Sårprosjekt 2010-11 Notodden Kommune

1. Sårprosjekt 2010-11 Notodden Kommune Georg Wärnhjelm, Prosjektleder

2. Oversikt • Innledning • Innvolver ledelsen! • Stabil kunnskapsbase! • Egen organisasjon; • Plan! • Vurdering, oppfølging! • Sammenfatning

3. Noe å tenke på ved innføring av nye rutiner! • ”Vær ikke naiv”, denne siden av pleie har noen sterke kulturrelaterte holdninger, som kan gjøre det vanskelig å utvikle kvaliteten; også flinke SPL, leger og ledere går lett i fellen. • Vi må gå fra ”…Vi har lite sår her!”,til ”…Har du målt? Hvordan?” • Fra ”shame and blame” (ung. skamkultur), og ”conspiracyofsilence” (ung. ansvarsforskyving), tilsystemtenking! Ingen enkeltindivid eller fagnivå kan lastes for dette pasientsikkerhetsproblem - pleiekvalitetsproblem. Det er en kjede av fagnivåer som må fungere sammen! • Flere kilder viser på liknende viktige trinn å tenke på (f.eks. SINTEF Helse). Presentasjonen følger nå punkter fra S.B.Månsson, ”Varföranvändsinte forskarnas resultat i vården”, i (Omvårdnadsmagasinet 2, 2011), der hun refererer L.Wallin, Clinical Research Utilization, KI, Stockholm. SINTEF Helse har liknende kommentarer i sin rapport om program for Trykksårshåndtering 2007.

4. Sårprosjektet i Notodden • Ledelsen: • Helse-Omsorgssjefen Anne-Grete Rønnningsdalen (=prosjekteier), representert av Rådgiver og Sjefsfysioterapeut Gunnar Sjursen; mange gode samtaler (99%) og drøfting, en stram konfliksituasjon (1%) som vi bearbeidet fint! • Styre-/Referansegruppe med Kommuneoverlegen Mie Jørgensen, Virksomhetslederne Liv Myhre (HBT), Veslemøy Gjuv (Haugmotun + Gransherad), Arnhild Øygarden (NOS), ble satt sammen i en Styregruppe. Jevnlige møter underveis; ikke hver måned som plan, men ca 2hv! Noen lederbytter underveis. • Veileder Lisbeth Fagerström (Professor HIBU, Drammen). Etter hvert en forskergruppe sammen med Jill Flo (Universitetslektor, HIBU) og Therese Seierstad (Dr.Phil., HIBU + Oslo). • ProsjektlederG.Wärnhjelm, på 20% ved siden av 60% SPL-tjeneste og 20% barnefri.

5. Sårprosjektet i Notodden • Kunnskapsbasen: • Prosjektleder (SPL 1995), erfaring av flere års arbeid i tverrfaglig Sårgruppe fra fylkeskommunen Gotland under Overlege Gunnar Ramstedt ved Regionsykehuset i Visby (se internet). Deltatt i Videreutdannelse Sårbehandling, HIBU, Drammen 2009. Liten publikasjon om trykksår hos slagpasienter (grunnet to små kliniske studier og en metodetriangulering) med veiledning på Bachelorkurs på RK Högskola, Stockholm, 2000. Tidligere mastergrad i naturvitenskap/ lantbruk (M.Sci.Agr. 1982). • Litt subjektivt søkarbeid underveis via NIFS-kontakter og litteraturdatabasen, med hjelp av Veileder Professor Lisbeth Fagerström, HIBU. Flott mejldialog med Professor Em. Kristina Lindholm (Stockholm) med konkret hjelp bl.a. i form av trykksårskortutvikling. • Viktigste funn : Rønning&Gulbrandsen ”Utefunksjon – forebyggelse og behandling av trykksår og sår”, rapport fra et samhandlingsprosjekt på 1,2mill kr fra 2006 i Porsgrunn kommune. • Oslo Helse Velferds ”Objektive Kvalitetsparametrer ved sykehjem” 2005 (åpent rapportert på net). • SINTEF Helse ”Metode for å redusere forekomst av trykksår ved norske sykehjem” ved R.Skøien & S.H.Braathen 2007. • Fylkets Utviklingssenter for Sykehjem og Hjemmetjeneste, Porsgrunn (M.Skraastad, StHansåsen, og Heidi Johnsen). • M.Romanelli(ed) 2006, ”Science and PracticeofPressureUlcer Management”.

6. Flott mejldialog med Prof.em. Kristina Lindholm gav noen gode ideer:

7. …men, bør vi bruke Modifisert Nortonskala eller Braden…? For våre SPL var valget enkelt!

8. 3. Organisasjonen: Sårprosjektet i Notodden

9. 3. Organisasjonen, forts.: Sårprosjektet i Notodden • Eget netverk: • HIBU, Drammen, og særlig Veileder prof. Fagerström, etter hvert forskergruppen med Jill Flo og Therese Seierstad, • NIFS = Norsk Interessefaggruppe for Sårbehandling ……årlige seminarer, kontakter som • Arne Langøen (Professor, styredelegat, støtte over mejl), • Kirsti Espeseth, SårPol., Drammen (NIFS); henvisninger, samtaler, foreleser i et av mine kurser, • Kari Larsen (SPL SårPol. NSH, leder for Notodden Sykehus Sårgruppe sammen med kommunen, NIFS), • Guro Marie Eiken, Sår-SPL Nøtterøy (NIFS), noen små samtaler, • REK (=Regional Etisk Komité) + Fylkeslege innformert • Samhandlingskonsulenten i Notodden, noen samtaler, • Fagansvarlig SPL, Teamleder Arve Paulsen, NOS, støttespiller, • Rådgiver Gunnar Sjursen, god å drøfte med, • osv

