Samtalebilder – en vei til kommunikasjon med barn i barnehage

1. Samtalebilder – en vei til kommunikasjon med barn i barnehage Cand.paed.spec. / spesialpedagog Merete Holmsen Bærum kommune 14.10.08.

2. Barnehageloven (2005) kap. II § 3Barns rett til medvirkning. • ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet”.

3. I Rammeplanen utdypes det hvordan dette skal gjennomføres i praksis: • ”Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte anerkjennelse for sine uttrykk….. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter” (s.98)

4. Kompetanse- og aktivitetsplan for Barnehagesektoren i Bærum høsten 2008 - Barns medvirkning er et overordnet mål for alt arbeidet i barnehagen, og dette skal også være et fokus i alle kursene uavhengig av tema.

5. Ulike kommunikasjonsprosjekterder barn har vært sentrale aktører • Søsken-prosjektet, Frambu, 1984-1986 • AD/HD-prosjektet, Hovedfag i spesialpedagogikk 1997-98 • Krisesenterprosjektet, 1999 • Barnehageprosjektet, 1999 – 2000 • Rasmus på Riksen-prosjektet, 2003

6. Hvordan formidler barn seg? • Bl.a. gjennom atferd, kroppsspråk, mimikk, tegning, dokker, drama, eventyr, historier. • Barn leker ut det de har opplevd av både vanskelige, skremmende, spennende og morsomme ting (sykdom, skilsmisse, det å få søsken, dødsfall, begravelser, ferier, doktorbesøk m.m.) • Gjentakelser i leken gir bearbeiding. • Regresjon er vanlig ved traumatiske opplevelser.

7. Definisjoner • Samtalebilde • Et visuelt uttrykk • Formidler tema / følelser • Gir mulighet til refleksjon • Samtaleguide • Beskrivelse av det aktuelle bildet • Spørsmål i tilknytning til bildet • Spørsmål rettet mot barnets situasjon

8. Samtalebilder som kommunikasjonsverktøy • Bruk av bilder der barna kan identifisere seg med følelser og tema i bildene • Samtalen dreier seg om personene på bildene (musene) • Barna kan bruke egen erfaring i historiene de forteller om bildene • Barna trekker ofte paralleller til egen livssituasjon • Åpner for refleksjon

9. Terapi og det som kan ha en terapeutisk effekt • Terapi – psykologisk behandling som tar utgangspunkt i barnets privatliv og der terapeuten styrer samtalen i den hensikt å behandle • Det som kan ha en terapeutisk effekt – Det er barnet som har kontrollen på hva og hvor mye det vil fortelle oss og barnet bestemmer selv tempo og retning for samtalen. Raundalen og Schultz (2006)

10. Målet for barnesamtalen • Ønske om å bli bedre kjent med barnet • Ønske om å vite noe om barnets syn på et bestemt tema • Ønske om å gi barnet informasjon • Ønske om å gi barnet en mulighet til å fortelle og reflektere rundt en gjenkjennelig situasjon • Ønske om at flere barn skal få lage en fortelling sammen om et kjent tema

11. Teoretisk referanseramme • Fenomenologisk tilnærming • Anerkjennelse og empati i kommunikasjonen • Batesons kommunikasjonsteori • Mestringsteori – opplevelse av sammenheng • Det narrative perspektiv

12. Teoretisk referanseramme • Fenomenologisk tilnærming • Den enkelte har sin subjektive opplevelse • Barnet forteller sin historie fra sitt ståsted • Være mottakelige for barnets historie • Anerkjenne barnets fortelling • Legge egen forforståelse til side • En anerkjennende relasjon mellom forteller og tilhører bygger på likeverd

13. Summegrupper • Tenk igjennom en samtale du har hatt med et barn som ikke hadde det så greit og hvor du følte at du lyktes i samtalen. • Drøft med sidemann om hva du tror gjorde at samtalen føltes god for barnet. Hva sa du / gjorde du i samtalen som var bra?

