Innmarksbeite til sau
Download
1 / 25

Innmarksbeite til sau - PowerPoint PPT Presentation


  • 175 Views
  • Uploaded on

Innmarksbeite til sau. Lars-Ivar Fause. * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk. Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig ?. Billeg fôr.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Innmarksbeite til sau' - derry


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Innmarksbeite til sau

Innmarksbeite til sau

Lars-Ivar Fause

Beitebruk for kjøttproduksjon


Innmarksbeite til sau

* Kvifor bruk av beite?* Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite* Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk

Beitebruk for kjøttproduksjon


Kvifor er godt beitebruk p innmark viktig
Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig ?

Billeg fôr

Godt fôr-høgt grovfôropptak

God dyrevelferd-

friske dyr

Flott kulturlandskap – økonomisk stimulert av samfunnet

Beitebruk for kjøttproduksjon


F rkrav i h ve til vedlikehaldsbehov eit bilete p krav til grovf rkvaliet
Fôrkrav i høve til vedlikehaldsbehov eit bilete på krav til grovfôrkvaliet

Totalt fôrbehov i FEm/ vedlikehaldsbehov i FEm

Beitedyr

Beitebruk for kjøttproduksjon


Prioritering av beite
Prioritering av beite til grovfôrkvaliet

  • Krav til beitekvalitet:

Søyer med lam om våren

Slaktelam på intensiv slutt-fôring om hausten

Påsettlam

Søyer etter avvenning

1

2

3

4

Beitebruk for kjøttproduksjon


Behov for ulike beitekvalitetar
Behov for ulike beitekvalitetar: til grovfôrkvaliet

Beitebruk for kjøttproduksjon


Arealkrav
Arealkrav til grovfôrkvaliet

Beitebruk for kjøttproduksjon


Italiensk raigrasbeite s ter fagsenter hausten 2005
Italiensk raigrasbeite Sæter fagsenter hausten 2005 til grovfôrkvaliet

  • Innhald pr kg tørrstoff:

    • Protein: 200 g

    • NDF: 336 g

    • PBV: 34 g

    • AAT: 96 g

    • FEm: 1,11

Tilvekst på lam som fekk tilgang på:

0,1 da gjenvekst av Italiensk raigras

0,3 da gjødsla håbeite:

504 g/dag

Beitebruk for kjøttproduksjon


Raigras raps storsteinnes h sten 2013
Raigras + raps, Storsteinnes høsten 2013 til grovfôrkvaliet

  • Innhold pr kg tørrstoff:

  • Protein: 190 g

  • NDF: 387 g

  • PBV: 59 g

  • AAT: 82 g

  • FEm: 1,07

    Forventa tilvekst

    Ca 480 g/dag.

Beitebruk for kjøttproduksjon


H beite storsteinnes h sten 2013
Håbeite Storsteinnes høsten 2013 til grovfôrkvaliet

Gjødsla hå, prøver tatt 02.09

  • Protein: 219 g

  • NDF: 469 g

  • PBV: 91 g

  • AAT: 79 g

  • Fem: 0,95 pr kg ts

    Ugjødsla hå, prøver tatt 02.09

  • Protein: 156 g

  • NDF: 448 g

  • PBV: 20 g

  • AAT: 79 g

  • Fem: 0,95 pr kg ts

Beitebruk for kjøttproduksjon


Pris f rverdi og forventa f ropptak p beite og innhausta grovf r

Kostnader kulturbeite til grovfôrkvaliet

Grasfrø

Gjødsel

Kalk

Kr 1,00 pr FEm

Vanleg fôrverdi:

