Nettbasert undervisning i forskningsetikk

1. Nettbasert undervisning i forskningsetikk Universitetet i Oslo i samarbeid med NEM og NESH

2. Fem kurs • Medisinsk forskningsetikk (1. gang 2001) • Medisinsk og helsefaglig etikk (1. gang 2003) • Forskningsetikk i humaniora og samfunnsfag (1. gang 2004) • Etiske vurderinger ved kliniske utprøvinger (1. gang 2004) • Medical research ethics in developing countries (1. gang 2007)

3. Tilblivelse • Innmeldt behov fra forskere, institusjoner, sponsorer, og medlemmer av etikkomiteer • Oppgave også for etikkomiteene: veiledning, forebygging, opplæring • Forankret på TF, med samarbeidsavtaler med Filosofisk institutt og Medisinsk fakultet • Tilgjengelighet av nettbasert læringsplattform: Classfronter, nå Fronter

4. Ambisiøse mål og forventninger • Tverrfakultært samarbeid (ved UiO: medisin, farmasi, filosofi, nå til UiB og til universitet i Addis Abeba) • Utarbeidelse av kurs over en pedagogisk mal: lesehjelp til ukeleksjoner, eksempler, oppgavetekster, pensum, lenker, tilgang bibliotekressurser • Gruppedrevet aktivitet kun på nett, veiledning på nett • Nye målgrupper (utenfor universitetet) • Ikke spesiell utdanningsnivå: men minimum mastergradsnivå

5. Innfridd • Kursene får godt skussmål (og kritikk fra andre faglærere for at jeg syr puter under armene på stud ved for eksempel å lage leseanvisninger) • Nye målgrupper: forvaltning, industri, sykehus, sosialtjeneste: utfordrende og givende ”møte” mellom ulike aktører • Når nye målgrupper fra hele landet • Med ½ dags ”hands on” innføring funker Fronter for de aller fleste

6. Utfordrende • Intern rekruttering av stud fra forskjellige fak på samme univ, enda vanskeligere hvis andre universiteter og utland (ingen fra med, ingen fra filosofi, noen få fra farmasi) • Krav til mer enn kontakt på nett: ansikt til ansikt (fra tilbud om åpningsseminar til tre samlinger pr kurs) – alle kommer • Stort behov for veiledning: må begrense til tider og avtaler • Å utnytte mulighetene godt nok, for eksempel gjennom tilgjengelighet av lenker, video, film, arkivmateriale • Studenter: mye vil ha mer (alle artikler tilgjengelig i pdf-format, osv)

7. Fronter tilpasset • Beholder kun de funksjoner som følger mal • Omdøper funksjonene hvis hjelper forståelse (for eksempel ”arbeidsrom”) • Hvis opplæring for bruk nødvendig, viktig at den begrenser seg til de funksjonene som skal brukes! Å få en generell innføring i alle muligheter oppleves som for komplisert.

9. Gruppedrevet pedagogikk • Vanskelig å få til, selv i trimmet arbeidsrom med gruppemapper osv • Terskel høy, tekst blir stående • Må sette arbeidskrav til deltakelse • Må selv delta, men ikke først

11. Hva jeg har lært • Nødvendig med obligatoriske arbeidskrav • Frivillig tilbud blir ikke benyttet av utdanningene av studenter • Frivillig tilbud blir ikke benyttet i videre- og etterutdanning • Siste kurs er obligatorisk og matnyttig: må tas før man får anledning til å gjennomføre selve masteroppgaven, eksamen består i ferdig utfylt skjema til REK

12. Eksempel til etterfølgelse? • Ja, kanskje: fordel: alle må ikke finne opp kruttet • Kursene er alltid reviderbare • Kursene i dag fokusert på ekstern forskningsetikk, men i liten grad på forskeretikk (intern vitenskapsetikk), hvor behovet ikke er størst for å forebygge åpenbar fusk, men for småskalajuks • Kursene i dag har et grunnpensum – men det er vanskelig å enes om grunnstammen • Utdanningene på master og drgrad bør ha obligatoriske kurs

13. Småskalajuks • Cooking and trimming (Babbage): manipulering, seleksjon, • Gjengivelse av andres arbeid • Sitere primærkilder fra sekundærkilder • Plagiat og parafrasering • Uberettiget forfatterskap • Bindinger til institusjon/oppdragsgiver: kompromisse, være snill osv. • Trenger: Kurs i etisk skriving: Er med å utarbeide et nå for Ph.D. stud på TF

14. Mal for felles pensum • Ego bygget på forståelsen i etikkomiteene, basert på historiske erfaringer og internasjonale retningslinjer m.m. • Europeisk studie (DRZE) med forslag til felles pensum for undervisning i forskningsetikk, med utgangspunkt i Europakommisjonens Science and Society Action Plan Lanzerath, D. Research ethics and the problem how to teach it. Acta Medica Lituanica 2006; 13: 12-20.

15. Elementer til mal innen helsefag • Generell bioetikk og forskningsetikk (inkl forskningsetikkhistorie) • Distinksjon mellom forskning og klinisk praksis • Metodiske problemer: risikovurderinger, bruk av samfunnsvitenskapelige metoder • Lovgrunnlag • Konflikter (habilitet, faglig uenighet, veiledere/studenter, motstrid mellom prinsipper)

16. Elementer forts • Informert samtykke med unntak og vekting • Uredelighet og god vitenskapelig praksis • Behov for elementer til områder med særegne problemst: pediatri, psykiatri, embryoforskning, genetiske data, blodbank, kliniske utprøvinger • Kommunikasjon og ansvar • Reguleringer og politikk • Fremgangsmåte for godkjenningsprosedyre

17. Elementer forts • Oppdragsgivers rolle i forskning

18. Problemer • For omfattende? • Eks: Farmasi vil gjøre forskningsetikk obligatorisk: men kurset vi har laget blir ikke prioritert. Knut: lag et konsentrat: du får en hel dag. Det gir rett og slett ikke plass til ”felles mal” • Hvordan skal man velge ut? Hvem skal velge ut? • Eks. ualminnelig mange forespørsler om undervisning av studenter, jeg tilbyr nå heller undervisning av veiledere og studieansvarlige

19. Obligatoriske kurs • Frivillig kurs tiltrekker de motiverte • Bør legges inn som obligatorisk både på master- og doktorgradsnivå (kan selvfølgelig diskutere omfang, innhold, osv) • Nettbasert, kan tilbys som samarbeid mellom institusjoner (alle behøver ikke å utarbeide nesten det samme) og evt også nasjonalt • Eks. mitt siste kurs: kun UiO – og Addis Abeba – men ikke UiB ! Men det kommer. Mange snubletråder for tverrfaglig og tverrinstitusjonelt samarbeid. Viktig utfordring for Universitets- og høgskolerådet.