14. Anerkjennelse • Bygger på gjensidighet og likeverd i kommunikasjonen • Subjekt – subjekt – relasjon • Dynamisk prosess mellom partene • Legger vekt på aktiv lytting, forståelse, aksept, toleranse og bekreftelse • NB! Relasjonen mellom deg og barnet

15. Anerkjennelse i barnesamtaler • Lytt til barnet. Ta i mot det han / hun uttrykker og bekreft innholdet og de følelsene som følger med. • Følge etter barnet. • Følge opp det barnet sier. • Dele barnets følelser. • Vente på tur.

16. Summegruppe • Tenk tilbake på en samtale du har hatt med egne barn / ektefelle eller andre som endte i krangel eller misstemning. • Hva var det som gjorde at det skar seg? Hva kunne du gjort annerledes?

17. Teoretisk referanseramme • Batesons kommunikasjonsteori • Alt er kommunikasjon • Ulike versjoner av virkeligheten • Relasjonen kommer først • Budskapet formidles i en kontekst • Sirkulære kontra lineære årsakssammenhenger • Metakommunikasjon

18. Teoretisk referanseramme • Fire faktorer som er grunnleggende for barns forståelse av seg selv og verden: • Faktor 1: Opplevelse av sammenheng • Faktor 2: Tydelighet og klarhet • Faktor 3: Kontroll og forutsigbarhet • Faktor 4: Reflektivitet Magne Raundalen og Kari Dyregrov (1997)

19. Teoretisk referanseramme • Det narrative perspektiv • Bruk av historiefortelling • Å fortelle gir oss en identitet • Historien blir vår måte å skape mening i tilværelsen på • Historien formidler både intensjoner, følelser, refleksjoner og vurderinger • Vi skal være tilgjengelige for barnet og lytte til barnets historie

20. Teoretisk referanseramme • Det narrative perspektiv, fortsettelse..... • Når barnet forteller sin historie høyt, hører det hva det forteller og kan lettere reflektere. Dette kan føre til bedre mestring. • Barnet blir først klar over sin egen historie når det setter ord på den. • Gjennom våre spørsmål og kommentarer gir vi barnet tilbakemeldinger som kan føre til nye refleksjoner og større innsikt. • Noen barn er ”fanget” i destruktive historier. De trenger hjelp til å bryte dette mønsteret.

21. Motforestillinger • Barn svarer tilfeldig • Barn er umodne • Barn skiller ikke mellom fantasi og virkelighet • Barn og voksne tenker ikke likt • Maktforholdet mellom barn og voksne er asymmetrisk • Barn gir de svar de tror de voksne vil ha

22. Etikk • Er det etisk forsvarlig å gå inn i denne type samtaler med barn? • Er det etisk forsvarlig å la være? • Viktig å samarbeide med barnets omsorgspersoner underveis. • Hva skal informasjonen du får av barnet brukes til? • Barns fortrolighet skal ikke misbrukes. • Tenk etikk hele veien!!

23. Hvordan inndele en barnesamtale? • Tema for samtalen • Samtalens form • Relasjonen i samtalen

24. Fortellingens oppbygging • Begynnelsen – starte med trygge bilder som vekker barnets interesse, oppmerksomhet og nysgjerrighet. • Midtdelen – Bilder som berører selve hovedtema. Det kan være ulike problemstillinger som åpner for barnets tanker, følelser, refleksjoner og egne opplevelser. • Avslutningen – trygge bilder som åpner for forventning, optimisme og mestring.

25. Informasjonsgivende samtaler I • Den voksne gir informasjon til barnet om et bestemt tema. Forbereder barnet på det som skal skje. • Triangulering av informasjon. • Informasjon gis i nær tilknytning til den aktuelle hendelsen. • Barnet gis anledning til å stille spørsmål. • Barnet tar lettere informasjon når det får være i en lytterposisjon fremfor en dialogposisjon.