0.9-1 FEm/kg TS

Vanleg fôropptak pr søye

2,5 - 3,5 FEm/dag

Kostnader rundballesurfôr,

legd pressing og pakking

Grasfrø

Gjødsel

Kalk

Pakking

Pressing

Konservering

Kr 1,80 pr FEm

Vanleg fôrverdi

0,83-0.88 FEm/kg TS

Vanleg fôropptak pr søye

1,5-2,5 FEm/dag

Pris, fôrverdi og forventa fôropptak på beite og innhausta grovfôr

Beitebruk for kjøttproduksjon


Forskjell i konomi med sluttf ring av lam p beite og surf r kraftf r

48 FEm beite à kr 1,00 = kr 48 til grovfôrkvaliet

18 FEm grovfôr à kr 1,8 =kr 32

30 FEm kraftfôr à kr 3= kr 90

Sum:……………………= kr 122

Forskjell i økonomi med sluttfôring av lam på beite og surfôr/kraftfôr

Føresetnader:

Sluttfôring frå 35-45 kg levandevekt

300 g tilvekst /dag= 33 dagers sluttfôring

FEm til vedlikehald= 18 FEm (0,54 FEm/dag)

FEm til tilvekst: 30 FEm (3 FEm/kg tilvekst)

O- lam

R lam = forskjell slakteoppgjer kr 380 inkl forskjell i slaktetilskot

Differanse kr 74 pr lam

Beitebruk for kjøttproduksjon


Forskjell i konomi med beite og surf rbasert rasjon rundt lamming

Kostnad beitebasert rasjon: til grovfôrkvaliet

3 FEm beite à kr 1,00 = kr 3,00

0,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 1,20

SUM = kr 4,20

Forskjell i økonomi med beite- og surfôrbasert rasjon rundt lamming

Dagleg fôrtrong hjå trillingsøye med lam som skal vekse 300g/dag:

3,4 FEm

  • Kostnad surfôr/kraftfôr basert rasjon:

    • 2 FEm surfôr à kr 1,80 = kr 3,60

    • 1,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 4,20

    • SUM = kr 7,80

Differanse kr 3,60 pr dag

Godt beitebruk er bra for både sau og bonde!

Beitebruk for kjøttproduksjon


Raigrasbeite til kopplam
Raigrasbeite til kopplam til grovfôrkvaliet

  • Tatt frå mora 1 døgn etter fødsel

  • Mjølke-erstatning+ kraftfôr + grovfôr i ca 30 dager ca 15 kg (8-13 kg mjølke-ertating pr lam)

  • Kraftfôr + grovfôr til beiteslepp ved ca 45 dagers alder (ca 6,5 veker) og ca 18 kg`s levandevekt

  • Kraftfôr + beite til ca 75 dagers alder (ca 10,5 veke)

  • To grupper:

    • 1) Berre raigrasbeite

    • 2) Berre kraftfôr + raigrasbeite

  • Slakting ved ca 48 kg levandevekt

Beitebruk for kjøttproduksjon


Resultat
Resultat til grovfôrkvaliet

  • Tilvekst på berre raigras: ca 300 g/dag (265-330g/dag)

  • Tilvekst Raigras + kraftfôr: ca 390 g/dag (275-453g/dag)

  • Kraftfôrforbruk i forsøksperioden i kraftfôrgruppa:

    • 1,17 kg/dag (0,36-1,5 kg/dag)

  • Økonomi:

    • Slakteoppgjer+grunntilskot+slaktetilskot+distriktstilskot Raigrasgruppa: 1118 krKraftfôr + Raigras: 1182 kr

    • ”Overskot”= Inntekter – kostnader mjølkeerstatning/kraftfôr

      • Raigrasgruppa: kr 784

      • Raigras + kraftfôr: kr 561

      • Forskjell: kr 223

Beitebruk for kjøttproduksjon


Konklusjon
Konklusjon: til grovfôrkvaliet

  • Ved god tilvekst i innefôringsperioden og på godt beite- fyrst på fleirårig eng og sidan raigras, kan ein oppnå godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen.

