1 / 26

Beitebruk til sau og storfe

Beitebruk til sau og storfe. Ulike beitesystemer Stell og vedlikehold av beite Høstbeite og innvintring. Avling fra ulike beiteareal, eksempel. Valg av beitesystem. Viktige momenter ved valg av beiteopplegg: Dyretall Størrelse og kvalitet på beitearealet

Download Presentation

Beitebruk til sau og storfe

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Beitebruk til sau og storfe • Ulike beitesystemer • Stell og vedlikehold av beite • Høstbeite og innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon

  2. Avling fra ulike beiteareal, eksempel Beitebruk for kjøttproduksjon

  3. Valg av beitesystem • Viktige momenter ved valg av beiteopplegg: • Dyretall • Størrelse og kvalitet på beitearealet • Hvor beitearealet ligger – avstand til tun/driftsbygning • Tid for lamming/kalving • Opplegg for anna fôring/tilleggsfôring • Krav/ønske til arbeidsbehov, investeringer m.m. Beitebruk for kjøttproduksjon

  4. Beitesystemer • Kontinuerlig beiting • Enkel løsning, utnytter arealet dårlig, men marginale ressurser bra • Ekstensive arealer, sinkyr, kalver og kviger • Utnytter under 60% av grasavlinga • Kontrollert beite • Styrer areal og beitetilbud. Mulig å opprettholde høg produksjon • Utnytter 60-80% av grasavlinga • Stripebeiting / skiftebeiting

  5. A. Kontinuerlig beite Kontinuerlig beite • Fordeler: • Lite arbeid med gjerding • Gir dyra ro • Ulemper: • Utfordrende å beholde god beitekvalitet gjennom heile sommeren • Må tilpasse dyretall etter tilvekst Beitebruk for kjøttproduksjon

  6. C. Skiftebeite Til slått vår/forsommer Skiftebeite • Fordeler: • Beitet får hvile • Bedre arealutnytting • Bedre beitekvalitet gjennom sommerenUlemper: • Mer gjerding Beitebruk for kjøttproduksjon

  7. B. Stripebeite med bakgjerde Stripebeite med bakgjerde • Fordeler: • Som skiftebeite, men enda bedre arealutnytting • Kan beite litt lengre gras • Ulemper: • Krever daglig flytting av gjerde Beitebruk for kjøttproduksjon

  8. Begrens beitetida Resultat fra Løken i Valdres. Beita med sau. Beitebruk for kjøttproduksjon

  9. Beitetid og plantestørrelse Den beste tida for beiting er når plantene er fra 12-20 cm høge 100% grønne blad gjennom hele sesongen Vegetativt stadium Beitebruk for kjøttproduksjon

  10. Beitetilbud, antall skifter og hviletid • Beitetilbud må være 25 % større enn planlagt opptak • God vekst  kort hvileperiode  få skifter • Dårlig vekst  lang hvileperiode  flere skifter • Graset må være minst 5-8 cm ved første vårslipp, siden 10-15 cm ved slipp på nytt beite • Beitet bør aldri bli avbeitet lengre enn ned til 5-8 cm • Arealkravet dobles fra vår til høst. • Må ha mulighet til maskinell høsting. Beitebruk for kjøttproduksjon

  11. Grashøyde og kviletid Beitebruk for kjøttproduksjon

  12. Stell beitet fra våren • ”Våronn” i engåra • Tromling • Før det blir for tørt • Pga: stein, gjødselrester, vånd/jordrotte, kjøreskader • Innsåing / reparasjonssåing • God spireråme ! • Unngå sundkjøring • Tromling Beitebruk for kjøttproduksjon

  13. Tidlig beiteslipp • Viktig å holde planter på vegetativt stadium, dvs slippe tidlig (før 15 cm) ! • Sterkeste vekst på vår og forsommer • Blir lett forvokst beite hvis det skal være ”nok” • Slipp på min. 5-8 cm gras: gunstig for tilvenning til beiting – ta rask første avbeiting • Seint slipp: planter strekker seg, mot slått, og vekstpunkt blir utsatt – gir tregere gjenvekst • Ettårig raigras bør pusses maskinelt ved 20-25 cm Beitebruk for kjøttproduksjon

  14. Riktig beitetrykk • Beitetrykk: antall dyr pr. dekar pr. dag • Rett beitetrykk gir: • God utnytting av areal • Mindre arbeid med stell av beitet • Rolige dyr • Feil beitetrykk gir: • Mer ugras • Større behov for tilleggsfôring, pussing osv • Beitetrykk må tilpasses vær (tråkkskader) • Utfordring: ujevn tilvekst i forhold til fôrbehov Beitebruk for kjøttproduksjon

  15. Praktisk gjødsling av beite • Viktigste tilpasning på våren • Låg/moderat N-mengde: 3-5 kg/daa • Relativt kaliumfattig gjødsel – mindre beitekrampe • Utsatt gjødsling kan begrense planteveksten litt • Obs! på evt behov for fosfor, svovel, selen, mfl. • Sterk vårgjødsling + seint slipp = overvokst beite • Ca 1 kg N/daa pr uke gjennom sesongen, avhengig av avlingspotensiale • 3-5 kg N/gjødsling • Tilpasning antall skifter og hviletid • Gjødsle lite og ofte – jevnere tilvekst og kvalitet Beitebruk for kjøttproduksjon