10. Sårprosjektet i Notodden Vedlegg 1: Fremdriftsplan oversikt Resurs: Det finnes penger til 1 arbeidsdag (à ca 8 tim) per uke et ½ år, dvs år 2010 ut. Påfyll vurderes ved årsskjiftet. • Plan:

11. Sårprosjektet i Notodden 3. Plan, forts. :

12. 4. Vurdering, oppfølging: Sårprosjektet i Notodden Bruk av modifisert EPUAP-skjema med tillegg for å kunne vurdere andre sårtyper og pleieparametrer. Lavbudgetmetodikk ved vurdering med PUCLAS2 som støtte. .

13. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden

14. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden

15. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden

16. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden • Vi ser nå i analysene hovedsakligen på • hvordan antall og bemanningssammensetning evt påvirker pleiekvaliteten målt som vanskelighelende sår og særlig som trykksår, • hvis der er kjønnsforskjell i sårforekomsten. • Sidespor blir • hvordan korrelerer Bradenvurderingen med sårforekomsten, • hvis vi kan se at enmannsvurderingen har tegn på lavere kvalitet som kunne begrense verdien av kostnadsgevinsten (<30% av konvensjonelt opplegg pluss enklere logistikk). • hvis EPUAP- gradene kan gi enkel meningsfull informasjon også om andre sår, for leders kostnadsvurderinger, • mm

17. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden • Resultatene bekreftet så langt antatte behov, og de viste også at trykksårene på flere avdelinger er det største problemet. • Små tester av angrepsmåte og fortsatte søk ledet til SINTEF Helse sin ”Metode for behandling av trykksår på sykehjem”. Støttet av Norsk Legeforening, gratis og åpent å bruke på net! • Noen søkeord er lagt til Profil-journalen, to skjema er lagt inn. Disse er introdusert til noen grupper. Materialet er selvinstruerende og overlevert til første Teamleder-/SPL-gruppen forrige uke. En standard er under planering. Styregruppen hadde vedtatt det allerede i juni. • Kommuneoverlegen ønsket ”snorklippingsseremoni ” for felles oppstart i kommunen!!! Ikke vært mulig å få til ennå…

18. Sårprosjektet i Notodden 4. Vurdering, oppfølging, forts. Prøv et søk på ”SINTEF Helse Trykksår” • http://www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Helse/Global-helse-og-velferd/Rehabilitering/Forebygging-av-trykksar-ved-sykehjem-i-Norge/Ny-metode-kan-gi-mindre-risiko-for-trykksar-ved-norske-sykehjem/

19. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden • Omtrentlig kvantifisering av arbeidsinnsatsen under 2x1/2år: • Budgeterte ”sårdager” etter plan: (20%=1 dag /uke) er ca 60st, dvs 60x8=480timer. • Kursing, tilsyn/ behandling beboere: • 1 stor kurskveld i Samhandlingsavtalen kommune-sykehus, ca 54 deltaker, 3 forelesere, hvorav u.t. om trykksår, • 2 x2tim for hele personalet på NOS, ”Såruke”, • 17x45min SINTEFmodellen i små arbeidsgrupper NOS, • 1 Nopro-kurs a 2 tim, • 1x2tim Teamleder-/SPL-møte NOS, innføring SINTEF • Ca 5 Styregruppemøter a 1-2timer, ca 6 Veiledermøten på HIBU • Bedsideundervisning/ ”learning by doing”; mange små tilsyn av sår hos beboere, prosedyreskriving (kanskje et100-tall prosedyrer), kontakter med SårPol m.fl. • Osv • Ca 110 loggførte arbeidstilfeller (oftest 8-timesdager, hjemarbeid ikke tellt; totalt 700timer?)

20. Sårprosjektet i Notodden Noe å tenke på ved innføring av nye rutiner, forts… • Innvolver ledelsen! Det må være helt klart for organisasjonen at dette arbeid har støtte hele veien høyest opp i ledelsen! • Stabil kunnskapsbase! Er dette den beste metoden vi nå ønsker bruke? Bruk gjerne metastudier, der et profesjonelt team har søkt litteraturen objektivt. Det arbeidet kan ingen kliniker gjøre alene! • Egen organisasjon; hvordan tar den imot forandringer? Hvem kan være draghjelp, hvilke hindringer finnes (informelle maktpersoner som må innvolveres?), strategi for nøytralisering av hinder! Finnes det ”fri energi” for ny tenking i medarbeidernes arbeidshverdag? • Plan! Arbeidsgruppe, tidsplan, mm. Veldig lett å underskatte arbeidet som kreves. Tid og motstandsbearbeiding må medtelles! • Vurdering, oppfølging! Vurderingsmåte og oppfølging må være klart fra begynnelsen. Dokumenter situasjonen før start, så er det enkelt å måle forandring! Viktig med tilbakemelding til medarbeidere! Etter L.Wallin i S.B.Månsson, Omvårdnadsmagasinet 2, 2011

21. Kan dette være riktig perspektiv?

22. Sårprosjektet i Notodden Avsluttende • Prosjektplan, arbeidsgang • Baseline/ benchmarking november 2010 • Prioriteringer, valg av første løsningstrinn • Innføringsarbeid • VEIEN VIDERE???

23. TAKK for oppmerksomheten!