall) • Av disse var om lag 56 % minoritetsspråklige • En svak økning totalt i skoleåret 2004-2005, men det har skjedd en forskyvning slik at andelen minoritetsspråklige har gått opp og utgjør 62 % av totalen

11. Voksnes deltakelse II • Ca 10% av deltakervolumet deltar i annen kommune enn der de er folkeregistrert • Vel 70% av kommunene har ikke rapportert etnisk norske deltakere til GSI for 2004/2005

12. Inntak og kartlegging • Kommunene synes å praktisere fleksible inntaksrutiner - nærmere 90 % tar inn søkere kontinuerlig • Vel halvparten av kommunene har gjennomført en samtale for å avdekke søkerens behov for opplæring • 58 % tester for lese- og skrivevansker

13. Hvordan voksne deltar • Den etnisk norske gjennomsnittsdeltakeren tar i stor grad bare ett fag av gangen • Minoritetsspråklige tar i gjennomsnitt flere fag samtidig, og i mye større grad alle fem fagene som er påkrevd • Et fåtall kommuner oppgir at deltakerne kombinerer opplæringen med arbeid (Grunnskoleprosjektet oppga ca 60 %), 40 % vet ikke • Kommunene mener opplæringen er krevende og at det er vanskelig å kombinere med jobb

14. Tilrettelagt opplæring • Opplæringen gjennomføres i hovedsak på dagtid eller i kombinasjon dag/kveld • Kommunene arbeider relativt tradisjonelt med klasse- eller gruppeundervisning • Mange legger likevel vekt på individuell oppfølging med lærer • Svært beskjeden bruk av nettbasert undervisning • 75% foretar tilpasninger for voksne med spesielle vansker

15. Økonomi en barriere • Stortinget satte som forutsetning at kommunene skal få dekket ekstrakostnadene ved innføringen av retten til grunnskoleopplæring for voksne. • Mange kommuner peker på manglende økonomiske rammebetingelser som viktigste årsak til at de ikke har gjort noe med voksnes rett til grunnskoleopplæring

16. Anbefalinger - samarbeid • Å stimulere kommunene til ytterligere interkommunalt samarbeid om å tilrettelegge grunnskoleopplæring for voksne • Å utvikle og forbedre samarbeidet med miljøer som har tett kontakt med voksne som ikke oppsøker opplæringsmiljøer på eget initiativ, med tanke på både motivasjon, informasjon og tilrettelegging/gjennomføring av opplæringstilbud

17. Anbefalinger - holdninger • Økt fokus på grunnskoleopplæring som en investering • Manglende økonomiske rammebetingelser må tas på alvor og følges opp av overordnede myndigheter • Utvikle GSI-rapporteringen om voksne slik at det er mulig å få et mer presist uttrykk for de som deltar i grunnskoleopplæringen, både med hensyn til deltakernes bakgrunn og omfanget av opplæringen