26. Informasjonsgivende samtaler II • Barnet gir den voksne informasjon om et bestemt tema, f.eks. livet i barnehagen slik barnet ser det. • Barnet er eksperten som gir kunnskap til den voksne. • Den voksne er lytter og tar i mot det barnet formidler. • Barnets fortelling øker den voksnes kunnskap om dette barnets opplevelser av barnehagen. • Barnets fortelling får konsekvenser for det pedagogiske arbeidet i barnehagen.

27. Tilrettelegging av barnesamtaler • Hensikten med samtalen • Hvor skal samtalen foregå? • Gjenkalling og gjenkjenning. • Plassering. • Tidspunkt på dagen. • Informasjon til barnas foreldre på forhånd.

28. Samarbeid med barnas foreldre • Orientering om samtaleverktøyet på forhånd. • Hva Barnehageloven sier om barns rett til å uttale seg og bli tatt på alvor. • Hvordan du vil registrere samtalen. • Samtalen skal dreie seg om barnets opplevelser i barnehagen ikke hjemme. • Avklare med barnet hva som kan fortelles til foreldrene eller andre. • Foreldresamtaler, foreldremøter etc.

29. Videreformidling av barnets historie • Innhente samtykke fra barnet. • Barnets historie skal formidles usensurert. • Ikke modifisere historien for å skåne foreldre/ ansatte.

30. Forts. tilrettelegging av barnesamtaler • Utstyr. • Nedskriving av notater under samtalen, bruk av kassett-opptak, diktafon, video, egne notater. • Hvem skal være den voksne samtalepartneren?

31. Kvalifikasjoner hos den voksne • Være oppriktig interessert i det barnet forteller. • Være bevisst sitt eget ansvar og sin egen rolle i relasjonen. • Være trygg i situasjonen. • Tåle å høre det barnet forteller. • Anerkjenne barnets subjektive følelser og opplevelser • Være en god lytter. • Være bevisst sin egen verbale og non-verbale kom.

32. Hvordan strukturere en barnesamtale? • Fase 1: Kontakt-etablering • Fase 2: Avtale med barnet • Fase 3: Introduksjon til tema • Fase 4: Fri fortelling • Fase 5: Avslutning Etter Kari Gamst og Åse Langballe

33. Ulike typer spørsmål • Åpne spørsmål • Fokuserte spørsmål • Lukkede spørsmål • Ledende – og ikke-ledende spørsmål • Mestrings-spørsmål • Undre-seg-spørsmål • Emosjonelle og kognitive spørsmål • Tryllespørsmål

34. Hva menes med vurdering? • Å vurdere er å kunne beskrive, reflektere over og justere arbeidet. • Vurdering hjelper oss i forbedring, utvikling og fornying av arbeidet. • Vurdering inkluderer arbeid i forhold til enkelt-individ, helhet, prosess og resultat.

35. Redskap til bruk ved vurdering • Fortell om det som skjedde i situasjonen Hvordan tror du barnets opplevelse var? Hvordan var din opplevelse? Relasjonen mellom dere? Den praktiske gjennomføringen? Det fysiske miljøet? Annet?

36. Redskap til bruk ved vurdering (forts.) • Vurder det som skjedde i situasjonen i lys av barnehagen mål og verdier.

37. Redskap til bruk ved vurdering (forts.) • Reflekter over din og barnets erfaring. • Hva lærte du? • Hva tror du barnet lærte? • Hvordan vil du planlegge videre?

38. Vurdering • Er resultatene som forventet? • Hvorfor er resultatene som de er? • Ses noen hovedmønstre i resultatene? • Hvilke resultater er vi fornøyd med / ikke fornøyd med? • Hva gjør vi videre?