  16. Gjødsling i forhold til kløver Eksempelet nedenfor er hentet fra Dansk Landbrugsrådgivning og viser hvordan de anbefaler en gjødslingsstrategi i forhold til kløverinnhold. 600 fôrenheter/daa Beitebruk for kjøttproduksjon

  17. Ettersommer-/høstgjødsling • Protein i fôret viktig for tilvekst i dyra – kan oppnås med N-gjødsling eller med kløver • Gjødsling til håbeite har gitt økt tilvekst hos dyra i flere fôringsforsøk • Plantetilvekst er liten på slutten av sesongen, dvs gjødslinga skal være svak • Eng/beite som skal overvintre må ikke gjødsles seint • Grønnfôr (raigras) kan gjødsles lønnsomt 2-3 uker seinere enn engvekster, men liten mengde Beitebruk for kjøttproduksjon

  18. Husdyrgjødsel på beite • Husdyrgjødsel bør prioriteres på andre areal • Ulemper, bl.a.: parasittsmitte og ugrasfrø med gjødsla • Bedre avbeiting etter andre dyreslag • Må ha lite gjødsellukt og –rester • Lang tid mellom spredning og avbeiting • Små mengder • Vannblanda gjødsel eller vatning etter spredning • Ny spredeteknikk ? • Heller før slått enn beite Beitebruk for kjøttproduksjon

  19. Pussing av beite • Formål med pussing: • Bli ”kvitt” vraka gras • Spre gjødselruker • Stimulere plantene til vegetativ vekst • Beitet bør pusses etter hver avbeiting • Må seinest starte etter 2. avbeiting og før 1. slått Beitebruk for kjøttproduksjon

  20. Høstbeite • Engplanter som skal overvintre må bygge opp ”matpakke” • Skal ha fred i innvintringa • Beite, slått, gjødsling stimulerer ny vekst – ”matpakka” brukes opp • Trenger 3-4 uker, avhengig av vær • Ofte i konflikt med periode for hjemmebeite etter fjell-/skogsbeiteperiode • Bruk areal som ikke skal overvintre • Bruk grønnfôrvekster !!! • Rask, skånsom beite etter innvintring kan tåles Beitebruk for kjøttproduksjon

  21. Beste tiltak for godt beite Fra svensk undersøkelse av praktisk drift: • Tidlig beiteslipp • Oppdelt gjødsling • Hyppig pussing Beitebruk for kjøttproduksjon

  22. Bedring av beite • Vår • Isåing av kvitkløver, sveiv på 500g/daa når snøen har gått • Gjerding med varige stolper • Evt. tromling (raigrasbeite) • Overflatekalking på ekstensive arealer, kan bruke opp mot 500 kg CaO-ekv. • Høst • Grashøyde ~6 cm ved innvintring • Pussing, gjerne med voksne dyr uten lam/kalv • Dra ut kuruker • Kjettinger, ugrasharv eller armeringsnett Beitebruk for kjøttproduksjon

  23. Ugrasbekjempelse ? • Ugrasbekjempelse: primært i gjenleggsåret. • Hvis varig eng: høsten (storfe) og midt-sommer for sau grunnet vekststagnasjon. Ta hensyn til kløver. • Høymolebekjempelse til 20 kr / daa for medlemmer i Landbruksrådgivinga. Ally er off-label-godkjent, sprøytetidspunkt vår (tidlig) eller høst • Brennesle bør pusses ned med ryddesag/ryddeblad. Sau spiser ikke nesle. Storfe kan spise nesle hvis tørt. • Sølvbunke skjæres med ryddesag om våren, punktsprøyting med Roundup. Unge planter kan beites  tidlig beiteslipp. Beitebruk for kjøttproduksjon

  24. Indikatorplanter i beite • Sur jord: Linbendel, stemorsblom, åkerreddik, engkvein, sølvbunke, engsyre, småsyre, engmose • Skrinn (næringsfattig) jord: Engkvein, rødsvingel, småsyre, følblom, engmose • Våt jord: Vassarv, dikesvineblom, knereverumpe, sølvbunke, lyssiv, knappsiv, myrsnelle, engsoleie, krypsoleie, engkarse • Pakka jord: tunrapp, knereverumpe, tungras • Hardt beitepress og mye tråkk: vassarve, kildeurt, tunrapp, knereverumpe • Næringsrik jord: brennesle • God pH (+lite gjødsling): kløverarter Beitebruk for kjøttproduksjon

  25. Vanning • På Østlandet er vann oftest minimumsfaktor for avlingsnivå • Beiteplanter har/får grunt rotsystem, er derfor utsatt for tørke • Rimelig vanntilgang vesentlig for jevn tilvekst og utvikling – trolig mest lønnsomme vekst å vanne… Beitebruk for kjøttproduksjon

  26. Kalking • Kulturplantene trives best ved pH 6 • Mens (varige) beiter ofte er sure • God kalktilstand gir: • Større avling • Mer smakelig fôr • Bedre konkurranseevne mot ugras • Jordartene har ulik bufferevne - må kalkes ulikt ! • Overflatekalking inntil 3-400 kg/daa gir sjelden problem med avbeiting Beitebruk for kjøttproduksjon

More Related