  • Eit driftsopplegg med berre raigrasbeite etter ca 75 dagers alder, gjev best økonomi

Beitebruk for kjøttproduksjon


Krav til beite p eit sauebruk
Krav til beite på eit sauebruk til grovfôrkvaliet

  • Tidleg og nok vårbeite 5-10 cm høgt gjennom heile vårbeitesesongen

  • Godt beite til overskotslamma gjennom sommaren

  • Nok haustbeite som kan gje tilvekst på ca 150 -200 g på alle påsettlam og 300-400 g på alle slaktelam som skal sluttfôrast,- utan bruk av kraftfôr

  • Nok haustbeite som skal gje litt over vedlikehaldsfôring på vaksne søyer

Beitebruk for kjøttproduksjon


Innmarksbeite til sau

* Samspel innmaksbeite og utmarksbeite, planlegging av til grovfôrkvaliet innmarksbeite. * Overgang frå innefôring til beite* Tiltak for å redusere parasittproblem på beite* Sambeiting ulike dyreslag

Beitebruk for kjøttproduksjon


Lag innmarksbeite ut i fr kva tilvekst du forventar p utmarksbeite
Lag innmarksbeite ut i frå kva tilvekst du forventar på utmarksbeite

  • Spørsmål 1:

    • Når ynskjer du å levere stordelen av lamma til slakt?

  • Spørsmål 2:

    • Når passar det å ha lamming i høve til utmarksbeitet mitt ?

  • Spørsmål 3:

    • Når er vanleg beiteslepp-dato og sankedato?

  • Spørsmål 4:

    • Kva tilvekst er det vanleg å ha på utmarksbeitet?

  • Spørsmål 4:

    • Kva tilvekst må eg ha på vårbeite og haustbeite for å kunne levere lamma når eg ynskjer?

  • Spørsmål 5:

    • Kva beite må eg ha for oppnå planlagt tilvekst?

  • Spørsmål 6:

    • Kva tiltak må eg gjera for å oppnå slike beite?

Beitebruk for kjøttproduksjon


Sauekontrollen gjev nyttig informasjon n r ein skal planleggje beitesesongen
Sauekontrollen gjev nyttig informasjon når ein skal planleggje beitesesongen

Beitebruk for kjøttproduksjon


Beiteskifte for unng smittepress
Beiteskifte for å unngå smittepress planleggje beitesesongen

Ca tre veker frå sauen et larver til han skil ut egg

Ved vårbeiteperiode kortare enn 3-4 veker unngår ein å smitte ned heimebeita med parasittegg

Beitebruk for kjøttproduksjon


Beiteskifte for unng smittepress1
Beiteskifte for å unngå smittepress planleggje beitesesongen

Mange av sauen sine parasittar er avhengige av sauen for å overleve

Når sauen blir fjerna frå beitet ein sesong, bryt vi syklusen.

Beitebruk for kjøttproduksjon


Sambeiting ulike dyreartar ein fordel
Sambeiting ulike dyreartar ein fordel planleggje beitesesongen

  • Det er forskjellige parasittar på ulike dyreartar

  • Sambeiting ”tynner ut” mengde parasitt-larver.

  • Beitet blir også betre utnytta pga ulik beite-prioritering hjå ulike dyreartar og betre avbeiting mot gjødsel-ruker

Beitebruk for kjøttproduksjon


Dei sju viktigaste punkta for eit godt beite

Sørg for godt plantedekke med godt attleggsarbeid og rette sortar av beitetålande artar

Gjødsle lite/moderat og ”ofte”. Det gjev jamnare plantevekst og fôrkvalitet

Unngå snaubeiting- del opp beitet og flytt dyra så plantene får kvile. Ha tilleggsfôr klart. Dyra bør flyttast ved 4-5 cm grashøgde

Puss beitet jamnleg, minst etter kvar andre avbeiting

5) Bruk grønfôr til etter-sommar og haustbeite. Det gjev meir beite, betre dyretilvekst og skånar enga, som ikkje skal beitast i innvintringsperioden

6) Sett sau og lam på ulik beitekvalitet om hausten.

7) Godt kløverbeite eller litt nitrogengjødsel kan vera ”gull verdt” for

betre dyre-

tilvekst

på haustbeite

Dei sju viktigaste punkta for eit godt beite:

Beitebruk for kjøttproduksjon


Innmarksbeite til sau

Lykke til med å lage betre beite til sauen ! sortar av beitetålande artar

Helsing:

Helsing:

Foto: Anders Braanaas

Beitebruk for kjøttproduksjon


ad