DET ARKTISKE SYSTEMET - PowerPoint PPT Presentation

DET ARKTISKE SYSTEMET

• Hav og land området rundt Nordpolen og Polhavet
• Sørlig avgrensing på flere måter:

• Breddegrad

• 10°C isotermen

• Permafrost

• Nordlig tregrense

• Marin grense

• Kultur og politikk

Vanligst brukte breddegrad for avgrensing er polarsirkelen

Treløse områder, tundraområder

Grensa der gjennomsnittlig julitemperatur er maximum 10°C ved havnivå

Der kaldt arktisk vann møter det varmere atlantiske vannet

Hvert av de åtte landene som deler de arktiske områdene har egne definisjoner på hva Arktis er for dem

Området der gjennomsnittlig årlig bakketemperatur er

under trykksmeltepunktet to år på rad

• Svalbard, Jan Mayen og fastlandet nord for polarsirkelen
• Også et lite område sør for polarsirkelen Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og hele Rana kommune
• Øygruppa Svalbard er av mange selve hjemstedet til norsk arktis. Svalbard består av åtte store øyer og alle små øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde og 10° og 35° østlig lengde

Kvitøya

Nordaustlandet

Ny-Ålesund

Kong Karls

land

Spitsbergen

Barentsøya

Longyearbyen

Edgeøya

Hopen

Barentshavet

Viktig og stor del av norsk Arktis

• Et produktivt havområde
• Fra kysten av Nord-Norge i sør til Polhavet i nord, avgrenset av Svalbard i vest og Novaja Semlja i øst

• 20 mill. sjøfugl fordelt på 40 ulike arter og 1600 kolonier sommerstid. Et resultat av mye mat i form av fisk og plankton
• Mye av fisken som vokser opp her har kommet hit som egg og yngel med havstrømmer fra gyteområdene lenger sør

• Kjennetegnes ved korte næringskjeder som involverer få arter
• Selv om artsdiversiteten er lav, kan hver art representeres med flere millioner individer

• Mange organismer her vokser saktere, de når kjønnsmoden alder seinere og de får færre barn enn mer sørlige arter
• Klima og andre ikke-biologiske faktorer legger hard føring på livet i Arktis
• Næringsgrunnlaget for mange arktiske dyr blir lagt av fotosyntetiserende primærprodusenter som omdanner solenergi og næringsstoffer til karbohydrater.

Arktisk marin næringskjede. Næringskjeden starter med de minste, fotosyntetiserende organismene i havet. Så følger organismer som spiser plantemateriale, mens leddet over består av kjøttetende organismer. Næringskjedene i Arktis er korte, og har relativt få ledd fra organismene i bunnen til isbjørnen på toppen, men selv om kjeden er kort kan hvert ledd i kjeden utgjøres av mange millioner organismer av samme art. Figur: ACIA.

Næringskjeden

• Primærprodusentene i havet
• Planteplankton mikroskopiske alger som driver fotosyntese.
• Planteplanktonets liv styres av næringstilgangen i vannet og lyset, som varierer gjennom sesongen.
• Veksling mellom stabile vannmasser og dyp vertikalblanding der næringssalter bringes opp til overflata i iskantsonen gir planktonet gode levevilkår

• Planktonproduksjonen følger derfor iskanten nordover om sommeren
• Isalger lever i eller på undersiden av isen og algemattene kan bli over 10 cm tykke med algetråder på flere meter. De er fulle av fettsyrer og veldig næringsrike for andre dyr

• Primærprodusentene på land
• Vekstsesongen i Arktis er kort og hektisk
• De fleste planteartene er flerårige og mange formerer seg vegetativt
• Fuglekolonier gjødsler bakken og frigir næringsstoff til vegetasjonen under som er dominert av moser

• Svalbard er inndelt i tre bioklimatiske soner, mellomarktisk tundra, nordarktisk tundra og arktisk polarørken. Andre faktorer virker også inn på vegetasjonsutviklinga.
• Det finnes ca. 165 arter høyere planter på Svalbard, omtrent 370 arter moser og ca. 600 arter lav

• Primær- og sekundærkonsumenter
• Primærkonsumentene lever av plantemateriale.
• Sekundærkonsumenter spiser dyr som spiser planter
• Dyreplankton havet spiser planteplankton. Dyreplanktonet gyter på våren samtidig med oppblomstringa av planteplanktonet – det er da tilgangen på mat er best

• Planktonproduksjonen følger iskanten nordover om sommeren, og dyr som beiter på planktonet følger derfor også iskanten nordover
• Kollapser i ett ledd i næringskjeden kan være katastrofale for artene i leddet over. Et godt eksempel er lomvikollapsen på Bjørnøya i 1986

• Predatorer og topp-predatorer
• De marine pattedyrene hval, sel og spekkhogger er de største predatorene i Arktis
• På land er det fjellrev, joer og polarmåker viktige predatorer
• Predatorene finner stort sett sin føde blant konsumentene, men noen spiser gjerne hverandre også

• Topp-predatorene har ingen naturlige fiender i sitt miljø
• Isbjørnen er den største topp-predatoren i Arktis. Den har ingen naturlige fiender og troner i toppsjiktet av næringspyramiden.