39. Hvordan analysere og forstå barnets historie? • Samsvarer historien med det vi visste fra før, eller forteller barnet noe nytt og overraskende? • Hvilke temaer er belyst? Er noen viet mer plass enn andre? På hvilken måte? • Blir noen temaer unngått? Hvilke? • Hva slags stemning formidler historien? • Forteller barnet uten å bry seg om den voksnes spørsmål?

40. Hvordan analysere og forstå barnets historie (forts.) • Forholder barnet seg taust, eller bare kommenterer bildene med enstavelsesord eller utsagn som ”jeg vet ikke, husker ikke”. • Hvordan forstå historien ut fra tidligere observasjoner av det samme barnet? • Forstår de ansatte barnets historie likt / ulikt? • Er barnets historie preget av detaljrikdom, fantasi eller andre spesielle kjennetegn?

41. Muligheter for feiltolkninger • Barns fantasi • Forteller barnet en selvopplevd eller ønsket historie? • Styres barnet inn i bestemte svar på grunn av den voksnes spørsmål? • Forteller barnet en ting for å dekke over noe annet? • Svarer barnet med enstavelsesord eller ”vet ikke”? • Ved gruppesamtale: Blir barnet styrt av andre barn til å gi bestemte svar?

42. Erfaringer • Viktig å involvere hele personalgruppa! • Primærkontakten snakker med ”sine” barn. • De voksne ser på barna med ”nye” øyne. • De voksne blir mer bevisste på hvordan de snakker med barn / stiller spørsmål. • Disse erfaringene overføres til andre og mer uformelle situasjoner. • Voksne kan lett misbruke sin definisjons-makt!

43. Erfaringer forts........ • Informasjonen fra barna må brukes aktivt i den pedagogiske virksomheten i barnehagen. • Oppdager nye sider ved barna og at de voksnes tolkninger ikke alltid stemmer med barnas opplevelser av virkeligheten. • ”Pausesjef” m.m. • Bruke samtalebilder for å bli kjent med nye barn om høsten – og gi info. om barnehagen. • Ha barna med i deler av foreldresamtalen.

44. Summegruppe • Drøft muligheter og begrensninger for å gjennomføre enkeltsamtaler med barna i din barnegruppe med utgangspunkt i samtalebilder. • Hvilke temaer er viktig å snakke med barna om? • Hvor og når kan samtalene foregå? • Hvem skal være den (de) voksne samtalepartnerne?

45. Vi skal hjelpe barnet til å: • knytte mening til det som skjer • gis muligheter til å sette ord på egne opplevelser, tanker og følelser og møte anerkjennelse for sine uttrykk • lykkes i egen mestring • å utvikle en god selvfølelse

46. Avslutning • Sitat fra prosjektrapporten: ”Vi kan jo bare spør de!” Kristiandsand, 2004: ”Hvordan synes du vi har hatt det?” spurte den voksne ei 3 år gammel jente etter barnesamtalen: ”DEILIG” var svaret hun fikk.

47. Aktuelle bøker og rapporter av Merete Holmsen som beskriver samtale-verktøyet: • ”Vi bor her fordi pappa slår mamma”, Rapport fra krisesenter-prosjektet, Moss Krisesenter, 1999. • Samtalebilder – en vei til kommunikasjon med barn, (2002), ny, revidert utgave, Damm Forlag, 2007. • ”Rasmus på Riksen”. Samtaleperm med veiledning. Sykehusskolen i Oslo, 2003. • Samtalebilder og tegninger – en vei til kommunikasjon med barn i vanskelige livssituasjoner, Damm forlag, 2004.

48. Annen aktuell litteratur: • Raundalen og Schultz: ”Krisepedagogikk” Universitetsforlaget, 2006. • Emilie Kinge: ”Barnesamtaler”, Gyldendal akademisk, 2006. • Louise Birkeland: ”Pedagogiske erobringer”, Pedagogisk Forum 1998. • Haldor Øvreeide: ”Samtaler med barn”, HøyskoleForlaget, 2.utg. 2000.